Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tror jeg har fått meg en hybrid av noe slag. Skogstur i 2 timer, hvor hun bare har vært løs. Sov bare i en halvtime etter at vi kom hjem...:icon_confused:Nå er det full rulle med stjeling av sokker og truser fra skittentøyskurven på badet...

  • Svar 3.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Han bestod både praktisk og teoretisk eksamen,  flinkeste Bonden min!

Gjett hvem sin lille fineste Fettergutt som har A-hofter og 0-albuer?  

Iskaldt her i dag! Ikke så mange kuldegradene, men sterk og sur vind. Brrr!! Noen som har lyst å se bilde av mitt kommende gull? Synes det er lenge å vente og glede seg "alene", så det må da gå b

Posted Images

Skrevet
1 time siden, Siri skrev:

Nei, voksne, veloppdragne damer gjør jo aldri det :lol: 

Nei, det er sant, og vi er jo voksne, veloppdragen damer :lol: 

1 time siden, Siri skrev:

Det er ikke for ingenting de heter ANKELGNAGERE... man kan dø av å få gnagd av anklene sine :aww: 

Ja, alvorlig farlige er de :aww: 

Skrevet

@Klematis: Det var denne effekten jeg tenkte på. For en del år siden var det en person som ble drept utenfor huset sitt. Det var mange vitner (naboer) som så det hele gjennom vinduene sine. Ingen gjorde stort med drapsmannen. Det er egentlig en ganske skummel effekt, men sånn er som regel (nesten) alle dyr. :hmm:

 

  • Like 1
Guest Christine
Skrevet

Hvilke veterinærer i Norge er best på tenner og det som har med det inni munnen å gjøre? Settervimsen skal straks dopes ned igjen, men skal teste med kortison eller antibiotika denne gangen. Om det ikke hjelper ser jeg meg nødt til å reise til spesialist, så greit å gjøre litt research på forhånd.

Skrevet
1 time siden, Stine skrev:

Etter hva jeg klarer å lese meg opp på så må man ikke ta noen forhåndsregler med staff i Berlin :) Tror det kunne gått skikkelig dritt å lære Trym til å gå med munnkurv :lol: Nuh dobbeltsjekke Leipzig.

Er det ikke påbudt med munnkurv på kollektivtransport i Tyskland?

Mener en venninne snakket om at de hadde blitt kontrollert flere ganger når hun var der med sine hunder. I Polen er det påbudt på alle hunder over 10kg, men ingen som bryr seg med mindre du har rottis og skal ta tog :P 

Skrevet
1 minutt siden, Polfarer skrev:

Er det ikke påbudt med munnkurv på kollektivtransport i Tyskland?

Mener en venninne snakket om at de hadde blitt kontrollert flere ganger når hun var der med sine hunder. I Polen er det påbudt på alle hunder over 10kg, men ingen som bryr seg med mindre du har rottis og skal ta tog :P 

Aner ikke, skal ikke ta kollektivtransport. Så det har jeg ikke sjekka opp :lol: Litt usikkerhet her nå, men noen sier du slipper munnkurv hvis du er turist på gjennomreise :P Jeg blir ikke klok på noen av Tyskland sine sider.... 

Skrevet
11 minutter siden, Christine skrev:

Hvilke veterinærer i Norge er best på tenner og det som har med det inni munnen å gjøre? Settervimsen skal straks dopes ned igjen, men skal teste med kortison eller antibiotika denne gangen. Om det ikke hjelper ser jeg meg nødt til å reise til spesialist, så greit å gjøre litt research på forhånd.

Er det ikke noen spesialister på Stjørdal ?

Skrevet
3 minutter siden, Stine skrev:

Aner ikke, skal ikke ta kollektivtransport. Så det har jeg ikke sjekka opp :lol: Litt usikkerhet her nå, men noen sier du slipper munnkurv hvis du er turist på gjennomreise :P Jeg blir ikke klok på noen av Tyskland sine sider.... 

