Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store barne og babytråden 2017


Perfect Image
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, enna skrev:

Og jeg ble minst like forelsket i døttrene mine. Som i sønnene mine.
Og nå, når gjengen min er voksne/tenåringer så er jeg mer skeptisk til verdens andel av hannkjønn som kan finne på å såre yngste datteren min (eldste datter er død, så hun trenger jeg dermed ikke bekymre meg for lenger...) , enn eventuelle damer som måtte engasjere seg i de tre sønnene mine.

Jeg er like forelsket i henne altså! Jeg vet jo det er mye kjipe mannfolk der ute også, jeg har heldigvis ikke tenåringsbarn enda! (selv om det av og til virker slik når hun smeller med dørene og sier hun skal ta med seg lillebror å flytte fordi det er for få lørdager i uken).

 Det har jo sikkert med personlighet i barna og gjøre også. Hun har alltid vært veldig fysisk og utadvent, mens han er rolig og betraktende.Også tror jeg at det har litt med kjemi og gjøre for hun er en kopi av sin far og han møter seg selv i døra med alt han sier :lol: så hun vet at hun har han rundt lillefingeren sin. Jeg ser jo at lillebror har funnet mine softspot og han innser vel snart at han kan bruke det aktivt (hvis han ikke allerede gjør det :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Just now, Fillerya said:

Jeg er like forelsket i henne altså! Jeg vet jo det er mye kjipe mannfolk der ute også, jeg har heldigvis ikke tenåringsbarn enda! (selv om det av og til virker slik når hun smeller med dørene og sier hun skal ta med seg lillebror å flytte fordi det er for få lørdager i uken).

 Det har jo sikkert med personlighet i barna og gjøre også. Hun har alltid vært veldig fysisk og utadvent, mens han er rolig og betraktende.Også tror jeg at det har litt med kjemi og gjøre for hun er en kopi av sin far og han møter seg selv i døra med alt han sier :lol: så hun vet at hun har han rundt lillefingeren sin. Jeg ser jo at lillebror har funnet mine softspot og han innser vel snart at han kan bruke det aktivt (hvis han ikke allerede gjør det :lol: )

:lol: Ta med seg lillebror faktisk :D Her og smelles det i dørene og sier hun ikke vil være med meg mer. Beste er når jeg får beskjed om at "Mamma, du må vente til jeg er ferdig med å være sur" og så tar hun med seg kosekaninen og går på kjøkkenet og snakker høyt om dumme mamma, dumme alle, ingen vil være venner med meg mer" før hun kommer tilbake og annonserer høyt at "mamma! Nå er jeg ikke sur mer" og gir meg verdens beste klem og sier jeg er "verdens beste mamma i hele mitt liv!" 

Eller når pappaen gjorde noe og "jeg er glad i deg uansett, pappa." :lol::wub:  Fantastisk, alder - fantastisk! Og slitsom. 

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal det svinge enda mer med disse følelsene til de små jentene? :blink::huh:

her må vi jo alt trå varsomt for at plutselig ikke verden skal falle i grus, og en vet jo virkelig ikke hva det var som utløste den store krisa som gjorde at armer og ben ikke virka og man kaster seg på gulvet og hyler nei :P 

Herrelighet å mye rart ei på 2,5 år har for seg :P 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Krilo skrev:

Skal det svinge enda mer med disse følelsene til de små jentene? :blink::huh:

her må vi jo alt trå varsomt for at plutselig ikke verden skal falle i grus, og en vet jo virkelig ikke hva det var som utløste den store krisa som gjorde at armer og ben ikke virka og man kaster seg på gulvet og hyler nei :P 

Herrelighet å mye rart ei på 2,5 år har for seg :P 

L er 5, og har (fra hun var rundt 1.) til nå hatt én merkbart mer stabil lengre periode da hun var ca fire. Ellers har det vært en berg og dalbane?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 8/25/2017 at 11:20 PM, enna skrev:

Og jeg ble minst like forelsket i døttrene mine. Som i sønnene mine.
Og nå, når gjengen min er voksne/tenåringer så er jeg mer skeptisk til verdens andel av hannkjønn som kan finne på å såre yngste datteren min (eldste datter er død, så hun trenger jeg dermed ikke bekymre meg for lenger...) , enn eventuelle damer som måtte engasjere seg i de tre sønnene mine.

