Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store barne og babytråden 2017


Perfect Image
 Share

Recommended Posts

Jeg tror situasjonen/kombinasjonen "1,5-2år gammelt barn +pluss valp (0-6mnd) må være den værste? Barn med stor utferdstrang og null risikovurdering sammen med valp med mye energi og kanskje ikke helt husren. Så kanskje hund først. Voksen hund som er inne i sine rutiner er OK kombinasjon m baby, så lenge den er sterk nok i hodet til å tåle forandringene...

vi hentet Maja (golden) dagen før jeg tok testen som viste at jeg var gravid med H. Jeg visste jeg var gravid, men turte ikke teste før jeg hadde hentet valpen i frykt for at jeg kom til å angre meg hvis jeg virkelig visste jeg var gravid. Hun var da 10 mnd da han ble født. Jeg syns det var greit fordi jeg har erfaring fra før og hun er et relativt enkelt individ. Utfordringen har mest vært at jeg glemmer litt hvor ung hun egentlig er, og at med to barn og hus under oppussing så får man ikke alltid til det man vil med tanke på hunden. Og nå har vi en liten gutt på halvannet som er meget utprøvende men hunden, og der trengs det konstant overvåkning akkurat nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Jeg ville også valgt valp først og deretter barn.
Den verste tiden er ikke første året, men når jobb og barnehage kommer - da kommer tidsklemma. Forutsatt at man jobber da.
Da blir det ikke all verdens tid til hunder/tur/trening. Spesielt ikke om mannen er borte. For min del så blir det lite/ingen tur på hundene når samboer er borte. Hender innimellom at vi får det til, men ikke alltid 2-3 åringen vil være med på tur og når hun har sovnet så kan man ikke gå fra om du ikke har andre som kan være hjemme mens barnet sover. Da er det greit med voksne hunder som tilpasser seg. Tror jeg hadde hatt ekstremt dårlig samvittighet for en valp/unghund i den perioden.

Nå er vårt barn 3 år og vi planlegger ny valp i løpet av neste år. Nå skal vi ha en jakt/konkurransehund, så den vil kreve litt ekstra trening. Men vi tror og håper vi har tid nok til å få gjort dette.

Så har det selvsagt en del å si hvor hvordan man er selv, noen er jo super duracell kaniner og klare alt. Mens andre er mer slitne (som meg  - jeg innrømmer glatt at ikke har mye energi til overs).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Føler egentlig at valp er mer krevende enn baby, så den burde kanskje komme først...

Atte hva? :P Ikke ta dette på feil måte jeg prøver ikke å,være frekk men hvor mye erfaring har du med babyer? Ikke bare sånn passe et par timer men å 'ha i hus', så å si? Jeg har jo fått med meg at endel raser/individer kan være svært krevende som hvalper men jeg tillater meg å betvile at de kommer i nærheten av å være så krevende som det å ha ansvaret for selv en gjennomsnittlig baby. :)

Får du barn vet du liksom ikke hva du får på forhånd, du kan få verdens enkleste som sover natten igjennom og er bare blid og snill, resten av døgnet eller du kan få ett barn som skriker omtrent non-stop i tre måneder i strekk..

Jeg husker en mor jeg snakket med som hadde tre barn. De to første var 'gjennomsnittlige' barn, den tredje ikke så.. Hun fortalte at hun og mannen noen ganger satte seg på badet, skrudde alle kraner på full styrke, bare for å slippe unna den konstante skrikinga en liten stund. Som hun sa, de holdt på å bli fullstendig gale, begge to. Nå traff jeg ikke mannen men hun virket da som en alminnelig stabil person, så jeg tror ikke det var foreldrene som var 'problemet' for å si det slik. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Hvis man har valget, hva burde man velge? Hundevalp først, og så baby? Eller baby og så hundevalp? Jeg blir ikke helt sikker. Ta høyde for at pappa er en god del borte (typ 2-3 mnd borte i strekk).

Fordeler og ulemper tas i mot med glede, særlig "nye perspektiver" jeg kanskje ikke har tenkt på. Ser for meg at vi har hus med hage og direkte-tilgang fra stue til hage... Håper iallefall :P 

Jeg hadde tenkt å skrive baby først, før det ble en lang diskusjon. Fordi det var så fint å få Skessa da Johanne var halvannet. :) Og fordi du kanskje kan få dårlig samvittighet for hunden hvis ting oppstår i svangerskapet eller med babyen som gjør at den ikke får alt den skal. 

