Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen som har erfaring med øredren og svømming? Legen anbefalte ear band-it, noen som kjenner til det? Kan jo evt sikkert bruke ørepropper og badehette hvis jeg ikke får tak i det andre.

Det slår aldri feil at når jeg har fri er det minst en unge som er syk. I dag har jeg hørt på "let it go" sangen sikkert 1000 ganger. Hvis jeg sier nei, så blir det raserianfall. Lillebror har funnet ut at han også kan utagere om han virkelig vil noe :lol: I dag har han hatt 37,5 i temp og snørr, men har vært i strålende humør, så jeg tror jeg sender han i bhg i morgen.

 

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Skrevet

Omgangssyken har angrepet her. Kasta opp i to omganger, nå sover hun på sofaen her. Sånt passer jo aldri, men passer ekstra dårlig med passehund i hus så ting er litt ekstra krevende med organisering. Men det ordner seg. Håper hun er ferdig å spy hvertfall. 

Venter på at Bonden skal komme inn og ta med seg barnet og passehunden opp, så jeg får ordnet de andre hundene og sjekket kaniner og gakker i full fart. 

Skrevet
3 timer siden, Raksha skrev:

Omgangssyken har angrepet her. Kasta opp i to omganger, nå sover hun på sofaen her. Sånt passer jo aldri, men passer ekstra dårlig med passehund i hus så ting er litt ekstra krevende med organisering. Men det ordner seg. Håper hun er ferdig å spy hvertfall. 

Venter på at Bonden skal komme inn og ta med seg barnet og passehunden opp, så jeg får ordnet de andre hundene og sjekket kaniner og gakker i full fart. 

Uff, føler med deg! Vi er akkurat ferdig med 3. Runde siden september :blink: 

den sykdommen der er virkelig pjuk å ha i hus :thumbsdown:

håper hun ikke spyr mer og kommer seg fort, og at du, bonden og ikke hundene blir smitt! 

(Her ble faktisk Leo smitta i jula med det også :blink: ) 

Skrevet
11 timer siden, 2ne skrev:

Det er vel ikke alle voksne som føler seg komfortable i badetøy, så det kan jo bli litt problematisk. 

Sorry, men man unngår vel ikke bading med barna sine pga det?
Jeg føler meg som en hvalross på svømming med C (spesielt nå med magen), og ikke alltid jeg har fått barbert leggene mine nå på vinteren. Men setter virkelig C sin glede over bading langt foran mitt eget kroppssyn.

  • Like 2
Skrevet
Sorry, men man unngår vel ikke bading med barna sine pga det?
Jeg føler meg som en hvalross på svømming med C (spesielt nå med magen), og ikke alltid jeg har fått barbert leggene mine nå på vinteren. Men setter virkelig C sin glede over bading langt foran mitt eget kroppssyn.

De med veldig dårlig selvbilde unngår slike situasjoner jo. Er heldigvis andre ting man kan gjøre med barna :)


Sent from my iPhone using Tapatalk
  • Like 4
Skrevet

Trenger litt råd her.
Jeg vet at folk stort sett prøver å gjøre det beste for sitt barn, men hva gjør man når man hører noe som man selv ikke liker og ikke ville gjort. Et eks er ei som fortalte at hun brukte en form for skrikekur på barnet for h*n kunne ikke få viljen sin hele tiden.Synes det er vanskelig å vite hva en skal svare/si. Jeg liker det jo ikke selv og er nesten allergisk for barnegråt. Var noe som dukket opp i lunsj samtale her om dagen. Kjenner det vrir seg i magen å høre om et lite barn som gråt i over 30min før det tilslutt sovnet.

Noen som har erfaring med Wheat vinterdress til 2-3åring?

Jeg føler meg heller ikke fresh på svømming, men gjør det for dattern min. Viktig at hun blir trygg og trives i vann.
 

