Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store barne og babytråden 2017


Perfect Image
 Share

Recommended Posts

Jeg tror situasjonen/kombinasjonen "1,5-2år gammelt barn +pluss valp (0-6mnd) må være den værste? Barn med stor utferdstrang og null risikovurdering sammen med valp med mye energi og kanskje ikke helt husren. Så kanskje hund først. Voksen hund som er inne i sine rutiner er OK kombinasjon m baby, så lenge den er sterk nok i hodet til å tåle forandringene...

vi hentet Maja (golden) dagen før jeg tok testen som viste at jeg var gravid med H. Jeg visste jeg var gravid, men turte ikke teste før jeg hadde hentet valpen i frykt for at jeg kom til å angre meg hvis jeg virkelig visste jeg var gravid. Hun var da 10 mnd da han ble født. Jeg syns det var greit fordi jeg har erfaring fra før og hun er et relativt enkelt individ. Utfordringen har mest vært at jeg glemmer litt hvor ung hun egentlig er, og at med to barn og hus under oppussing så får man ikke alltid til det man vil med tanke på hunden. Og nå har vi en liten gutt på halvannet som er meget utprøvende men hunden, og der trengs det konstant overvåkning akkurat nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Jeg ville også valgt valp først og deretter barn.
Den verste tiden er ikke første året, men når jobb og barnehage kommer - da kommer tidsklemma. Forutsatt at man jobber da.
Da blir det ikke all verdens tid til hunder/tur/trening. Spesielt ikke om mannen er borte. For min del så blir det lite/ingen tur på hundene når samboer er borte. Hender innimellom at vi får det til, men ikke alltid 2-3 åringen vil være med på tur og når hun har sovnet så kan man ikke gå fra om du ikke har andre som kan være hjemme mens barnet sover. Da er det greit med voksne hunder som tilpasser seg. Tror jeg hadde hatt ekstremt dårlig samvittighet for en valp/unghund i den perioden.

Nå er vårt barn 3 år og vi planlegger ny valp i løpet av neste år. Nå skal vi ha en jakt/konkurransehund, så den vil kreve litt ekstra trening. Men vi tror og håper vi har tid nok til å få gjort dette.

Så har det selvsagt en del å si hvor hvordan man er selv, noen er jo super duracell kaniner og klare alt. Mens andre er mer slitne (som meg  - jeg innrømmer glatt at ikke har mye energi til overs).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Føler egentlig at valp er mer krevende enn baby, så den burde kanskje komme først...

Atte hva? :P Ikke ta dette på feil måte jeg prøver ikke å,være frekk men hvor mye erfaring har du med babyer? Ikke bare sånn passe et par timer men å 'ha i hus', så å si? Jeg har jo fått med meg at endel raser/individer kan være svært krevende som hvalper men jeg tillater meg å betvile at de kommer i nærheten av å være så krevende som det å ha ansvaret for selv en gjennomsnittlig baby. :)

Får du barn vet du liksom ikke hva du får på forhånd, du kan få verdens enkleste som sover natten igjennom og er bare blid og snill, resten av døgnet eller du kan få ett barn som skriker omtrent non-stop i tre måneder i strekk..

Jeg husker en mor jeg snakket med som hadde tre barn. De to første var 'gjennomsnittlige' barn, den tredje ikke så.. Hun fortalte at hun og mannen noen ganger satte seg på badet, skrudde alle kraner på full styrke, bare for å slippe unna den konstante skrikinga en liten stund. Som hun sa, de holdt på å bli fullstendig gale, begge to. Nå traff jeg ikke mannen men hun virket da som en alminnelig stabil person, så jeg tror ikke det var foreldrene som var 'problemet' for å si det slik. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Hvis man har valget, hva burde man velge? Hundevalp først, og så baby? Eller baby og så hundevalp? Jeg blir ikke helt sikker. Ta høyde for at pappa er en god del borte (typ 2-3 mnd borte i strekk).

Fordeler og ulemper tas i mot med glede, særlig "nye perspektiver" jeg kanskje ikke har tenkt på. Ser for meg at vi har hus med hage og direkte-tilgang fra stue til hage... Håper iallefall :P 

Jeg hadde tenkt å skrive baby først, før det ble en lang diskusjon. Fordi det var så fint å få Skessa da Johanne var halvannet. :) Og fordi du kanskje kan få dårlig samvittighet for hunden hvis ting oppstår i svangerskapet eller med babyen som gjør at den ikke får alt den skal. 

