Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
44 minutter siden, *Marianne* skrev:

Min erfaring er at alt fungerer når man følger samme rutine hver dag. Går man utenfor den rutinen er det totalt kaos :blink::icon_confused::sint_01::frantics:

Vi starter hver dag 05.45. Det er litt crazy,  og et veldig finslipt rullebåndsstelleopplegg :rofl:, men da får vi levert ungene i barnehagen når det åpner, kommer oss på jobb tidlig, og får hentet såpass tidlig at vi har goood tid til middag, lek, kos og barnetv, istedenfor å komme hjem nesten når det er leggetid. Jeg syns den ettermiddagstiden er mer verdt en morgentiden for vår del.  En tilpasning vi har kommet til at er best når vi må jobbe 100 prosent begge to. Ungene våkner jo grytidlig uansett, og de har frokost i barnehagen, så da kommer vi oss ut på en ok og kranglefri måte, med litt "for-frokost" før vi går, og har mye igjen for det senere. Men de dagene vi gjør det annerledes, da er det altså :frantics:

Hahaha jeg vet! De værste morgene her var da noen skulle "hjelpe" meg :lol:

  • Like 1
  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Skrevet
5 timer siden, *Marianne* skrev:

Min erfaring er at alt fungerer når man følger samme rutine hver dag. Går man utenfor den rutinen er det totalt kaos :blink::icon_confused::sint_01::frantics:

Vi starter hver dag 05.45. Det er litt crazy,  og et veldig finslipt rullebåndsstelleopplegg :rofl:, men da får vi levert ungene i barnehagen når det åpner, kommer oss på jobb tidlig, og får hentet såpass tidlig at vi har goood tid til middag, lek, kos og barnetv, istedenfor å komme hjem nesten når det er leggetid. Jeg syns den ettermiddagstiden er mer verdt en morgentiden for vår del.  En tilpasning vi har kommet til at er best når vi må jobbe 100 prosent begge to. Ungene våkner jo grytidlig uansett, og de har frokost i barnehagen, så da kommer vi oss ut på en ok og kranglefri måte, med litt "for-frokost" før vi går, og har mye igjen for det senere. Men de dagene vi gjør det annerledes, da er det altså :frantics:

Men 0545 da! Det er jo natta! Nekter på at noe som begynner med 05 er morgenen altså :innocent:

Skrevet
5 timer siden, Krutsi skrev:

Hahaha jeg vet! De værste morgene her var da noen skulle "hjelpe" meg :lol:

Jeg er av typen som syns det er best når til og med mannen lar vær å hjelpe når alt skal gå på skinner. Hjernen min har allerede den mest effektive rekkefølgen (etter min mening, da?) klar? I helgen er det heeeelt annerledes da. Ungene er riktignok våkne tidlig, men da kan vi bruke evigheter på stelling og frokost, for da gidder jeg ikke stresse (med mindre vi skal et eller annet)

Akkurat nå, Lillekrapyl skrev:

Men 0545 da! Det er jo natta! Nekter på at noe som begynner med 05 er morgenen altså :innocent:

Det pleier å være 06.15, da. Til og med jeg syns 05.ettellerannet er for tidlig. Men vi har litt lenger vei til jobb og bh i en periode pga badeoppussing, så da trenger vi bittelitt mer tid?

  • Like 1
Skrevet

Jeg jobber 9-14.45 for tida, så jeg synes det er chill å komme seg ut i tide. Det endrer seg nok den dagen jeg jobber hele dager igjen, men hurra for fleksitid!

Skrevet
21 timer siden, rosinbolle skrev:

Jeg jobber 9-14.45 for tida, så jeg synes det er chill å komme seg ut i tide. Det endrer seg nok den dagen jeg jobber hele dager igjen, men hurra for fleksitid!

Ja, jeg har avtale om å komme mellom 8-830 og dra mellom 1430-15. Takk og lov :lol: hardt nok ellers!