 

Lykke til AE! :hug:

Mud: Å la de gå alene er mye skumlere enn de tingene som ble listet opp, helt enig!! Men det går nok fint ja! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt usikker på hva jeg hadde valgt egentlig, begge deler har fordeler/ulemper. Jeg tenkte som @Marie at baby først om jeg skulle velge. Går litt mot strømmen vi. :P  Nå er jeg uansett en av de "heldige" som ikke akkurat kan bestille termin så trenger ikke tenke over hva som er best og ikke, så her setter jeg ikke valpeplaner eller noe på hold mens vi prøver. Det kan ta fryktelig lang tid + at svangerskapet varer en og en halv evighet i tillegg. Vi får se hva som kommer først. Pr nå ser det ut til at det blir valp først og så baby, om tispa som fikk løpetid nå gjør det hun skal. :aww:  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, QUEST skrev:

Atte hva? :P Ikke ta dette på feil måte jeg prøver ikke å,være frekk men hvor mye erfaring har du med babyer? Ikke bare sånn passe et par timer men å 'ha i hus', så å si? Jeg har jo fått med meg at endel raser/individer kan være svært krevende som hvalper men jeg tillater meg å betvile at de kommer i nærheten av å være så krevende som det å ha ansvaret for selv en gjennomsnittlig baby. :)

Får du barn vet du liksom ikke hva du får på forhånd, du kan få verdens enkleste som sover natten igjennom og er bare blid og snill, resten av døgnet eller du kan få ett barn som skriker omtrent non-stop i tre måneder i strekk..

Jeg husker en mor jeg snakket med som hadde tre barn. De to første var 'gjennomsnittlige' barn, den tredje ikke så.. Hun fortalte at hun og mannen noen ganger satte seg på badet, skrudde alle kraner på full styrke, bare for å slippe unna den konstante skrikinga en liten stund. Som hun sa, de holdt på å bli fullstendig gale, begge to. Nå traff jeg ikke mannen men hun virket da som en alminnelig stabil person, så jeg tror ikke det var foreldrene som var 'problemet' for å si det slik. 

 

Det skjedde med vår første.  Holdt også på å bli gal og fikk depresjon. Og det varte i 10 - 12 måneder ikke 3. 

2 timer siden, Krilo skrev:

Hoftene står fortsatt der de skal! Så om 2-3 mnd får han fjernet gipsen :thumbs:

Hurra!! *vifte med flagg og kake* :D:D

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Mud skrev:

 

Jeg er usedvanlige lite hysterisk på mye, men veier det grundig opp på andre områder :D

 

Jeg bodde bokstavelig talt et steinkast fra barnehagen da mine var små, så de begynte veldig tidlig å gå selv av og til. En dag stoppet nesten hjertet mitt da lille Sara fortalte at i dag hadde hun gått en annen vei til barnehagen. Jeg slappet av da hun viste meg hvordan hun hadde gått, hun hadde rygget, gått baklengs! :lol:

 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Marie said:

Det skjedde med vår første.  Holdt også på å bli gal og fikk depresjon. Og det varte i 10 - 12 måneder ikke 3.

Jeg kjenner sånn håpefull varme i hjertet av at dere på tross av startvanskene har en sånn fantastisk søt familie og nå 2 barn. Det viser på en sånn fin måte at uansett hvor hardt det er - altså depresjonshardt - så er det lys i tunnellen :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg bodde bokstavelig talt et steinkast fra barnehagen da mine var små, så de begynte veldig tidlig å gå selv av og til En dag stoppet nesten hjertet mitt da lille Sara fortalte at i dag hadde hun gått en annen vei til barnehagen. Jeg slappet av da hun viste meg hvordan hun hadde gått, hun hadde rygget, gått baklengs! :lol:

 

:lol:

Vi bør også nær barnehagen  (samme boligfelt) og kunne nok turt å sende henne alene hvis jeg visste at en ansatt stod og ventet/ tok imot. Men tror ikke det hadde vært helt sosialt akseptert i våre dager? (Kanskje Sara var 6 - 7 år, ikke 4 da...)

