Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, januar 2017


SaraS
 Share

Recommended Posts

  • Svar 3.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Han bestod både praktisk og teoretisk eksamen,  flinkeste Bonden min!

Gjett hvem sin lille fineste Fettergutt som har A-hofter og 0-albuer?  

Iskaldt her i dag! Ikke så mange kuldegradene, men sterk og sur vind. Brrr!! Noen som har lyst å se bilde av mitt kommende gull? Synes det er lenge å vente og glede seg "alene", så det må da gå b

Posted Images

1 time siden, Siri skrev:

Nei, voksne, veloppdragne damer gjør jo aldri det :lol: 

Nei, det er sant, og vi er jo voksne, veloppdragen damer :lol: 

1 time siden, Siri skrev:

Det er ikke for ingenting de heter ANKELGNAGERE... man kan dø av å få gnagd av anklene sine :aww: 

Ja, alvorlig farlige er de :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Klematis: Det var denne effekten jeg tenkte på. For en del år siden var det en person som ble drept utenfor huset sitt. Det var mange vitner (naboer) som så det hele gjennom vinduene sine. Ingen gjorde stort med drapsmannen. Det er egentlig en ganske skummel effekt, men sånn er som regel (nesten) alle dyr. :hmm:

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Hvilke veterinærer i Norge er best på tenner og det som har med det inni munnen å gjøre? Settervimsen skal straks dopes ned igjen, men skal teste med kortison eller antibiotika denne gangen. Om det ikke hjelper ser jeg meg nødt til å reise til spesialist, så greit å gjøre litt research på forhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Stine skrev:

Etter hva jeg klarer å lese meg opp på så må man ikke ta noen forhåndsregler med staff i Berlin :) Tror det kunne gått skikkelig dritt å lære Trym til å gå med munnkurv :lol: Nuh dobbeltsjekke Leipzig.

Er det ikke påbudt med munnkurv på kollektivtransport i Tyskland?

Mener en venninne snakket om at de hadde blitt kontrollert flere ganger når hun var der med sine hunder. I Polen er det påbudt på alle hunder over 10kg, men ingen som bryr seg med mindre du har rottis og skal ta tog :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Polfarer skrev:

Er det ikke påbudt med munnkurv på kollektivtransport i Tyskland?

Mener en venninne snakket om at de hadde blitt kontrollert flere ganger når hun var der med sine hunder. I Polen er det påbudt på alle hunder over 10kg, men ingen som bryr seg med mindre du har rottis og skal ta tog :P 

Aner ikke, skal ikke ta kollektivtransport. Så det har jeg ikke sjekka opp :lol: Litt usikkerhet her nå, men noen sier du slipper munnkurv hvis du er turist på gjennomreise :P Jeg blir ikke klok på noen av Tyskland sine sider.... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Christine skrev:

Hvilke veterinærer i Norge er best på tenner og det som har med det inni munnen å gjøre? Settervimsen skal straks dopes ned igjen, men skal teste med kortison eller antibiotika denne gangen. Om det ikke hjelper ser jeg meg nødt til å reise til spesialist, så greit å gjøre litt research på forhånd.

Er det ikke noen spesialister på Stjørdal ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Stine skrev:

Aner ikke, skal ikke ta kollektivtransport. Så det har jeg ikke sjekka opp :lol: Litt usikkerhet her nå, men noen sier du slipper munnkurv hvis du er turist på gjennomreise :P Jeg blir ikke klok på noen av Tyskland sine sider.... 

De fleste jeg kjenner bruker bare ett sånt nesebånd som sitter veldig løst eller en grime. Ingen av kontrollørene her ihvertfall som klarer å se forskjell. Tror det bare bryr seg om at bikkja har noe rundt nesa om de bryr seg i det hele tatt :lol:

 

Jeg må le av den hunden min! Viste jo bilde av at hun sto på pulten min når jeg kom hjem en dag før jul. Vel, jeg har de siste dagene lagt ene vetbedden med antiskli oppå der sånn at hun ihvertfall ligger godt uten å skli rundt om hun absolutt vil opp (ikke borskjemt i det hele tatt altså :aww: ). Det var hun veldig fornøyd med! Så når jeg kom hjem nå lå hun å tittet ut av vinduet og koste seg. Så nå vurderer jeg å heller flytte sofaen foran vinduet, men da mister jeg jo den fine utsikten min ned på elva når jeg sitter og leser :P 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner jeg er ferdig som Rema-kunde, det er norske arbeidsplasser de kaster ut nå. 