De fleste jeg kjenner bruker bare ett sånt nesebånd som sitter veldig løst eller en grime. Ingen av kontrollørene her ihvertfall som klarer å se forskjell. Tror det bare bryr seg om at bikkja har noe rundt nesa om de bryr seg i det hele tatt :lol:

 

Jeg må le av den hunden min! Viste jo bilde av at hun sto på pulten min når jeg kom hjem en dag før jul. Vel, jeg har de siste dagene lagt ene vetbedden med antiskli oppå der sånn at hun ihvertfall ligger godt uten å skli rundt om hun absolutt vil opp (ikke borskjemt i det hele tatt altså :aww: ). Det var hun veldig fornøyd med! Så når jeg kom hjem nå lå hun å tittet ut av vinduet og koste seg. Så nå vurderer jeg å heller flytte sofaen foran vinduet, men da mister jeg jo den fine utsikten min ned på elva når jeg sitter og leser :P 

  • Like 2
Skrevet

Kjenner jeg er ferdig som Rema-kunde, det er norske arbeidsplasser de kaster ut nå. 

Uno sitter i time-out i buret og syns veldig synd på seg selv. Det får han bare gjøre, dusten fikk et tilbakefall av biting da jeg måtte ta fra ham et batteri han hadde stjålet da gubben mista ei klokke i gulvet. Jeg tok ikke hardt i ham eller kløp ham, bare holdt ham fast, men han reagerte likevel med både knurring og biting. Han fikk ingen reaksjon fra meg utover at jeg rolig stappa ham inn i buret, der har han nå sittet i 15 minutter og sutret. Han får ingen oppmerksomhet fra oss. 

Det er så definitivt det jeg syns er mest vanskelig med ham. Jeg vet ikke hva som er arv og hva som er miljø, vi har garantert gjort MYE feil i oppdragelsen. Men vi har ikke slått ham, tatt ham hardt eller skreket til ham så jeg ville skjønt at han følte seg truet av oss, vi har prøvd å være konsekvente og rettferdige. Gubben er en nei-mann og kan være litt brå og høyrøstet, men siden det er jeg som må gripe inn i slike situasjoner er det jeg som blir "angrepet". Det var bare såvidt han trakk blod på et lite punkt, men det er jo likevel sånn at han biter eieren sin...

Av og til ser jeg litt mørkt på om han blir en brukbar hund til slutt... og de blir jo gjerne 15+ år gamle de her...

Skrevet

Og sånn går nå dagan: vaske, kjøre møte bade folk, ut en tur med hest, hjem og vaske mer, rydde, spise og nå ut med hundene en tur. Dusje på jeg også gjør, må ta det før jeg vasker badet :P 

Visning er stress.. håper jeg aldri må selge/kjøpe igjen :P 

Skrevet
2 timer siden, Raksha skrev:

Nå er jeg spent på hvordan det går med Gira hos vet. @laikamor Håper det kommer noen gode nyheter. 

Nå skrev jeg nettopp en hel avhandling, men så falt nettet ut når jeg postet. Prøver på ny..

Takk som tenker på oss, først og fremst!

 

Vi var ferdige for en time siden, var inne i ca to timer. Gira var kjempeflink og lå i ro mens det ble tatt EKG og ultralyd av hjertet.

Hun kunne ikke finne noe rytmeforstyrrelser den tiden vi var der, så det er jo veldig bra. Det er mulig vi skal prøve holter (?) i neste uke, hvor det blir målt EKG i et døgn eller mer. Hun skulle mer på resultatene osv, før vi vet om vi skal prøve det.

Ultralyden så ganske bra ut sa hun. Ikke noe stenose. Muligens litt forstørret hjerte på høyre side, men hun ville ikke si noe sikkert før det var blitt tatt flere målinger osv. Hun skulle snakke med flere som hadde greie på hjerte, samt veterinæren vi var til på lørdag. Endelig resultat får jeg i slutten av uka.

