Hund som er redd barn

[Kaisen]

Valpen min på 5 mnd er redd barn. Det er bare min egen feil. Jeg kjenner ikke så mange med barn og var ikke så flink til å sosialisere henne på dette. Vet nå hva jeg skal gjøre annerledes med min neste hund mtp dette..

Nå i julen har vi hatt henne med i selskap. Broren min har 2 barn, og vi har egentlig ganske mye med hverandre å gjøre, men det har blitt svært begrenset nå mtp hvordan hunden er med barna. De er 2 og 3 år, så de er jo veldig uforutsigbare og vanskelige for hunden å forholde seg til. Bare et av barna beveger på seg så knurrer hun skikkelig. Det høres ut som en veldig skummel knurring som jeg aldri har hørt fra henne før... jeg er ikke et sekund i tvil på at hun hadde bitt hvis jeg ikke grep inn og skjermet henne.. 

Det er utrolig slitsom og overhodet ikke sånn jeg ville det skulle bli. Min bror kan feks aldri komme på besøk til oss lenger, etter at vi fikk hunden. Jeg må konstant være på vakt og hunden stresser jo noe enormt. Hun knurret på det ene barnet i går og løp mot henne. Jeg måtte skynde meg å huke tak i halsbåndet hennes før hun kom seg bort. Da glefset hun etter hånda mi, men beit ikke. Hun så ikke at det var meg fordi alt skjedde så fort og jeg kom bakfra..

Hva kan jeg gjøre med dette?! Hun er bare 5 mnd men jeg føler det er håpløst og har mistet motet helt. Jeg vil jo også ha egne barn en gang i fremtiden...

Det er kun med barn hun er sånn som dette. Hun er skeptisk på fremmede folk også, men det er lettere å trene på siden man jo kan fortelle en voksen person hvordan han/hun skal oppføre seg ovenfor hunden..hun er allerede blitt bedre på dette punktet

[Gjest]

Kjære deg, hun er bare 5 mnd, ingen grunn til å gi opp. Oppsøk noen med litt større barn, helst noen som er vant til hund. Ta med deg masse godbiter og leker og la ett barn om gangen (VIKTIG i starten spesielt) gi hunden din godbiter. La godbiten ligge i flat hånd om barnet gir dem. Ev kan barnet klappe hunden din på ryggen og rumpa mens du forer den med godbiter. Etter å ha gjort dette noen ganger kan feks et barn få leke med hunden med en leke hunden liker. Viktig at barnet er så gammelt at det tar instrukser, helst eldre enn 5 - 6 år.
Ift mindre barn må du rett og slett fore på med godbiter når dere er i nærheten av små barn, belønne alt fra at hun ser på dem uten å knurre, til at de får ta forsiktig på henne (hvis foreldrene tillater det).

[Malamuten]

Først og fremst, dette er ikke din feil. Det har ingenting med at hun ikke er sosialisert med barn. Du sier jo selv at hunden er skeptisk på fremmede voksne også, og der har du "feilen". Hunden din har nok en sosial brist som den har med seg fra starten av. Hun er kanskje bedre med voksne, men det er mest sannsynlig fordi voksne ikke er like uforutsigbare, ikke fordi du har sosialisert mer med voksne spesifikt. 

Hva du skal gjøre med det.. Om du føler at det er trygt (altså at hun ikke kommer til å bite noen) så kan du jo prøve å få litt eldre (og roligere) barn til å gi henne godbiter feks, og bare være rundt uten at de trenger å gjøre så mye med hunden. Også gjøre ting litt vanskeligere etterhvert som hun evt blir tryggere. Og pass på å skjerm henne fra negative opplevelser. Samtidig kan du gi positiv tilbakemelding til henne for å feks bare være rolig når det er barn til stede. Gjøre det litt til en treningssituasjon, hvor du trener på at hun skal ha fokus på deg og ikke på alt annet som skjer. Belønn for kontakt. Belønn for at hun ligger rolig på plassen sin osv. Og du trenger jo ikke å ikke få besøk fordi hunden din er sånn. Hunden din tåler i verste fall å være utestengt/ligge i bur/grind/på eget rom/i bånd en liten stund mens du har besøk. Jeg skjønner at det ikke er så gøy eller at det ikke er sånn du ønsker at det skal være, men så lenge hun er sånn så er det jo bedre for alle at du kan ha et liv ved siden av også. Viss ikke vil hele situasjonen bare bli vanskeligere. 