Jeg er minst dobbelt så bekymret for datteren vår som for sønnene. Selv sønnen med diagnose har jeg aldri vært så bekymret for som for henne. Nå er det jo sånn at hun har også en diagnose som kan gjøre henne ganske sårbar når den slår ut. Og det skjønner hun ikke, selv om hun er en høyst oppegående ungdom med god selvinnsikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk nettopp ukesbrevet fra skolen: 

"Vi hadde en noe uvanlig utflukt i skogen denne uka. Vi var på jakt etter ferske treemner og hadde akkurat saget ned ei lita rogn. Det vi oppdaget litt seint, var at treet hadde ramlet over et jordvepsebol, og før vi visste ordet av det, var det en hel sverm rundt oss. De kom inni klær og hår, og stemningen var mildt sagt litt kaotisk. Etter litt trøst og noen epler fra eplehagen, kom vi oss nogen lunde helskinnet tilbake til skolen."

Jeg klarer ikke å slutte å le :lol::lol: :lol: Kanskje litt slemt siden H m.fl ble stukket litt, men seriøst ass. Dette synet framstår som så utrolig komisk for meg altså. "stemningen var mildt sagt litt kaotisk"... Det kan jeg se for meg gitt. Hylende unger til alle kanter og frenetiske voksne som ikke skjønner hva f som skjer. Slapstick på sitt beste. :lol: 

Oog, de har fått muldyr og gjess i år! :heart: 

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutes ago, Mari said:

Fikk nettopp ukesbrevet fra skolen: 

"Vi hadde en noe uvanlig utflukt i skogen denne uka. Vi var på jakt etter ferske treemner og hadde akkurat saget ned ei lita rogn. Det vi oppdaget litt seint, var at treet hadde ramlet over et jordvepsebol, og før vi visste ordet av det, var det en hel sverm rundt oss. De kom inni klær og hår, og stemningen var mildt sagt litt kaotisk. Etter litt trøst og noen epler fra eplehagen, kom vi oss nogen lunde helskinnet tilbake til skolen."

Jeg klarer ikke å slutte å le :lol::lol: :lol: Kanskje litt slemt siden H m.fl ble stukket litt, men seriøst ass. Dette synet framstår som så utrolig komisk for meg altså. "stemningen var mildt sagt litt kaotisk"... Det kan jeg se for meg gitt. Hylende unger til alle kanter og frenetiske voksne som ikke skjønner hva f som skjer. Slapstick på sitt beste. :lol: 

Oog, de har fått muldyr og gjess i år! :heart: 

:lol::lol::lol: Hadde ledd jeg og! Håper det gikk bra med alle som ble stukket da, og ingen var allergiske. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første dag på småbarnsvømming med storebror idag. Vi har valgt lokale bassenget istedenfor der vi gikk og jeg håper mildt sagt at det blir bedre..

Christoffer kjeda seg skikkelig, det var ingen sang og morro.. minnet egentlig mest om frilek de siste 15min (30min totalt).

Noen som har vært på småbarnssvømming og har lyst å fortelle om deres erfaring? For jeg håper virkelig ikke dette er normalen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vært på svømming siden K var 6 mnd. Starter opp igjen neste uke. 