Så vi vet ikke så veldig mye mer enda, men det så mye lysere ut idag. Hun mente røntgen kunne lyve litt mtp hjertestørrelse, mtp bevegelse osv som kan påvirke bildet. Jeg klarer ikke slappe helt av, for noe må det jo være, med tanke på hvordan hun var på lørdag. Forhåpentligvis får vi litt mer svar i slutten av uken. Håper hun da kan si noe om dette vil forkorte livet hennes veldig, eller om vi kan regne med å ha henne mange år enda.

Hun mente vi kunne fortsette med normal aktivitet, men kanskje begrense den værste herjinga mellom hundene. Hun fortsetter på betablokkerene, siden hun fungerer greit på de.

 

Håper jeg klarer å slappe av litt mer nå.. Bare grått i natt og ikke sovet noenting. I praksis idag begynte jeg å skjelve hver gang jeg ikke hadde noe å holde på med. Det har roet seg litt nå, heldigvis. Gira virket pigg og fin idag også, så hun er hvertfall seg selv igjen!

  • Like 12
Skrevet
Akkurat nå, Pixie skrev:

Kjenner jeg er ferdig som Rema-kunde, det er norske arbeidsplasser de kaster ut nå. 

Uno sitter i time-out i buret og syns veldig synd på seg selv. Det får han bare gjøre, dusten fikk et tilbakefall av biting da jeg måtte ta fra ham et batteri han hadde stjålet da gubben mista ei klokke i gulvet. Jeg tok ikke hardt i ham eller kløp ham, bare holdt ham fast, men han reagerte likevel med både knurring og biting. Han fikk ingen reaksjon fra meg utover at jeg rolig stappa ham inn i buret, der har han nå sittet i 15 minutter og sutret. Han får ingen oppmerksomhet fra oss. 

Det er så definitivt det jeg syns er mest vanskelig med ham. Jeg vet ikke hva som er arv og hva som er miljø, vi har garantert gjort MYE feil i oppdragelsen. Men vi har ikke slått ham, tatt ham hardt eller skreket til ham så jeg ville skjønt at han følte seg truet av oss, vi har prøvd å være konsekvente og rettferdige. Gubben er en nei-mann og kan være litt brå og høyrøstet, men siden det er jeg som må gripe inn i slike situasjoner er det jeg som blir "angrepet". Det var bare såvidt han trakk blod på et lite punkt, men det er jo likevel sånn at han biter eieren sin...

Av og til ser jeg litt mørkt på om han blir en brukbar hund til slutt... og de blir jo gjerne 15+ år gamle de her...

Bikkja begynner ikke å bite bare fordi man gjør en feil eller 20, altså. Og det ER lov å si fra at slik oppførsel er uaktuell :)

  • Like 3
Skrevet
4 minutter siden, laikamor skrev:

Nå skrev jeg nettopp en hel avhandling, men så falt nettet ut når jeg postet. Prøver på ny..

Takk som tenker på oss, først og fremst!

 

Vi var ferdige for en time siden, var inne i ca to timer. Gira var kjempeflink og lå i ro mens det ble tatt EKG og ultralyd av hjertet.

Hun kunne ikke finne noe rytmeforstyrrelser den tiden vi var der, så det er jo veldig bra. Det er mulig vi skal prøve holter (?) i neste uke, hvor det blir målt EKG i et døgn eller mer. Hun skulle mer på resultatene osv, før vi vet om vi skal prøve det.

Ultralyden så ganske bra ut sa hun. Ikke noe stenose. Muligens litt forstørret hjerte på høyre side, men hun ville ikke si noe sikkert før det var blitt tatt flere målinger osv. Hun skulle snakke med flere som hadde greie på hjerte, samt veterinæren vi var til på lørdag. Endelig resultat får jeg i slutten av uka.

Så vi vet ikke så veldig mye mer enda, men det så mye lysere ut idag. Hun mente røntgen kunne lyve litt mtp hjertestørrelse, mtp bevegelse osv som kan påvirke bildet. Jeg klarer ikke slappe helt av, for noe må det jo være, med tanke på hvordan hun var på lørdag. Forhåpentligvis får vi litt mer svar i slutten av uken. Håper hun da kan si noe om dette vil forkorte livet hennes veldig, eller om vi kan regne med å ha henne mange år enda.

