Hopper og biter

[Smartingen]

Sitter litt langt inne å brette ut et "stort" problem, men shit og, jeg trenger hjelp.

Har med denne valpen erfart valpebiting, men det har etter hvert avtatt, selv om han ofte bruker munnen. Men et problem vi "alltid" har hatt er at han "klikker" på meg på vei hjem fra tur/tissetur. Når han "klikker" så går han og napper i jakken og buksene/lårene mine og spesielt etter hendene mine. Han kan være på en meters avstand for så å hoppe frem og nappe/bite og så springe bort igjen. Blir han veldig gal så hopper han høyt og har "bitt" meg i overarmen. Han stiller seg opp foran meg, brummer og bjeffer og hopper opp for å nappe. Men det er jo ikke aggresjon.

Før så skjedde dette typisk etter en litt lengre tur og sammen med en raptus. Dette har jeg tenkt er helt "normalt" og en del av å være valp. Nå skjer det hver gang vi går mot huset vårt, enten vi har vært på lengre tur eller bare en liten tissetur. Dette kan også skje midt i en tur, både løs og i bånd.

Hva jeg har gjort for å løse dette:
1) Tatt han i bånd (vi går ofte løs der). Da biter han i båndet og "leker" drakamp. Jeg har da prøvd å få kontakt, belønnet med godbiter (så ofte at han ikke rekker å ta båndet igjen), men etter to tre biter er båndet ti ganger gøyere.
2) Har hevet godbiter på bakken for godbitsøk. Dette fungerte bra på valpebitingen, men ikke her. Han leter etter et par godbiter også er det rett bort på meg.
3) Har fått kontakt, gitt noen kommandoer og fått fokuset vekk. Det fungerer greit så lenge jeg står stille og belønner han for å gjøre det han skal. Men med en gang jeg prøver å gå hjemover igjen starter det hele på nytt.
4) Har stått helt stille og ventet. Av og til har det gjort at han begynner å irritere seg skikkelig over meg og bjeffer på meg. Av og til setter han seg ned og kikker i løse luften. Når jeg så tenker at han er rolig og jeg begynner å gå igjen, starter det igjen.
5) Jeg har tatt han i halsbåndet og ført han hjem. Ikke effektivt, hunden blir helt rabiat.
6) Jeg har prøvd å "ta" han. "Du må ta han, han skal ikke få lov til det" er et tips jeg har fått fra et par folk. Det er slike tips jeg ikke liker, har som regel ikke behov for å løse ting med "vold". Dessverre så førte denne bitingen til en svær rift i en noe dyr dunjakke og i sinnet tok jeg tak i han og ropte "kutt ut!" i fjeset hans. Han ble noe forskrekket, men det tente også et nytt lys i øynene hans. Det har verken hjulpet på situasjonen eller forverret den, men jeg har innsett at han er en skikkelig tøffing som tåler en støyt og at jeg kommer ikke til å komme langt med straff i oppdragelsen...

Denne klikkingen er enklere å løse på tur i bånd (for en eller annen grunn), da prøver jeg som regel på kontakt/sitt/ligg, og avleder han fra å bite i båndet også går det over ganske raskt (altså det samme som over), men det er når jeg går hjem at det ikke fungerer.

Har dere noen tips eller erfaringer med slik adferd? Hvorfor? Hva kan jeg gjøre og hva bør jeg ikke gjøre? Den siste tiden har jeg løst det med å ikke ha på meg klær jeg bryr meg om og gå med høye kneløft...

 

[MaritaS]

Min var nøyaktig slik da han var ung. Fikk bl.a. en skjortearm revet av og et fint langt arr på overarmen. Vi løste det egentlig med å gjøre alt det du har skrevet over her, pluss et par tilfeller hvor jeg rett og slett skviste han inn til veggen til han roet seg. Fikk også en veldig fin hoftesving som jeg brukte for å dytte han ut av balanse om han om mot meg i drittungehopp. 

Roet seg da han ble mer voksen i hodet. Sikkert også fordi han ble lei av å aldri få noe særlig positiv respons på tullet sitt. 