Starter med sang, deretter "svømmer" vi på ryggen og ser i taket. Så trener vi på div ting fra kanten. Det som trenes på er at de alltid skal svømme tilbake til kanten. De sparker i fra og svømmer til oss og tilbake til kanten. Avslutter med litt hopping fra kanten for de som vil det. Så pleier vi å ha svømmetrening med pølse eller lek/trening fra mattene. Hoppe fra stol i bassenget og til oss. Noen ganger sklir de også. Avslutter med sang. Holder på i 30 min. Mye av det samme hver gang men synes det er greit. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

45 minutes ago, MonicaT said:

Vi har vært på svømming siden K var 6 mnd. Starter opp igjen neste uke. 

Starter med sang, deretter "svømmer" vi på ryggen og ser i taket. Så trener vi på div ting fra kanten. Det som trenes på er at de alltid skal svømme tilbake til kanten. De sparker i fra og svømmer til oss og tilbake til kanten. Avslutter med litt hopping fra kanten for de som vil det. Så pleier vi å ha svømmetrening med pølse eller lek/trening fra mattene. Hoppe fra stol i bassenget og til oss. Noen ganger sklir de også. Avslutter med sang. Holder på i 30 min. Mye av det samme hver gang men synes det er greit. 

Akkurat sånn var det der vi gikk før jeg fødte... likte veldig godt at det startet og sluttet med sang og at kursholderne faktisk var involverte.

Her gikk de bare rundt og så på.. tror jeg skal sende en hyggelig mail til dem med noen oppfordringer. Får se hvordan babykurset idag går :)

Egentlig håper vi på at de vi gikk hos skal få lov å holde kurs der, men de har enda ikke fått lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poden er ferdig med fotballkarrieren *sjokk * og skulle på åpen dag hos speideren i dag. Desverre ble han syk.  Vi får ta det igjen og be om å få komme på en samling eller noe. 

Jeg er litt redd for at speideren blir litt for dullete for han dog.  Det er mange barn og de fleste får neppe lov å fyre bål etc helt selv enda. Men det skal visst være mye lek etc der da,   og det kan hende veier opp for at han sannsynligvis ikke får like mye tillit og mulighet til å utfolde seg der som han er vant til hjemmefra.  Jeg er usikker rett og slett. Vi er jo så mye ute året rundt at jeg føler at vi dekker opp mye av det han ville fått ut av speideren allikevel. Han er jo halvveis vokst opp ved et bål.  

Bortsett fra kameratskap selvfølgelig.  Men han har fortsatt SFO og venner liksom..

Har noen her gått på speideren? Hatt barn på speideren? Erfaringer ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Mud said:

Poden er ferdig med fotballkarrieren *sjokk * og skulle på åpen dag hos speideren i dag. Desverre ble han syk.  Vi får ta det igjen og be om å få komme på en samling eller noe. 

Jeg er litt redd for at speideren blir litt for dullete for han dog.  Det er mange barn og de fleste får neppe lov å fyre bål etc helt selv enda. Men det skal visst være mye lek etc der da,   og det kan hende veier opp for at han sannsynligvis ikke får like mye tillit og mulighet til å utfolde seg der som han er vant til hjemmefra.  Jeg er usikker rett og slett. Vi er jo så mye ute året rundt at jeg føler at vi dekker opp mye av det han ville fått ut av speideren allikevel. Han er jo halvveis vokst opp ved et bål.  

Bortsett fra kameratskap selvfølgelig.  Men han har fortsatt SFO og venner liksom..

Har noen her gått på speideren? Hatt barn på speideren? Erfaringer ?

