Gå til innhold
Hundesonen.no

Hopper og biter


Smartingen
 Share

Recommended Posts

Sitter litt langt inne å brette ut et "stort" problem, men shit og, jeg trenger hjelp.

Har med denne valpen erfart valpebiting, men det har etter hvert avtatt, selv om han ofte bruker munnen. Men et problem vi "alltid" har hatt er at han "klikker" på meg på vei hjem fra tur/tissetur. Når han "klikker" så går han og napper i jakken og buksene/lårene mine og spesielt etter hendene mine. Han kan være på en meters avstand for så å hoppe frem og nappe/bite og så springe bort igjen. Blir han veldig gal så hopper han høyt og har "bitt" meg i overarmen. Han stiller seg opp foran meg, brummer og bjeffer og hopper opp for å nappe. Men det er jo ikke aggresjon.

Før så skjedde dette typisk etter en litt lengre tur og sammen med en raptus. Dette har jeg tenkt er helt "normalt" og en del av å være valp. Nå skjer det hver gang vi går mot huset vårt, enten vi har vært på lengre tur eller bare en liten tissetur. Dette kan også skje midt i en tur, både løs og i bånd.

Hva jeg har gjort for å løse dette:
1) Tatt han i bånd (vi går ofte løs der). Da biter han i båndet og "leker" drakamp. Jeg har da prøvd å få kontakt, belønnet med godbiter (så ofte at han ikke rekker å ta båndet igjen), men etter to tre biter er båndet ti ganger gøyere.
2) Har hevet godbiter på bakken for godbitsøk. Dette fungerte bra på valpebitingen, men ikke her. Han leter etter et par godbiter også er det rett bort på meg.
3) Har fått kontakt, gitt noen kommandoer og fått fokuset vekk. Det fungerer greit så lenge jeg står stille og belønner han for å gjøre det han skal. Men med en gang jeg prøver å gå hjemover igjen starter det hele på nytt.
4) Har stått helt stille og ventet. Av og til har det gjort at han begynner å irritere seg skikkelig over meg og bjeffer på meg. Av og til setter han seg ned og kikker i løse luften. Når jeg så tenker at han er rolig og jeg begynner å gå igjen, starter det igjen.
5) Jeg har tatt han i halsbåndet og ført han hjem. Ikke effektivt, hunden blir helt rabiat.
6) Jeg har prøvd å "ta" han. "Du må ta han, han skal ikke få lov til det" er et tips jeg har fått fra et par folk. Det er slike tips jeg ikke liker, har som regel ikke behov for å løse ting med "vold". Dessverre så førte denne bitingen til en svær rift i en noe dyr dunjakke og i sinnet tok jeg tak i han og ropte "kutt ut!" i fjeset hans. Han ble noe forskrekket, men det tente også et nytt lys i øynene hans. Det har verken hjulpet på situasjonen eller forverret den, men jeg har innsett at han er en skikkelig tøffing som tåler en støyt og at jeg kommer ikke til å komme langt med straff i oppdragelsen...

Denne klikkingen er enklere å løse på tur i bånd (for en eller annen grunn), da prøver jeg som regel på kontakt/sitt/ligg, og avleder han fra å bite i båndet også går det over ganske raskt (altså det samme som over), men det er når jeg går hjem at det ikke fungerer.

Har dere noen tips eller erfaringer med slik adferd? Hvorfor? Hva kan jeg gjøre og hva bør jeg ikke gjøre? Den siste tiden har jeg løst det med å ikke ha på meg klær jeg bryr meg om og gå med høye kneløft...

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min var nøyaktig slik da han var ung. Fikk bl.a. en skjortearm revet av og et fint langt arr på overarmen. Vi løste det egentlig med å gjøre alt det du har skrevet over her, pluss et par tilfeller hvor jeg rett og slett skviste han inn til veggen til han roet seg. Fikk også en veldig fin hoftesving som jeg brukte for å dytte han ut av balanse om han om mot meg i drittungehopp. 

