Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store barne og babytråden 2017


Perfect Image
 Share

Recommended Posts

2 timer siden, Perfect Image skrev:

Er det gutteår på sonen forresten? Jeg, SiriEveline, Wachita, Enits og Yoshi venter vel gutt. Noen jeg har glemt emoji14.png ? Hvem flere er gravide?

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk
 

Yoshi? er det meg ? Gutt her også ja :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Takker for klemmer og hjerter :heart: 

nå ligger han i strekk etter å ha sjarmert sykepleirne, skravlet og showet.

klarte også å drikke melk spent fast i senga og sovnet til slutt :) litt spent på om han sover godt i natt eller om det blir mye kaving, vi har heldigvis fått enerom i natt :) 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for klemmer og hjerter :heart: 
nå ligger han i strekk etter å ha sjarmert sykepleirne, skravlet og showet.
klarte også å drikke melk spent fast i senga og sovnet til slutt [emoji4] litt spent på om han sover godt i natt eller om det blir mye kaving, vi har heldigvis fått enerom i natt [emoji4] 

Hvordan gikk natten? Tøff liten gutt du har!


Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Enits skrev:


Hvordan gikk natten? Tøff liten gutt du har!


Sent from my iPhone using Tapatalk

Natta gikk fint, men så ble det bare masse tull med både soving og spising utover dagen... så siden han skal inn for ny operasjon av leppa alt 18.mai, så skal vi ta en ny vurdering med ortopeden i morgen om vi kan slippe strekket før operasjonen.. han veier såpass lite at han har null å gå på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Natta gikk fint, men så ble det bare masse tull med både soving og spising utover dagen... så siden han skal inn for ny operasjon av leppa alt 18.mai, så skal vi ta en ny vurdering med ortopeden i morgen om vi kan slippe strekket før operasjonen.. han veier såpass lite at han har null å gå på...

Håper dere finner en løsning [emoji8]


Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Gratulerer! Føles det som du har fått mye søvn i det siste altså?

 

Ja, faktisk! :aww:

Vi la oss rett etter jeg skrev her inne i går, nå har vi nettopp stått opp. Kun avbrutt av to måltid, og et rett etter vi sto opp :lol: sovebaby  er fantastisk :D

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her blir det mest sannsynlig april baby på oss, fremfor en baby som går til termin 1 juni. Jeg er er HELDIG om jeg kan gå til uke 37. Var på vekstkontroll i går, hvor de fant en liten baby, og en morkake som ikke får nok blod til å gi han næringen han trenger. Han har allerede begynt å spare på det lille han får i følge blodgjennomstrømming i hjernen hans. Tok også en sparketest i går, han var veldig rolig, så blir det ny sparketest på fredag og ny UL på fostermedisinsk på mandag. Om alt på mandag er likt som det var i går kan jeg gå litt til, har det forværret seg må vi se hvor mye det har forværret seg, og om han vokser noe særlig. Så for alt vi vet kan vi være foreldre allerede neste uke :o Nå er alt så usikkert, og kontrollfreaken i meg stresser litt over det. Heldigvis er alt klart hjemme til han, så nå er livet satt litt på vent til mandag rett og slett. 

I tillegg ligger han i sete enda, så blir spennende å se om han snur seg selv eller ikke. Det er jo enda en ting å ta i betraktning :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Krilo skrev:

Skal forsette med strekkbehandlingen frem til operasjonen, men får ta han opp og ha han på fanget ved hver mating :heart: så vi koser masse :heart: 

Ååh det var godt å høre! <3 

1 time siden, Wachita skrev:

Her blir det mest sannsynlig april baby på oss, fremfor en baby som går til termin 1 juni. Jeg er er HELDIG om jeg kan gå til uke 37. Var på vekstkontroll i går, hvor de fant en liten baby, og en morkake som ikke får nok blod til å gi han næringen han trenger. Han har allerede begynt å spare på det lille han får i følge blodgjennomstrømming i hjernen hans. Tok også en sparketest i går, han var veldig rolig, så blir det ny sparketest på fredag og ny UL på fostermedisinsk på mandag. Om alt på mandag er likt som det var i går kan jeg gå litt til, har det forværret seg må vi se hvor mye det har forværret seg, og om han vokser noe særlig. Så for alt vi vet kan vi være foreldre allerede neste uke :o Nå er alt så usikkert, og kontrollfreaken i meg stresser litt over det. Heldigvis er alt klart hjemme til han, så nå er livet satt litt på vent til mandag rett og slett. 

