Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
9 timer siden, Caroline skrev:

Jeg har spist  både blåmuggost og andre kraftige oster fra jeg var lita jente :) Ridderost var en av favorittene. Elsker ost, og har tydeligvis alltid gjort det :P Da mine var små fikk de spise selv, og ingen av de var noe særlig glad i kjøtt, faktisk. De var kjempeflinke til fisk og grønnsaker. Spiste vi taco, gikk bønner og tomat ned før alt annet. De er vel nærmest altetende i dag (10 og 12).

Sånn er J også. Han spiser bare kjøtt med litt overtalelse om det kalles elg :P Men spiser alt av grønnsaker. Vi pleier å spøke med at det er morsomt at han nesten er vegetarianer, når vi driver med kjøttfe :lol:  S er altspisende, og smaker på ting. Favorittretten hennes er fisk og tomatsuppe :lol:
 Vet ikke om jeg tror på deg at din eldste er 12 :| Han stabba jo rundt på alle fire første gang jeg møtte deg jo :| 

Hadde lyst til å dele noe som er veldig fint, men også litt sårt :heart: Når eldste var sånn 3 år så var vi på en bhg fest der hun lurte på hvorfor vi var der alene, siden alle de andre hadde så mye familie/slekt med seg. Jeg husker hun synes det var sårt å se at ikke hun hadde med seg flere for å se på kunsten sin. Idag skal vi ha kunstutstilling i bhg på nytt, ny bhg og ny unge... Og det slo meg hvor utrolig stort nettverk og familien vår har økt på disse tre årene :) Han som idag skal stille ut kunsten sin har både "grandtante og grandonkel som kommer, besteforeldre, onkel&tanten med to tenåringsavkom og en oldeforelder" på bhg festen sin ikveld itillegg til oss. Alle sammen er bonusfamilie, men de er så utrolig fine og stiller opp på alt som er med ungene, også hun eldste som har savnet det så sårt i livet sitt :) Noen ganger kan jeg ikke skjønne hvordan jeg har vært så heldig med samboers familie, makan til fine folk <3 Jeg tar det ikke for gitt at de har tatt til seg ungene som sine egne og ikke forskjellsbehandler- spesielt etter at det kom biologiske barnebarn til verden. Det er jo sånn det skal være, men teorien og praksis er jo to veldig forskjellig ting har jeg bitt meg i med diskusjoner med andre som har mine-dine-våre barn, så dette er noe jeg setter stor pris på.

  • Like 9
  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Skrevet
Just now, Perfect Image said:

Hadde lyst til å dele noe som er veldig fint, men også litt sårt :heart: Når eldste var sånn 3 år så var vi på en bhg fest der hun lurte på hvorfor vi var der alene, siden alle de andre hadde så mye familie/slekt med seg. Jeg husker hun synes det var sårt å se at ikke hun hadde med seg flere for å se på kunsten sin. Idag skal vi ha kunstutstilling i bhg på nytt, ny bhg og ny unge... Og det slo meg hvor utrolig stort nettverk og familien vår har økt på disse tre årene :) Han som idag skal stille ut kunsten sin har både "grandtante og grandonkel som kommer, besteforeldre, onkel&tanten med to tenåringsavkom og en oldeforelder" på bhg festen sin ikveld itillegg til oss. Alle sammen er bonusfamilie, men de er så utrolig fine og stiller opp på alt som er med ungene, også hun eldste som har savnet det så sårt i livet sitt :) Noen ganger kan jeg ikke skjønne hvordan jeg har vært så heldig med samboers familie, makan til fine folk <3 Jeg tar det ikke for gitt at de har tatt til seg ungene som sine egne og ikke forskjellsbehandler- spesielt etter at det kom biologiske barnebarn til verden. Det er jo sånn det skal være, men teorien og praksis er jo to veldig forskjellig ting har jeg bitt meg i med diskusjoner med andre som har mine-dine-våre barn, så dette er noe jeg setter stor pris på.

