Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Skrevet
Akkurat nå, Betty skrev:

Her skjedde det som bare ikke skulle skje. Tirsdag ringte jeg inn til føden ang bekymringen min om at jeg ikke hadde kjent liv på ei stund, og at det har vært så lite og svakt ellers også (jeg har hatt en uggen følelse hele veien om at noe ikke har vært rett). Fikk komme inn med en gang, og det jeg fryktet ble dessverre bekreftet. Det var ikke noe hjerteslag å finne, og livet stoppet opp en gang i løpet av uke 23 en gang (han var 470 gram, og jeg var 24 +1 på tirsdag). Ble skrevet ut først i dag, men var hjemme på perm fra  i går ettermiddag til i dag, etter å ha vært litt insisterende selv. Fysisk sett er jeg jo i fin form, og jeg er fascinert over hvor bra kroppen har taklet det hele. Følelsesmessig derimot, er det en himla karusell, men det går nå på et vis. Får super oppfølging av sykehuset, og de har vært helt fantastiske oppi dette. Håper de har like gode rutiner og flinke folk på andre sykehus også. De har også tatt godt vare på TJ oppi det her, noe jeg syns er veldig viktig. Er dog ikke fullt så imponert over fastlegen hans som knapt ville skrive ut sykemelding til han ... 

Livet tar noen "interessante" krumspring innimellom, jaggu meg ikke så enkelt å henge med i svingene alltid. Vi aner ikke hvorfor, jeg er frisk og såvidt de kunne se så var morkake etc normal. Mulig noe underliggende problem eller noe utvikling som stoppet. Ikke sikkert vi får noe svar heller, det er jo faktisk 20-30 % som ikke finner noen årsak. Kan også ta lang tid før vi ev. vet noe, type mange måneder. 

 

Stor klem! :hug: Utrolig trist :cry: 

Skrevet

Ånei @Betty noe så forferdelig :hug: Utrolig trist, det er som du sier noe som bare ikke skal skje det der :cry:  Huff. Ta vare på hverandre fremover :heart: 

Skrevet

Så ufattelig trist @Betty:icon_cry: :icon_cry:Sånt skal jo ikke skje:icon_cry: Godt dere har hverandre og blir godt ivaretatt på sykehuset:hug::hug:
Stor cyberklem til deg og mannen:hug::console:

Skrevet

Takk alle sammen. :) Det går ganske bra med oss, og jeg syns vi har taklet dette fint sammen. Føler meg hverken bitter, sint eller noe sånt. Er bare trist for det vi har mistet, men kjenner at det ikke kommer til å sluke meg helt. Jeg har reagert litt annerledes enn jeg hadde gjettet på forhånd, men de var dyktige på sykehuset og vi fikk pratet mye om situasjonen + at jeg og TJ har pratet mye sammen - og jeg vet jeg får oppfølgingssamtaler så lenge jeg trenger. Tror nok dog jeg ikke trenger så mange nå, men heller mer i et ev. neste svangerskap. 

Og vi kommer til å prøve igjen når vi har fått bearbeidet litt, og kroppen min har kommet seg. Det har jo gått veldig smertefritt til nå (med mindre de finner noe ekkelt på sjekken jeg skal på på tirsdag da), sett bort fra en inni hampen til brystspreng. Den syns jeg var unødvendig at skulle dukke opp nå. Er godt innsurra så satser på det gir seg iløpet av de neste par dagene. 