 

Lykke til AE! :hug:

Mud: Å la de gå alene er mye skumlere enn de tingene som ble listet opp, helt enig!! Men det går nok fint ja! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt usikker på hva jeg hadde valgt egentlig, begge deler har fordeler/ulemper. Jeg tenkte som @Marie at baby først om jeg skulle velge. Går litt mot strømmen vi. :P  Nå er jeg uansett en av de "heldige" som ikke akkurat kan bestille termin så trenger ikke tenke over hva som er best og ikke, så her setter jeg ikke valpeplaner eller noe på hold mens vi prøver. Det kan ta fryktelig lang tid + at svangerskapet varer en og en halv evighet i tillegg. Vi får se hva som kommer først. Pr nå ser det ut til at det blir valp først og så baby, om tispa som fikk løpetid nå gjør det hun skal. :aww:  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, QUEST skrev:

Atte hva? :P Ikke ta dette på feil måte jeg prøver ikke å,være frekk men hvor mye erfaring har du med babyer? Ikke bare sånn passe et par timer men å 'ha i hus', så å si? Jeg har jo fått med meg at endel raser/individer kan være svært krevende som hvalper men jeg tillater meg å betvile at de kommer i nærheten av å være så krevende som det å ha ansvaret for selv en gjennomsnittlig baby. :)

Får du barn vet du liksom ikke hva du får på forhånd, du kan få verdens enkleste som sover natten igjennom og er bare blid og snill, resten av døgnet eller du kan få ett barn som skriker omtrent non-stop i tre måneder i strekk..

Jeg husker en mor jeg snakket med som hadde tre barn. De to første var 'gjennomsnittlige' barn, den tredje ikke så.. Hun fortalte at hun og mannen noen ganger satte seg på badet, skrudde alle kraner på full styrke, bare for å slippe unna den konstante skrikinga en liten stund. Som hun sa, de holdt på å bli fullstendig gale, begge to. Nå traff jeg ikke mannen men hun virket da som en alminnelig stabil person, så jeg tror ikke det var foreldrene som var 'problemet' for å si det slik. 

 

Det skjedde med vår første.  Holdt også på å bli gal og fikk depresjon. Og det varte i 10 - 12 måneder ikke 3. 

2 timer siden, Krilo skrev:

Hoftene står fortsatt der de skal! Så om 2-3 mnd får han fjernet gipsen :thumbs:

Hurra!! *vifte med flagg og kake* :D:D

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Mud skrev:

 

Jeg er usedvanlige lite hysterisk på mye, men veier det grundig opp på andre områder :D

 

Jeg bodde bokstavelig talt et steinkast fra barnehagen da mine var små, så de begynte veldig tidlig å gå selv av og til. En dag stoppet nesten hjertet mitt da lille Sara fortalte at i dag hadde hun gått en annen vei til barnehagen. Jeg slappet av da hun viste meg hvordan hun hadde gått, hun hadde rygget, gått baklengs! :lol:

 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Marie said:

Det skjedde med vår første.  Holdt også på å bli gal og fikk depresjon. Og det varte i 10 - 12 måneder ikke 3.

Jeg kjenner sånn håpefull varme i hjertet av at dere på tross av startvanskene har en sånn fantastisk søt familie og nå 2 barn. Det viser på en sånn fin måte at uansett hvor hardt det er - altså depresjonshardt - så er det lys i tunnellen :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg bodde bokstavelig talt et steinkast fra barnehagen da mine var små, så de begynte veldig tidlig å gå selv av og til En dag stoppet nesten hjertet mitt da lille Sara fortalte at i dag hadde hun gått en annen vei til barnehagen. Jeg slappet av da hun viste meg hvordan hun hadde gått, hun hadde rygget, gått baklengs! :lol:

 

:lol:

Vi bør også nær barnehagen  (samme boligfelt) og kunne nok turt å sende henne alene hvis jeg visste at en ansatt stod og ventet/ tok imot. Men tror ikke det hadde vært helt sosialt akseptert i våre dager? (Kanskje Sara var 6 - 7 år, ikke 4 da...)