Men pappas familie bor jo veldig langt unna, eller? :P Sä det er vel ikke direkte det at de ikke bryr seg at de ikke setter seg pä fly i 2 timer + tog i 3 timer for ä fä se barnebarnas barnehageutstilling. Mine barn kommer ogsä bare til ä ha "en" side, men det er jo litt sänn när man velger ä bosette seg langt fra familie :hmm: Mitt valg osv... 

Skrevet
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Men pappas familie bor jo veldig langt unna, eller? :P Sä det er vel ikke direkte det at de ikke bryr seg at de ikke setter seg pä fly i 2 timer + tog i 3 timer for ä fä se barnebarnas barnehageutstilling. Mine barn kommer ogsä bare til ä ha "en" side, men det er jo litt sänn när man velger ä bosette seg langt fra familie. 

Jeg har jo ikke skrevet det at de ikke bryr seg?... For det gjør dem, og hadde de hatt muligheten hadde de nok kommet :) Og jeg har ingen familie, og derfor betyr det ekstra mye at samboer sin familie er så flinke og tar til seg ungene som sine egne. For barn så betyr det å ha noen i hverdagen, ikke bare ser 2 ganger i året  maks veldig mye og det merket jeg godt forskjellen på mine når de fikk flere gode omsorgspersoner i en stor aldersspredning å spille på, og ikke bare meg  :) 

Skrevet
7 timer siden, Perfect Image skrev:

Sånn er J også. Han spiser bare kjøtt med litt overtalelse om det kalles elg :P Men spiser alt av grønnsaker. Vi pleier å spøke med at det er morsomt at han nesten er vegetarianer, når vi driver med kjøttfe :lol:  S er altspisende, og smaker på ting. Favorittretten hennes er fisk og tomatsuppe :lol:
 Vet ikke om jeg tror på deg at din eldste er 12 :| Han stabba jo rundt på alle fire første gang jeg møtte deg jo :| 

Hadde lyst til å dele noe som er veldig fint, men også litt sårt :heart: Når eldste var sånn 3 år så var vi på en bhg fest der hun lurte på hvorfor vi var der alene, siden alle de andre hadde så mye familie/slekt med seg. Jeg husker hun synes det var sårt å se at ikke hun hadde med seg flere for å se på kunsten sin. Idag skal vi ha kunstutstilling i bhg på nytt, ny bhg og ny unge... Og det slo meg hvor utrolig stort nettverk og familien vår har økt på disse tre årene :) Han som idag skal stille ut kunsten sin har både "grandtante og grandonkel som kommer, besteforeldre, onkel&tanten med to tenåringsavkom og en oldeforelder" på bhg festen sin ikveld itillegg til oss. Alle sammen er bonusfamilie, men de er så utrolig fine og stiller opp på alt som er med ungene, også hun eldste som har savnet det så sårt i livet sitt :) Noen ganger kan jeg ikke skjønne hvordan jeg har vært så heldig med samboers familie, makan til fine folk <3 Jeg tar det ikke for gitt at de har tatt til seg ungene som sine egne og ikke forskjellsbehandler- spesielt etter at det kom biologiske barnebarn til verden. Det er jo sånn det skal være, men teorien og praksis er jo to veldig forskjellig ting har jeg bitt meg i med diskusjoner med andre som har mine-dine-våre barn, så dette er noe jeg setter stor pris på.

Ja jeg leste et innlegg på et annet forum hvor TS beklaget seg over at bonusbarnet til broren fikk like mye oppmerksomhet som hennes barn... Det var visst helt grusomt... :blink:

Og motsatt der en mor hadde et lite barn fra før og ett med mannen, hvor hun gruet seg til jul for mannens familie kom til å forskjellsbehandle veldig i forhold til gaver. 

Så herlig å høre om din bonusfamilie. :heart:De er jo veldig glad for å få deg og barna inn i familien og, så vinn vinn! :D

Skrevet

Jeg har vel en liten oppdatering å komme med selv. Mangel på informasjon er vel også en form for informasjon?