Hun mente vi kunne fortsette med normal aktivitet, men kanskje begrense den værste herjinga mellom hundene. Hun fortsetter på betablokkerene, siden hun fungerer greit på de.

 

Håper jeg klarer å slappe av litt mer nå.. Bare grått i natt og ikke sovet noenting. I praksis idag begynte jeg å skjelve hver gang jeg ikke hadde noe å holde på med. Det har roet seg litt nå, heldigvis. Gira virket pigg og fin idag også, så hun er hvertfall seg selv igjen!

Godt å høre dere ikke fikk noen fæle nyheter hvertfall! Prøv å slappe av ja. 

Hottie ble diagnostisert med "moderat forstørret hjerte" for noen år tilbake, og hun har hatt noen "anfall" vi ikke vet hva kommer av. Hun kan brått få høy feber og bli skikkelig pjusk og slapp, og så går det over.  Sjekket alt vi kan finne, men kommer ikke frem til noe fornuftig. Så hun får pr i dag ikke noe behandling for hjertet. Hun har nå i det siste fått suselyd, svak, på hjertet som vi skal følge med på. Mellom anfallene er hun helt frisk og fin, og begrenses ingenting. (Hun har og epilepsi da, men det er en annen type anfall). Så håper Gira og kan holde seg "frisk" i mange år til. :wub: 

Skrevet
30 minutter siden, Pringlen skrev:

Bikkja begynner ikke å bite bare fordi man gjør en feil eller 20, altså. Og det ER lov å si fra at slik oppførsel er uaktuell :)

Dårlig mentalitet rett og slett, ikke bare et resultat av våre feiltrinn? Jeg kan ikke ta opp dette med oppdretter, hun har vist seg å være litt sær. Hun vil bl.a. ikke at noen av valpekjøperne skal ha kontakt seg i mellom, jeg har fb-kontakt med hun som eier faren til Uno og hun har heller ikke fått kontaktinfo til noen enda hun har etterspurt det. Begynner jo å lure på om hun ikke vil vi skal kunne snakke sammen... Far er en stabil og fin fyr da.

Uno er en litt usikker fyr på mange måter, redd for fyrverkeri og torden, stresser litt med å være alene, bjeffer mye på lyder utenfra, utagerer på andre hannhunder i bånd. Han går fint overens med de fleste løs, har ingen problemer i dagparken ihvertfall.

Skrevet
Akkurat nå, Pixie skrev:

Dårlig mentalitet rett og slett, ikke bare et resultat av våre feiltrinn? Jeg kan ikke ta opp dette med oppdretter, hun har vist seg å være litt sær. Hun vil bl.a. ikke at noen av valpekjøperne skal ha kontakt seg i mellom, jeg har fb-kontakt med hun som eier faren til Uno og hun har heller ikke fått kontaktinfo til noen enda hun har etterspurt det. Begynner jo å lure på om hun ikke vil vi skal kunne snakke sammen... Far er en stabil og fin fyr da.

Søk opp regnr i dyreidentitet, så får du opp kontakt info til de som har søsken :)

Skrevet
Akkurat nå, Pixie skrev:

Dårlig mentalitet rett og slett, ikke bare et resultat av våre feiltrinn? Jeg kan ikke ta opp dette med oppdretter, hun har vist seg å være litt sær. Hun vil bl.a. ikke at noen av valpekjøperne skal ha kontakt seg i mellom, jeg har fb-kontakt med hun som eier faren til Uno og hun har heller ikke fått kontaktinfo til noen enda hun har etterspurt det. Begynner jo å lure på om hun ikke vil vi skal kunne snakke sammen... Far er en stabil og fin fyr da.

I hvertfall en porsjon ressursforsvar, sammen med en dårlig bitehemning :) Det er ikke deres feil. Men som sagt: det er lov å si fra til bikkja at slik oppførsel kan han drite i. Det enkle er ofte det beste. 