54 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Jeg kjenner sånn håpefull varme i hjertet av at dere på tross av startvanskene har en sånn fantastisk søt familie og nå 2 barn. Det viser på en sånn fin måte at uansett hvor hardt det er - altså depresjonshardt - så er det lys i tunnellen :wub:

:heart:

Absolutt. De er jo så utrolig verdt det, når man kommer seg igjen. At @Raksha ikke helt har slått fra seg et svangerskap til, selv etter sykehusinnleggelse sist, sier jo også sitt! :flowers:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Marie skrev:

:lol:

Vi bør også nær barnehagen  (samme boligfelt) og kunne nok turt å sende henne alene hvis jeg visste at en ansatt stod og ventet/ tok imot. Men tror ikke det hadde vært helt sosialt akseptert i våre dager? (Kanskje Sara var 6 - 7 år, ikke 4 da...)

 

Jeg tipper hun var fem. Hun var et veldig trygt barn da, ellers kunne jeg ikke sendt henne ivei alene. Det var andre tider og mindre regler rundt ting. Men som regel ble hun jo fulgt da. :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg bodde bokstavelig talt et steinkast fra barnehagen da mine var små, så de begynte veldig tidlig å gå selv av og til. En dag stoppet nesten hjertet mitt da lille Sara fortalte at i dag hadde hun gått en annen vei til barnehagen. Jeg slappet av da hun viste meg hvordan hun hadde gått, hun hadde rygget, gått baklengs! :lol:

 

:lol: 

Ask klartre seg helt fint han... Nada problem.  

Nå har vi avtalt at han skal begynne å gå selv til skolen til våren. .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker datterbarnet skulle begynne å gå hjem fra SFO alene, i tredjeklasse, mener jeg det var. Det er 1 vei hun måtte krysse som kunne være litt trafikkert, men der sto det sånn trafikkpatrulje fra skolen, så det skulle ikke være noe problem. Vel, tiden gikk, og etterhvert ble jeg jo urolig, hun var (er :P ) rett nok ei somle, men man bruker ikke 1 time fra skolen og hjem, liksom. Så jeg ringer SFO og spør om de ikke hadde sendt henne avgårde til avtalt tidspunkt, men joda, det hadde de.. Så ringer jeg eksen for å høre om han, mot all formodning, kanskje hadde henta henne uten å si fra, men nei.. Så han og jeg ble enige om å ringe politiet om jeg ikke fant henne langs skoleveien, for da kjørte jeg ut for å hente henne. Kommer til skolen, spør på SFO for sikkerhets skyld, og da sier en annen enn den jeg snakket med på telefon at hun hadde gått for å møte broren sin, så de to skulle gå sammen hjem... Broren slutta jo bare 2 timer etter at hun skulle gå hjem, såh.. Og rett nok, utenfor klasserommet til storebror satt det lille trollet, vel uvitende og totalt uforstående til hvorfor jeg lagde så mye styr :rolleyes: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk alene til og fra skolen så godt som hver dag fra starten av første klasse. Men vi så skolen fra vinduet hjemme :P

Eller, helt alene gikk jeg ikke da. Katten min fulgte meg til skolen hver dag. Og da jeg var ferdig, så satt han utenfor skolegården og ventet :heart: :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Annik said:

Jeg gikk alene til og fra skolen så godt som hver dag fra starten av første klasse. Men vi så skolen fra vinduet hjemme :P

Jeg og! Mamma fortalte det i går faktisk, jeg spurte hvor mange dager de var med oss da vi begynte på skolen, og hun sa de var med 2 dager. Jeg hadde visst ikke skjønt poenget med det, for jeg hadde jo vært på Åreppen (skolen) mange ganger før :lol: 

Just now, Annik said:

Eller, helt alene gikk jeg ikke da. Katten min fulgte meg til skolen hver dag. Og da jeg var ferdig, så satt han utenfor skolegården og ventet :heart: :D

Ntaaaw :heart: Katter altså! :ahappy: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Marie skrev:

Absolutt. De er jo så utrolig verdt det, når man kommer seg igjen. At @Raksha ikke helt har slått fra seg et svangerskap til, selv etter sykehusinnleggelse sist, sier jo også sitt! :flowers:

Har ikke slått det helt fra meg nei, tror absolutt det er verdt det. Men gawd - skrekkslagen med tanken på et nytt svangerskap. Blir kvalm bare med tanken :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg husker datterbarnet skulle begynne å gå hjem fra SFO alene, i tredjeklasse, mener jeg det var. Det er 1 vei hun måtte krysse som kunne være litt trafikkert, men der sto det sånn trafikkpatrulje fra skolen, så det skulle ikke være noe problem. Vel, tiden gikk, og etterhvert ble jeg jo urolig, hun var (er :P ) rett nok ei somle, men man bruker ikke 1 time fra skolen og hjem, liksom. Så jeg ringer SFO og spør om de ikke hadde sendt henne avgårde til avtalt tidspunkt, men joda, det hadde de.. Så ringer jeg eksen for å høre om han, mot all formodning, kanskje hadde henta henne uten å si fra, men nei.. Så han og jeg ble enige om å ringe politiet om jeg ikke fant henne langs skoleveien, for da kjørte jeg ut for å hente henne. Kommer til skolen, spør på SFO for sikkerhets skyld, og da sier en annen enn den jeg snakket med på telefon at hun hadde gått for å møte broren sin, så de to skulle gå sammen hjem... Broren slutta jo bare 2 timer etter at hun skulle gå hjem, såh.. Og rett nok, utenfor klasserommet til storebror satt det lille trollet, vel uvitende og totalt uforstående til hvorfor jeg lagde så mye styr :rolleyes: 

Iiik! :o 

2 minutter siden, Raksha skrev:

Har ikke slått det helt fra meg nei, tror absolutt det er verdt det. Men gawd - skrekkslagen med tanken på et nytt svangerskap. Blir kvalm bare med tanken :lol: 

Huff! :lol::hug::heart:

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trooor jeg ville valgt hund først, de klarer seg jo relativt raskt på egenhånd. Selv med enkel baby (altså, ikke sovebaby, men han er lett å holde fornøyd og etter at amminga ordnet seg har vi bare beholdt pupp for alt :lol: ), så er det noe med å ha voksen hund som tåler endringer, kjipe dager (kremt, kjipe perioder) og ikke minst alt som hører med på småttinger. Nå har jeg et lite hundevennlig barn, så de er under konstant oppsyn når begge er sammen. Et mindre intenst barn kunne nok fungert med yngre hund/valp og da kunne jo andre veien gått bra, men hadde ikke Thorvald vært hunden vår hadde ikke vi kunne hatt hund sammen med mini.

vi var forøvrig i Oslo her om dagen, og ei dame slapp sin 8 mnd gamle chihuahua-valp bort til en lettere ekstatisk mini :lol: Han var heldigvis forsiktig, og satt mest å lo så han trillet av lille valpen. Men miniatyrhunder + ungen min hadde jeg ikke risikert :teehe: 

Her løsnet plutselig gå-koden i dag! Så nå går han rundt og ler seg halvt ihjel over sin nye skill!

Hurraaaa @Krilo :D 

 

Lykke til @Absolute Entertainer:hug: 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gikk alene til og fra skolen fra 0. klasse som det het da, men trygg skolevei da 2 km lang omtrent, og vi gikk jo alltid sammen med noen. Jeg gikk alene til og fra barnehagen endel det siste året, men da snakker vi vel 300 - 400 meter eller noe sånt. 

Her hentes ungene med skolebuss/rutebuss fra første klasse. Vel, vi får nå se på det da - hilsen hønemor. :aww: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 hours ago, Kangerlussuaq said:

Hvis man har valget, hva burde man velge? Hundevalp først, og så baby? Eller baby og så hundevalp? Jeg blir ikke helt sikker. Ta høyde for at pappa er en god del borte (typ 2-3 mnd borte i strekk).

Fordeler og ulemper tas i mot med glede, særlig "nye perspektiver" jeg kanskje ikke har tenkt på. Ser for meg at vi har hus med hage og direkte-tilgang fra stue til hage... Håper iallefall :P 

Veldig greit med valp og 10mnd baby syntes jeg. Da hadde jeg fått litt teket på mammarollen og visste litt hva jeg hadde foran meg.

Men jeg har hatt mannen hjemme hele tiden så det har nok hjulpet. 

Fordelene jeg ser er jo en hund som virkelig er vant til barn og trygg på det. Men det kan nok kanskje også ha med rase og linjer å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poden for noen minutter siden   : tror du mange fra klassen er våkne nå ?

Jeg : nei , jeg tror det bare er mamma som er så gæern at hun kjører ungen sin oppi skogen langt etter leggetid for å se stjerneskudd.  

Poden: Du er ikke gæern, du er verdens beste mamma . 

Ntåååååå :wub:

Nå er han i senga si og er godt fornøyd med å ha sett 6 stk før det skyet for mye på.

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...