 

  • Like 1
Skrevet
6 timer siden, Krilo skrev:

Uff, føler med deg! Vi er akkurat ferdig med 3. Runde siden september :blink: 

den sykdommen der er virkelig pjuk å ha i hus :thumbsdown:

håper hun ikke spyr mer og kommer seg fort, og at du, bonden og ikke hundene blir smitt! 

(Her ble faktisk Leo smitta i jula med det også :blink: ) 

Åh 3. runde?! Stakkars mennesker! Vi har ikke hatt siden før sommern heldigvis.  Hun slutta å spy, men er fremdeles pjusk, og kjennes varm ut. Så vi tar det med ro. Klager over vondt i magen, men holder på mat og drikke, så er på riktig vei. Vi voksne er fremdeles friske *bank i bordet* 

Skrevet
1 time siden, MonicaT skrev:

Trenger litt råd her.
Jeg vet at folk stort sett prøver å gjøre det beste for sitt barn, men hva gjør man når man hører noe som man selv ikke liker og ikke ville gjort. Et eks er ei som fortalte at hun brukte en form for skrikekur på barnet for h*n kunne ikke få viljen sin hele tiden.Synes det er vanskelig å vite hva en skal svare/si. Jeg liker det jo ikke selv og er nesten allergisk for barnegråt. Var noe som dukket opp i lunsj samtale her om dagen. Kjenner det vrir seg i magen å høre om et lite barn som gråt i over 30min før det tilslutt sovnet.

Noen som har erfaring med Wheat vinterdress til 2-3åring?

Jeg føler meg heller ikke fresh på svømming, men gjør det for dattern min. Viktig at hun blir trygg og trives i vann.
 

 

Jeg er litt dårlig til å holde kjeft, så jeg tror jeg hadde spurt om det ikke var grusomt å høre barnet sitt gråte sånn og om det ikke finnes andre løsninger. Jeg hadde sagt at jeg ikke hadde holdt ut noe lignende, for det er vel mulig å snakke med barna? Man hører vel forskjell på sutring for å få viljen sin og når det er sårt, men det er ingen som sutrer seg i søvn. Hvor gammelt er barnet? 

Skrevet
2 timer siden, SiriEveline skrev:

Sorry, men man unngår vel ikke bading med barna sine pga det?
Jeg føler meg som en hvalross på svømming med C (spesielt nå med magen), og ikke alltid jeg har fått barbert leggene mine nå på vinteren. Men setter virkelig C sin glede over bading langt foran mitt eget kroppssyn.

Enig. Og klarer man det -virkelig- ikke så tenker jeg at man MÅ finne alternativer så barnet skal ha muligheten til å delta, som feks far, besteforeldre, andre slektninger eller venner. 

  • Like 1
Skrevet
14 timer siden, soelvd skrev:

Nei, det er jo problemet. Men jeg tenker vi må fremstille det litt sånn at vi har bassenget en time for de som vil være med på det også blir det mat og kaker kl det og det, feks? 

Ja, det er jo opp til dere foreldrene hvordan dere vil feire bursdagen til barna deres :) 

2 timer siden, SiriEveline skrev:

Sorry, men man unngår vel ikke bading med barna sine pga det?
Jeg føler meg som en hvalross på svømming med C (spesielt nå med magen), og ikke alltid jeg har fått barbert leggene mine nå på vinteren. Men setter virkelig C sin glede over bading langt foran mitt eget kroppssyn.

Okay? Så det finnes ingen som helst måte å få barn trygge i vann på uten å dra i barnebursdag i et basseng, mener du? Jaggu meg flaks at jeg er så trygg i vann da, det fantes ikke babysvømming da jeg var liten. Mamma har vannskrekk hun, uten at det har påvirka hverken brodern eller meg noe større. Vi har fått bade uten å vært i badebursdager, liksom. 

Ja, jeg syns du er litt nedlatende nå. Det er de som sliter veldig med å kle av seg foran andre folk eller har skikkelig vannskrekk, og det blir ikke magisk borte bare fordi at man har trykka ut et avkom. Det er ikke akkurat barnemishandling å ikke dra i offentlige bad med unger bare fordi alle andre gjør det. 