[Vilje]

Både i forhold til denne tråden og den andre tråden du har om hunden til vennene dine så tror jeg kanskje du forventer litt mye av valper, og at de bare naturlig skal kunne oppføre seg. Man skal jobbe mye for at valper skal lære seg å oppføre seg i begynnelsen. Vi har valp på snart fire måneder og vi jobber mye for at han skal bli trygg. Han er i utgangspunktet en veldig trygg og tøff fyr, men jeg har allikevel en plan for hva jeg skal lære han og hva han skal vennes til. Blant annet har han vært med på besøk til barn helt fra han var 10 uker, og vi har latt han hilse rolig på barn som er trygge på hund, og brukt godbiter i innlæringen.

[Kaisen]

2 minutter siden, enna skrev:

Kjære deg, hun er bare 5 mnd, ingen grunn til å gi opp. Oppsøk noen med litt større barn, helst noen som er vant til hund. Ta med deg masse godbiter og leker og la ett barn om gangen (VIKTIG i starten spesielt) gi hunden din godbiter. La godbiten liggei flat hånd om barnet gir dem. Ev kan barnet klappe hunden din på ryggen og rumpa mens du forer den med godbiter. Etter å ha gjort dette noen ganger kan feks et barn få leke med hunden med en leke hunden liker. Viktig at barnet er så gammelt at det tar instrukser, helst eldre enn 5 - 6 år.
Ift mindre barn må du rett og slett fore på med godbiter når dere er i nærheten av små barn, belønne alt fra at hun ser på dem uten å knurre, til at de fåt ta forsiktig på henne (hvis foreldrene tillater det).

Jeg vet det kan endres med mye arbeids, men jeg visste ikke at situasjonen var så ille før jeg så det i går...jeg kjenner ingen med større barn heller. Kan eventuelt prøve å gå til en lekeplass å se om det er noen få litt større barn der? Som regel vil hun ikke ha godbiter i møte med barn. Og i hvertfall ikke av barnet.

 

Akkurat nå, Vilje skrev:

Både i forhold til denne tråden og den andre tråden du har om hunden til vennene dine så tror jeg kanskje du forventer litt mye av valper, og at de bare naturlig skal kunne oppføre seg. Man skal jobbe mye for at valper skal lære seg å oppføre seg i begynnelsen. Vi har valp på snart fire måneder og vi jobber mye for at han skal bli trygg. Han er i utgangspunktet en veldig trygg og tøff fyr, men jeg har allikevel en plan for hva jeg skal lære han og hva han skal vennes til. Blant annet har han vært med på besøk til barn helt fra han var 10 uker, og vi har latt han hilse rolig på barn som er trygge på hund, og brukt godbiter i innlæringen.

Akkurat nå, Malamuten skrev:

Først og fremst, dette er ikke din feil. Det har ingenting med at hun ikke er sosialisert med barn. Du sier jo selv at hunden er skeptisk på fremmede voksne også, og der har du "feilen". Hunden din har nok en sosial brist som den har med seg fra starten av. Hun er kanskje bedre med voksne, men det er mest sannsynlig fordi voksne ikke er like uforutsigbare, ikke fordi du har sosialisert mer med voksne spesifikt. 

Hva du skal gjøre med det.. Om du føler at det er trygt (altså at hun ikke kommer til å bite noen) så kan du jo prøve å få litt eldre (og roligere) barn til å gi henne godbiter feks, og bare være rundt uten at de trenger å gjøre så mye med hunden. Også gjøre ting litt vanskeligere etterhvert som hun evt blir tryggere. Og pass på å skjerm henne fra negative opplevelser. Samtidig kan du gi positiv tilbakemelding til henne for å feks bare være rolig når det er barn til stede. Gjøre det litt til en treningssituasjon, hvor du trener på at hun skal ha fokus på deg og ikke på alt annet som skjer. Belønn for kontakt. Belønn for at hun ligger rolig på plassen sin osv. Og du trenger jo ikke å ikke få besøk fordi hunden din er sånn. Hunden din tåler i verste fall å være utestengt/ligge i bur/grind/på eget rom/i bånd en liten stund mens du har besøk. Jeg skjønner at det ikke er så gøy eller at det ikke er sånn du ønsker at det skal være, men så lenge hun er sånn så er det jo bedre for alle at du kan ha et liv ved siden av også. Viss ikke vil hele situasjonen bare bli vanskeligere. 