Uno sitter i time-out i buret og syns veldig synd på seg selv. Det får han bare gjøre, dusten fikk et tilbakefall av biting da jeg måtte ta fra ham et batteri han hadde stjålet da gubben mista ei klokke i gulvet. Jeg tok ikke hardt i ham eller kløp ham, bare holdt ham fast, men han reagerte likevel med både knurring og biting. Han fikk ingen reaksjon fra meg utover at jeg rolig stappa ham inn i buret, der har han nå sittet i 15 minutter og sutret. Han får ingen oppmerksomhet fra oss. 

Det er så definitivt det jeg syns er mest vanskelig med ham. Jeg vet ikke hva som er arv og hva som er miljø, vi har garantert gjort MYE feil i oppdragelsen. Men vi har ikke slått ham, tatt ham hardt eller skreket til ham så jeg ville skjønt at han følte seg truet av oss, vi har prøvd å være konsekvente og rettferdige. Gubben er en nei-mann og kan være litt brå og høyrøstet, men siden det er jeg som må gripe inn i slike situasjoner er det jeg som blir "angrepet". Det var bare såvidt han trakk blod på et lite punkt, men det er jo likevel sånn at han biter eieren sin...

Av og til ser jeg litt mørkt på om han blir en brukbar hund til slutt... og de blir jo gjerne 15+ år gamle de her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og sånn går nå dagan: vaske, kjøre møte bade folk, ut en tur med hest, hjem og vaske mer, rydde, spise og nå ut med hundene en tur. Dusje på jeg også gjør, må ta det før jeg vasker badet :P 

Visning er stress.. håper jeg aldri må selge/kjøpe igjen :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Raksha skrev:

Nå er jeg spent på hvordan det går med Gira hos vet. @laikamor Håper det kommer noen gode nyheter. 

Nå skrev jeg nettopp en hel avhandling, men så falt nettet ut når jeg postet. Prøver på ny..

Takk som tenker på oss, først og fremst!

 

Vi var ferdige for en time siden, var inne i ca to timer. Gira var kjempeflink og lå i ro mens det ble tatt EKG og ultralyd av hjertet.

Hun kunne ikke finne noe rytmeforstyrrelser den tiden vi var der, så det er jo veldig bra. Det er mulig vi skal prøve holter (?) i neste uke, hvor det blir målt EKG i et døgn eller mer. Hun skulle mer på resultatene osv, før vi vet om vi skal prøve det.

Ultralyden så ganske bra ut sa hun. Ikke noe stenose. Muligens litt forstørret hjerte på høyre side, men hun ville ikke si noe sikkert før det var blitt tatt flere målinger osv. Hun skulle snakke med flere som hadde greie på hjerte, samt veterinæren vi var til på lørdag. Endelig resultat får jeg i slutten av uka.

Så vi vet ikke så veldig mye mer enda, men det så mye lysere ut idag. Hun mente røntgen kunne lyve litt mtp hjertestørrelse, mtp bevegelse osv som kan påvirke bildet. Jeg klarer ikke slappe helt av, for noe må det jo være, med tanke på hvordan hun var på lørdag. Forhåpentligvis får vi litt mer svar i slutten av uken. Håper hun da kan si noe om dette vil forkorte livet hennes veldig, eller om vi kan regne med å ha henne mange år enda.

Hun mente vi kunne fortsette med normal aktivitet, men kanskje begrense den værste herjinga mellom hundene. Hun fortsetter på betablokkerene, siden hun fungerer greit på de.

 

Håper jeg klarer å slappe av litt mer nå.. Bare grått i natt og ikke sovet noenting. I praksis idag begynte jeg å skjelve hver gang jeg ikke hadde noe å holde på med. Det har roet seg litt nå, heldigvis. Gira virket pigg og fin idag også, så hun er hvertfall seg selv igjen!

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pixie skrev:

Kjenner jeg er ferdig som Rema-kunde, det er norske arbeidsplasser de kaster ut nå. 

Uno sitter i time-out i buret og syns veldig synd på seg selv. Det får han bare gjøre, dusten fikk et tilbakefall av biting da jeg måtte ta fra ham et batteri han hadde stjålet da gubben mista ei klokke i gulvet. Jeg tok ikke hardt i ham eller kløp ham, bare holdt ham fast, men han reagerte likevel med både knurring og biting. Han fikk ingen reaksjon fra meg utover at jeg rolig stappa ham inn i buret, der har han nå sittet i 15 minutter og sutret. Han får ingen oppmerksomhet fra oss. 

