Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Stort sett sovner frøkna her uten mye om og men, men noen kvelder trenger hun at vi bruker litt tid på leggingen,og er lengre sammen med hun før hun sovner, og da gjør vi det :) 

  • Like 1
  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Skrevet

Eldstemann her legger seg fint uten at vi er på rommet, hun er fem. Hun kan gjerne leke litt etter at hun har lagt seg også, og det får hun lov til så lenge hun er på rommet, for hun legger seg som regel veldig fort. Jeg tror hun var rundt halvannet år da vi begynte å bare kunne legge henne, og si natta og gå ut av rommet. Ofte har vi hatt ting å ordne i etasjen hvor rommet er, så vi er ikke langt unna uansett. Men vi brukte veldig lang tid og "babysteps" på å komme fra at vi satt inne hos henne helt til hun sovnet (hun godtok ikke å være i sprinkelsenga en gang i begynnelsen) til å kunne gå ut med en gang. Mange runder med å gå ut og inn igjen for å vise at vi var der osv. Yngstemann sitter jeg inne hos til han sovner. han er 13 mnd. Vi hadde en periode hvor han syns det var greit så lenge jeg var i nærheten, dvs at jeg kom med en gang han "ropte" (det gjør vi jo uansett, men er vi i en annen etasje så tar det nødvendigvis lenger tid), men etter en laaaaang periode med mye sykdom nå, så har behovet for å ha oss der vært større. Så jeg sitter inne hos han til han sovner. I tillegg ordner jeg gjerne klesvask mm rundt da, så jeg romsterer jo rundt rommene til ungene en stund uansett, så de vet jeg er der. Yngstemann har også en tendens til å våkne et par ganger ila kvelden, men da trenger han som regel bare litt hjelp til å legge seg ned igjen, få smokken og bamsen, så sovner han fort.

Skrevet

Det er så deilig å høre at det vi gjør hørtes helt riktig ut :)

Jeg er veldig enig med deg @Perfect Image om at de skal slippe å sovne etter en sånn kamp. Kan også nevne at han fint kan ligge våken i senga på morgenen alene en god stund før han roper på oss (døren er lukket så han kommer ikke ut enda), så han virker jo til å føle seg trygg der inne, så føler jo da at vi gjør noe riktig.

Men setter nok inn en stol ganske snart for å kunne begynne å flytte seg noe gradvis, og ikke minst unngå at han våkner når jeg knirker meg ut av senga hans...

Skrevet

Søstra mi har termin om åtte dager, og jeg er superstressa!

Det er hennes tredje, på den forrige husket jeg ikke når termin var og fikk brått SMS om at babyen var født - og på den første fødte hun på natta, og jeg dro på utstilling med mamma og pappa samme morgen. Så jeg har vært rimelig avslappa. Men nå er jeg stressa og bekymret.

Begynner jeg å bli gammel kjerring?

  • Like 4
Skrevet

Heldige H skal på konsert med Kvelertak i morgen! Det blir seint i seng, og så på skoledag og alt, men det er det verdt. Hans første ordentlige rockekonsert. For en milepæl, dette er artigere enn de første skrittene. Det gledes! 

  • Like 12
Skrevet

10 måneder gammel pjokk i dag! :D 

*bildepoff*

Han er den fineste lille gutten jeg vet om :wub: Selv når han lugger og klyper for å vekke meg om morgenen eller gang 948598498 han hiver seg over på magen ved bleieskift og ender med å med å bli sur :P 

  • Like 14
Skrevet
24 minutter siden, Mari skrev:

Ingen tvil om hvilken mage han der kravlet ut at, @Aslan Han er helt sykt lik deg! :) 

Hehe, ja, har fått høre det noen ganger siden han ble født :teehe: 

Skrevet

En tidligere kollega fikk baby nylig, og jeg har hørt om store babyer, men 5140 g og 59 (!) cm, det er enormt! Broren min var nesten like tung, men "bare" 56 cm (og artig nok født samme dato). 