Jeg var speider, det var helt supert for meg. Jeg tror ikke jeg ble stoppet fra å gjøre ting hvis jeg ville, men jeg var nok ganske forsiktig, så det er vel ikke helt sammenlignbart. Broren min sin trupp fikk utlevert hver sin kniv i løpet av første samling, og da gikk det fem minutter før tre unger blødde... :P  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tinkie skrev:

Jeg var speider, det var helt supert for meg. Jeg tror ikke jeg ble stoppet fra å gjøre ting hvis jeg ville, men jeg var nok ganske forsiktig, så det er vel ikke helt sammenlignbart. Broren min sin trupp fikk utlevert hver sin kniv i løpet av første samling, og da gikk det fem minutter før tre unger blødde... :P  

Ask har aldri skjært seg på kniv som jeg kan huske :blink: og han har skikkelige kniver..favoritten er en ordentlig jaktkniv. Han har 0 interesse av å spikke da. Kniv er rett og slett ikke kjempestas for han. Det er et verktøy. Det eneste han ikke får lov til er å bruke øks. Jeg liker ikke barn og øks.  Det er for lett å skade seg stygt. 

Han kan ikke kompass og han er vant til å fyre bål med fyrstikker dog. Speideren bruker vel tennstål? Det vil han gjerne lære. 

 

Edit : Jeg juger. Han bruker håndøks for å fjerne isen på vannhullet om vinteren. Men da bruker han baksiden og beskyttelsen er på. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Mud said:

Ask har aldri skjært seg på kniv som jeg kan huske :blink: og han har skikkelige kniver..favoritten er en ordentlig jaktkniv. Han har 0 interesse av å spikke da. Kniv er rett og slett ikke kjempestas for han. Det er et verktøy. Det eneste han ikke får lov til er å bruke øks. Jeg liker ikke barn og øks.  Det er for lett å skade seg stygt. 

Han kan ikke kompass og han er vant til å fyre bål med fyrstikker dog. Speideren bruker vel tennstål? Det vil han gjerne lære. 

 

Edit : Jeg juger. Han bruker håndøks for å fjerne isen på vannhullet om vinteren. Men da bruker han baksiden og beskyttelsen er på. 

Vi brukte ikke tennstål, det kommer nok helt an på gruppa. Jeg ville latt ham bli med og så heller slutte igjen hvis det ikke er noe særlig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tinkie skrev:

Vi brukte ikke tennstål, det kommer nok helt an på gruppa. Jeg ville latt ham bli med og så heller slutte igjen hvis det ikke er noe særlig. 

Det er planen. Det er bare at han gleder seg så veldig at jeg tror han kan bli litt skuffet. Vi prøver å forberede han litt da.  Men det er ikke så lett for han å forstå ..

Han har begynt på hip hop i tillegg og det er veldig stas. Han har alltid elsket musikk og dans. Og hip hop er "tøft " nok til at han kan beholde verdigheten ?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Marianne* skrev:

Har en her og som er rimelig oppgitt (det er ikke tur når vi stopper etter fem meter og går andre vegen, hilsen Maja)

Vi rakk ikke ordentlig tur i dag (mannen jobber kveld og jeg fikk overtid på jobb), så brukte en halvtime på 100 meter til å fra postkassa. Tror Thorvald holdt på å revne da deeen steinen skulle sees på, også var det en sprekk i muren som var spennende, og borrelåsen på skoa måtte tas opp og igjen 5335 ganger :lol: Og gå-skillsa er bare 2,5 uke gamle, så det er mye knebøy :teehe: Og en veldig insisterende 1-åring som ville gi en stein til Thorvald, mamma fikk IKKE lov å ta den nemlig :P 

Det blir bedre, trøster jeg ham med. En gang :lol: Som oftest får vi jo gått en god tur i bæresele, men ble ikke slik i dag dessverre. Fri i morra da, så da blir det bedre!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol:  Kasko og Lupin hilser til Maja og Thorvald og sier at de savner den tiden barnet satt i vogn... Veldig! For selv om hun nå er "stor" så er det ikke helt det samme altså. Det stoppes, det spores av, det snus, det løpes litt, det løpes motsatt vei, det studeres, det pekes, det settes ned, det studeres, det studeres mer. 

DET ER ALT FOR KALDT TIL Å STÅ STILLE! Hilsen Kasko! Lupin syns bare det er drepende kjedelig. :aww: 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...