Skrevet

Jeg syns det er vrient nok å komme ut døra til riktig tidspunkt med mann og ett barn jeg... :blink: Kan ha noe med at mannen er kronisk 5 minutter for sent ute. :lol: 

Er så artig når barnet er LYS våkent kl 2 om natta, og en 4åring er veldig mye å snakke om, veldig fort, og veldig høyt, når hun er lys våken kl 2 om natta. Ble litt lite søvn i natt ja. 

 

Skrevet

Første dag på babysvømming idag! Fikk ikke gjort det med Johanne. Vet ikke helt hva jeg hadde forventet, men forutså ikke at hun skulle syntes det var såå gøy! Smilte og plasket og koste seg hele tiden! :D

Skrevet

Svigermor har vært med kommende babymamma. Nå hadde hun visst vært skikkelig oppmerksom og positiv og fin, og det hadde jo vært et veldig fint samvær for kommende storebror, men det betyr jo det plutselig ble mye mer usikkert om babyen trenger fosterhjem eller ikke... 

Og egentlig har jo ikke situasjonen endret seg, for ingenting har vært sikkert frem til nå heller, men plutselig ble det mye å bekymre seg for igjen... :ermm: 

Skrevet
2 timer siden, Tinkie skrev:

Svigermor har vært med kommende babymamma. Nå hadde hun visst vært skikkelig oppmerksom og positiv og fin, og det hadde jo vært et veldig fint samvær for kommende storebror, men det betyr jo det plutselig ble mye mer usikkert om babyen trenger fosterhjem eller ikke... 

Og egentlig har jo ikke situasjonen endret seg, for ingenting har vært sikkert frem til nå heller, men plutselig ble det mye å bekymre seg for igjen... :ermm: 

Målet er jo (dessverre for deg) at hun skal ha vokst siden storebrstorebror kom til verden og klare denne oppgaven. Men det er hardt å vente slik på om noe vil skje eller ikke når man er "klar" for ansvaret. 

Klemme på :hug:

Skrevet

Drittkropp :( Sprøytedag 15 og ingenting nesten har skjedd. De mistenker hormonelle greier også med stoffskifte så måtte haste avgårde til sykehuset for blodprøver etter kontrollen idag. Ny kontroll mandag, håper noe har skjedd da. Ellers har vi valgt å avbryte om ingenting har skjedd mandag :( 

Guest Belgerpia
Skrevet
2 hours ago, Tinkie said:

Svigermor har vært med kommende babymamma. Nå hadde hun visst vært skikkelig oppmerksom og positiv og fin, og det hadde jo vært et veldig fint samvær for kommende storebror, men det betyr jo det plutselig ble mye mer usikkert om babyen trenger fosterhjem eller ikke... 

Og egentlig har jo ikke situasjonen endret seg, for ingenting har vært sikkert frem til nå heller, men plutselig ble det mye å bekymre seg for igjen... :ermm: 

Men burde du ikke heller glede deg for det kommende barnet, som kanskje får være med moren sin. Heller enn å havne i fosterhjem?

At du muligens ikke får baby er jo gledelig for barnet, og moren.

 

Skrevet
3 timer siden, Tinkie skrev:

Svigermor har vært med kommende babymamma. Nå hadde hun visst vært skikkelig oppmerksom og positiv og fin, og det hadde jo vært et veldig fint samvær for kommende storebror, men det betyr jo det plutselig ble mye mer usikkert om babyen trenger fosterhjem eller ikke... 

Og egentlig har jo ikke situasjonen endret seg, for ingenting har vært sikkert frem til nå heller, men plutselig ble det mye å bekymre seg for igjen... :ermm: 

Det er jo kjempefint for moren og barnet om hun kan ta vare på det selv :) det å være fosterforeldre er jo litt "risky", for det er  ofte i mange tilfeller de biologiske foreldrene kan ta ansvaret igjen senere etter veiledning osv, det må man "desverre" alltid ha i bakhode og ta høyde for når man velger å være fosterforeldre :) 

Skrevet
58 minutes ago, Belgerpia said:

Men burde du ikke heller glede deg for det kommende barnet, som kanskje får være med moren sin. Heller enn å havne i fosterhjem?