Skrevet
12 minutter siden, Caroline skrev:

En tidligere kollega fikk baby nylig, og jeg har hørt om store babyer, men 5140 g og 59 (!) cm, det er enormt! Broren min var nesten like tung, men "bare" 56 cm (og artig nok født samme dato). 

:blink:

Skrevet
21 minutter siden, Caroline skrev:

En tidligere kollega fikk baby nylig, og jeg har hørt om store babyer, men 5140 g og 59 (!) cm, det er enormt! Broren min var nesten like tung, men "bare" 56 cm (og artig nok født samme dato). 

Det er nesten like mye som det lillebror veier nå det :blink: 

Skrevet
1 time siden, Caroline skrev:

En tidligere kollega fikk baby nylig, og jeg har hørt om store babyer, men 5140 g og 59 (!) cm, det er enormt! Broren min var nesten like tung, men "bare" 56 cm (og artig nok født samme dato). 

Nesten dobbelt så tung, og 10 cm mer enn Karoline, det! :huh:

Skrevet
11 timer siden, Caroline skrev:

En tidligere kollega fikk baby nylig, og jeg har hørt om store babyer, men 5140 g og 59 (!) cm, det er enormt! Broren min var nesten like tung, men "bare" 56 cm (og artig nok født samme dato). 

Det var stort ja!

Tremenningen min fikk baby når min var ti uker gammel - de var like tunge på det tidspunktet :teehe: Han var vel i det sjiktet som kollegaen din sin.

Skrevet

Kollegaen til mannen min har fått baby, og i går traff jeg baby og kone for første gang. 6 mnd gammel (og ca 30 år tror jeg, henholdsvis :lol: ).

Herregud. Herreguuuuuuuuuud noe så nuskete.

8dd7a0535f880dabe531cf34de0b6457_-so-cut

Skrevet
15 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Kollegaen til mannen min har fått baby, og i går traff jeg baby og kone for første gang. 6 mnd gammel (og ca 30 år tror jeg, henholdsvis :lol: ).

Herregud. Herreguuuuuuuuuud noe så nuskete.

8dd7a0535f880dabe531cf34de0b6457_-so-cut

Verpesjuk much? :P

  • Like 3
Skrevet

Verpesjuk ja ?? er nok flere enn Kangerlussuaq såm er det. Min har jo blitt 5, og drømmemannen er jo funnet så nå håper vi på det beste 

  • Like 7
Skrevet
1 time siden, Mud skrev:

Verpesjuk much? :P

Tror det. Hahah. Helsikka. Hvor kom dette fra... :blink: Har endog en teori:

33 minutter siden, Maren skrev:

Verpesjuk ja ?? er nok flere enn Kangerlussuaq såm er det. Min har jo blitt 5, og drømmemannen er jo funnet så nå håper vi på det beste 

Jeg tror litt på det der at når man finner riktig mann, så kommer det med verpesjuka helt naturlig. Man vet man var i et pelke fåkkings elendig forhold tidligere, når tanken på en baby da var som om verden kom til å gå under. Et absolutt nei, aldri, herregud kunne aldri tenkt meg i mine villeste fantasier. Men nå er det noe av det mest fantastiske jeg kunne tenke meg. Naturen er fiffig :P 

Skrevet
59 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Tror det. Hahah. Helsikka. Hvor kom dette fra... :blink: Har endog en teori:

Jeg tror litt på det der at når man finner riktig mann, så kommer det med verpesjuka helt naturlig. Man vet man var i et pelke fåkkings elendig forhold tidligere, når tanken på en baby da var som om verden kom til å gå under. Et absolutt nei, aldri, herregud kunne aldri tenkt meg i mine villeste fantasier. Men nå er det noe av det mest fantastiske jeg kunne tenke meg. Naturen er fiffig :P 

Sånn var det her og! Med eksen kunne jeg aldri tenkt meg å gifte meg eller få barn. 1 år med ny mann og vi ble forlovet, og så måtte jeg bare vente til han var klar for barn før vi ble gravid. Jeg ble fort verpesyk. Jeg som aldri skulle ha barn oO 