  • Like 4
Skrevet

Ååh, @Betty... Så ufattelig trist og urettferdig at dere må gjennom dette. Det virker som dere håndterer det utrolig fint da, og det er flott og viktig at du er så åpen og ærlig både med deg selv og med TJ. Det høres ut som en sunn reaksjon og det er så godt å lese at du gir deg selv rom samtidig som det er riktig for deg å gå videre. For noen som kommer sorgreaksjonen på sikt, og om det skal skje med så er det viktig å gi hverandre rom til det også. Nå virker det som du absolutt har innsikt og tilstedeværelse nok til det altså, men jeg følte liksom at jeg måtte si det allikevel. Stor klem til deg! :hug::heart: 

Skrevet

Takk @Mari Jeg tror vi takler dette veldig riktig for oss, men jeg er jo litt redd for at det skal komme snikende en smell seinere. Særlig siden jeg var rimelig nær kanten i høst etter veldig mye motgang. Jeg tror det skal gå bra, for jeg gir rom til sorgen og er veldig åpen til de rundt meg. Det er og godt å vite at døra er åpne til helsepersonellet her om det skulle dukke opp noe senere, og jeg kan ikke få skrytt nok av sykepleierne og jordmødrene på Levanger. Jordmor som var mest sammen med oss har også videreutdanning innen psyk. så vi var (og er) godt ivaretatt. De har og ordnet alt det praktiske i rundt oppfølging, så jeg slipper å bestille time selv f.eks. Og de har også tatt veldig godt vare på TJ, og ikke bare dyttet på han ansvar for å passe på meg. 

 

 

  • Like 1
Skrevet
5 minutter siden, Betty skrev:

Takk @Mari Jeg tror vi takler dette veldig riktig for oss, men jeg er jo litt redd for at det skal komme snikende en smell seinere. Særlig siden jeg var rimelig nær kanten i høst etter veldig mye motgang. Jeg tror det skal gå bra, for jeg gir rom til sorgen og er veldig åpen til de rundt meg. Det er og godt å vite at døra er åpne til helsepersonellet her om det skulle dukke opp noe senere, og jeg kan ikke få skrytt nok av sykepleierne og jordmødrene på Levanger. Jordmor som var mest sammen med oss har også videreutdanning innen psyk. så vi var (og er) godt ivaretatt. De har og ordnet alt det praktiske i rundt oppfølging, så jeg slipper å bestille time selv f.eks. Og de har også tatt veldig godt vare på TJ, og ikke bare dyttet på han ansvar for å passe på meg. 

God oppfølging og støtte når det står på er alfa omega i slike situasjoner. Ikke at det kan sammenlignes på noen sm helst måte, men kjenner at ting blir litt lettere når jeg driver med IVF på grunn av legene og de fantastiske sykepleierne som jobber på fertilitetsklinikken der vi holder til. Det har mye å si for opplevelsen, enten den er vond eller fin. 

God klem til deg og TJ, håper dere fortsetter å komme sterkere ut av dette sammen. Også føler jeg at jeg må legge til at det ved neste svangerskap (enten om dere starter rett på eller venter en stund) må være lav terskel for å ta opp vanskelige tanker, sorg rundt barn nummer 1 og alt annet som kan dukke opp når man igjen sitter i en sårbar situasjon som en graviditet er. Det er viktig :hug:Har dessverre en del venninner/bekjente som gravde seg ned i disse bekymringene uten å be om hjelp, og det gagner ingen - i hvert fall ikke deg og TJ.

Håper på at en liten 2018-spire snart er på vei hos dere og holder seg inne til termin :)

Skrevet
Akkurat nå, Absolute Entertainer skrev:

God oppfølging og støtte når det står på er alfa omega i slike situasjoner. Ikke at det kan sammenlignes på noen sm helst måte, men kjenner at ting blir litt lettere når jeg driver med IVF på grunn av legene og de fantastiske sykepleierne som jobber på fertilitetsklinikken der vi holder til. Det har mye å si for opplevelsen, enten den er vond eller fin. 

God klem til deg og TJ, håper dere fortsetter å komme sterkere ut av dette sammen. Også føler jeg at jeg må legge til at det ved neste svangerskap (enten om dere starter rett på eller venter en stund) må være lav terskel for å ta opp vanskelige tanker, sorg rundt barn nummer 1 og alt annet som kan dukke opp når man igjen sitter i en sårbar situasjon som en graviditet er. Det er viktig :hug:Har dessverre en del venninner/bekjente som gravde seg ned i disse bekymringene uten å be om hjelp, og det gagner ingen - i hvert fall ikke deg og TJ.