Det er mulig at jeg kanskje har litt for store forventinger ja jeg har aldri hatt valp før. men jeg syns det er skummelt når hun knurrer på barna. Jeg er så redd for at hun skal bite. Og det hadde hun nok gjort også mtp alle tegnene hun gir. Som sagt over så vil hun ikke ta i mot godbiter fra de hun er redd. Og minuset er at jeg ikke kjenner noen andre barn enn de på 2 og 3 år. Men kan kanskje finne en lekeplass og starte med å stå litt på avstand å titte på? Og gi masse godbiter når hun ikke knurrer? Det er en barnehage rett borti her også, men blir det for mye å stå der?

[Gjest]

Stå på avstand i starten er en god ide. Og gi henen godbiter FØR hun knurrer, mens hun ser på barna. Nærme seg gradvis over tid. Ev meld deg inn i hundeklubb på stedet du bor, der er sikkert noen med barn der som kan hjelpe deg med tilgang til barn som er litt hundevante.
Valper har masse språk. Og det er bra, for da vet du hva de føler. Bruk det språket for alt det er verdt
 

[Malamuten]

Akkurat nå, Kaisen skrev:

 

Det er mulig at jeg kanskje har litt for store forventinger ja jeg har aldri hatt valp før. men jeg syns det er skummelt når hun knurrer på barna. Jeg er så redd for at hun skal bite. Og det hadde hun nok gjort også mtp alle tegnene hun gir. Som sagt over så vil hun ikke ta i mot godbiter fra de hun er redd. Og minuset er at jeg ikke kjenner noen andre barn enn de på 2 og 3 år. Men kan kanskje finne en lekeplass og starte med å stå litt på avstand å titte på? Og gi masse godbiter når hun ikke knurrer? Det er en barnehage rett borti her også, men blir det for mye å stå der?

Man skal ta det på alvor når man tenker at hunden kan bite, og spesielt når det er snakk om barn. Ikke sikkert hun biter, men så lenge du ikke vet helt sikkert at hun ikke gjør det så skal du være forsiktig, slik du har vært til nå  Om hun er så redd som du beskriver så ville jeg startet med å stå å se på også er det du som gir godis e.l. og prøver å  gjøre situasjonen positiv  Jeg vil tro at det går helt fint å stå ved en barnehage litt, viss ikke så ser du nok om det blir for mye og kan gå vekk. Det gjør nok ikke så mye om du prøver å ser an. Med å unngå negative opplevelser tenker jeg mer på opplevelser som er direkte knyttet til barn, altså prøv å unngå at barn kommer brått på, eller at barn begynner å klappe henne e.l. Og litt stress må de kjenne på for at man skal kunne jobbe med å få de tryggere også, men det skal ikke være for mye stress, da vil det bare virke mot sin hensikt, så når hun feks ikke vil ta godis, da er det for mye  

[Tuvane]

Jeg vil bare si at dette ikke er din feil. Du har fått en hund som åpenbart har endel mentale brister, og om bristene er store nok, kan man trene og tilrettelegge så mye man vil, uten at det blir bra. Mens en hund som er god mentalt, vil takle slike situasjoner på en helt annen måte. Akkurat hvor store brister din hund har er vanskelig å si, men de er der, og det er ikke nødvendigvis sikkert at det vil bli 100% bra, uansett hvor mye trening og arbeid du legger ned.

Hva sier oppdretter til dette? Hvordan er hundens mor og far i sosiale settinger?

[Kaisen]

Har brukt å stoppe opp å gi masse godis på tur når det kommer folk. Og jeg ser jo litt fremgang. Men så er hun også inni en ganske kraftig spøkelesperiode akkurat nå. Men hva gjør jeg når hun knurrer mens hun får godis? Jeg har ofte vært i forkant og sagt "bra" og gitt godis. Men så begynner hun av og til å knurre på folkene mens hun spiser fra hånda mi. Er det barn vi ser på lang avstand knurrer hun mens hun får godis uansett. Belønner jeg knurringen da? 