At du muligens ikke får baby er jo gledelig for barnet, og moren.

 

 

1 hour ago, Absolute Entertainer said:

Målet er jo (dessverre for deg) at hun skal ha vokst siden storebrstorebror kom til verden og klare denne oppgaven. Men det er hardt å vente slik på om noe vil skje eller ikke når man er "klar" for ansvaret. 

Klemme på :hug:

 

Just now, Krilo said:

Det er jo kjempefint for moren og barnet om hun kan ta vare på det selv :) det å være fosterforeldre er jo litt "risky", for det er  ofte i mange tilfeller de biologiske foreldrene kan ta ansvaret igjen senere etter veiledning osv, det må man "desverre" alltid ha i bakhode og ta høyde for når man velger å være fosterforeldre :) 

Ja, alt dette tenker jeg også på. Det var jo et veldig fint samvær for storebror, og hvis baby får en god oppvekst, og ikke en slik oppvekst som de to andre barna fikk, så er jo ingenting bedre enn det. :) Det hadde vært helt supert for hele familien.

Det som er vanskelig for oss, er at vi ikke vet om vi har baby om to uker eller ikke. Det skjønner dere sikkert. Dette har jo vært en mulighet hele veien, men frem til nå har ikke mor vist tegn på bedret omsorgsevne, så derfor er det en ganske brå helomvending. Vi har jo selvfølgelig begynt å glede oss, hvis vi ikke hadde gledet oss så burde vi jo ikke tatt imot et spedbarn. Det eneste er at jeg nå sitter og plutselig er mer usikker på om det kommer baby hit eller ikke, og det er kjipt, selv om jeg selvfølgelig samtidig gleder meg veldig for familien dersom det går veien for dem.

  • Like 4
Skrevet

Og forresten, ved spedbarnsplassering er det sjelden at foreldrene får tilbake omsorgen. Når barnet har knyttet seg til fosterforeldrene og anser dem som mamma og pappa, skjer det så godt som aldri at de tilbakeføres til de biologiske foreldrene. Så sterkt står ikke det biologiske prinsippet i Norge. 

Men så klart kan det skje. Det er vi også klar over. 

Skrevet
Akkurat nå, Tinkie skrev:

 

 

Ja, alt dette tenker jeg også på. Det var jo et veldig fint samvær for storebror, og hvis baby får en god oppvekst, og ikke en slik oppvekst som de to andre barna fikk, så er jo ingenting bedre enn det. :) Det hadde vært helt supert for hele familien.

Det som er vanskelig for oss, er at vi ikke vet om vi har baby om to uker eller ikke. Det skjønner dere sikkert. Dette har jo vært en mulighet hele veien, men frem til nå har ikke mor vist tegn på bedret omsorgsevne, så derfor er det en ganske brå helomvending. Vi har jo selvfølgelig begynt å glede oss, hvis vi ikke hadde gledet oss så burde vi jo ikke tatt imot et spedbarn. Det eneste er at jeg nå sitter og plutselig er mer usikker på om det kommer baby hit eller ikke, og det er kjipt, selv om jeg selvfølgelig samtidig gleder meg veldig for familien dersom det går veien for dem.

Har stått nært på sidelinjen når broren min og kona hans var i samme prossess, og ingen ting var avklart om de skulle ha babyen eller moren kunne passe selv før noen dager før. Det er en berg og dalbane og si ja til å være fosterforeldre til så små. Og selv når de fikk beskjed om at de trengtes var det fortsatt usikkert hvor lenge det var snakk om, og de første årene var det rettsak hvert år også. De har han enda og de kommer nok til å ha han resten av livet siden han er veldig knyttet til familien og oss øvrige slekt. Selvom vi alle har i bakhodet at det kan snu.

