Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store barne og babytråden 2017


Perfect Image
 Share

Recommended Posts

44 minutter siden, *Marianne* skrev:

Min erfaring er at alt fungerer når man følger samme rutine hver dag. Går man utenfor den rutinen er det totalt kaos :blink::icon_confused::sint_01::frantics:

Vi starter hver dag 05.45. Det er litt crazy,  og et veldig finslipt rullebåndsstelleopplegg :rofl:, men da får vi levert ungene i barnehagen når det åpner, kommer oss på jobb tidlig, og får hentet såpass tidlig at vi har goood tid til middag, lek, kos og barnetv, istedenfor å komme hjem nesten når det er leggetid. Jeg syns den ettermiddagstiden er mer verdt en morgentiden for vår del.  En tilpasning vi har kommet til at er best når vi må jobbe 100 prosent begge to. Ungene våkner jo grytidlig uansett, og de har frokost i barnehagen, så da kommer vi oss ut på en ok og kranglefri måte, med litt "for-frokost" før vi går, og har mye igjen for det senere. Men de dagene vi gjør det annerledes, da er det altså :frantics:

Hahaha jeg vet! De værste morgene her var da noen skulle "hjelpe" meg :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

5 timer siden, *Marianne* skrev:

Min erfaring er at alt fungerer når man følger samme rutine hver dag. Går man utenfor den rutinen er det totalt kaos :blink::icon_confused::sint_01::frantics:

Vi starter hver dag 05.45. Det er litt crazy,  og et veldig finslipt rullebåndsstelleopplegg :rofl:, men da får vi levert ungene i barnehagen når det åpner, kommer oss på jobb tidlig, og får hentet såpass tidlig at vi har goood tid til middag, lek, kos og barnetv, istedenfor å komme hjem nesten når det er leggetid. Jeg syns den ettermiddagstiden er mer verdt en morgentiden for vår del.  En tilpasning vi har kommet til at er best når vi må jobbe 100 prosent begge to. Ungene våkner jo grytidlig uansett, og de har frokost i barnehagen, så da kommer vi oss ut på en ok og kranglefri måte, med litt "for-frokost" før vi går, og har mye igjen for det senere. Men de dagene vi gjør det annerledes, da er det altså :frantics:

Men 0545 da! Det er jo natta! Nekter på at noe som begynner med 05 er morgenen altså :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Krutsi skrev:

Hahaha jeg vet! De værste morgene her var da noen skulle "hjelpe" meg :lol:

Jeg er av typen som syns det er best når til og med mannen lar vær å hjelpe når alt skal gå på skinner. Hjernen min har allerede den mest effektive rekkefølgen (etter min mening, da?) klar? I helgen er det heeeelt annerledes da. Ungene er riktignok våkne tidlig, men da kan vi bruke evigheter på stelling og frokost, for da gidder jeg ikke stresse (med mindre vi skal et eller annet)

Akkurat nå, Lillekrapyl skrev:

Men 0545 da! Det er jo natta! Nekter på at noe som begynner med 05 er morgenen altså :innocent:

Det pleier å være 06.15, da. Til og med jeg syns 05.ettellerannet er for tidlig. Men vi har litt lenger vei til jobb og bh i en periode pga badeoppussing, så da trenger vi bittelitt mer tid?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, rosinbolle skrev:

Jeg jobber 9-14.45 for tida, så jeg synes det er chill å komme seg ut i tide. Det endrer seg nok den dagen jeg jobber hele dager igjen, men hurra for fleksitid!

Ja, jeg har avtale om å komme mellom 8-830 og dra mellom 1430-15. Takk og lov :lol: hardt nok ellers!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er vrient nok å komme ut døra til riktig tidspunkt med mann og ett barn jeg... :blink: Kan ha noe med at mannen er kronisk 5 minutter for sent ute. :lol: 

Er så artig når barnet er LYS våkent kl 2 om natta, og en 4åring er veldig mye å snakke om, veldig fort, og veldig høyt, når hun er lys våken kl 2 om natta. Ble litt lite søvn i natt ja. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første dag på babysvømming idag! Fikk ikke gjort det med Johanne. Vet ikke helt hva jeg hadde forventet, men forutså ikke at hun skulle syntes det var såå gøy! Smilte og plasket og koste seg hele tiden! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svigermor har vært med kommende babymamma. Nå hadde hun visst vært skikkelig oppmerksom og positiv og fin, og det hadde jo vært et veldig fint samvær for kommende storebror, men det betyr jo det plutselig ble mye mer usikkert om babyen trenger fosterhjem eller ikke... 