Roet seg da han ble mer voksen i hodet. Sikkert også fordi han ble lei av å aldri få noe særlig positiv respons på tullet sitt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer - du har fått deg en briard slik jeg liker dem :lol: Og dette er ikke noe å være flau over - det er mange av oss som har hatt det sånn noen måneder :lol: 

Neida, men jeg synes det høres ut som om du gjør mye riktig her, jeg, og det rådet om å "ta ham" er jeg glad du ikke synes er et godt råd. Det trigger ofte slike hunder mer enn det hjelper. Jeg tror bare du skal fortsette slik du holder på nå - og vær tålmodig. Det kan ta en god stund før han gir seg med det der, men gradvis vil han forhåpentlig vis gi seg. Jeg hadde litt det samme med hannhunden min da han var ung. Jeg minnes en del valpeshow jeg var på med Willy, der han faktisk HANG i skuldra mi når vi løp i finaleringene... flaut vøtt... men det gikk over. Etter hvert. Så mitt råd er å holde ut - og forsøke med avledning med godbiter så godt det lar seg gjøre. 

Kanskje du kan ha med en leke du kan gi ham når han forsøker å bite i båndet? Det er jo ikke sikkert det er så interessant for ham som båndet, men det kan gå an å prøve? Altså å stappe en leke i kjeften hans i det du ser at han har tenkt å ta båndet? Kan han gå og bære på noe?

Tispa mi er helt nater på å bite og tulle både med meg og hannhunden min - men hun har heldigvis funnet ut at det er greit å ha noe i kjeften når vi skal ut, sånn at hun ikke får tygd på verken meg eller den andre hunden - nå er hun bare litt plagsom ved at hun dytter på oss med denne leken i kjeften. 

Siri Guldseth sitt bilde.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med grime? Ikke for å korrigere, men for å kontrollere hunden litt bedre når den får seg en "raptus"? 

Det viktige her er å ikke bruke den til å korrigere eller nappe, det kan gjøre stor skade. Men for at dere skal føle dere litt tryggere i situasjonen. Det er faktisk ikke noe kult å vente på når man får seg det nappet som ikke nødvendigvis gjør så stor skade, men det er jo ikke akkurat en god følelse :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en sånn. Golden tispe på halvannet år. Har perioder hvor hun avslutter alle turer på samme måte som du beskriver. Jeg avbryter enten ved å kommandere henne i sitt og få henne på andre tanker, eller, når hun bare er helt tullete, korter inn båndet helt, og bare går. Altså så kort bånd at hun ikke får gnagd på meg?. Slipper ut båndet med en gang hun har "landet". Men det er litt vanskelig når han er løs, da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, JeanetteH skrev:

Hva med grime? Ikke for å korrigere, men for å kontrollere hunden litt bedre når den får seg en "raptus"? 

Det viktige her er å ikke bruke den til å korrigere eller nappe, det kan gjøre stor skade. Men for at dere skal føle dere litt tryggere i situasjonen. Det er faktisk ikke noe kult å vente på når man får seg det nappet som ikke nødvendigvis gjør så stor skade, men det er jo ikke akkurat en god følelse :P 

Grime glemte jeg ja... Det kan også være et godt hjelpemiddel (og jeg bare nevner at JeanetteH har observert mine briarder og vet hvordan de kan være *ler*). 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var nesten som jeg skulle skrevet innlegget selv *sukk*

Grimm har fått slike psyko episoder siden han var valp, og han er snart 4 nå. Plutselig klikker han i vinkel, å flyr på meg. Kan være før tur, på tur, etter tur, eller når vi heller på med huslige syssler utendørs. Jeg har vært heldig og kun fått blåmerker, små rifter og hull i klærne, pappa derimot har dessverre blitt blodoffer :no: Eneste som har funket for oss er å korte inn bandet, kline bikkja inntil leggen min å gi beskjeden 'nå er det nok' (å si noe mer funker ikke, bare girer han opp), å holde han der. Så er det bare å vente..Etter en liten stund så er bikkja seg selv igjen og surrer rundt som en vanlig setter. 