Skrevet
25 minutter siden, Raksha skrev:

Godt å høre dere ikke fikk noen fæle nyheter hvertfall! Prøv å slappe av ja. 

Hottie ble diagnostisert med "moderat forstørret hjerte" for noen år tilbake, og hun har hatt noen "anfall" vi ikke vet hva kommer av. Hun kan brått få høy feber og bli skikkelig pjusk og slapp, og så går det over.  Sjekket alt vi kan finne, men kommer ikke frem til noe fornuftig. Så hun får pr i dag ikke noe behandling for hjertet. Hun har nå i det siste fått suselyd, svak, på hjertet som vi skal følge med på. Mellom anfallene er hun helt frisk og fin, og begrenses ingenting. (Hun har og epilepsi da, men det er en annen type anfall). Så håper Gira og kan holde seg "frisk" i mange år til. :wub: 

Godt å høre om de som lever godt med litt hjerteproblemer også! Dette kom jo veldig brått på oss, og vi har aldri merket noe at hun blir sliten på tur osv. Inne har hun alltid vært rolig, men tenker bare det er slik hun er. Krysser fingrene nå!

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Annik skrev:

Søk opp regnr i dyreidentitet, så får du opp kontakt info til de som har søsken :)

Skal gjør det så snart jeg får logga inn på nkk igjen :ahappy:

Akkurat nå, Pringlen skrev:

I hvertfall en porsjon ressursforsvar, sammen med en dårlig bitehemning :) Det er ikke deres feil. Men som sagt: det er lov å si fra til bikkja at slik oppførsel kan han drite i. Det enkle er ofte det beste. 

Bitehemning er det vi som ikke har klart å lære ham, ressursforsvaret kan jeg ikke se at vi har gjort noe for å fremkalle.

Skulle ønske jeg kunne skru tida tilbake og begynne på nytt...

Skrevet
2 timer siden, 2ne skrev:

Nei, det er sant, og vi er jo voksne, veloppdragen damer :lol: 

Jepp, det er det vi er nemlig :aww: 

2 timer siden, 2ne skrev:

Ja, alvorlig farlige er de :aww: 

Jepp :ahappy:

42 minutter siden, Pixie skrev:

Kjenner jeg er ferdig som Rema-kunde, det er norske arbeidsplasser de kaster ut nå. 

Jeg også.... Som trønder burde jeg vel nesten være forpliktet til å handle på Rema, men den politikken de kjørere nå er ikke helt det jeg vil støtte nei. 

42 minutter siden, Pixie skrev:

Det er så definitivt det jeg syns er mest vanskelig med ham. Jeg vet ikke hva som er arv og hva som er miljø, vi har garantert gjort MYE feil i oppdragelsen. Men vi har ikke slått ham, tatt ham hardt eller skreket til ham så jeg ville skjønt at han følte seg truet av oss, vi har prøvd å være konsekvente og rettferdige. Gubben er en nei-mann og kan være litt brå og høyrøstet, men siden det er jeg som må gripe inn i slike situasjoner er det jeg som blir "angrepet". Det var bare såvidt han trakk blod på et lite punkt, men det er jo likevel sånn at han biter eieren sin...

Han har jo åpenbart litt "svak" psyke. Dermed vil småting som skremmer ham slå mye mer voldsomt ut enn det gjør på andre hunder. Jeg tipper at han blir redd i situasjonen når gubben er brå og høyrøstet, og når du da kommer og griper tak i ham (uansett om det ikke er noe hardt - men han senser nok veldig godt at du er stressa og kanskje irritert), så tyr han til det som er naturlig for ham i en slik situasjon: biting. Om dere skal komme noen vei, tror jeg dere må tenke dere litt om mht om NÅR dere skal brøle til og snakke hardt/ta i ham. Tenk før dere handler liksom... ikke bare grip tak i ham i en stressa situasjon. 