[Kaisen]

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Jeg vil bare si at dette ikke er din feil. Du har fått en hund som åpenbart har endel mentale brister, og om bristene er store nok, kan man trene og tilrettelegge så mye man vil, uten at det blir bra. Mens en hund som er god mentalt, vil takle slike situasjoner på en helt annen måte. Akkurat hvor store brister din hund har er vanskelig å si, men de er der, og det er ikke nødvendigvis sikkert at det vil bli 100% bra, uansett hvor mye trening og arbeid du legger ned.

Hva sier oppdretter til dette? Hvordan er hundens mor og far i sosiale settinger?

 Det er blandingshund. Kjøpt fra en bekjent. Moren bjeffer på folk hun også men er ikke noe aggresiv. Men hun bjeffer kun på folk som går forbi huset. Aldri ute på tur osv. Da er alt greit. Folk som kommer på besøk er greit og barn er greit. Far vet vi ikke noe om. Jeg visste jo at det var et sjansespill å kjøpe valpen. Man kan se for seg at det kan bli ille og hvordan man skal takle det. Men nå når jeg først står oppi det så tar jeg meg selv i å angre på hele valpen til tider. Men hun en jo enda valp, og mye kan forandres når hun blir voksen. Så jeg har ikke gitt opp, men jeg er veldig sliten. Det er ikke gøy å gå på tur og alltid være på vakt. Hvis hun ser en person før meg er det fullt utfall i båndet med bjeffing og knurring

[Vilje]

1 minutt siden, Kaisen skrev:

 Det er blandingshund. Kjøpt fra en bekjent. Moren bjeffer på folk hun også men er ikke noe aggresiv. Men hun bjeffer kun på folk som går forbi huset. Aldri ute på tur osv. Da er alt greit. Folk som kommer på besøk er greit og barn er greit. Far vet vi ikke noe om. Jeg visste jo at det var et sjansespill å kjøpe valpen. Man kan se for seg at det kan bli ille og hvordan man skal takle det. Men nå når jeg først står oppi det så tar jeg meg selv i å angre på hele valpen til tider. Men hun en jo enda valp, og mye kan forandres når hun blir voksen. Så jeg har ikke gitt opp, men jeg er veldig sliten. Det er ikke gøy å gå på tur og alltid være på vakt. Hvis hun ser en person før meg er det fullt utfall i båndet med bjeffing og knurring

Jeg la ikke så mye i det du skrev om at valpen var usikker på fremmede men da skjønner jeg jo at dette kanskje er et litt større problem. Har dere gått valpekurs? Evt. tror jeg at jeg ville vurdert å ta kontakt med en atferdsspesialist? 

[Kaisen]

Akkurat nå, Vilje skrev:

Jeg la ikke så mye i det du skrev om at valpen var usikker på fremmede men da skjønner jeg jo at dette kanskje er et litt større problem. Har dere gått valpekurs? Evt. tror jeg at jeg ville vurdert å ta kontakt med en atferdsspesialist? 

Har gått valpekurs ja. Det rare var at ingen der var skumle. Verken hunder eller folk. Det er kun når vi er på båndtur. Har jeg henne løs på tur reagerer hun heller ikke på folk eller hunder. Jeg har vurdert privattime med atferdsspesialist ja...

[tonjek]

Det er nok ikke din skyld. Min er ikke særlig sosialisert med barn (kjente ingen med barn da han var liten), og han fungerer utmerket med barn likevel. Så lenge hun ikke har noen veldig traumatiske opplevelser med barn, vil jeg tro det handler om arv.

Støtter forslaget om adferdsspesialist. Det er heller ikke dumt å oppsøke steder med barn for å jobbe med henne med de i nærheten, som nevnt. Bare vær obs på at det ikke plutselig kommer barn springende for å klappe hunden.

[Guest Snusmumrikk]

Ikke stress sånn med det. Tren på det i hverdagen, og ved selskaper og besøk setter du henne bare på et annet rom. Selvfølgelig kan du få besøk av bror med barn. Du lukker bare døra Jeg har et søskenbarn som er redd hunder, så når hun er her, så står hundene på gangen. Da blir det ikke noe stress i juleselskapet for hverken barn eller hundene. Så kan man trene på det ellers. 