Brukte å kalle han for en hai når han var liten, når han fikk disse episodene. For han ser litt ut som en hai, de fine nøttebrune øynene blir kølsvart, og kjeften er på vidt gap. *grøss*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Min holdt også på slik. Nå er hun to år, og har gått over til å hoppe på meg når hun er ivrig. Dvs når hun skjønner at vi skal på tur. Biter ikke lenger heldigvis, det gikk over. Nå som hun er litt eldre i hodet funker det å kommandere henne i på plass. Før snudde jeg meg vekk, ignorerte eller holdt henne fast til hun roet seg. Biting i båndet hender det hun prøver seg på enda, men da korter jeg inn båndet til det er så kort at hun ikke får bitt i det, samtidig som hun får beskjed om å gi seg, og slik går vi til hun kutter ut. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, MaritaS skrev:

Roet seg da han ble mer voksen i hodet. Sikkert også fordi han ble lei av å aldri få noe særlig positiv respons på tullet sitt. 

Godt å høre det er håp!

2 timer siden, Siri skrev:

Gratulerer - du har fått deg en briard slik jeg liker dem :lol: Og dette er ikke noe å være flau over - det er mange av oss som har hatt det sånn noen måneder :lol: 

Haha, tror ikke jeg var helt forberedt på å ha fått briard :nesevis:Takk for tipset på det med leke i munnen. Skal teste det ut! Han liker jo leke og bærer ting ofte i munnen så det kan jo være en løsning. Og den dyttinga kjenner jeg meg også igjen i :P enten det er leke eller tyggebein så blir alt dyttet oppi meg :P 

2 timer siden, JeanetteH skrev:

Hva med grime? Ikke for å korrigere, men for å kontrollere hunden litt bedre når den får seg en "raptus"? 

Det viktige her er å ikke bruke den til å korrigere eller nappe, det kan gjøre stor skade. Men for at dere skal føle dere litt tryggere i situasjonen. Det er faktisk ikke noe kult å vente på når man får seg det nappet som ikke nødvendigvis gjør så stor skade, men det er jo ikke akkurat en god følelse :P 

Grime var lurt! Har også tenkt på sånn anti-dra-sele, ikke fordi han drar hele tiden, men fordi han plutselig kan dra av gåre  (ref. impulskontroll på tur tråden min)-

2 timer siden, *Marianne* skrev:

Jeg har også en sånn. Golden tispe på halvannet år. Har perioder hvor hun avslutter alle turer på samme måte som du beskriver. Jeg avbryter enten ved å kommandere henne i sitt og få henne på andre tanker, eller, når hun bare er helt tullete, korter inn båndet helt, og bare går. Altså så kort bånd at hun ikke får gnagd på meg?. Slipper ut båndet med en gang hun har "landet". Men det er litt vanskelig når han er løs, da. 

 

1 time siden, Med Grimm og Gru skrev:

Var nesten som jeg skulle skrevet innlegget selv *sukk*

 

1 time siden, Klematis skrev:

Min holdt også på slik. Nå er hun to år, og har gått over til å hoppe på meg når hun er ivrig. Dvs når hun skjønner at vi skal på tur. Biter ikke lenger heldigvis, det gikk over. Nå som hun er litt eldre i hodet funker det å kommandere henne i på plass. Før snudde jeg meg vekk, ignorerte eller holdt henne fast til hun roet seg. Biting i båndet hender det hun prøver seg på enda, men da korter jeg inn båndet til det er så kort at hun ikke får bitt i det, samtidig som hun får beskjed om å gi seg, og slik går vi til hun kutter ut. 

Både godt og trist å høre at andre har det slik. Jeg som får blåmerker lett ser allerede ut som jeg har vært  i krigen, men lurer på hvordan det blir når han blir enda eldre og større, så får prøve å holde ut/få det bort.