Det er så definitivt det jeg syns er mest vanskelig med ham. Jeg vet ikke hva som er arv og hva som er miljø, vi har garantert gjort MYE feil i oppdragelsen. Men vi har ikke slått ham, tatt ham hardt eller skreket til ham så jeg ville skjønt at han følte seg truet av oss, vi har prøvd å være konsekvente og rettferdige. Gubben er en nei-mann og kan være litt brå og høyrøstet, men siden det er jeg som må gripe inn i slike situasjoner er det jeg som blir "angrepet". Det var bare såvidt han trakk blod på et lite punkt, men det er jo likevel sånn at han biter eieren sin...

Av og til ser jeg litt mørkt på om han blir en brukbar hund til slutt... og de blir jo gjerne 15+ år gamle de her...

Bikkja begynner ikke å bite bare fordi man gjør en feil eller 20, altså. Og det ER lov å si fra at slik oppførsel er uaktuell :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, laikamor skrev:

Nå skrev jeg nettopp en hel avhandling, men så falt nettet ut når jeg postet. Prøver på ny..

Takk som tenker på oss, først og fremst!

 

Vi var ferdige for en time siden, var inne i ca to timer. Gira var kjempeflink og lå i ro mens det ble tatt EKG og ultralyd av hjertet.

Hun kunne ikke finne noe rytmeforstyrrelser den tiden vi var der, så det er jo veldig bra. Det er mulig vi skal prøve holter (?) i neste uke, hvor det blir målt EKG i et døgn eller mer. Hun skulle mer på resultatene osv, før vi vet om vi skal prøve det.

Ultralyden så ganske bra ut sa hun. Ikke noe stenose. Muligens litt forstørret hjerte på høyre side, men hun ville ikke si noe sikkert før det var blitt tatt flere målinger osv. Hun skulle snakke med flere som hadde greie på hjerte, samt veterinæren vi var til på lørdag. Endelig resultat får jeg i slutten av uka.

Så vi vet ikke så veldig mye mer enda, men det så mye lysere ut idag. Hun mente røntgen kunne lyve litt mtp hjertestørrelse, mtp bevegelse osv som kan påvirke bildet. Jeg klarer ikke slappe helt av, for noe må det jo være, med tanke på hvordan hun var på lørdag. Forhåpentligvis får vi litt mer svar i slutten av uken. Håper hun da kan si noe om dette vil forkorte livet hennes veldig, eller om vi kan regne med å ha henne mange år enda.

Hun mente vi kunne fortsette med normal aktivitet, men kanskje begrense den værste herjinga mellom hundene. Hun fortsetter på betablokkerene, siden hun fungerer greit på de.

 

Håper jeg klarer å slappe av litt mer nå.. Bare grått i natt og ikke sovet noenting. I praksis idag begynte jeg å skjelve hver gang jeg ikke hadde noe å holde på med. Det har roet seg litt nå, heldigvis. Gira virket pigg og fin idag også, så hun er hvertfall seg selv igjen!

Godt å høre dere ikke fikk noen fæle nyheter hvertfall! Prøv å slappe av ja. 

Hottie ble diagnostisert med "moderat forstørret hjerte" for noen år tilbake, og hun har hatt noen "anfall" vi ikke vet hva kommer av. Hun kan brått få høy feber og bli skikkelig pjusk og slapp, og så går det over.  Sjekket alt vi kan finne, men kommer ikke frem til noe fornuftig. Så hun får pr i dag ikke noe behandling for hjertet. Hun har nå i det siste fått suselyd, svak, på hjertet som vi skal følge med på. Mellom anfallene er hun helt frisk og fin, og begrenses ingenting. (Hun har og epilepsi da, men det er en annen type anfall). Så håper Gira og kan holde seg "frisk" i mange år til. :wub: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, Pringlen skrev:

Bikkja begynner ikke å bite bare fordi man gjør en feil eller 20, altså. Og det ER lov å si fra at slik oppførsel er uaktuell :)

Dårlig mentalitet rett og slett, ikke bare et resultat av våre feiltrinn? Jeg kan ikke ta opp dette med oppdretter, hun har vist seg å være litt sær. Hun vil bl.a. ikke at noen av valpekjøperne skal ha kontakt seg i mellom, jeg har fb-kontakt med hun som eier faren til Uno og hun har heller ikke fått kontaktinfo til noen enda hun har etterspurt det. Begynner jo å lure på om hun ikke vil vi skal kunne snakke sammen... Far er en stabil og fin fyr da.