Men småsøsknene hans er det stor sansynlighet for at kommer tilbake til moren, da hun viser bedre omsorg og partner er en annen enn tidligere som også spiller inn på det hele. 

(De fikk fosterbarn samtidig som et annet par, dette barnet ble tatt tilbake til biologiske foreldre innen det var 2 år gammelt. Som svigerinna mi sa, man må tenke på at man skal gi barna den aller beste starten på livet og gjøre det klart for verden den tiden man har det hos seg) 

 

men kanskje dere skal starte prøvingen selv om barnet får bli hos moren sin? :) 

 

 

Skrevet
Just now, Krilo said:

Har stått nært på sidelinjen når broren min og kona hans var i samme prossess, og ingen ting var avklart om de skulle ha babyen eller moren kunne passe selv før noen dager før. Det er en berg og dalbane og si ja til å være fosterforeldre til så små. Og selv når de fikk beskjed om at de trengtes var det fortsatt usikkert hvor lenge det var snakk om, og de første årene var det rettsak hvert år også. De har han enda og de kommer nok til å ha han resten av livet siden han er veldig knyttet til familien og oss øvrige slekt. Selvom vi alle har i bakhodet at det kan snu.

Men småsøsknene hans er det stor sansynlighet for at kommer tilbake til moren, da hun viser bedre omsorg og partner er en annen enn tidligere som også spiller inn på det hele. 

(De fikk fosterbarn samtidig som et annet par, dette barnet ble tatt tilbake til biologiske foreldre innen det var 2 år gammelt. Som svigerinna mi sa, man må tenke på at man skal gi barna den aller beste starten på livet og gjøre det klart for verden den tiden man har det hos seg) 

 

men kanskje dere skal starte prøvingen selv om barnet får bli hos moren sin? :) 

 

 

Jeg vil ikke prøve før vi har giftet oss, vil ikke risikere å være på barsel når bryllupet står :lol: Men ja, jeg tror det er ganske sannsynlig for at det blir baby om ikke alt for lenge uansett hvilken vei det går. :P 

Ja, det er en skikkelig berg-og-dal-bane. Her blir det nok også rettssak hvert år i et par år. Det er vi innstilt på. Babyen skal få verdens beste start på livet, enten det er hos oss eller hos mor, og god omsorg resten av livet, uansett hvor starten var. :heart: 

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Absolute Entertainer skrev:

Drittkropp :( Sprøytedag 15 og ingenting nesten har skjedd. De mistenker hormonelle greier også med stoffskifte så måtte haste avgårde til sykehuset for blodprøver etter kontrollen idag. Ny kontroll mandag, håper noe har skjedd da. Ellers har vi valgt å avbryte om ingenting har skjedd mandag :( 

:console:

4 timer siden, Tinkie skrev:

Svigermor har vært med kommende babymamma. Nå hadde hun visst vært skikkelig oppmerksom og positiv og fin, og det hadde jo vært et veldig fint samvær for kommende storebror, men det betyr jo det plutselig ble mye mer usikkert om babyen trenger fosterhjem eller ikke... 

Og egentlig har jo ikke situasjonen endret seg, for ingenting har vært sikkert frem til nå heller, men plutselig ble det mye å bekymre seg for igjen... :ermm: 

For en merkelig situasjon å være i. Kudos til alle som ønsker å være fosterforeldre! 

 

Min lille baby er ikke så liten lenger, han har fylt to år! Han er straks like gammel som da storesøster var da han kom til verden. Jeg synes hun var så stor dengang, mens han fortsatt er lille babyen min :lol: 

Han har veldig mye større ordforråd en hva søsteren hadde på den alderen. Hvis han ødelegger leken til storesøster og jeg sier nei, så tremper han i bakken og sier "urettferdig! Jeg hadde den først!" Morsomt å se at de er så forskjellige, da hun ikke kunne snakke og utagerte fysisk fordi hun var frustrert, er han en rolig sindig type og bare forteller hva han har på hjertet. (og nå skjønner jeg hvorfor guttemammaer er så innmari snåle)

  • Like 1
Skrevet
4 timer siden, Tinkie skrev:

Svigermor har vært med kommende babymamma. Nå hadde hun visst vært skikkelig oppmerksom og positiv og fin, og det hadde jo vært et veldig fint samvær for kommende storebror, men det betyr jo det plutselig ble mye mer usikkert om babyen trenger fosterhjem eller ikke... 