Må jo si at jeg er glad jeg vet det ikke er sinne og aggresjon. Men for en utenforstående kan det høres ut som en kamp for livet. Altså, bjeffing er en ting, men de lydene han lager er litt fæle, høres ut som en bjørn. Når jeg ikke har hastverk (eller fine klær) så ler jeg jo selvsagt av det :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Smartingen skrev:

Haha, tror ikke jeg var helt forberedt på å ha fått briard :nesevis:Takk for tipset på det med leke i munnen. Skal teste det ut! Han liker jo leke og bærer ting ofte i munnen så det kan jo være en løsning. Og den dyttinga kjenner jeg meg også igjen i :P enten det er leke eller tyggebein så blir alt dyttet oppi meg :P 

Hahahha, jeg tror ingen er helt forberedt på sånn adferd når de får hund i huset :lol: Valper er jo liksom bare søte og uskyldige, de :aww: . Prinsessa her skal dytte ALT på meg også... på lufterunden vår ute på jordet er det jo nesten så hun tar "kråkfot" på meg bare fordi hun hele tida går foran meg og dytter whatever hun har i kjeften ned i beina på meg :lol: 

15 minutter siden, Smartingen skrev:

Må jo si at jeg er glad jeg vet det ikke er sinne og aggresjon. Men for en utenforstående kan det høres ut som en kamp for livet. Altså, bjeffing er en ting, men de lydene han lager er litt fæle, høres ut som en bjørn. Når jeg ikke har hastverk (eller fine klær) så ler jeg jo selvsagt av det :innocent:

Det er en grunn til at jeg svært sjelden går med pene klær... det er jo ikke noe poeng :aww: 
Man må ha humor når man har slike hunder i hus :lol: Jeg har sett mishandlet ut i mange år, for øvrig... lek og drakamp med Willy har jo stort sett endt opp med tenner i armen og blåmerker både her og der.... det er en grunn til at jeg stort sett har foretrukket å bruke godbiter som belønning - det har gått litt mer rolig for seg, det :aww: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel relativt normal unghundoppførsel, og garantert flere tråder her inne hvor du kan få en del tips. Ikke første gang noen har hatt det problemet, altså. :P

Jeg skal ikke snakke for briard, men de fleste andre vokser det av seg om man ikke lar det utarte seg og bli en vane.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis
2 timer siden, Smartingen skrev:

 

Både godt og trist å høre at andre har det slik. Jeg som får blåmerker lett ser allerede ut som jeg har vært  i krigen, men lurer på hvordan det blir når han blir enda eldre og større, så får prøve å holde ut/få det bort.

Må jo si at jeg er glad jeg vet det ikke er sinne og aggresjon. Men for en utenforstående kan det høres ut som en kamp for livet. Altså, bjeffing er en ting, men de lydene han lager er litt fæle, høres ut som en bjørn. Når jeg ikke har hastverk (eller fine klær) så ler jeg jo selvsagt av det :innocent:

Blåmerker ja, jeg ser ut som om jeg er mishandla på lårene der hvor hun hopper på meg når hun skjønner at vi skal på tur.:lol:

Min bjeffer veldig når hun er voldsomt glad, og noen tror hun er sinna fordi hun da noen ganger (eller ganske ofte) hopper og danser og oppfører seg som en tulling. Hvis de hadde studert kroppsspråket ellers så hadde de skjønt at hun bare er innmari happy. Hundevante folk skjønner det med èn gang, da.:)

Fine klær ja, haha, da er det best å ha en lang kåpe utapå som det ikke er så nøye med.:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så temmelig misshandla ut etter hver gang vi var på hundeklubben for å trene en stund. Det endte med at jeg bestemte meg etter MYE trening for å få slutt på dette, med å slutte å dra opp dit. Fikk kver gang høre om hvorfor vi hadde valgt en sånnen rase og at dette måtte jeg ta kontroll på NÅ... det var dpg KUN der han drev på slikt. Fant i grunn løsninger som funka der og da men det gikk aødri helt over. Hannhund i 12 mndrs alder... hurra... jeg bestemte meg rett å slett for å drite i å dra opp dit å trene for han ble så idiot til tross for alt jeg prøvde. Stå på båndet, ble vist hvordan jeg kunne fortelle han med stemme og kroppspråk tydelig nei, holdt han fysisk i bakken (av ren frustrasjon for det var j***** vondt når bikkja på 45 kg hopper å biter deg i armene), avledning osv osv. Går vi opp en gang i blant alene på hundeklubben er det en del bedre nå. Vil si noen unghunder bare går igjennom denne fasen. Jeg har vært utrolig konsekvent og holdt lenge på hver metode. Jeg tror det blir bedre etterhvert. Hang in there...