Uno er en litt usikker fyr på mange måter, redd for fyrverkeri og torden, stresser litt med å være alene, bjeffer mye på lyder utenfra, utagerer på andre hannhunder i bånd. Han går fint overens med de fleste løs, har ingen problemer i dagparken ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pixie skrev:

Dårlig mentalitet rett og slett, ikke bare et resultat av våre feiltrinn? Jeg kan ikke ta opp dette med oppdretter, hun har vist seg å være litt sær. Hun vil bl.a. ikke at noen av valpekjøperne skal ha kontakt seg i mellom, jeg har fb-kontakt med hun som eier faren til Uno og hun har heller ikke fått kontaktinfo til noen enda hun har etterspurt det. Begynner jo å lure på om hun ikke vil vi skal kunne snakke sammen... Far er en stabil og fin fyr da.

Søk opp regnr i dyreidentitet, så får du opp kontakt info til de som har søsken :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pixie skrev:

Dårlig mentalitet rett og slett, ikke bare et resultat av våre feiltrinn? Jeg kan ikke ta opp dette med oppdretter, hun har vist seg å være litt sær. Hun vil bl.a. ikke at noen av valpekjøperne skal ha kontakt seg i mellom, jeg har fb-kontakt med hun som eier faren til Uno og hun har heller ikke fått kontaktinfo til noen enda hun har etterspurt det. Begynner jo å lure på om hun ikke vil vi skal kunne snakke sammen... Far er en stabil og fin fyr da.

I hvertfall en porsjon ressursforsvar, sammen med en dårlig bitehemning :) Det er ikke deres feil. Men som sagt: det er lov å si fra til bikkja at slik oppførsel kan han drite i. Det enkle er ofte det beste. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Raksha skrev:

Godt å høre dere ikke fikk noen fæle nyheter hvertfall! Prøv å slappe av ja. 

Hottie ble diagnostisert med "moderat forstørret hjerte" for noen år tilbake, og hun har hatt noen "anfall" vi ikke vet hva kommer av. Hun kan brått få høy feber og bli skikkelig pjusk og slapp, og så går det over.  Sjekket alt vi kan finne, men kommer ikke frem til noe fornuftig. Så hun får pr i dag ikke noe behandling for hjertet. Hun har nå i det siste fått suselyd, svak, på hjertet som vi skal følge med på. Mellom anfallene er hun helt frisk og fin, og begrenses ingenting. (Hun har og epilepsi da, men det er en annen type anfall). Så håper Gira og kan holde seg "frisk" i mange år til. :wub: 

Godt å høre om de som lever godt med litt hjerteproblemer også! Dette kom jo veldig brått på oss, og vi har aldri merket noe at hun blir sliten på tur osv. Inne har hun alltid vært rolig, men tenker bare det er slik hun er. Krysser fingrene nå!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Annik skrev:

Søk opp regnr i dyreidentitet, så får du opp kontakt info til de som har søsken :)

Skal gjør det så snart jeg får logga inn på nkk igjen :ahappy:

Akkurat nå, Pringlen skrev:

I hvertfall en porsjon ressursforsvar, sammen med en dårlig bitehemning :) Det er ikke deres feil. Men som sagt: det er lov å si fra til bikkja at slik oppførsel kan han drite i. Det enkle er ofte det beste. 

Bitehemning er det vi som ikke har klart å lære ham, ressursforsvaret kan jeg ikke se at vi har gjort noe for å fremkalle.

Skulle ønske jeg kunne skru tida tilbake og begynne på nytt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, 2ne skrev:

Nei, det er sant, og vi er jo voksne, veloppdragen damer :lol: 

Jepp, det er det vi er nemlig :aww: 

2 timer siden, 2ne skrev:

Ja, alvorlig farlige er de :aww: 

Jepp :ahappy:

42 minutter siden, Pixie skrev:

Kjenner jeg er ferdig som Rema-kunde, det er norske arbeidsplasser de kaster ut nå. 

Jeg også.... Som trønder burde jeg vel nesten være forpliktet til å handle på Rema, men den politikken de kjørere nå er ikke helt det jeg vil støtte nei. 