Og egentlig har jo ikke situasjonen endret seg, for ingenting har vært sikkert frem til nå heller, men plutselig ble det mye å bekymre seg for igjen... :ermm: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Tinkie skrev:

Svigermor har vært med kommende babymamma. Nå hadde hun visst vært skikkelig oppmerksom og positiv og fin, og det hadde jo vært et veldig fint samvær for kommende storebror, men det betyr jo det plutselig ble mye mer usikkert om babyen trenger fosterhjem eller ikke... 

Og egentlig har jo ikke situasjonen endret seg, for ingenting har vært sikkert frem til nå heller, men plutselig ble det mye å bekymre seg for igjen... :ermm: 

Målet er jo (dessverre for deg) at hun skal ha vokst siden storebrstorebror kom til verden og klare denne oppgaven. Men det er hardt å vente slik på om noe vil skje eller ikke når man er "klar" for ansvaret. 

Klemme på :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drittkropp :( Sprøytedag 15 og ingenting nesten har skjedd. De mistenker hormonelle greier også med stoffskifte så måtte haste avgårde til sykehuset for blodprøver etter kontrollen idag. Ny kontroll mandag, håper noe har skjedd da. Ellers har vi valgt å avbryte om ingenting har skjedd mandag :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
2 hours ago, Tinkie said:

Svigermor har vært med kommende babymamma. Nå hadde hun visst vært skikkelig oppmerksom og positiv og fin, og det hadde jo vært et veldig fint samvær for kommende storebror, men det betyr jo det plutselig ble mye mer usikkert om babyen trenger fosterhjem eller ikke... 

Og egentlig har jo ikke situasjonen endret seg, for ingenting har vært sikkert frem til nå heller, men plutselig ble det mye å bekymre seg for igjen... :ermm: 

Men burde du ikke heller glede deg for det kommende barnet, som kanskje får være med moren sin. Heller enn å havne i fosterhjem?

At du muligens ikke får baby er jo gledelig for barnet, og moren.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Tinkie skrev:

Svigermor har vært med kommende babymamma. Nå hadde hun visst vært skikkelig oppmerksom og positiv og fin, og det hadde jo vært et veldig fint samvær for kommende storebror, men det betyr jo det plutselig ble mye mer usikkert om babyen trenger fosterhjem eller ikke... 

Og egentlig har jo ikke situasjonen endret seg, for ingenting har vært sikkert frem til nå heller, men plutselig ble det mye å bekymre seg for igjen... :ermm: 

Det er jo kjempefint for moren og barnet om hun kan ta vare på det selv :) det å være fosterforeldre er jo litt "risky", for det er  ofte i mange tilfeller de biologiske foreldrene kan ta ansvaret igjen senere etter veiledning osv, det må man "desverre" alltid ha i bakhode og ta høyde for når man velger å være fosterforeldre :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

58 minutes ago, Belgerpia said:

Men burde du ikke heller glede deg for det kommende barnet, som kanskje får være med moren sin. Heller enn å havne i fosterhjem?

At du muligens ikke får baby er jo gledelig for barnet, og moren.

 

 

1 hour ago, Absolute Entertainer said:

Målet er jo (dessverre for deg) at hun skal ha vokst siden storebrstorebror kom til verden og klare denne oppgaven. Men det er hardt å vente slik på om noe vil skje eller ikke når man er "klar" for ansvaret. 

Klemme på :hug:

 

Just now, Krilo said:

Det er jo kjempefint for moren og barnet om hun kan ta vare på det selv :) det å være fosterforeldre er jo litt "risky", for det er  ofte i mange tilfeller de biologiske foreldrene kan ta ansvaret igjen senere etter veiledning osv, det må man "desverre" alltid ha i bakhode og ta høyde for når man velger å være fosterforeldre :) 

Ja, alt dette tenker jeg også på. Det var jo et veldig fint samvær for storebror, og hvis baby får en god oppvekst, og ikke en slik oppvekst som de to andre barna fikk, så er jo ingenting bedre enn det. :) Det hadde vært helt supert for hele familien.

Det som er vanskelig for oss, er at vi ikke vet om vi har baby om to uker eller ikke. Det skjønner dere sikkert. Dette har jo vært en mulighet hele veien, men frem til nå har ikke mor vist tegn på bedret omsorgsevne, så derfor er det en ganske brå helomvending. Vi har jo selvfølgelig begynt å glede oss, hvis vi ikke hadde gledet oss så burde vi jo ikke tatt imot et spedbarn. Det eneste er at jeg nå sitter og plutselig er mer usikker på om det kommer baby hit eller ikke, og det er kjipt, selv om jeg selvfølgelig samtidig gleder meg veldig for familien dersom det går veien for dem.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og forresten, ved spedbarnsplassering er det sjelden at foreldrene får tilbake omsorgen. Når barnet har knyttet seg til fosterforeldrene og anser dem som mamma og pappa, skjer det så godt som aldri at de tilbakeføres til de biologiske foreldrene. Så sterkt står ikke det biologiske prinsippet i Norge. 