I tillegg ligger han i sete enda, så blir spennende å se om han snur seg selv eller ikke. Det er jo enda en ting å ta i betraktning :P 

Huff sånt er ikke noe gøy å få beskjed om. Krysser alt som er for at det bedrer seg :hug: 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Raksha skrev:

Huff sånt er ikke noe gøy å få beskjed om. Krysser alt som er for at det bedrer seg :hug: 

Litt spesielt å få beskjed om at hvis vi ikke hadde alt klart måtte vi ordne det NÅ. Men det har hjulpet mye at jeg har vært forberedt på at dette kan skje pga familiehistorie om akkuratt det samme. Jeg bare manglet ekstremt mange symptomer på det. Men det er rart å tenke på. Han ble målt til ca 1950gram, så han er ikke store gutten. Så håper bare han vokser litt til før han kommer ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wachita skrev:

Litt spesielt å få beskjed om at hvis vi ikke hadde alt klart måtte vi ordne det NÅ. Men det har hjulpet mye at jeg har vært forberedt på at dette kan skje pga familiehistorie om akkuratt det samme. Jeg bare manglet ekstremt mange symptomer på det. Men det er rart å tenke på. Han ble målt til ca 1950gram, så han er ikke store gutten. Så håper bare han vokser litt til før han kommer ut!

Tror jeg på! Hvor langt er du kommet nå?  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Raksha skrev:

Tror jeg på! Hvor langt er du kommet nå?  

Regner man 40+2 er jeg 34+2. Så om han må ut nå så skal han klare seg fint på utsiden, men det beste er jo selvfølgelig å ha han inne litt til! Men vi vet jo ikke hvor lenge det er forsvarlig for hans del. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wachita skrev:

Regner man 40+2 er jeg 34+2. Så om han må ut nå så skal han klare seg fint på utsiden, men det beste er jo selvfølgelig å ha han inne litt til! Men vi vet jo ikke hvor lenge det er forsvarlig for hans del. 

Skjønner, håper han klarer seg fint der inne en stund til, men som du sier så går det heldigvis fint om han kommer nå :) Heier på dere :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Wachita skrev:

Her blir det mest sannsynlig april baby på oss, fremfor en baby som går til termin 1 juni. Jeg er er HELDIG om jeg kan gå til uke 37. Var på vekstkontroll i går, hvor de fant en liten baby, og en morkake som ikke får nok blod til å gi han næringen han trenger. Han har allerede begynt å spare på det lille han får i følge blodgjennomstrømming i hjernen hans. Tok også en sparketest i går, han var veldig rolig, så blir det ny sparketest på fredag og ny UL på fostermedisinsk på mandag. Om alt på mandag er likt som det var i går kan jeg gå litt til, har det forværret seg må vi se hvor mye det har forværret seg, og om han vokser noe særlig. Så for alt vi vet kan vi være foreldre allerede neste uke :o Nå er alt så usikkert, og kontrollfreaken i meg stresser litt over det. Heldigvis er alt klart hjemme til han, så nå er livet satt litt på vent til mandag rett og slett. 

I tillegg ligger han i sete enda, så blir spennende å se om han snur seg selv eller ikke. Det er jo enda en ting å ta i betraktning :P 

Høres ut som situasjonen m H (minus morkaka osv, men det hadde jeg m L?) ganske slitsomt og stressende, men det er veldig godt de følger med. Men du har jo kommet så langt at det som regel går veldig bra (og ganske "normalt"), og selv om han er liten, så er han ikke bitteliten (men du kommer til å syns det når han kommer ut;) Regner med at han er for liten til at du settes i gang hvis han ligger i seteleie? Jeg fikk beskjed om at H på litt over 2 kg uansett var for liten til at de tillot en naturlig fødsel, så her ble det ks.

Og lykke til med de neste dagene, det er veldig surrealistisk når det begynner å nærme seg sånn plutselig 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...