42 minutter siden, Pixie skrev:

Det er så definitivt det jeg syns er mest vanskelig med ham. Jeg vet ikke hva som er arv og hva som er miljø, vi har garantert gjort MYE feil i oppdragelsen. Men vi har ikke slått ham, tatt ham hardt eller skreket til ham så jeg ville skjønt at han følte seg truet av oss, vi har prøvd å være konsekvente og rettferdige. Gubben er en nei-mann og kan være litt brå og høyrøstet, men siden det er jeg som må gripe inn i slike situasjoner er det jeg som blir "angrepet". Det var bare såvidt han trakk blod på et lite punkt, men det er jo likevel sånn at han biter eieren sin...

Han har jo åpenbart litt "svak" psyke. Dermed vil småting som skremmer ham slå mye mer voldsomt ut enn det gjør på andre hunder. Jeg tipper at han blir redd i situasjonen når gubben er brå og høyrøstet, og når du da kommer og griper tak i ham (uansett om det ikke er noe hardt - men han senser nok veldig godt at du er stressa og kanskje irritert), så tyr han til det som er naturlig for ham i en slik situasjon: biting. Om dere skal komme noen vei, tror jeg dere må tenke dere litt om mht om NÅR dere skal brøle til og snakke hardt/ta i ham. Tenk før dere handler liksom... ikke bare grip tak i ham i en stressa situasjon. 

Akkurat nå, Pringlen skrev:

I hvertfall en porsjon ressursforsvar, sammen med en dårlig bitehemning :) Det er ikke deres feil. Men som sagt: det er lov å si fra til bikkja at slik oppførsel kan han drite i. Det enkle er ofte det beste. 

Utgangspunktet er jo ikke eiers feil, men resultatet blir jo det - det er deres reaksjon som trigger at hunden biter liksom. Jeg tror ikke "å si fra" er rette strategien.... det trigger jo bare mer biting.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pixie skrev:

Bitehemning er det vi som ikke har klart å lære ham, ressursforsvaret kan jeg ikke se at vi har gjort noe for å fremkalle.

Skulle ønske jeg kunne skru tida tilbake og begynne på nytt...

Slutt å skyld på deg selv. At bikkja biter som første reaksjon på at dere blir sint på ham, er IKKE fordi dere ikke har lært ham bitehemming. Dette har ingenting med det å gjøre. Man lærer ikke en hund bitehemming ved å være sint på hunden eller oppdra den når det kommer til slike situasjoner. Noen hunder tyr fortere til å bite i pressa situasjoner enn andre - og DET kan ikke dere styre. Det er genetikken - men dere kan styre hva som fremkaller bitingen. Og de situasjonene han biter bør dere forsøke å unngå. For om dere stadig trigger bitingen så vil han ty til biting stadig oftere.  

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
1 time siden, Krutsi skrev:

Er det ikke noen spesialister på Stjørdal ?

Takk :) Ser hun ene har etterutdanning innenfor tenner. Får diskutere med vår vet når vi skal inn om hva vi gjør om planen ikke fungerer, men da vet jeg at jeg har noen andre jeg evnt kan kontakte ihvertfall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Pixie skrev:

Skal gjør det så snart jeg får logga inn på nkk igjen :ahappy:

Bitehemning er det vi som ikke har klart å lære ham, ressursforsvaret kan jeg ikke se at vi har gjort noe for å fremkalle.

Skulle ønske jeg kunne skru tida tilbake og begynne på nytt...

Bitehemning er en del av den "pakka" hunden kommer med. Først og fremst arv.

Akkurat nå, Siri skrev:

 

Han har jo åpenbart litt "svak" psyke. Dermed vil småting som skremmer ham slå mye mer voldsomt ut enn det gjør på andre hunder. Jeg tipper at han blir redd i situasjonen når gubben er brå og høyrøstet, og når du da kommer og griper tak i ham (uansett om det ikke er noe hardt - men han senser nok veldig godt at du er stressa og kanskje irritert), så tyr han til det som er naturlig for ham i en slik situasjon: biting. Om dere skal komme noen vei, tror jeg dere må tenke dere litt om mht om NÅR dere skal brøle til og snakke hardt/ta i ham. Tenk før dere handler liksom... ikke bare grip tak i ham i en stressa situasjon. 

Utgangspunktet er jo ikke eiers feil, men resultatet blir jo det - det er deres reaksjon som trigger at hunden biter liksom. Jeg tror ikke "å si fra" er rette strategien.... det trigger jo bare mer biting.