Akkurat nå, Pringlen skrev:

I hvertfall en porsjon ressursforsvar, sammen med en dårlig bitehemning :) Det er ikke deres feil. Men som sagt: det er lov å si fra til bikkja at slik oppførsel kan han drite i. Det enkle er ofte det beste. 

Utgangspunktet er jo ikke eiers feil, men resultatet blir jo det - det er deres reaksjon som trigger at hunden biter liksom. Jeg tror ikke "å si fra" er rette strategien.... det trigger jo bare mer biting.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Pixie skrev:

Bitehemning er det vi som ikke har klart å lære ham, ressursforsvaret kan jeg ikke se at vi har gjort noe for å fremkalle.

Skulle ønske jeg kunne skru tida tilbake og begynne på nytt...

Slutt å skyld på deg selv. At bikkja biter som første reaksjon på at dere blir sint på ham, er IKKE fordi dere ikke har lært ham bitehemming. Dette har ingenting med det å gjøre. Man lærer ikke en hund bitehemming ved å være sint på hunden eller oppdra den når det kommer til slike situasjoner. Noen hunder tyr fortere til å bite i pressa situasjoner enn andre - og DET kan ikke dere styre. Det er genetikken - men dere kan styre hva som fremkaller bitingen. Og de situasjonene han biter bør dere forsøke å unngå. For om dere stadig trigger bitingen så vil han ty til biting stadig oftere.  

  • Like 5
Guest Christine
Skrevet
1 time siden, Krutsi skrev:

Er det ikke noen spesialister på Stjørdal ?

Takk :) Ser hun ene har etterutdanning innenfor tenner. Får diskutere med vår vet når vi skal inn om hva vi gjør om planen ikke fungerer, men da vet jeg at jeg har noen andre jeg evnt kan kontakte ihvertfall. 

Skrevet
4 minutter siden, Pixie skrev:

Skal gjør det så snart jeg får logga inn på nkk igjen :ahappy:

Bitehemning er det vi som ikke har klart å lære ham, ressursforsvaret kan jeg ikke se at vi har gjort noe for å fremkalle.

Skulle ønske jeg kunne skru tida tilbake og begynne på nytt...

Bitehemning er en del av den "pakka" hunden kommer med. Først og fremst arv.

Akkurat nå, Siri skrev:

 

Han har jo åpenbart litt "svak" psyke. Dermed vil småting som skremmer ham slå mye mer voldsomt ut enn det gjør på andre hunder. Jeg tipper at han blir redd i situasjonen når gubben er brå og høyrøstet, og når du da kommer og griper tak i ham (uansett om det ikke er noe hardt - men han senser nok veldig godt at du er stressa og kanskje irritert), så tyr han til det som er naturlig for ham i en slik situasjon: biting. Om dere skal komme noen vei, tror jeg dere må tenke dere litt om mht om NÅR dere skal brøle til og snakke hardt/ta i ham. Tenk før dere handler liksom... ikke bare grip tak i ham i en stressa situasjon. 

Utgangspunktet er jo ikke eiers feil, men resultatet blir jo det - det er deres reaksjon som trigger at hunden biter liksom. Jeg tror ikke "å si fra" er rette strategien.... det trigger jo bare mer biting.

Både enig og uenig. Nå kjenner jo ikke jeg hunden. Om den biter av usikkerhet, som mange gjør, er jeg enig. Men slik jeg har tolket pixies innlegg, biter hunde fordi den har ressursforsvar, og har funnet ut at biting er en grei måte å få beholde skattene sine. Om det stemmer, hjelper det i hvertfall ikke å la den få vilja si :)

Skrevet
2 minutter siden, Siri skrev:

Han har jo åpenbart litt "svak" psyke. Dermed vil småting som skremmer ham slå mye mer voldsomt ut enn det gjør på andre hunder. Jeg tipper at han blir redd i situasjonen når gubben er brå og høyrøstet, og når du da kommer og griper tak i ham (uansett om det ikke er noe hardt - men han senser nok veldig godt at du er stressa og kanskje irritert), så tyr han til det som er naturlig for ham i en slik situasjon: biting. Om dere skal komme noen vei, tror jeg dere må tenke dere litt om mht om NÅR dere skal brøle til og snakke hardt/ta i ham. Tenk før dere handler liksom... ikke bare grip tak i ham i en stressa situasjon. 