Og egentlig har jo ikke situasjonen endret seg, for ingenting har vært sikkert frem til nå heller, men plutselig ble det mye å bekymre seg for igjen... :ermm: 

Atte, er det virkelig din svigermor som er med på å bedømme om moren er skikket til å ha barnet, og om det skal i fosterhjem til dere (hennes sønn) eller ikke? Blir ikke hun innhabil i denne saken? 

  • Like 1
Skrevet
3 minutter siden, MarieR skrev:

Atte, er det virkelig din svigermor som er med på å bedømme om moren er skikket til å ha barnet, og om det skal i fosterhjem til dere (hennes sønn) eller ikke? Blir ikke hun innhabil i denne saken? 

Tror de er fosterforeldre for søsknene til kommende barn :) 

  • Like 1
Skrevet
2 hours ago, Fillerya said:

 (og nå skjønner jeg hvorfor guttemammaer er så innmari snåle)

Hvorfor? :P (nysgjerrig fordi jeg enda leser og lærer :P )

Skrevet
3 timer siden, Tinkie skrev:

 

 

Ja, alt dette tenker jeg også på. Det var jo et veldig fint samvær for storebror, og hvis baby får en god oppvekst, og ikke en slik oppvekst som de to andre barna fikk, så er jo ingenting bedre enn det. :) Det hadde vært helt supert for hele familien.

Det som er vanskelig for oss, er at vi ikke vet om vi har baby om to uker eller ikke. Det skjønner dere sikkert. Dette har jo vært en mulighet hele veien, men frem til nå har ikke mor vist tegn på bedret omsorgsevne, så derfor er det en ganske brå helomvending. Vi har jo selvfølgelig begynt å glede oss, hvis vi ikke hadde gledet oss så burde vi jo ikke tatt imot et spedbarn. Det eneste er at jeg nå sitter og plutselig er mer usikker på om det kommer baby hit eller ikke, og det er kjipt, selv om jeg selvfølgelig samtidig gleder meg veldig for familien dersom det går veien for dem.

Jeg har ikke tvilt et sekund på at du klarer å ha begge perspektivene i hodet samtidig. Jeg vet jo nada om moren, men jeg vet i alle fall at barnet hadde fått det det fint hos deg! 

  • Like 1
Skrevet
3 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Hvorfor? :P (nysgjerrig fordi jeg enda leser og lærer :P )

Fordi man er nesten litt forelsket i de små uskyldige guttene sine. Jenter er jo noen manipulerende svin som man må passe seg for, for ingen vet vel bedre hvordan man skal passe på gutten sin en mamma :lol: Neida, joda, så..:innocent: 

(regner med at det det samme som pappaer som vokter litt ekstra på døtrene sine for de har jo vært gutter selv en gang)

  • Like 4
Skrevet
Just now, Fillerya said:

Fordi man er nesten litt forelsket i de små uskyldige guttene sine. Jenter er jo noen manipulerende svin som man må passe seg for, for ingen vet vel bedre hvordan man skal passe på gutten sin en mamma :lol: Neida, joda, så..:innocent: 

(regner med at det det samme som pappaer som vokter litt ekstra på døtrene sine for de har jo vært gutter selv en gang)

Og jeg ble minst like forelsket i døttrene mine. Som i sønnene mine.
Og nå, når gjengen min er voksne/tenåringer så er jeg mer skeptisk til verdens andel av hannkjønn som kan finne på å såre yngste datteren min (eldste datter er død, så hun trenger jeg dermed ikke bekymre meg for lenger...) , enn eventuelle damer som måtte engasjere seg i de tre sønnene mine.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...