[Siri]

Gratulerer - du har fått deg en briard slik jeg liker dem  Og dette er ikke noe å være flau over - det er mange av oss som har hatt det sånn noen måneder  

Neida, men jeg synes det høres ut som om du gjør mye riktig her, jeg, og det rådet om å "ta ham" er jeg glad du ikke synes er et godt råd. Det trigger ofte slike hunder mer enn det hjelper. Jeg tror bare du skal fortsette slik du holder på nå - og vær tålmodig. Det kan ta en god stund før han gir seg med det der, men gradvis vil han forhåpentlig vis gi seg. Jeg hadde litt det samme med hannhunden min da han var ung. Jeg minnes en del valpeshow jeg var på med Willy, der han faktisk HANG i skuldra mi når vi løp i finaleringene... flaut vøtt... men det gikk over. Etter hvert. Så mitt råd er å holde ut - og forsøke med avledning med godbiter så godt det lar seg gjøre. 

Kanskje du kan ha med en leke du kan gi ham når han forsøker å bite i båndet? Det er jo ikke sikkert det er så interessant for ham som båndet, men det kan gå an å prøve? Altså å stappe en leke i kjeften hans i det du ser at han har tenkt å ta båndet? Kan han gå og bære på noe?

Tispa mi er helt nater på å bite og tulle både med meg og hannhunden min - men hun har heldigvis funnet ut at det er greit å ha noe i kjeften når vi skal ut, sånn at hun ikke får tygd på verken meg eller den andre hunden - nå er hun bare litt plagsom ved at hun dytter på oss med denne leken i kjeften. 

[Guest Jonna]

Hva med grime? Ikke for å korrigere, men for å kontrollere hunden litt bedre når den får seg en "raptus"? 

Det viktige her er å ikke bruke den til å korrigere eller nappe, det kan gjøre stor skade. Men for at dere skal føle dere litt tryggere i situasjonen. Det er faktisk ikke noe kult å vente på når man får seg det nappet som ikke nødvendigvis gjør så stor skade, men det er jo ikke akkurat en god følelse  

[*Marianne*]

Jeg har også en sånn. Golden tispe på halvannet år. Har perioder hvor hun avslutter alle turer på samme måte som du beskriver. Jeg avbryter enten ved å kommandere henne i sitt og få henne på andre tanker, eller, når hun bare er helt tullete, korter inn båndet helt, og bare går. Altså så kort bånd at hun ikke får gnagd på meg?. Slipper ut båndet med en gang hun har "landet". Men det er litt vanskelig når han er løs, da. 

[Siri]

9 minutter siden, JeanetteH skrev:

Hva med grime? Ikke for å korrigere, men for å kontrollere hunden litt bedre når den får seg en "raptus"? 

Det viktige her er å ikke bruke den til å korrigere eller nappe, det kan gjøre stor skade. Men for at dere skal føle dere litt tryggere i situasjonen. Det er faktisk ikke noe kult å vente på når man får seg det nappet som ikke nødvendigvis gjør så stor skade, men det er jo ikke akkurat en god følelse  

Grime glemte jeg ja... Det kan også være et godt hjelpemiddel (og jeg bare nevner at JeanetteH har observert mine briarder og vet hvordan de kan være *ler*). 

[Guest Atlas]

Var nesten som jeg skulle skrevet innlegget selv *sukk*

Grimm har fått slike psyko episoder siden han var valp, og han er snart 4 nå. Plutselig klikker han i vinkel, å flyr på meg. Kan være før tur, på tur, etter tur, eller når vi heller på med huslige syssler utendørs. Jeg har vært heldig og kun fått blåmerker, små rifter og hull i klærne, pappa derimot har dessverre blitt blodoffer  Eneste som har funket for oss er å korte inn bandet, kline bikkja inntil leggen min å gi beskjeden 'nå er det nok' (å si noe mer funker ikke, bare girer han opp), å holde han der. Så er det bare å vente..Etter en liten stund så er bikkja seg selv igjen og surrer rundt som en vanlig setter. 

