Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store barne og babytråden 2017


Perfect Image
 Share

Recommended Posts

44 minutter siden, *Marianne* skrev:

Min erfaring er at alt fungerer når man følger samme rutine hver dag. Går man utenfor den rutinen er det totalt kaos :blink::icon_confused::sint_01::frantics:

Vi starter hver dag 05.45. Det er litt crazy,  og et veldig finslipt rullebåndsstelleopplegg :rofl:, men da får vi levert ungene i barnehagen når det åpner, kommer oss på jobb tidlig, og får hentet såpass tidlig at vi har goood tid til middag, lek, kos og barnetv, istedenfor å komme hjem nesten når det er leggetid. Jeg syns den ettermiddagstiden er mer verdt en morgentiden for vår del.  En tilpasning vi har kommet til at er best når vi må jobbe 100 prosent begge to. Ungene våkner jo grytidlig uansett, og de har frokost i barnehagen, så da kommer vi oss ut på en ok og kranglefri måte, med litt "for-frokost" før vi går, og har mye igjen for det senere. Men de dagene vi gjør det annerledes, da er det altså :frantics:

Hahaha jeg vet! De værste morgene her var da noen skulle "hjelpe" meg :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

5 timer siden, *Marianne* skrev:

Min erfaring er at alt fungerer når man følger samme rutine hver dag. Går man utenfor den rutinen er det totalt kaos :blink::icon_confused::sint_01::frantics:

Vi starter hver dag 05.45. Det er litt crazy,  og et veldig finslipt rullebåndsstelleopplegg :rofl:, men da får vi levert ungene i barnehagen når det åpner, kommer oss på jobb tidlig, og får hentet såpass tidlig at vi har goood tid til middag, lek, kos og barnetv, istedenfor å komme hjem nesten når det er leggetid. Jeg syns den ettermiddagstiden er mer verdt en morgentiden for vår del.  En tilpasning vi har kommet til at er best når vi må jobbe 100 prosent begge to. Ungene våkner jo grytidlig uansett, og de har frokost i barnehagen, så da kommer vi oss ut på en ok og kranglefri måte, med litt "for-frokost" før vi går, og har mye igjen for det senere. Men de dagene vi gjør det annerledes, da er det altså :frantics:

Men 0545 da! Det er jo natta! Nekter på at noe som begynner med 05 er morgenen altså :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Krutsi skrev:

Hahaha jeg vet! De værste morgene her var da noen skulle "hjelpe" meg :lol:

Jeg er av typen som syns det er best når til og med mannen lar vær å hjelpe når alt skal gå på skinner. Hjernen min har allerede den mest effektive rekkefølgen (etter min mening, da?) klar? I helgen er det heeeelt annerledes da. Ungene er riktignok våkne tidlig, men da kan vi bruke evigheter på stelling og frokost, for da gidder jeg ikke stresse (med mindre vi skal et eller annet)

Akkurat nå, Lillekrapyl skrev:

Men 0545 da! Det er jo natta! Nekter på at noe som begynner med 05 er morgenen altså :innocent:

Det pleier å være 06.15, da. Til og med jeg syns 05.ettellerannet er for tidlig. Men vi har litt lenger vei til jobb og bh i en periode pga badeoppussing, så da trenger vi bittelitt mer tid?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, rosinbolle skrev:

Jeg jobber 9-14.45 for tida, så jeg synes det er chill å komme seg ut i tide. Det endrer seg nok den dagen jeg jobber hele dager igjen, men hurra for fleksitid!

Ja, jeg har avtale om å komme mellom 8-830 og dra mellom 1430-15. Takk og lov :lol: hardt nok ellers!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er vrient nok å komme ut døra til riktig tidspunkt med mann og ett barn jeg... :blink: Kan ha noe med at mannen er kronisk 5 minutter for sent ute. :lol: 

Er så artig når barnet er LYS våkent kl 2 om natta, og en 4åring er veldig mye å snakke om, veldig fort, og veldig høyt, når hun er lys våken kl 2 om natta. Ble litt lite søvn i natt ja. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første dag på babysvømming idag! Fikk ikke gjort det med Johanne. Vet ikke helt hva jeg hadde forventet, men forutså ikke at hun skulle syntes det var såå gøy! Smilte og plasket og koste seg hele tiden! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svigermor har vært med kommende babymamma. Nå hadde hun visst vært skikkelig oppmerksom og positiv og fin, og det hadde jo vært et veldig fint samvær for kommende storebror, men det betyr jo det plutselig ble mye mer usikkert om babyen trenger fosterhjem eller ikke... 