Men så klart kan det skje. Det er vi også klar over. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tinkie skrev:

 

 

Ja, alt dette tenker jeg også på. Det var jo et veldig fint samvær for storebror, og hvis baby får en god oppvekst, og ikke en slik oppvekst som de to andre barna fikk, så er jo ingenting bedre enn det. :) Det hadde vært helt supert for hele familien.

Det som er vanskelig for oss, er at vi ikke vet om vi har baby om to uker eller ikke. Det skjønner dere sikkert. Dette har jo vært en mulighet hele veien, men frem til nå har ikke mor vist tegn på bedret omsorgsevne, så derfor er det en ganske brå helomvending. Vi har jo selvfølgelig begynt å glede oss, hvis vi ikke hadde gledet oss så burde vi jo ikke tatt imot et spedbarn. Det eneste er at jeg nå sitter og plutselig er mer usikker på om det kommer baby hit eller ikke, og det er kjipt, selv om jeg selvfølgelig samtidig gleder meg veldig for familien dersom det går veien for dem.

Har stått nært på sidelinjen når broren min og kona hans var i samme prossess, og ingen ting var avklart om de skulle ha babyen eller moren kunne passe selv før noen dager før. Det er en berg og dalbane og si ja til å være fosterforeldre til så små. Og selv når de fikk beskjed om at de trengtes var det fortsatt usikkert hvor lenge det var snakk om, og de første årene var det rettsak hvert år også. De har han enda og de kommer nok til å ha han resten av livet siden han er veldig knyttet til familien og oss øvrige slekt. Selvom vi alle har i bakhodet at det kan snu.

Men småsøsknene hans er det stor sansynlighet for at kommer tilbake til moren, da hun viser bedre omsorg og partner er en annen enn tidligere som også spiller inn på det hele. 

(De fikk fosterbarn samtidig som et annet par, dette barnet ble tatt tilbake til biologiske foreldre innen det var 2 år gammelt. Som svigerinna mi sa, man må tenke på at man skal gi barna den aller beste starten på livet og gjøre det klart for verden den tiden man har det hos seg) 

 

men kanskje dere skal starte prøvingen selv om barnet får bli hos moren sin? :) 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Krilo said:

Har stått nært på sidelinjen når broren min og kona hans var i samme prossess, og ingen ting var avklart om de skulle ha babyen eller moren kunne passe selv før noen dager før. Det er en berg og dalbane og si ja til å være fosterforeldre til så små. Og selv når de fikk beskjed om at de trengtes var det fortsatt usikkert hvor lenge det var snakk om, og de første årene var det rettsak hvert år også. De har han enda og de kommer nok til å ha han resten av livet siden han er veldig knyttet til familien og oss øvrige slekt. Selvom vi alle har i bakhodet at det kan snu.

Men småsøsknene hans er det stor sansynlighet for at kommer tilbake til moren, da hun viser bedre omsorg og partner er en annen enn tidligere som også spiller inn på det hele. 

(De fikk fosterbarn samtidig som et annet par, dette barnet ble tatt tilbake til biologiske foreldre innen det var 2 år gammelt. Som svigerinna mi sa, man må tenke på at man skal gi barna den aller beste starten på livet og gjøre det klart for verden den tiden man har det hos seg) 

 

men kanskje dere skal starte prøvingen selv om barnet får bli hos moren sin? :) 

 

 

Jeg vil ikke prøve før vi har giftet oss, vil ikke risikere å være på barsel når bryllupet står :lol: Men ja, jeg tror det er ganske sannsynlig for at det blir baby om ikke alt for lenge uansett hvilken vei det går. :P 

Ja, det er en skikkelig berg-og-dal-bane. Her blir det nok også rettssak hvert år i et par år. Det er vi innstilt på. Babyen skal få verdens beste start på livet, enten det er hos oss eller hos mor, og god omsorg resten av livet, uansett hvor starten var. :heart: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Absolute Entertainer skrev:

Drittkropp :( Sprøytedag 15 og ingenting nesten har skjedd. De mistenker hormonelle greier også med stoffskifte så måtte haste avgårde til sykehuset for blodprøver etter kontrollen idag. Ny kontroll mandag, håper noe har skjedd da. Ellers har vi valgt å avbryte om ingenting har skjedd mandag :( 

:console:

4 timer siden, Tinkie skrev:

Svigermor har vært med kommende babymamma. Nå hadde hun visst vært skikkelig oppmerksom og positiv og fin, og det hadde jo vært et veldig fint samvær for kommende storebror, men det betyr jo det plutselig ble mye mer usikkert om babyen trenger fosterhjem eller ikke... 