Brukte å kalle han for en hai når han var liten, når han fikk disse episodene. For han ser litt ut som en hai, de fine nøttebrune øynene blir kølsvart, og kjeften er på vidt gap. *grøss*

[Guest Klematis]

Min holdt også på slik. Nå er hun to år, og har gått over til å hoppe på meg når hun er ivrig. Dvs når hun skjønner at vi skal på tur. Biter ikke lenger heldigvis, det gikk over. Nå som hun er litt eldre i hodet funker det å kommandere henne i på plass. Før snudde jeg meg vekk, ignorerte eller holdt henne fast til hun roet seg. Biting i båndet hender det hun prøver seg på enda, men da korter jeg inn båndet til det er så kort at hun ikke får bitt i det, samtidig som hun får beskjed om å gi seg, og slik går vi til hun kutter ut. 

[Smartingen]

3 timer siden, MaritaS skrev:

Roet seg da han ble mer voksen i hodet. Sikkert også fordi han ble lei av å aldri få noe særlig positiv respons på tullet sitt. 

Godt å høre det er håp!

2 timer siden, Siri skrev:

Gratulerer - du har fått deg en briard slik jeg liker dem  Og dette er ikke noe å være flau over - det er mange av oss som har hatt det sånn noen måneder  

Haha, tror ikke jeg var helt forberedt på å ha fått briard Takk for tipset på det med leke i munnen. Skal teste det ut! Han liker jo leke og bærer ting ofte i munnen så det kan jo være en løsning. Og den dyttinga kjenner jeg meg også igjen i  enten det er leke eller tyggebein så blir alt dyttet oppi meg  

2 timer siden, JeanetteH skrev:

Hva med grime? Ikke for å korrigere, men for å kontrollere hunden litt bedre når den får seg en "raptus"? 

Det viktige her er å ikke bruke den til å korrigere eller nappe, det kan gjøre stor skade. Men for at dere skal føle dere litt tryggere i situasjonen. Det er faktisk ikke noe kult å vente på når man får seg det nappet som ikke nødvendigvis gjør så stor skade, men det er jo ikke akkurat en god følelse  

Grime var lurt! Har også tenkt på sånn anti-dra-sele, ikke fordi han drar hele tiden, men fordi han plutselig kan dra av gåre  (ref. impulskontroll på tur tråden min)-

2 timer siden, *Marianne* skrev:

Jeg har også en sånn. Golden tispe på halvannet år. Har perioder hvor hun avslutter alle turer på samme måte som du beskriver. Jeg avbryter enten ved å kommandere henne i sitt og få henne på andre tanker, eller, når hun bare er helt tullete, korter inn båndet helt, og bare går. Altså så kort bånd at hun ikke får gnagd på meg?. Slipper ut båndet med en gang hun har "landet". Men det er litt vanskelig når han er løs, da. 

 

1 time siden, Med Grimm og Gru skrev:

Var nesten som jeg skulle skrevet innlegget selv *sukk*

 

1 time siden, Klematis skrev:

Min holdt også på slik. Nå er hun to år, og har gått over til å hoppe på meg når hun er ivrig. Dvs når hun skjønner at vi skal på tur. Biter ikke lenger heldigvis, det gikk over. Nå som hun er litt eldre i hodet funker det å kommandere henne i på plass. Før snudde jeg meg vekk, ignorerte eller holdt henne fast til hun roet seg. Biting i båndet hender det hun prøver seg på enda, men da korter jeg inn båndet til det er så kort at hun ikke får bitt i det, samtidig som hun får beskjed om å gi seg, og slik går vi til hun kutter ut. 

Både godt og trist å høre at andre har det slik. Jeg som får blåmerker lett ser allerede ut som jeg har vært  i krigen, men lurer på hvordan det blir når han blir enda eldre og større, så får prøve å holde ut/få det bort.

