Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store barne og babytråden 2017


Perfect Image
 Share

Recommended Posts

1 time siden, Klematis skrev:

Er man litt stor når man bruker str 23 i sko når man er 16 mnd eller? Vi veit forsåvidt at hun er over snittet i lengde og vekt.

Men jeg prøvde å finne sandaler til mitt yngste tantebarn, men dama i butikken så på meg med store øyne og trodde ikke det var mulig at hun bruker den størrelsen. Str 19 eller 20 tippa dama. Så jeg tusla ut av butikken igjen jeg da. Både jeg og søstra mi måtte dobbeltsjekke størrelsen på skoa hennes, og det står da 23 der. 

Frøkna her brukte den str rundt den alderen, nå som 2,5 bruker hun 25/26 avhengig av merke. Hun er ganske lang, men ikke noe unormalt lang heller :) 

de første gåskoa hennes som hun fikk når hun var 10 mnd var forresten i str 19...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

1 time siden, Klematis skrev:

Er man litt stor når man bruker str 23 i sko når man er 16 mnd eller? Vi veit forsåvidt at hun er over snittet i lengde og vekt.

Men jeg prøvde å finne sandaler til mitt yngste tantebarn, men dama i butikken så på meg med store øyne og trodde ikke det var mulig at hun bruker den størrelsen. Str 19 eller 20 tippa dama. Så jeg tusla ut av butikken igjen jeg da. Både jeg og søstra mi måtte dobbeltsjekke størrelsen på skoa hennes, og det står da 23 der. 

Til sammenligning: 

Datra mi på 3,5 år, er lang for alderen, og hun bruker nå 25 i sko.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Klematis skrev:

Er man litt stor når man bruker str 23 i sko når man er 16 mnd eller? Vi veit forsåvidt at hun er over snittet i lengde og vekt.

Men jeg prøvde å finne sandaler til mitt yngste tantebarn, men dama i butikken så på meg med store øyne og trodde ikke det var mulig at hun bruker den størrelsen. Str 19 eller 20 tippa dama. Så jeg tusla ut av butikken igjen jeg da. Både jeg og søstra mi måtte dobbeltsjekke størrelsen på skoa hennes, og det står da 23 der. 

H på 17 mnd bruker str 20, og de er bittelitt store

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Absolute Entertainer skrev:

Så gikk det ikke denne runden heller ser det ut til :icon_cry:4 måneder siden spontanaborten, og ingen baby i sikte foreløpig... IVF i august, men gruer meg skikkelig :no:

Huff :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
4 minutes ago, Tinkie said:

I morgen kl 14 kommer barnevernet på besøk.

 

:frantics: :frantics: :frantics: :frantics: :frantics: :frantics: :frantics: :frantics: :frantics: 

Det er vel ikke så altfor ofte at folk er glade for å få besøk av barnevernet, vil jeg tro :teehe: 

Lykke til! :ahappy: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 hours ago, 2ne said:

Det er vel ikke så altfor ofte at folk er glade for å få besøk av barnevernet, vil jeg tro :teehe: 

Lykke til! :ahappy: 

Takk!

 

Det gikk helt supert. De bad oss melde oss på Pride-kurs, men det var ikke noe problem om vi ikke rakk å komme i gang med det før det eventuelt ble plassering. Vi skal søke om politiattest og skaffe oss helseattester, og så snakkes vi igjen når babyen blir født og de faktisk kan opprette sak. 

Svigermor mener vi måtte ha gjort tidenes inntrykk, for de aller fleste hun kjenner, har hatt tre eller fire besøk før de blir bedt om å bestille politiattest.

NÅ skal vi ta oss en øl. :lol::lol:  

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 7/10/2017 at 8:58 PM, Absolute Entertainer skrev:

Så gikk det ikke denne runden heller ser det ut til :icon_cry:4 måneder siden spontanaborten, og ingen baby i sikte foreløpig... IVF i august, men gruer meg skikkelig :no:

*klem *

Håper det går i august!

1 time siden, Tinkie skrev:

Takk!

 

Det gikk helt supert. De bad oss melde oss på Pride-kurs, men det var ikke noe problem om vi ikke rakk å komme i gang med det før det eventuelt ble plassering. Vi skal søke om politiattest og skaffe oss helseattester, og så snakkes vi igjen når babyen blir født og de faktisk kan opprette sak. 

Svigermor mener vi måtte ha gjort tidenes inntrykk, for de aller fleste hun kjenner, har hatt tre eller fire besøk før de blir bedt om å bestille politiattest.

NÅ skal vi ta oss en øl. :lol::lol:  

Så bra! ❤

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...