[Kaisen]

8 minutter siden, tonjek skrev:

Det er nok ikke din skyld. Min er ikke særlig sosialisert med barn (kjente ingen med barn da han var liten), og han fungerer utmerket med barn likevel. Så lenge hun ikke har noen veldig traumatiske opplevelser med barn, vil jeg tro det handler om arv.

Støtter forslaget om adferdsspesialist. Det er heller ikke dumt å oppsøke steder med barn for å jobbe med henne med de i nærheten, som nevnt. Bare vær obs på at det ikke plutselig kommer barn springende for å klappe hunden.

Ingen vonde opplevelser med barn så det er nok arv ja. Jeg skal prøve å stå litt ved barnehagen her på nyåret  var på tur her en dag, og da kom det en hel skoleklasse forbi. Ca 12 års alderen. Det var en smal tursti så jeg fortet meg opp i skauen på ca 10 m avstand og matet henne mens de gikk forbi. Da kom det ikke en lyd så jeg vil tro det er de minste hun reagerer mest på.

2 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Ikke stress sånn med det. Tren på det i hverdagen, og ved selskaper og besøk setter du henne bare på et annet rom. Selvfølgelig kan du få besøk av bror med barn. Du lukker bare døra Jeg har et søskenbarn som er redd hunder, så når hun er her, så står hundene på gangen. Da blir det ikke noe stress i juleselskapet for hverken barn eller hundene. Så kan man trene på det ellers. 

Jeg skal prøve å ikke stresse så fælt. Og nå når hun er i spøkelsesalderen blir sikkert alt forsterket veldig i tillegg... hun er ikke vandt med å være innesperret på soverommet når vi er hjemme. Kun når hun er alene. Så jeg skal trene litt på det sånn at det blir et alternativ

[Mud]

Se an at det er hundevante barn som VET hvordan de skal oppføre seg valpen får hilse på. En hvilken som helst unge som gjør som unger flest kan gjøre alt verre. Du må eventuelt rettlede barnet grundig og forklare at valpen er redd . Det finnes flere barn som er vant til hunder, men ikke så mange som er oppdratt rundt hunder. 

Du skal ha kudos for at du tar dette på alvor til tross på mangel på egne barn. Det er det ikke alle som gjør desverre . 

Edit : hvor bor du?  Jeg har et barn som er egnet til slikt. Han er hundevant , oppdratt og har generelt  dyretekke.  

[Margrete]

1 time siden, Mud skrev:

Edit : hvor bor du?  Jeg har et barn som er egnet til slikt. Han er hundevant , oppdratt og har generelt  dyretekke.  

Skulle til å spørre jeg å. Her på sonen har vi jo mange små på forskjellige deler av landet, som kan hjelpe til med slikt Sikkert noen voksne å. Jeg har bare stor tenåringer, men bor du i Oslo og trenger de å, så er helt sikkert de å villige til å stille opp (16 og 19) 

 

10 timer siden, Kaisen skrev:

Har brukt å stoppe opp å gi masse godis på tur når det kommer folk. Og jeg ser jo litt fremgang. Men så er hun også inni en ganske kraftig spøkelesperiode akkurat nå. Men hva gjør jeg når hun knurrer mens hun får godis? Jeg har ofte vært i forkant og sagt "bra" og gitt godis. Men så begynner hun av og til å knurre på folkene mens hun spiser fra hånda mi. Er det barn vi ser på lang avstand knurrer hun mens hun får godis uansett. Belønner jeg knurringen da? 