Håper på at en liten 2018-spire snart er på vei hos dere og holder seg inne til termin :)

Vet du, jeg tror på mange måter det kan sammenlignes - for det er jo endel sorg forbundet med IVF når forsøkene mislykkes og en stadig får tilbakeslag og lever i uvisshet om en faktisk får premien sin til slutt. Det tar på psykisk, og det er så lett å la seg sluke helt. Da er det fint med helsepersonell som er objektive, og vet hvilke "knapper" de skal trykke på for å unngå at man forsvinner helt inn i i sorg og/eller depresjon. Og for meg har det virkelig hjulpet å være åpen om det, og være litt personlig (jeg er jo normalt ikke en som deler så mye av meg selv). 

De har fortalt endel om hvordan oppfølgingen er i svangerskapet etterpå, og vi får også gå inn bakveien til sykehuset og skal ta kontakt med en gang vi har positiv test. Og jeg har store planer om å benytte meg av det, for jeg vet hvor viktig det er å ikke bli oppslukt i bekymringer og katastrofetanker. For vi kommer til å prøve igjen, jeg er ikke skremt og kjenner pr nå ingen angst rundt det, eller at det er utenkelig. Så 2018 håper jeg vi er litt heldigere. :) 

  • Like 1
Skrevet
58 minutter siden, Betty skrev:

Vet du, jeg tror på mange måter det kan sammenlignes - for det er jo endel sorg forbundet med IVF når forsøkene mislykkes og en stadig får tilbakeslag og lever i uvisshet om en faktisk får premien sin til slutt. Det tar på psykisk, og det er så lett å la seg sluke helt. Da er det fint med helsepersonell som er objektive, og vet hvilke "knapper" de skal trykke på for å unngå at man forsvinner helt inn i i sorg og/eller depresjon. Og for meg har det virkelig hjulpet å være åpen om det, og være litt personlig (jeg er jo normalt ikke en som deler så mye av meg selv). 

De har fortalt endel om hvordan oppfølgingen er i svangerskapet etterpå, og vi får også gå inn bakveien til sykehuset og skal ta kontakt med en gang vi har positiv test. Og jeg har store planer om å benytte meg av det, for jeg vet hvor viktig det er å ikke bli oppslukt i bekymringer og katastrofetanker. For vi kommer til å prøve igjen, jeg er ikke skremt og kjenner pr nå ingen angst rundt det, eller at det er utenkelig. Så 2018 håper jeg vi er litt heldigere. :) 

Så godt at du tenker sånn, det viser bare hvor sterk du er :) Får håpe på bedre hell for begge to den kommende tiden og at spirene våre vil sitte helt i mål :wub:

Skrevet

Mange klemmer@Betty. Godt dere får god oppfølging [emoji173]️


Her har vesla hatt tre pustestopp på tre uker og vi har vært innlagt på ahus for utredning.
Konklusjonen er bare at hun må vokse mer så luftveiene hennes blir større og vi forhåpentligvis unngår dette.

Følelsen av at hun blir borte er helt ****** og nervene mine er blitt veldig frynsete.
Det ødelegger mye av kosen med vesla og hun kan egentlig ikke bli stor fort nok [emoji173]️


Sent from my iPhone using Tapatalk Pro

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Som sagt, få en instruktør til å komme hjem til deg og se situasjonene og få hjelp til et opplegg. Dette er en hund som trenger konsekvent gjennomgående trening og rammer i hverdagen. Men få utelukket først at det ikke er noe smerter eller andre ting som påvirker adferden også.
    • Men når jeg skiller dem så biter hun meg. Hun blir helt vill i blikket og i kroppen og alt. De kan aldri være alene sammen. Jeg kan heller ikke la hun være på ett rom og jeg ber hun bli når den andre er på andre siden av døra. Da løper hun og biter meg i bånda. Eller i armen. 
    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...