Og egentlig har jo ikke situasjonen endret seg, for ingenting har vært sikkert frem til nå heller, men plutselig ble det mye å bekymre seg for igjen... :ermm: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Tinkie skrev:

Svigermor har vært med kommende babymamma. Nå hadde hun visst vært skikkelig oppmerksom og positiv og fin, og det hadde jo vært et veldig fint samvær for kommende storebror, men det betyr jo det plutselig ble mye mer usikkert om babyen trenger fosterhjem eller ikke... 

Og egentlig har jo ikke situasjonen endret seg, for ingenting har vært sikkert frem til nå heller, men plutselig ble det mye å bekymre seg for igjen... :ermm: 

Målet er jo (dessverre for deg) at hun skal ha vokst siden storebrstorebror kom til verden og klare denne oppgaven. Men det er hardt å vente slik på om noe vil skje eller ikke når man er "klar" for ansvaret. 

Klemme på :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drittkropp :( Sprøytedag 15 og ingenting nesten har skjedd. De mistenker hormonelle greier også med stoffskifte så måtte haste avgårde til sykehuset for blodprøver etter kontrollen idag. Ny kontroll mandag, håper noe har skjedd da. Ellers har vi valgt å avbryte om ingenting har skjedd mandag :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
2 hours ago, Tinkie said:

Svigermor har vært med kommende babymamma. Nå hadde hun visst vært skikkelig oppmerksom og positiv og fin, og det hadde jo vært et veldig fint samvær for kommende storebror, men det betyr jo det plutselig ble mye mer usikkert om babyen trenger fosterhjem eller ikke... 

Og egentlig har jo ikke situasjonen endret seg, for ingenting har vært sikkert frem til nå heller, men plutselig ble det mye å bekymre seg for igjen... :ermm: 

Men burde du ikke heller glede deg for det kommende barnet, som kanskje får være med moren sin. Heller enn å havne i fosterhjem?

At du muligens ikke får baby er jo gledelig for barnet, og moren.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Tinkie skrev:

Svigermor har vært med kommende babymamma. Nå hadde hun visst vært skikkelig oppmerksom og positiv og fin, og det hadde jo vært et veldig fint samvær for kommende storebror, men det betyr jo det plutselig ble mye mer usikkert om babyen trenger fosterhjem eller ikke... 

Og egentlig har jo ikke situasjonen endret seg, for ingenting har vært sikkert frem til nå heller, men plutselig ble det mye å bekymre seg for igjen... :ermm: 

Det er jo kjempefint for moren og barnet om hun kan ta vare på det selv :) det å være fosterforeldre er jo litt "risky", for det er  ofte i mange tilfeller de biologiske foreldrene kan ta ansvaret igjen senere etter veiledning osv, det må man "desverre" alltid ha i bakhode og ta høyde for når man velger å være fosterforeldre :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

58 minutes ago, Belgerpia said:

Men burde du ikke heller glede deg for det kommende barnet, som kanskje får være med moren sin. Heller enn å havne i fosterhjem?

At du muligens ikke får baby er jo gledelig for barnet, og moren.

 

 

1 hour ago, Absolute Entertainer said:

Målet er jo (dessverre for deg) at hun skal ha vokst siden storebrstorebror kom til verden og klare denne oppgaven. Men det er hardt å vente slik på om noe vil skje eller ikke når man er "klar" for ansvaret. 

Klemme på :hug:

 

Just now, Krilo said:

Det er jo kjempefint for moren og barnet om hun kan ta vare på det selv :) det å være fosterforeldre er jo litt "risky", for det er  ofte i mange tilfeller de biologiske foreldrene kan ta ansvaret igjen senere etter veiledning osv, det må man "desverre" alltid ha i bakhode og ta høyde for når man velger å være fosterforeldre :) 

Ja, alt dette tenker jeg også på. Det var jo et veldig fint samvær for storebror, og hvis baby får en god oppvekst, og ikke en slik oppvekst som de to andre barna fikk, så er jo ingenting bedre enn det. :) Det hadde vært helt supert for hele familien.

Det som er vanskelig for oss, er at vi ikke vet om vi har baby om to uker eller ikke. Det skjønner dere sikkert. Dette har jo vært en mulighet hele veien, men frem til nå har ikke mor vist tegn på bedret omsorgsevne, så derfor er det en ganske brå helomvending. Vi har jo selvfølgelig begynt å glede oss, hvis vi ikke hadde gledet oss så burde vi jo ikke tatt imot et spedbarn. Det eneste er at jeg nå sitter og plutselig er mer usikker på om det kommer baby hit eller ikke, og det er kjipt, selv om jeg selvfølgelig samtidig gleder meg veldig for familien dersom det går veien for dem.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og forresten, ved spedbarnsplassering er det sjelden at foreldrene får tilbake omsorgen. Når barnet har knyttet seg til fosterforeldrene og anser dem som mamma og pappa, skjer det så godt som aldri at de tilbakeføres til de biologiske foreldrene. Så sterkt står ikke det biologiske prinsippet i Norge. 