Vi får jo ikke egentlig vite noenting, men svigermor har fått høre at det går veldig, veldig bra på mødrehjemmet. Så vi har egentlig innfunnet oss med at denne babyen ikke trenger oss. Nå har jeg hatt en reaksjon på det og kommet over det, og er bare glad på familiens vegne. :heart:

Men ingenting er EGENTLIG avklart ennå. Så vi venter til jul. Hvis vi ikke har hørt noe innen da, så tar vi en ny diskusjon på hvordan vi går frem videre, om vi melder oss til fosterhjemtjenesten som villig fosterhjem til et annet barn.

  • Like 10
Skrevet
6 timer siden, Marie skrev:

Ja jeg leste et innlegg på et annet forum hvor TS beklaget seg over at bonusbarnet til broren fikk like mye oppmerksomhet som hennes barn... Det var visst helt grusomt... :blink:

Og motsatt der en mor hadde et lite barn fra før og ett med mannen, hvor hun gruet seg til jul for mannens familie kom til å forskjellsbehandle veldig i forhold til gaver. 

Så herlig å høre om din bonusfamilie. :heart:De er jo veldig glad for å få deg og barna inn i familien og, så vinn vinn! :D

Herregud så ille. Selv om jeg håper ingen av situasjonene er det jeg håper er normen, så er det nok ikke uvanlig...  Og jeg håper ingen andre enn Kanger leste det som om dette var negativt ment mot resten av barnas familie og slekt, for det var det overhodet ikke... Men en hyllest til at bonusfamilien har tatt dem imot og er rause :)

  • Like 3
Skrevet
5 timer siden, Tinkie skrev:

Jeg har vel en liten oppdatering å komme med selv. Mangel på informasjon er vel også en form for informasjon?

Vi får jo ikke egentlig vite noenting, men svigermor har fått høre at det går veldig, veldig bra på mødrehjemmet. Så vi har egentlig innfunnet oss med at denne babyen ikke trenger oss. Nå har jeg hatt en reaksjon på det og kommet over det, og er bare glad på familiens vegne. :heart:

Men ingenting er EGENTLIG avklart ennå. Så vi venter til jul. Hvis vi ikke har hørt noe innen da, så tar vi en ny diskusjon på hvordan vi går frem videre, om vi melder oss til fosterhjemtjenesten som villig fosterhjem til et annet barn.

Det er jo helt menneskelig å få en reaksjon tenker jeg, men jeg er så glad du klarer å glede deg på de andres vegne :heart:  Det blir spennende å høre hvor ting går videre herfra!

  • Like 1
Skrevet

Da er det under ei uke igjen til navnefesten! Denne uka tror jeg at jeg melder meg helt ut av samfunnet og forsvinner inn i min egen lille forberedelses-hule :lol:

  • Like 3
Skrevet
1 time siden, Annik skrev:

Da er det under ei uke igjen til navnefesten! Denne uka tror jeg at jeg melder meg helt ut av samfunnet og forsvinner inn i min egen lille forberedelses-hule :lol:

Åh :D Det minte meg på å nevne at det ble kjempebra, dåpen. Endte opp med å lage bokstaver til å ha på gavebordet, og et trollhasletre som vi hengte poloroidbilder fra. På bordet var pynten blå organsa på hvit/grå duk, og små hvite stativer til bilder. Bordkort ble små treplater skrevet med sølvpenn :) Også på "vårt" bord ble det blomsteroppsats på et elghorn, og en liten oppsats på et elghorn også på gavebordet hans. Dro det godt i land selv om jeg planla sent :lol: Brettet bare serviettene opp, stort i sølv og et lite inni i blått.

Skal se om jeg har noe bilder. Vet jeg ikke tok bildet av bordene :/ 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Perfect Image skrev:

Åh :D Det minte meg på å nevne at det ble kjempebra, dåpen. Endte opp med å lage bokstaver til å ha på gavebordet, og et trollhasletre som vi hengte poloroidbilder fra. På bordet var pynten blå organsa på hvit/grå duk, og små hvite stativer til bilder. Bordkort ble små treplater skrevet med sølvpenn :) Også på "vårt" bord ble det blomsteroppsats på et elghorn, og en liten oppsats på et elghorn også på gavebordet hans. Dro det godt i land selv om jeg planla sent :lol: Brettet bare serviettene opp, stort i sølv og et lite inni i blått.