Må jo si at jeg er glad jeg vet det ikke er sinne og aggresjon. Men for en utenforstående kan det høres ut som en kamp for livet. Altså, bjeffing er en ting, men de lydene han lager er litt fæle, høres ut som en bjørn. Når jeg ikke har hastverk (eller fine klær) så ler jeg jo selvsagt av det

[Siri]

15 minutter siden, Smartingen skrev:

Haha, tror ikke jeg var helt forberedt på å ha fått briard Takk for tipset på det med leke i munnen. Skal teste det ut! Han liker jo leke og bærer ting ofte i munnen så det kan jo være en løsning. Og den dyttinga kjenner jeg meg også igjen i  enten det er leke eller tyggebein så blir alt dyttet oppi meg  

Hahahha, jeg tror ingen er helt forberedt på sånn adferd når de får hund i huset  Valper er jo liksom bare søte og uskyldige, de  . Prinsessa her skal dytte ALT på meg også... på lufterunden vår ute på jordet er det jo nesten så hun tar "kråkfot" på meg bare fordi hun hele tida går foran meg og dytter whatever hun har i kjeften ned i beina på meg  

15 minutter siden, Smartingen skrev:

Må jo si at jeg er glad jeg vet det ikke er sinne og aggresjon. Men for en utenforstående kan det høres ut som en kamp for livet. Altså, bjeffing er en ting, men de lydene han lager er litt fæle, høres ut som en bjørn. Når jeg ikke har hastverk (eller fine klær) så ler jeg jo selvsagt av det

Det er en grunn til at jeg svært sjelden går med pene klær... det er jo ikke noe poeng  
Man må ha humor når man har slike hunder i hus  Jeg har sett mishandlet ut i mange år, for øvrig... lek og drakamp med Willy har jo stort sett endt opp med tenner i armen og blåmerker både her og der.... det er en grunn til at jeg stort sett har foretrukket å bruke godbiter som belønning - det har gått litt mer rolig for seg, det  

[simira]

Det er vel relativt normal unghundoppførsel, og garantert flere tråder her inne hvor du kan få en del tips. Ikke første gang noen har hatt det problemet, altså.

Jeg skal ikke snakke for briard, men de fleste andre vokser det av seg om man ikke lar det utarte seg og bli en vane.

[Guest Klematis]

2 timer siden, Smartingen skrev:

 

Både godt og trist å høre at andre har det slik. Jeg som får blåmerker lett ser allerede ut som jeg har vært  i krigen, men lurer på hvordan det blir når han blir enda eldre og større, så får prøve å holde ut/få det bort.

Må jo si at jeg er glad jeg vet det ikke er sinne og aggresjon. Men for en utenforstående kan det høres ut som en kamp for livet. Altså, bjeffing er en ting, men de lydene han lager er litt fæle, høres ut som en bjørn. Når jeg ikke har hastverk (eller fine klær) så ler jeg jo selvsagt av det

Blåmerker ja, jeg ser ut som om jeg er mishandla på lårene der hvor hun hopper på meg når hun skjønner at vi skal på tur.

Min bjeffer veldig når hun er voldsomt glad, og noen tror hun er sinna fordi hun da noen ganger (eller ganske ofte) hopper og danser og oppfører seg som en tulling. Hvis de hadde studert kroppsspråket ellers så hadde de skjønt at hun bare er innmari happy. Hundevante folk skjønner det med èn gang, da.

Fine klær ja, haha, da er det best å ha en lang kåpe utapå som det ikke er så nøye med.

[Wildlife]

Jeg så temmelig misshandla ut etter hver gang vi var på hundeklubben for å trene en stund. Det endte med at jeg bestemte meg etter MYE trening for å få slutt på dette, med å slutte å dra opp dit. Fikk kver gang høre om hvorfor vi hadde valgt en sånnen rase og at dette måtte jeg ta kontroll på NÅ... det var dpg KUN der han drev på slikt. Fant i grunn løsninger som funka der og da men det gikk aødri helt over. Hannhund i 12 mndrs alder... hurra... jeg bestemte meg rett å slett for å drite i å dra opp dit å trene for han ble så idiot til tross for alt jeg prøvde. Stå på båndet, ble vist hvordan jeg kunne fortelle han med stemme og kroppspråk tydelig nei, holdt han fysisk i bakken (av ren frustrasjon for det var j***** vondt når bikkja på 45 kg hopper å biter deg i armene), avledning osv osv. Går vi opp en gang i blant alene på hundeklubben er det en del bedre nå. Vil si noen unghunder bare går igjennom denne fasen. Jeg har vært utrolig konsekvent og holdt lenge på hver metode. Jeg tror det blir bedre etterhvert. Hang in there...