  • Like 1
Skrevet

Det fine med 6 åringer som prøver å sniklese Tommy &Tigeren i senga når man egentlig skulle sove,  er at de pokker ikke klarer å lese inn i seg ! :lol::lol:

Når du hører "lemlest...lemlest...eeh...nei lemleSTEEDE! " fra barnerommet :lol:

Han prøvde å gjemme bladet under dyna , men han lurer ikke en ekspert. Been there,  done that :innocent:

  • Like 13
Skrevet

Idag kom vognen, bilstolposen og vuggen så nå er alt i boks :) God følelse. Var på kontroll på sykehuset idag og han er estimert til en liten gutt på rundt 2900 gram så jeg fikk beskjed om å spise bra fremover og holde han inne så lenge som mulig så ikke stresse, ikke noe fysisk utfoldelse osv [emoji14]
45a33d7d8a5b4b24714ec471c40f9367.jpg

  • Like 11
Skrevet
4 minutes ago, Perfect Image said:

Idag kom vognen, bilstolposen og vuggen så nå er alt i boks :) God følelse. Var på kontroll på sykehuset idag og han er estimert til en liten gutt på rundt 2900 gram så jeg fikk beskjed om å spise bra fremover og holde han inne så lenge som mulig så ikke stresse, ikke noe fysisk utfoldelse osv emoji14.png
45a33d7d8a5b4b24714ec471c40f9367.jpg

Så digg! At ting er på plass, så har du bare å passe på deg selv fremover! ;) Han har vel allerede holdt seg inne lenger enn S (det var hun som kom tidligst?).

Vi bestilte Baby Jogger City Elite idag! Bagen har jeg allerede fått av mine utrolig snille og gavmilde foreldre!

Akkurat bestilt gravidfotografering. Kanskje på tide når man er 37+3 og dette blir siste barnet (det er ihvertfall tankene vi har nå).

 

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, Perfect Image skrev:

Idag kom vognen, bilstolposen og vuggen så nå er alt i boks :) God følelse. Var på kontroll på sykehuset idag og han er estimert til en liten gutt på rundt 2900 gram så jeg fikk beskjed om å spise bra fremover og holde han inne så lenge som mulig så ikke stresse, ikke noe fysisk utfoldelse osv emoji14.png
45a33d7d8a5b4b24714ec471c40f9367.jpg

Kjekt! :D Og det er litt rart. Guttene var rundt 2900 da de ble født, og jeg fikk hele tiden beskjed om at de var så kjempestore :P

  • Like 1
Skrevet
5 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Jeg tror litt på det der at når man finner riktig mann, så kommer det med verpesjuka helt naturlig. Man vet man var i et pelke fåkkings elendig forhold tidligere, når tanken på en baby da var som om verden kom til å gå under. Et absolutt nei, aldri, herregud kunne aldri tenkt meg i mine villeste fantasier. Men nå er det noe av det mest fantastiske jeg kunne tenke meg. Naturen er fiffig :P 

Det spiller nok inn, i tillegg til alder som biologisk sett har mye å si, men det er ikke sånn at alle som har funnet sin perfekte partner eller begynner å nærme seg riktig alder ønsker seg barn.

Jeg har funnet min, og har ikke lyst på barn, ikke i det hele tatt. Faktisk fått mindre og mindre lyst på barn jo eldre jeg blir. Dersom samboeren min plutselig skulle fått store ønsker om barn hadde jeg selvsagt vært åpen for å diskutere det, men per nå er vi heldigvis enige om hva vi vil. :)

Ironisk nok digger jeg barn, jeg har alltid gjort det, og jeg har alltid kommet veldig godt overens med barn - så man skulle gjerne trodd jeg var blant dem som kunne tenkt meg et eget. Leser i denne tråden regelmessig fordi jeg syns det er koselig og morsomt. (Og både jeg og samboer heier på @Absolute Entertainer i tillegg).

Heldigvis har mine eldre søsken flere barn, og de er superkule små personer som beriker livet mitt. Vi har det mye morsomt sammen, (og jeg liker at jeg som nærmere 30 enn 20 fremdeles blir definert som "ungdom" i mine tantebarns øyne :lol:). 

  • Like 5
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...