Utgangspunktet er jo ikke eiers feil, men resultatet blir jo det - det er deres reaksjon som trigger at hunden biter liksom. Jeg tror ikke "å si fra" er rette strategien.... det trigger jo bare mer biting.

Jeg har prøvd å få gubben til forstå at det f.eks. ikke hjelper å brøle "nei" eller "hold kjeft" fra sofaen når bikkja står og bjeffer, men skal ta en runde til med det. Jeg har jobba MYE med å få til bytte, og være tålmodig og bare vente ut bikkja til han faktisk slipper det han har i munnen og får godbiten jeg har, men noen ganger kan jeg ikke vente. Vil helst ikke han skal sitte med et batteri i kjeften i 5 minutter liksom... Og jeg jobber mye med meg selv for å bare være rolig og nøytral i de situasjonene, ikke stresse og ikke gjøre ham oppjaga. Men det kan nok godt være at jeg ikke klarer det helt, for jeg vet jo at det kommer til å ende med biting...

Skrevet
1 time siden, laikamor skrev:

Håper jeg klarer å slappe av litt mer nå.. Bare grått i natt og ikke sovet noenting. I praksis idag begynte jeg å skjelve hver gang jeg ikke hadde noe å holde på med. Det har roet seg litt nå, heldigvis. Gira virket pigg og fin idag også, så hun er hvertfall seg selv igjen!

:hug: Jeg kom på at Bambino fra katastrofekullet vårt hadde voksende hjerte. Det ble oppdaget da han var rundt året, og veterinær mente at den der var det ikke mye vits i å ta med seg hjem igjen Men eier var sta som bare det og ville gi ham en sjanse. Han gikk på medisiner hele livet. Deretter ble det oppdaget fôrallergi, så han gikk på hjemmelaget mat hele året, og i pollensesongen måtte han barberes ned for å gi luft til huden og motvirke våteksem. Middels grad AD hadde han også (det var et katastrofekull, alle valpene fikk alt du kan se for deg av drit). Han hadde alle odds mot seg. Men ble syv år og fire måneder, da ble han avlivet pga kreft - altså levde han et gjennomsnittlig langt bernerliv og døde av en normal bernerdødsårsak.

I morgen skal vi til veterinær og hente en medisinblanding med både antibiotika og kortison for å gi til Foenix og ørebetennelsen - de fordømte bakteriene er der enda, viser bakteriologien, og det kan ta 2-8 uker å bli kvitt dem når vi finner rett medisinering (som vi håper vi gjør i morgen). Hun har mye bedre allmenntilstand, men jeg merker jo at hun ikke er kløfri i øret. Hun er helt tørr i øret etter å ha vært hjemme alene en hel arbeidsdag med Glam, så da virker det som om han lar det være i fred, i det minste. Tiny blessings. 

Også blir jeg så glad for at jeg fant så fine fôrverter i det forrige kullet - det lønte seg å ha Gloria til hun var over fem måneder i jakten på det rette hjemmet. Fikk telefon i dag om at løpetiden er startet. Det er de små tingene, at jeg får vite det jeg trenger å vite så fort som mulig. Da ser det ut til at hun har lange løpetidsintervaller som sin mor, og vi behøver ikke å tenke på parring før til høsten. Det er 11 måneder siden forrige løpetid. Foenix gikk 11 måneder mellom sine to første, deretter ni måneder, og etter det har hun ligget på syv måneder. Så får vi se om hannhunden jeg har valgt til Gloria fremdeles lever da eller har krutt i pungen, når han snart fyller ni år... Kanskje greit at jeg sendte mail i går til en yngre backup... 

  • Like 4
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...