1 time siden, MonicaT skrev:

Trenger litt råd her.
Jeg vet at folk stort sett prøver å gjøre det beste for sitt barn, men hva gjør man når man hører noe som man selv ikke liker og ikke ville gjort. Et eks er ei som fortalte at hun brukte en form for skrikekur på barnet for h*n kunne ikke få viljen sin hele tiden.Synes det er vanskelig å vite hva en skal svare/si. Jeg liker det jo ikke selv og er nesten allergisk for barnegråt. Var noe som dukket opp i lunsj samtale her om dagen. Kjenner det vrir seg i magen å høre om et lite barn som gråt i over 30min før det tilslutt sovnet.

Kan du ikke bare si at du er uenig i den måten å oppdra barn på? Eller at du har valgt å ikke gjøre det på den måten? 

Skrevet
14 minutter siden, rosinbolle skrev:

Jeg er litt dårlig til å holde kjeft, så jeg tror jeg hadde spurt om det ikke var grusomt å høre barnet sitt gråte sånn og om det ikke finnes andre løsninger. Jeg hadde sagt at jeg ikke hadde holdt ut noe lignende, for det er vel mulig å snakke med barna? Man hører vel forskjell på sutring for å få viljen sin og når det er sårt, men det er ingen som sutrer seg i søvn. Hvor gammelt er barnet? 

Barnet det er snakk om er litt over 1 år. Se svar under 2ne sitt.
 

6 minutter siden, 2ne skrev:

 

Kan du ikke bare si at du er uenig i den måten å oppdra barn på? Eller at du har valgt å ikke gjøre det på den måten? 

Jo, var det jeg prøvde på,. Men vanskelig å si det på en måte uten å være "nedlatende" eller "bedreviter". Vedkommende ble litt snurt selv om jeg prøvde å si hva vi gjorde og at jeg ikke klarer høre barnet mitt gråte. Ihvertfall når det finnes andre løsninger. Så det ble ikke tatt så godt i mot at jeg sa noe, enda jeg var mild i ordvalget.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, MonicaT skrev:

Jo, var det jeg prøvde på,. Men vanskelig å si det på en måte uten å være "nedlatende" eller "bedreviter". Vedkommende ble litt snurt selv om jeg prøvde å si hva vi gjorde og at jeg ikke klarer høre barnet mitt gråte. Ihvertfall når det finnes andre løsninger. Så det ble ikke tatt så godt i mot at jeg sa noe, enda jeg var mild i ordvalget.

Det er en vanskelig ting å diskutere. Folk gjør jo helst det de mener er riktig, og tar seg nær av alt som ligner på kritikk. Men hva annet kan du få gjort enn å si hvordan du føler det og hva du tenker om det? Annet enn å unngå temaet :P Det må jo være hennes problem at hun tar seg nær av at du ikke er enig med henne :) 

Skrevet
1 time siden, 2ne skrev:

Okay? Så det finnes ingen som helst måte å få barn trygge i vann på uten å dra i barnebursdag i et basseng, mener du? Jaggu meg flaks at jeg er så trygg i vann da, det fantes ikke babysvømming da jeg var liten. Mamma har vannskrekk hun, uten at det har påvirka hverken brodern eller meg noe større. Vi har fått bade uten å vært i badebursdager, liksom. 

Ja, jeg syns du er litt nedlatende nå. Det er de som sliter veldig med å kle av seg foran andre folk eller har skikkelig vannskrekk, og det blir ikke magisk borte bare fordi at man har trykka ut et avkom. Det er ikke akkurat barnemishandling å ikke dra i offentlige bad med unger bare fordi alle andre gjør det.

Hvor henter du alt dette ifra? Jeg sa ikke at man måtte dra i barnebursdag, men at man burde klare å sette barnet sitt foran egen selvfølelse (og da tenker jeg ikke på de som har ekstremt dårlig selvfølelse, type sykelig eller vannskrekk).