Skal se om jeg har noe bilder. Vet jeg ikke tok bildet av bordene :/ 

Føler jeg har kommet godt i gang da! :D

  • hvit duk med lilla organsaløper
  • Lyse bordkort med litt glans/glitter, i tillegg til lilla igjen. Skal også prøve å lime på ei krone øverst på alle
  • rosa lysholdere med hvite kubbelys pyntet med lilla og sølv
  • Små glassflasker skal brukes som vase for rosa og lilla roser
  • En stor dekorasjon på vårt bord med samme blomster, pluss tre mindre fordelt på de andre bordene
  • Lilla servietter med enten liten rosa eller hvit inni
  • "Diamanter" som pynt for å fylle opp mellomrommene mellom dekorasjoner/blomster/lys

I tillegg mistet jeg jo mammaen min i mai, så jeg vurderer å lage et lite minnebord til henne i et hjørne. Med samme pynt som ellers på bordene, også portrettet som vi brukte under begravelsen :)

  • Like 1
Skrevet

Satt i stua i sted og lekte med junior og småpratet litt med hverandre (jeg og gubben) og mannen sier ett eller annet om at "at det **** ikke skal gå an å få til det en gang" (frustrert over en jobbrelatert situasjon). Og smeller det kontant fra guttungen på tre: "****, får ikke til!":lol: Jeg lo så jeg grein:lol: Mulig man bør begynne å passe språkbruken nå:lol:

  • Like 8
Skrevet
54 minutter siden, Ganzie skrev:

Satt i stua i sted og lekte med junior og småpratet litt med hverandre (jeg og gubben) og mannen sier ett eller annet om at "at det **** ikke skal gå an å få til det en gang" (frustrert over en jobbrelatert situasjon). Og smeller det kontant fra guttungen på tre: "****, får ikke til!":lol: Jeg lo så jeg grein:lol: Mulig man bør begynne å passe språkbruken nå:lol:

Vi har hatt et par runder med det ordet også nå! Hun banna over ene bikkja som ikke hørte etter :lol: 

  • Like 1
Skrevet
5 minutter siden, Castella skrev:

Jeg ble mamma for første gang for 5 uker siden til ei lita jente :)

Mathilde heter hun :)

Gratulerer så mye :ahappy:

Akkurat nå, Absolute Entertainer skrev:

Da blir det uttak her på meg fredagen. På det fjerde skal det skje? ;) 

Lykke til! Krysser alt som krysses kan!

  • Like 1
Skrevet
På 1. november 2017 at 5:17 PM, Marie skrev:

Ja jeg leste et innlegg på et annet forum hvor TS beklaget seg over at bonusbarnet til broren fikk like mye oppmerksomhet som hennes barn... Det var visst helt grusomt... :blink:

Akk..det er så mange som ikke skulle hatt barn.. :hmm: 

Skrevet
13 timer siden, Ganzie skrev:

Satt i stua i sted og lekte med junior og småpratet litt med hverandre (jeg og gubben) og mannen sier ett eller annet om at "at det **** ikke skal gå an å få til det en gang" (frustrert over en jobbrelatert situasjon). Og smeller det kontant fra guttungen på tre: "****, får ikke til!":lol: Jeg lo så jeg grein:lol: Mulig man bør begynne å passe språkbruken nå:lol:

:lol:

Minner meg om poden vår. Når han var sånn 2-3 år sleit jeg med dårlig batteri på bilen, og bilen var jevnlig død når vi skulle ut å kjøre. En dag sitter han i stua og leiker med biler. Plutselig hører jeg "F***, jeg få'kke start på bilen!". Jeg trodde jeg skulle dø av latter :lol:

  • Like 3
Skrevet

I går ble Henrik operert, 4. Og forhåpentligvis siste operasjoenen på noen år. Ganen er lukket, dren i ørene og gipsen er av. Venter på å få skinne og vite mer om hoftene, ortopeden hans er lott treg der :blink: 

Gårsdagen var ganske tøff og med veldig mye sterke smertestillende, men formen har hvert stigende i hele dag og leker akkurat nå på lekerommet her på avdelinga :D 

 

 

  • Like 18
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...