Men så klart kan det skje. Det er vi også klar over. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tinkie skrev:

 

 

Ja, alt dette tenker jeg også på. Det var jo et veldig fint samvær for storebror, og hvis baby får en god oppvekst, og ikke en slik oppvekst som de to andre barna fikk, så er jo ingenting bedre enn det. :) Det hadde vært helt supert for hele familien.

Det som er vanskelig for oss, er at vi ikke vet om vi har baby om to uker eller ikke. Det skjønner dere sikkert. Dette har jo vært en mulighet hele veien, men frem til nå har ikke mor vist tegn på bedret omsorgsevne, så derfor er det en ganske brå helomvending. Vi har jo selvfølgelig begynt å glede oss, hvis vi ikke hadde gledet oss så burde vi jo ikke tatt imot et spedbarn. Det eneste er at jeg nå sitter og plutselig er mer usikker på om det kommer baby hit eller ikke, og det er kjipt, selv om jeg selvfølgelig samtidig gleder meg veldig for familien dersom det går veien for dem.

Har stått nært på sidelinjen når broren min og kona hans var i samme prossess, og ingen ting var avklart om de skulle ha babyen eller moren kunne passe selv før noen dager før. Det er en berg og dalbane og si ja til å være fosterforeldre til så små. Og selv når de fikk beskjed om at de trengtes var det fortsatt usikkert hvor lenge det var snakk om, og de første årene var det rettsak hvert år også. De har han enda og de kommer nok til å ha han resten av livet siden han er veldig knyttet til familien og oss øvrige slekt. Selvom vi alle har i bakhodet at det kan snu.

Men småsøsknene hans er det stor sansynlighet for at kommer tilbake til moren, da hun viser bedre omsorg og partner er en annen enn tidligere som også spiller inn på det hele. 

(De fikk fosterbarn samtidig som et annet par, dette barnet ble tatt tilbake til biologiske foreldre innen det var 2 år gammelt. Som svigerinna mi sa, man må tenke på at man skal gi barna den aller beste starten på livet og gjøre det klart for verden den tiden man har det hos seg) 

 

men kanskje dere skal starte prøvingen selv om barnet får bli hos moren sin? :) 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Krilo said:

Har stått nært på sidelinjen når broren min og kona hans var i samme prossess, og ingen ting var avklart om de skulle ha babyen eller moren kunne passe selv før noen dager før. Det er en berg og dalbane og si ja til å være fosterforeldre til så små. Og selv når de fikk beskjed om at de trengtes var det fortsatt usikkert hvor lenge det var snakk om, og de første årene var det rettsak hvert år også. De har han enda og de kommer nok til å ha han resten av livet siden han er veldig knyttet til familien og oss øvrige slekt. Selvom vi alle har i bakhodet at det kan snu.

Men småsøsknene hans er det stor sansynlighet for at kommer tilbake til moren, da hun viser bedre omsorg og partner er en annen enn tidligere som også spiller inn på det hele. 

(De fikk fosterbarn samtidig som et annet par, dette barnet ble tatt tilbake til biologiske foreldre innen det var 2 år gammelt. Som svigerinna mi sa, man må tenke på at man skal gi barna den aller beste starten på livet og gjøre det klart for verden den tiden man har det hos seg) 

 

men kanskje dere skal starte prøvingen selv om barnet får bli hos moren sin? :) 

 

 

Jeg vil ikke prøve før vi har giftet oss, vil ikke risikere å være på barsel når bryllupet står :lol: Men ja, jeg tror det er ganske sannsynlig for at det blir baby om ikke alt for lenge uansett hvilken vei det går. :P 

Ja, det er en skikkelig berg-og-dal-bane. Her blir det nok også rettssak hvert år i et par år. Det er vi innstilt på. Babyen skal få verdens beste start på livet, enten det er hos oss eller hos mor, og god omsorg resten av livet, uansett hvor starten var. :heart: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Absolute Entertainer skrev:

Drittkropp :( Sprøytedag 15 og ingenting nesten har skjedd. De mistenker hormonelle greier også med stoffskifte så måtte haste avgårde til sykehuset for blodprøver etter kontrollen idag. Ny kontroll mandag, håper noe har skjedd da. Ellers har vi valgt å avbryte om ingenting har skjedd mandag :( 

:console:

4 timer siden, Tinkie skrev:

Svigermor har vært med kommende babymamma. Nå hadde hun visst vært skikkelig oppmerksom og positiv og fin, og det hadde jo vært et veldig fint samvær for kommende storebror, men det betyr jo det plutselig ble mye mer usikkert om babyen trenger fosterhjem eller ikke... 