Og som andre nevner, man kan jo prøve å finne alternativer, andre forelderen osv.

Skrevet
14 minutter siden, SiriEveline skrev:

Hvor henter du alt dette ifra? Jeg sa ikke at man måtte dra i barnebursdag, men at man burde klare å sette barnet sitt foran egen selvfølelse (og da tenker jeg ikke på de som har ekstremt dårlig selvfølelse, type sykelig eller vannskrekk).

Og som andre nevner, man kan jo prøve å finne alternativer, andre forelderen osv.

Du nevnte ingen forbehold da du skreiv at man burde klare å sette barnet sitt foran sitt eget kroppssyn, og greia gikk vel ut på det å ta med ungen i et offentlig basseng der det er flust av andre folk? Hvilket var en kommentar til mitt svar om at det er ikke alle som vil kle av seg foran masse ukjente folk. Så for å returnere det da, hvor tar du det fra at folk ikke setter hensynet til barna foran, bare fordi at de har problemer med å kle av seg offentlig? 

Skrevet
9 minutter siden, 2ne skrev:

Du nevnte ingen forbehold da du skreiv at man burde klare å sette barnet sitt foran sitt eget kroppssyn, og greia gikk vel ut på det å ta med ungen i et offentlig basseng der det er flust av andre folk? Hvilket var en kommentar til mitt svar om at det er ikke alle som vil kle av seg foran masse ukjente folk. Så for å returnere det da, hvor tar du det fra at folk ikke setter hensynet til barna foran, bare fordi at de har problemer med å kle av seg offentlig? 

Du skriver:
Det er vel ikke alle voksne som føler seg komfortable i badetøy, så det kan jo bli litt problematisk. 

Jeg syntes ikke at å føle seg ukomfortabel i badetøy er grunn nok til å unngå svømmehall. Det er stor forskjell på å føle seg ukomfortabel, og det å ha vannskrekk, ha en ekstrem dårlig selvfølelse som gjør at man virkelig sliter med å kle av seg foran andre osv.

 

Skrevet
Akkurat nå, SiriEveline skrev:

Du skriver:
Det er vel ikke alle voksne som føler seg komfortable i badetøy, så det kan jo bli litt problematisk. 

Jeg syntes ikke at å føle seg ukomfortabel i badetøy er grunn nok til å unngå svømmehall. Det er stor forskjell på å føle seg ukomfortabel, og det å ha vannskrekk, ha en ekstrem dårlig selvfølelse som gjør at man virkelig sliter med å kle av seg foran andre osv.

Javisst. Og det at man er ukomfortabel i badetøy og derfor ikke dukker opp i en bassengbursdag, betyr ikke at man ikke setter barnet først. Det blir pittelittegranne for moralistisk og svart/hvitt. 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Javisst. Og det at man er ukomfortabel i badetøy og derfor ikke dukker opp i en bassengbursdag, betyr ikke at man ikke setter barnet først. Det blir pittelittegranne for moralistisk og svart/hvitt. 

Jeg syntes man kan gå litt ut av komfortsonen for barnas skyld, men det er min mening. Vi trenger ikke å være enig.

Skrevet
Akkurat nå, SiriEveline skrev:

Jeg syntes man kan gå litt ut av komfortsonen for barnas skyld, men det er min mening. Vi trenger ikke å være enig.

Nei, vi trenger ikke det. 

Skrevet

00.05 i natt, så kom hun endelig. Rakk akkurat termin. Lita jente på 49 cm og 2845 gr :wub:

Fødselen gikk litt raskere enn noen av oss trodde. En time aktiv fødsel, så var hun her. Så min eneste smertestillende ble en paracet... Jeg skulle gjerne hatt litt mer, av noe litt sterkere :aww:

Helst ikke siter bildet :ahappy:

*poff*

  • Like 21
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...