Har ikke så mye tips å komme med utenom de du har fått, Bare ville dele at vi er flere?prøv grime da. Den skal jeg ta med på hundeklubben en dag å prøve. At jeg ikke har tenkt på det☺

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske normal valp/unghund atferd ? Jeg tenker at du skal bestemme deg for en fremgangsmåte og holde deg til den. for eksempel den med å stå stille og begynne å gå igjen når hunden roer seg. Du skriver at da begynner hunden å fjase igjen med en gang du går? da stopper du selvsagt igjen og repeterer. Atferden skal få samme konsekvens hver gang og det er viktig å være konsekvent på det ? 

Dersom det blir for ille så knyter du hunden bare fast i nærmeste stolpe for timeout. Da får ikke hunden tak i deg og det er jo skikkelig kjedelig. Så belønner du riktig atferd igjen.

Dette vil nok roe seg med alderen. bare å holde ut ? Men lurt å jobbe med det slik at det ikke fester seg for mye.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gikk riktignok ikke etter armer ol, men han gikk etter legger/ankler, i tillegg til båndet. Ingenting så ut til å fungere. Kjettingkobbel var faktisk løsningen her. Den var ikke like kul å bite i. Brukte den ikke mer enn et par uker, og kobbelbitingen forsvant. Resten roet seg etterhvert som han ble eldre.

Nå har vi faktisk kommet til et punkt hvor jeg kan bruke drakamp med kobbelet som belønning på tur, uten at han henger i det i tide og utide likevel.

Hjelper nok ikke på biting på deg, riktignok [emoji14]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Bah! Nå ser det ut som jeg har vært i krigen med en tiger. Jeg har kloremerker og blåmerker på begge hendene. Og jeg som trodde lillegutt var blitt flink :icon_confused:

For han hadde blitt flink. På tur løs så tar jeg han i bånd og går noen meter og så slipper løs, og da er det sjeldent han prøver seg igjen. I bånd skjer det sjeldent. Utenom idag. Foran en hel gjeng kollegaer går han løs på meg. Og ikke pokker om han slutter heller. Var vel mest stoltheten det gikk ut over, men er det nødvendig? Endte opp med å kaste godbiter foran meg hele resten av turen, sånn for å slippe unna bitingen.  Samma greia på tisseturen nå. Og ingenting hjalp. Hadde heldigvis på halsbånd og ikke sele, så fikk "heist" han opp mens vi gikk hjem. 

Nå lurer jeg på om jeg må ta med meg munnkurv på tur eller bare gi bort vesenet, for slik som idag overlever ikke jeg i lengden :vegg:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finn første og beste tre eller stolpe og bind han fast i? La han stå til han roer seg, og vær mer sta enn han! Kutt i alle fall ut å heise han opp og assosiere deg med smerte og frykt...


Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Bjornal skrev:

Finn første og beste tre eller stolpe og bind han fast i? La han stå til han roer seg, og vær mer sta enn han! Kutt i alle fall ut å heise han opp og assosiere deg med smerte og frykt...


Sent from my iPhone using Tapatalk

Dette gjorde jeg ofte med rottis hannen, som ofte ble slik på tur. Så trente vi masse kontakt, gå pent i bånd, fvf osv. Prøvde alltid å være føre-var, men det er ofte lettere sagt enn gjort:sleep:

 

Ellers ville jeg fortsatt slik du gjør, og bare være tålmodig, det går over.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Bjornal skrev:

Finn første og beste tre eller stolpe og bind han fast i? La han stå til han roer seg, og vær mer sta enn han! Kutt i alle fall ut å heise han opp og assosiere deg med smerte og frykt...


Sent from my iPhone using Tapatalk

Jada, var ekstrem brannslukking, jeg måtte bare overleve ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...