54 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Jeg kjenner sånn håpefull varme i hjertet av at dere på tross av startvanskene har en sånn fantastisk søt familie og nå 2 barn. Det viser på en sånn fin måte at uansett hvor hardt det er - altså depresjonshardt - så er det lys i tunnellen :wub:

:heart:

Absolutt. De er jo så utrolig verdt det, når man kommer seg igjen. At @Raksha ikke helt har slått fra seg et svangerskap til, selv etter sykehusinnleggelse sist, sier jo også sitt! :flowers:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Marie skrev:

:lol:

Vi bør også nær barnehagen  (samme boligfelt) og kunne nok turt å sende henne alene hvis jeg visste at en ansatt stod og ventet/ tok imot. Men tror ikke det hadde vært helt sosialt akseptert i våre dager? (Kanskje Sara var 6 - 7 år, ikke 4 da...)

 

Jeg tipper hun var fem. Hun var et veldig trygt barn da, ellers kunne jeg ikke sendt henne ivei alene. Det var andre tider og mindre regler rundt ting. Men som regel ble hun jo fulgt da. :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg bodde bokstavelig talt et steinkast fra barnehagen da mine var små, så de begynte veldig tidlig å gå selv av og til. En dag stoppet nesten hjertet mitt da lille Sara fortalte at i dag hadde hun gått en annen vei til barnehagen. Jeg slappet av da hun viste meg hvordan hun hadde gått, hun hadde rygget, gått baklengs! :lol:

 

:lol: 

Ask klartre seg helt fint han... Nada problem.  

Nå har vi avtalt at han skal begynne å gå selv til skolen til våren. .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker datterbarnet skulle begynne å gå hjem fra SFO alene, i tredjeklasse, mener jeg det var. Det er 1 vei hun måtte krysse som kunne være litt trafikkert, men der sto det sånn trafikkpatrulje fra skolen, så det skulle ikke være noe problem. Vel, tiden gikk, og etterhvert ble jeg jo urolig, hun var (er :P ) rett nok ei somle, men man bruker ikke 1 time fra skolen og hjem, liksom. Så jeg ringer SFO og spør om de ikke hadde sendt henne avgårde til avtalt tidspunkt, men joda, det hadde de.. Så ringer jeg eksen for å høre om han, mot all formodning, kanskje hadde henta henne uten å si fra, men nei.. Så han og jeg ble enige om å ringe politiet om jeg ikke fant henne langs skoleveien, for da kjørte jeg ut for å hente henne. Kommer til skolen, spør på SFO for sikkerhets skyld, og da sier en annen enn den jeg snakket med på telefon at hun hadde gått for å møte broren sin, så de to skulle gå sammen hjem... Broren slutta jo bare 2 timer etter at hun skulle gå hjem, såh.. Og rett nok, utenfor klasserommet til storebror satt det lille trollet, vel uvitende og totalt uforstående til hvorfor jeg lagde så mye styr :rolleyes: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk alene til og fra skolen så godt som hver dag fra starten av første klasse. Men vi så skolen fra vinduet hjemme :P

Eller, helt alene gikk jeg ikke da. Katten min fulgte meg til skolen hver dag. Og da jeg var ferdig, så satt han utenfor skolegården og ventet :heart: :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Annik said:

Jeg gikk alene til og fra skolen så godt som hver dag fra starten av første klasse. Men vi så skolen fra vinduet hjemme :P

Jeg og! Mamma fortalte det i går faktisk, jeg spurte hvor mange dager de var med oss da vi begynte på skolen, og hun sa de var med 2 dager. Jeg hadde visst ikke skjønt poenget med det, for jeg hadde jo vært på Åreppen (skolen) mange ganger før :lol: 

Just now, Annik said:

Eller, helt alene gikk jeg ikke da. Katten min fulgte meg til skolen hver dag. Og da jeg var ferdig, så satt han utenfor skolegården og ventet :heart: :D

Ntaaaw :heart: Katter altså! :ahappy: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Marie skrev:

Absolutt. De er jo så utrolig verdt det, når man kommer seg igjen. At @Raksha ikke helt har slått fra seg et svangerskap til, selv etter sykehusinnleggelse sist, sier jo også sitt! :flowers:

Har ikke slått det helt fra meg nei, tror absolutt det er verdt det. Men gawd - skrekkslagen med tanken på et nytt svangerskap. Blir kvalm bare med tanken :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg husker datterbarnet skulle begynne å gå hjem fra SFO alene, i tredjeklasse, mener jeg det var. Det er 1 vei hun måtte krysse som kunne være litt trafikkert, men der sto det sånn trafikkpatrulje fra skolen, så det skulle ikke være noe problem. Vel, tiden gikk, og etterhvert ble jeg jo urolig, hun var (er :P ) rett nok ei somle, men man bruker ikke 1 time fra skolen og hjem, liksom. Så jeg ringer SFO og spør om de ikke hadde sendt henne avgårde til avtalt tidspunkt, men joda, det hadde de.. Så ringer jeg eksen for å høre om han, mot all formodning, kanskje hadde henta henne uten å si fra, men nei.. Så han og jeg ble enige om å ringe politiet om jeg ikke fant henne langs skoleveien, for da kjørte jeg ut for å hente henne. Kommer til skolen, spør på SFO for sikkerhets skyld, og da sier en annen enn den jeg snakket med på telefon at hun hadde gått for å møte broren sin, så de to skulle gå sammen hjem... Broren slutta jo bare 2 timer etter at hun skulle gå hjem, såh.. Og rett nok, utenfor klasserommet til storebror satt det lille trollet, vel uvitende og totalt uforstående til hvorfor jeg lagde så mye styr :rolleyes: 

Iiik! :o 

2 minutter siden, Raksha skrev:

Har ikke slått det helt fra meg nei, tror absolutt det er verdt det. Men gawd - skrekkslagen med tanken på et nytt svangerskap. Blir kvalm bare med tanken :lol: 

Huff! :lol::hug::heart:

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trooor jeg ville valgt hund først, de klarer seg jo relativt raskt på egenhånd. Selv med enkel baby (altså, ikke sovebaby, men han er lett å holde fornøyd og etter at amminga ordnet seg har vi bare beholdt pupp for alt :lol: ), så er det noe med å ha voksen hund som tåler endringer, kjipe dager (kremt, kjipe perioder) og ikke minst alt som hører med på småttinger. Nå har jeg et lite hundevennlig barn, så de er under konstant oppsyn når begge er sammen. Et mindre intenst barn kunne nok fungert med yngre hund/valp og da kunne jo andre veien gått bra, men hadde ikke Thorvald vært hunden vår hadde ikke vi kunne hatt hund sammen med mini.

vi var forøvrig i Oslo her om dagen, og ei dame slapp sin 8 mnd gamle chihuahua-valp bort til en lettere ekstatisk mini :lol: Han var heldigvis forsiktig, og satt mest å lo så han trillet av lille valpen. Men miniatyrhunder + ungen min hadde jeg ikke risikert :teehe: 

Her løsnet plutselig gå-koden i dag! Så nå går han rundt og ler seg halvt ihjel over sin nye skill!

Hurraaaa @Krilo :D 

 

Lykke til @Absolute Entertainer:hug: 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gikk alene til og fra skolen fra 0. klasse som det het da, men trygg skolevei da 2 km lang omtrent, og vi gikk jo alltid sammen med noen. Jeg gikk alene til og fra barnehagen endel det siste året, men da snakker vi vel 300 - 400 meter eller noe sånt. 

Her hentes ungene med skolebuss/rutebuss fra første klasse. Vel, vi får nå se på det da - hilsen hønemor. :aww: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 hours ago, Kangerlussuaq said:

Hvis man har valget, hva burde man velge? Hundevalp først, og så baby? Eller baby og så hundevalp? Jeg blir ikke helt sikker. Ta høyde for at pappa er en god del borte (typ 2-3 mnd borte i strekk).

Fordeler og ulemper tas i mot med glede, særlig "nye perspektiver" jeg kanskje ikke har tenkt på. Ser for meg at vi har hus med hage og direkte-tilgang fra stue til hage... Håper iallefall :P 

Veldig greit med valp og 10mnd baby syntes jeg. Da hadde jeg fått litt teket på mammarollen og visste litt hva jeg hadde foran meg.

Men jeg har hatt mannen hjemme hele tiden så det har nok hjulpet. 

Fordelene jeg ser er jo en hund som virkelig er vant til barn og trygg på det. Men det kan nok kanskje også ha med rase og linjer å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poden for noen minutter siden   : tror du mange fra klassen er våkne nå ?

Jeg : nei , jeg tror det bare er mamma som er så gæern at hun kjører ungen sin oppi skogen langt etter leggetid for å se stjerneskudd.  

Poden: Du er ikke gæern, du er verdens beste mamma . 

Ntåååååå :wub:

Nå er han i senga si og er godt fornøyd med å ha sett 6 stk før det skyet for mye på.

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...