Da ville jeg fjernet hånda jeg, ikke noe mas rundt det, men fjern hånden din. Jeg mener at du vil belønne for knurringen da, du ville merket det om hun ble bedre. Prøv å fang oppmerksomheten hennes, så hun ser på deg, og så gi gobit. Bruker du klikker? Gjør du det, så er det ett ypperlig redskap her. Da rekker du time klikket og siden du har jobbet mye med klikk = snop (noe du må gjøre masse hjemme før dere tar det med ut, hun skal reagere med å kaste seg rundt til slutt når du klikker ute og uten folk i nærheten, den skal være så betinget at den ikke bare blir bakgrunnstøy) så vil hun forbinde atferden hun hadde med klikket med snop med tid og stunder  Problet ditt har ingen quick fix, vil ta veldig lang tid og det kan hende du aldri blir helt kvitt det. Sammen med små barn kan du nok neppe ha henne noen gang, men hun kan bli roligere og slappe mer av. Kjøp grind og ha henne slik at hun kan ser dere, men ikke skremme barna eller deg, pass på at ungene ikke går bort til henne. Masse stress i starten, men snart lærer barna at det ikke er lov, og hunden lærer å slappe av. 

Har du noen anelser hvilke raser hun har i seg? 

Dette fikser du, og vit at dette er IKKE din feil!  

[Kristiin]

Hva er hun blanding av?

Min også er usikker på fremmede, spesielt barn. Fra første stund hylla hun bare de tok på henne, skulle vell egentlig latt litt vett slippe til å levert tilbake.. 

Men uansett, hun begynte å løpe frem å bjeffe på barn. Det ble bedre, hun søker ikke opp barn for å bjeffe lengre. Hun ble også bedre på å ligge/være i ro når barn er rundt, men stresser seg opp om de oppsøker henne. 

Et tips er og steng hunden bort når det er barn der, da får hunden hørt de, luktet de, og "avklimatisert" seg, før den får se barnet. Om dere feks har glassdør, så steng hunden bak den, da får den også sett.

Et annets tips er å la hunden gå med flere barnevantehunder + barn. Da kan den ta etter de andre. Min gikk løs med 4-5 hunder og et mindre barn. De andre hundene var og hentet godis av henne av og til, da fant min og ut at dette ikke var skummelt og var å hentet seg godis selv. 

Min er nå 1,5 år å får fremdeles ikke klappes eller oppsøkes av barn, hun får heller ikke være ubevoktet med noen barn. Jeg har eller kjenner ikke så mangw barn, men utnytter det når vi møter noen.

 

[Kaisen]

3 timer siden, Mud skrev:

Se an at det er hundevante barn som VET hvordan de skal oppføre seg valpen får hilse på. En hvilken som helst unge som gjør som unger flest kan gjøre alt verre. Du må eventuelt rettlede barnet grundig og forklare at valpen er redd . Det finnes flere barn som er vant til hunder, men ikke så mange som er oppdratt rundt hunder. 

Du skal ha kudos for at du tar dette på alvor til tross på mangel på egne barn. Det er det ikke alle som gjør desverre . 

Edit : hvor bor du?  Jeg har et barn som er egnet til slikt. Han er hundevant , oppdratt og har generelt  dyretekke.  

Jeg bor i stavanger området

2 timer siden, Margrete skrev:

Skulle til å spørre jeg å. Her på sonen har vi jo mange små på forskjellige deler av landet, som kan hjelpe til med slikt Sikkert noen voksne å. Jeg har bare stor tenåringer, men bor du i Oslo og trenger de å, så er helt sikkert de å villige til å stille opp (16 og 19) 

 

Da ville jeg fjernet hånda jeg, ikke noe mas rundt det, men fjern hånden din. Jeg mener at du vil belønne for knurringen da, du ville merket det om hun ble bedre. Prøv å fang oppmerksomheten hennes, så hun ser på deg, og så gi gobit. Bruker du klikker? Gjør du det, så er det ett ypperlig redskap her. Da rekker du time klikket og siden du har jobbet mye med klikk = snop (noe du må gjøre masse hjemme før dere tar det med ut, hun skal reagere med å kaste seg rundt til slutt når du klikker ute og uten folk i nærheten, den skal være så betinget at den ikke bare blir bakgrunnstøy) så vil hun forbinde atferden hun hadde med klikket med snop med tid og stunder  Problet ditt har ingen quick fix, vil ta veldig lang tid og det kan hende du aldri blir helt kvitt det. Sammen med små barn kan du nok neppe ha henne noen gang, men hun kan bli roligere og slappe mer av. Kjøp grind og ha henne slik at hun kan ser dere, men ikke skremme barna eller deg, pass på at ungene ikke går bort til henne. Masse stress i starten, men snart lærer barna at det ikke er lov, og hunden lærer å slappe av. 