Og egentlig har jo ikke situasjonen endret seg, for ingenting har vært sikkert frem til nå heller, men plutselig ble det mye å bekymre seg for igjen... :ermm: 

For en merkelig situasjon å være i. Kudos til alle som ønsker å være fosterforeldre! 

 

Min lille baby er ikke så liten lenger, han har fylt to år! Han er straks like gammel som da storesøster var da han kom til verden. Jeg synes hun var så stor dengang, mens han fortsatt er lille babyen min :lol: 

Han har veldig mye større ordforråd en hva søsteren hadde på den alderen. Hvis han ødelegger leken til storesøster og jeg sier nei, så tremper han i bakken og sier "urettferdig! Jeg hadde den først!" Morsomt å se at de er så forskjellige, da hun ikke kunne snakke og utagerte fysisk fordi hun var frustrert, er han en rolig sindig type og bare forteller hva han har på hjertet. (og nå skjønner jeg hvorfor guttemammaer er så innmari snåle)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Tinkie skrev:

Svigermor har vært med kommende babymamma. Nå hadde hun visst vært skikkelig oppmerksom og positiv og fin, og det hadde jo vært et veldig fint samvær for kommende storebror, men det betyr jo det plutselig ble mye mer usikkert om babyen trenger fosterhjem eller ikke... 

Og egentlig har jo ikke situasjonen endret seg, for ingenting har vært sikkert frem til nå heller, men plutselig ble det mye å bekymre seg for igjen... :ermm: 

Atte, er det virkelig din svigermor som er med på å bedømme om moren er skikket til å ha barnet, og om det skal i fosterhjem til dere (hennes sønn) eller ikke? Blir ikke hun innhabil i denne saken? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, MarieR skrev:

Atte, er det virkelig din svigermor som er med på å bedømme om moren er skikket til å ha barnet, og om det skal i fosterhjem til dere (hennes sønn) eller ikke? Blir ikke hun innhabil i denne saken? 

Tror de er fosterforeldre for søsknene til kommende barn :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Tinkie skrev:

 

 

Ja, alt dette tenker jeg også på. Det var jo et veldig fint samvær for storebror, og hvis baby får en god oppvekst, og ikke en slik oppvekst som de to andre barna fikk, så er jo ingenting bedre enn det. :) Det hadde vært helt supert for hele familien.

Det som er vanskelig for oss, er at vi ikke vet om vi har baby om to uker eller ikke. Det skjønner dere sikkert. Dette har jo vært en mulighet hele veien, men frem til nå har ikke mor vist tegn på bedret omsorgsevne, så derfor er det en ganske brå helomvending. Vi har jo selvfølgelig begynt å glede oss, hvis vi ikke hadde gledet oss så burde vi jo ikke tatt imot et spedbarn. Det eneste er at jeg nå sitter og plutselig er mer usikker på om det kommer baby hit eller ikke, og det er kjipt, selv om jeg selvfølgelig samtidig gleder meg veldig for familien dersom det går veien for dem.

Jeg har ikke tvilt et sekund på at du klarer å ha begge perspektivene i hodet samtidig. Jeg vet jo nada om moren, men jeg vet i alle fall at barnet hadde fått det det fint hos deg! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Hvorfor? :P (nysgjerrig fordi jeg enda leser og lærer :P )

Fordi man er nesten litt forelsket i de små uskyldige guttene sine. Jenter er jo noen manipulerende svin som man må passe seg for, for ingen vet vel bedre hvordan man skal passe på gutten sin en mamma :lol: Neida, joda, så..:innocent: 

(regner med at det det samme som pappaer som vokter litt ekstra på døtrene sine for de har jo vært gutter selv en gang)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Fillerya said:

Fordi man er nesten litt forelsket i de små uskyldige guttene sine. Jenter er jo noen manipulerende svin som man må passe seg for, for ingen vet vel bedre hvordan man skal passe på gutten sin en mamma :lol: Neida, joda, så..:innocent: 

(regner med at det det samme som pappaer som vokter litt ekstra på døtrene sine for de har jo vært gutter selv en gang)

Og jeg ble minst like forelsket i døttrene mine. Som i sønnene mine.
Og nå, når gjengen min er voksne/tenåringer så er jeg mer skeptisk til verdens andel av hannkjønn som kan finne på å såre yngste datteren min (eldste datter er død, så hun trenger jeg dermed ikke bekymre meg for lenger...) , enn eventuelle damer som måtte engasjere seg i de tre sønnene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...