Og egentlig har jo ikke situasjonen endret seg, for ingenting har vært sikkert frem til nå heller, men plutselig ble det mye å bekymre seg for igjen... :ermm: 

For en merkelig situasjon å være i. Kudos til alle som ønsker å være fosterforeldre! 

 

Min lille baby er ikke så liten lenger, han har fylt to år! Han er straks like gammel som da storesøster var da han kom til verden. Jeg synes hun var så stor dengang, mens han fortsatt er lille babyen min :lol: 

Han har veldig mye større ordforråd en hva søsteren hadde på den alderen. Hvis han ødelegger leken til storesøster og jeg sier nei, så tremper han i bakken og sier "urettferdig! Jeg hadde den først!" Morsomt å se at de er så forskjellige, da hun ikke kunne snakke og utagerte fysisk fordi hun var frustrert, er han en rolig sindig type og bare forteller hva han har på hjertet. (og nå skjønner jeg hvorfor guttemammaer er så innmari snåle)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Tinkie skrev:

Svigermor har vært med kommende babymamma. Nå hadde hun visst vært skikkelig oppmerksom og positiv og fin, og det hadde jo vært et veldig fint samvær for kommende storebror, men det betyr jo det plutselig ble mye mer usikkert om babyen trenger fosterhjem eller ikke... 

Og egentlig har jo ikke situasjonen endret seg, for ingenting har vært sikkert frem til nå heller, men plutselig ble det mye å bekymre seg for igjen... :ermm: 

Atte, er det virkelig din svigermor som er med på å bedømme om moren er skikket til å ha barnet, og om det skal i fosterhjem til dere (hennes sønn) eller ikke? Blir ikke hun innhabil i denne saken? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, MarieR skrev:

Atte, er det virkelig din svigermor som er med på å bedømme om moren er skikket til å ha barnet, og om det skal i fosterhjem til dere (hennes sønn) eller ikke? Blir ikke hun innhabil i denne saken? 

Tror de er fosterforeldre for søsknene til kommende barn :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Tinkie skrev:

 

 

Ja, alt dette tenker jeg også på. Det var jo et veldig fint samvær for storebror, og hvis baby får en god oppvekst, og ikke en slik oppvekst som de to andre barna fikk, så er jo ingenting bedre enn det. :) Det hadde vært helt supert for hele familien.

Det som er vanskelig for oss, er at vi ikke vet om vi har baby om to uker eller ikke. Det skjønner dere sikkert. Dette har jo vært en mulighet hele veien, men frem til nå har ikke mor vist tegn på bedret omsorgsevne, så derfor er det en ganske brå helomvending. Vi har jo selvfølgelig begynt å glede oss, hvis vi ikke hadde gledet oss så burde vi jo ikke tatt imot et spedbarn. Det eneste er at jeg nå sitter og plutselig er mer usikker på om det kommer baby hit eller ikke, og det er kjipt, selv om jeg selvfølgelig samtidig gleder meg veldig for familien dersom det går veien for dem.

Jeg har ikke tvilt et sekund på at du klarer å ha begge perspektivene i hodet samtidig. Jeg vet jo nada om moren, men jeg vet i alle fall at barnet hadde fått det det fint hos deg! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Hvorfor? :P (nysgjerrig fordi jeg enda leser og lærer :P )

Fordi man er nesten litt forelsket i de små uskyldige guttene sine. Jenter er jo noen manipulerende svin som man må passe seg for, for ingen vet vel bedre hvordan man skal passe på gutten sin en mamma :lol: Neida, joda, så..:innocent: 

(regner med at det det samme som pappaer som vokter litt ekstra på døtrene sine for de har jo vært gutter selv en gang)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Fillerya said:

Fordi man er nesten litt forelsket i de små uskyldige guttene sine. Jenter er jo noen manipulerende svin som man må passe seg for, for ingen vet vel bedre hvordan man skal passe på gutten sin en mamma :lol: Neida, joda, så..:innocent: 

(regner med at det det samme som pappaer som vokter litt ekstra på døtrene sine for de har jo vært gutter selv en gang)

Og jeg ble minst like forelsket i døttrene mine. Som i sønnene mine.
Og nå, når gjengen min er voksne/tenåringer så er jeg mer skeptisk til verdens andel av hannkjønn som kan finne på å såre yngste datteren min (eldste datter er død, så hun trenger jeg dermed ikke bekymre meg for lenger...) , enn eventuelle damer som måtte engasjere seg i de tre sønnene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...