Både enig og uenig. Nå kjenner jo ikke jeg hunden. Om den biter av usikkerhet, som mange gjør, er jeg enig. Men slik jeg har tolket pixies innlegg, biter hunde fordi den har ressursforsvar, og har funnet ut at biting er en grei måte å få beholde skattene sine. Om det stemmer, hjelper det i hvertfall ikke å la den få vilja si :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Siri skrev:

Han har jo åpenbart litt "svak" psyke. Dermed vil småting som skremmer ham slå mye mer voldsomt ut enn det gjør på andre hunder. Jeg tipper at han blir redd i situasjonen når gubben er brå og høyrøstet, og når du da kommer og griper tak i ham (uansett om det ikke er noe hardt - men han senser nok veldig godt at du er stressa og kanskje irritert), så tyr han til det som er naturlig for ham i en slik situasjon: biting. Om dere skal komme noen vei, tror jeg dere må tenke dere litt om mht om NÅR dere skal brøle til og snakke hardt/ta i ham. Tenk før dere handler liksom... ikke bare grip tak i ham i en stressa situasjon. 

Utgangspunktet er jo ikke eiers feil, men resultatet blir jo det - det er deres reaksjon som trigger at hunden biter liksom. Jeg tror ikke "å si fra" er rette strategien.... det trigger jo bare mer biting.

Jeg har prøvd å få gubben til forstå at det f.eks. ikke hjelper å brøle "nei" eller "hold kjeft" fra sofaen når bikkja står og bjeffer, men skal ta en runde til med det. Jeg har jobba MYE med å få til bytte, og være tålmodig og bare vente ut bikkja til han faktisk slipper det han har i munnen og får godbiten jeg har, men noen ganger kan jeg ikke vente. Vil helst ikke han skal sitte med et batteri i kjeften i 5 minutter liksom... Og jeg jobber mye med meg selv for å bare være rolig og nøytral i de situasjonene, ikke stresse og ikke gjøre ham oppjaga. Men det kan nok godt være at jeg ikke klarer det helt, for jeg vet jo at det kommer til å ende med biting...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, laikamor skrev:

Håper jeg klarer å slappe av litt mer nå.. Bare grått i natt og ikke sovet noenting. I praksis idag begynte jeg å skjelve hver gang jeg ikke hadde noe å holde på med. Det har roet seg litt nå, heldigvis. Gira virket pigg og fin idag også, så hun er hvertfall seg selv igjen!

:hug: Jeg kom på at Bambino fra katastrofekullet vårt hadde voksende hjerte. Det ble oppdaget da han var rundt året, og veterinær mente at den der var det ikke mye vits i å ta med seg hjem igjen Men eier var sta som bare det og ville gi ham en sjanse. Han gikk på medisiner hele livet. Deretter ble det oppdaget fôrallergi, så han gikk på hjemmelaget mat hele året, og i pollensesongen måtte han barberes ned for å gi luft til huden og motvirke våteksem. Middels grad AD hadde han også (det var et katastrofekull, alle valpene fikk alt du kan se for deg av drit). Han hadde alle odds mot seg. Men ble syv år og fire måneder, da ble han avlivet pga kreft - altså levde han et gjennomsnittlig langt bernerliv og døde av en normal bernerdødsårsak.

I morgen skal vi til veterinær og hente en medisinblanding med både antibiotika og kortison for å gi til Foenix og ørebetennelsen - de fordømte bakteriene er der enda, viser bakteriologien, og det kan ta 2-8 uker å bli kvitt dem når vi finner rett medisinering (som vi håper vi gjør i morgen). Hun har mye bedre allmenntilstand, men jeg merker jo at hun ikke er kløfri i øret. Hun er helt tørr i øret etter å ha vært hjemme alene en hel arbeidsdag med Glam, så da virker det som om han lar det være i fred, i det minste. Tiny blessings. 

Også blir jeg så glad for at jeg fant så fine fôrverter i det forrige kullet - det lønte seg å ha Gloria til hun var over fem måneder i jakten på det rette hjemmet. Fikk telefon i dag om at løpetiden er startet. Det er de små tingene, at jeg får vite det jeg trenger å vite så fort som mulig. Da ser det ut til at hun har lange løpetidsintervaller som sin mor, og vi behøver ikke å tenke på parring før til høsten. Det er 11 måneder siden forrige løpetid. Foenix gikk 11 måneder mellom sine to første, deretter ni måneder, og etter det har hun ligget på syv måneder. Så får vi se om hannhunden jeg har valgt til Gloria fremdeles lever da eller har krutt i pungen, når han snart fyller ni år... Kanskje greit at jeg sendte mail i går til en yngre backup... 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...