Har ikke så mye tips å komme med utenom de du har fått, Bare ville dele at vi er flere?prøv grime da. Den skal jeg ta med på hundeklubben en dag å prøve. At jeg ikke har tenkt på det☺

[Shlush]

Ganske normal valp/unghund atferd ? Jeg tenker at du skal bestemme deg for en fremgangsmåte og holde deg til den. for eksempel den med å stå stille og begynne å gå igjen når hunden roer seg. Du skriver at da begynner hunden å fjase igjen med en gang du går? da stopper du selvsagt igjen og repeterer. Atferden skal få samme konsekvens hver gang og det er viktig å være konsekvent på det ? 

Dersom det blir for ille så knyter du hunden bare fast i nærmeste stolpe for timeout. Da får ikke hunden tak i deg og det er jo skikkelig kjedelig. Så belønner du riktig atferd igjen.

Dette vil nok roe seg med alderen. bare å holde ut ? Men lurt å jobbe med det slik at det ikke fester seg for mye.

[tonjek]

Min gikk riktignok ikke etter armer ol, men han gikk etter legger/ankler, i tillegg til båndet. Ingenting så ut til å fungere. Kjettingkobbel var faktisk løsningen her. Den var ikke like kul å bite i. Brukte den ikke mer enn et par uker, og kobbelbitingen forsvant. Resten roet seg etterhvert som han ble eldre.

Nå har vi faktisk kommet til et punkt hvor jeg kan bruke drakamp med kobbelet som belønning på tur, uten at han henger i det i tide og utide likevel.

Hjelper nok ikke på biting på deg, riktignok [emoji14]

[Smartingen]

Bah! Nå ser det ut som jeg har vært i krigen med en tiger. Jeg har kloremerker og blåmerker på begge hendene. Og jeg som trodde lillegutt var blitt flink 

For han hadde blitt flink. På tur løs så tar jeg han i bånd og går noen meter og så slipper løs, og da er det sjeldent han prøver seg igjen. I bånd skjer det sjeldent. Utenom idag. Foran en hel gjeng kollegaer går han løs på meg. Og ikke pokker om han slutter heller. Var vel mest stoltheten det gikk ut over, men er det nødvendig? Endte opp med å kaste godbiter foran meg hele resten av turen, sånn for å slippe unna bitingen.  Samma greia på tisseturen nå. Og ingenting hjalp. Hadde heldigvis på halsbånd og ikke sele, så fikk "heist" han opp mens vi gikk hjem. 

Nå lurer jeg på om jeg må ta med meg munnkurv på tur eller bare gi bort vesenet, for slik som idag overlever ikke jeg i lengden 

[Bjornal]

Finn første og beste tre eller stolpe og bind han fast i? La han stå til han roer seg, og vær mer sta enn han! Kutt i alle fall ut å heise han opp og assosiere deg med smerte og frykt...


Sent from my iPhone using Tapatalk

[giggi]

21 minutter siden, Bjornal skrev:

Finn første og beste tre eller stolpe og bind han fast i? La han stå til han roer seg, og vær mer sta enn han! Kutt i alle fall ut å heise han opp og assosiere deg med smerte og frykt...


Sent from my iPhone using Tapatalk

Dette gjorde jeg ofte med rottis hannen, som ofte ble slik på tur. Så trente vi masse kontakt, gå pent i bånd, fvf osv. Prøvde alltid å være føre-var, men det er ofte lettere sagt enn gjort

 

Ellers ville jeg fortsatt slik du gjør, og bare være tålmodig, det går over.

[Smartingen]

3 timer siden, Bjornal skrev:

Finn første og beste tre eller stolpe og bind han fast i? La han stå til han roer seg, og vær mer sta enn han! Kutt i alle fall ut å heise han opp og assosiere deg med smerte og frykt...


Sent from my iPhone using Tapatalk

Jada, var ekstrem brannslukking, jeg måtte bare overleve ..