Har du noen anelser hvilke raser hun har i seg? 

Dette fikser du, og vit at dette er IKKE din feil!  

Hun er puddel og bichon frise. Har en klikker men har ikke vært så flink til å bruke den. Skal ta den i bruk når vi trener litt her hjemme! Jeg brukte den litt før men sleit med (både med og uten klikker) at hun blokket meg ute. Hun er kjempeflink på kontakt. Hjemme, i hagen og på tur. Men så fort det dukker opp et menneske eller en hund eksisiterer ikke resten av verden. Hun blokker alt ute. Og med barn som er skumlere enn skumlest, da er det som at hun bare forsvinner helt. Jeg kan holde en karbonade foran nesen hennes uten at hun reagerer....:(

[Kaisen]

5 minutter siden, Kristiin skrev:

Hva er hun blanding av?

Min også er usikker på fremmede, spesielt barn. Fra første stund hylla hun bare de tok på henne, skulle vell egentlig latt litt vett slippe til å levert tilbake.. 

Men uansett, hun begynte å løpe frem å bjeffe på barn. Det ble bedre, hun søker ikke opp barn for å bjeffe lengre. Hun ble også bedre på å ligge/være i ro når barn er rundt, men stresser seg opp om de oppsøker henne. 

Et tips er og steng hunden bort når det er barn der, da får hunden hørt de, luktet de, og "avklimatisert" seg, før den får se barnet. Om dere feks har glassdør, så steng hunden bak den, da får den også sett.

Et annets tips er å la hunden gå med flere barnevantehunder + barn. Da kan den ta etter de andre. Min gikk løs med 4-5 hunder og et mindre barn. De andre hundene var og hentet godis av henne av og til, da fant min og ut at dette ikke var skummelt og var å hentet seg godis selv. 

Min er nå 1,5 år å får fremdeles ikke klappes eller oppsøkes av barn, hun får heller ikke være ubevoktet med noen barn. Jeg har eller kjenner ikke så mangw barn, men utnytter det når vi møter noen.

 

Puddel og bichon frise  jeg har ingen glass dør, men kan stenge henne inne på soverommet. Har en liten leilighet så hun er ikke langt borte fra oss hvis jeg har besøk. Jeg er veldig heldig som har en bekjent som har en labbis som eeeelsker barn. Denne labbisen har lært mi pingle å feks gå i heis, noe som var uaktuelt før. Nå er det ingen problem. Når disse hundene går tur sammen så knurrer ikke min på noe. Og hvis hun gjør det så stopper hun fort fordi labradoren knurrer jo ikke. Problemet er at labradoren ikke får hilse på fremmede barn fordi den er for ivrig og hopper dem ned... har ikke prøvd å ha begge hundene sammen med mine tantebarn på 2 og 3 år, fordi de begge er redd hunder og i hvertfall labradoren som de har møtt en gang.

Jeg tror aldri jeg får henne helt barnevennlig jeg heller. Men bare hun kan bli som din. At hun kan ligge å slappe av rundt dem  

 

[Mud]

Stavanger blir litt langt unna desverre

Men lykke til med treningen! 

[Kaisen]

Jeg er litt stolt av lille gneldrebikkja mi i dag! Tok en tur til et lite vann ikke så langt unna. Planen var bare å rusle rundt, men det var mye folk, barn og andre hunder der, og det var ikke helt etter planen.... heldigvis hadde jeg med masse godbiter, så jeg tenkte å bare gjøre det beste ut av det og heller kjøre hjem igjen hvis det ble for mye. I begynnelsen gikk det dårlig. Kjefta på alt å alle. Men så var det som om hun ble litt varm i trøya og fokuserte mer på meg enn tingene rundt henne. Vi stod på avstand til en lekeplass hvor det var en barnehage som lekte. Det gikk mye bedre enn jeg hadde trodd. Kom et par små boff, men det var det! Tidligere har hun gått helt av skaftet. traff også på flere hunder. 3 av hundene fikk faktisk lov til å gå forbi uten at hun brydde seg. Den ene bare 2 meter ifra oss! (Det var en smal sti, uten noe mulighet til å trekke oss lenger unna).

Så i dag føles som en stor dag for oss