Gå til innhold
Hundesonen.no

Patellalukasjon


AstridB
 Share

Recommended Posts

Skulle ha HD og AD røntgen av Shibaen min idag. Da blir det oppdaget at han har Patellalukasjon. Jeg skjønner ikke helt hva de har skrevet om det, og vetrinæren hadde ikke tid til å prate med meg, da de fikk en akuttbehandling inn.

Følgende står skrevet" Ved underøskelse ser vi at han også har uttalt medial patellalukasjon på høyre bakbein, men spontan lukasjon av patella hver gang han bøyer og strekker kneet. Det er mye sekundærforandringer av brusken. Dette bør behandles kirurgisk for å forsøke å stanse utviklingen av problemer med kneet. Han vil over tid utvikle stadig mer artoser og stivhet og smerter i kneet:"

Jeg blir jo meget overrrasket over dette, da jeg har fått vetrinærene til å sjekke beinet hver gang vi er inn, ettersom det har "hengt" seg opp når han blir sliten på tur (dvs han holder det opp i ett eller to steg, før han løper på det igjen). Og da har jeg hele tiden fått beksjed om at det ikke er noe. Nå plutselig opplever jeg at det har blitt skikkelig alvorlig.

Jeg forstår at hunden må få seg en operasjon for å bli bedre, men jeg skjønner inne hva som mener med ordet "uttalt" (betyr det stor/mye/kraftig)? Og heller ikke hva som menes med spontan lukasjon av patella?

Får inntrykk av at operasjonen haster, hva er rekonvalisenstiden, hvor mye koster det? Antar forsikringen min dekker til en viss grad. men kjekt å vite hva tolalsummen blir på med operasjon, medisinsk behandling etterpå og evt om man skal ha hunden til fysioterapeut eller noe slikt etterpå?

Har noen av dere operert hunden deres? Hvordan gikk operasjonen? Og hvordan er livskvaliteten til hunden etterpå?

Mico er en rolig hund, så jeg regner med at rekonvalisens over tid skal gå greit på han. Men jeg vil vite at han blir frisk, eller bedre før jeg sender han igjennom en slik behandling.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ring klinikken og be veterinæren ringe deg når h*n har tid.

Sjekk også at den veterinæren er utdannet/godkjent for PL avlesning. Det er en liste på NKK sin side over hvem som er godkjent for offisiell avlesning. PL er ikke bare bare å sjekke, man skal ikke trykke for hard og man skal ikke ta for lite i ved sjekk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, AstridB skrev:

Skulle ha HD og AD røntgen av Shibaen min idag. Da blir det oppdaget at han har Patellalukasjon. Jeg skjønner ikke helt hva de har skrevet om det, og vetrinæren hadde ikke tid til å prate med meg, da de fikk en akuttbehandling inn.

Følgende står skrevet" Ved underøskelse ser vi at han også har uttalt medial patellalukasjon på høyre bakbein, men spontan lukasjon av patella hver gang han bøyer og strekker kneet. Det er mye sekundærforandringer av brusken. Dette bør behandles kirurgisk for å forsøke å stanse utviklingen av problemer med kneet. Han vil over tid utvikle stadig mer artoser og stivhet og smerter i kneet:"

Jeg blir jo meget overrrasket over dette, da jeg har fått vetrinærene til å sjekke beinet hver gang vi er inn, ettersom det har "hengt" seg opp når han blir sliten på tur (dvs han holder det opp i ett eller to steg, før han løper på det igjen). Og da har jeg hele tiden fått beksjed om at det ikke er noe. Nå plutselig opplever jeg at det har blitt skikkelig alvorlig.

Jeg forstår at hunden må få seg en operasjon for å bli bedre, men jeg skjønner inne hva som mener med ordet "uttalt" (betyr det stor/mye/kraftig)? Og heller ikke hva som menes med spontan lukasjon av patella?

Får inntrykk av at operasjonen haster, hva er rekonvalisenstiden, hvor mye koster det? Antar forsikringen min dekker til en viss grad. men kjekt å vite hva tolalsummen blir på med operasjon, medisinsk behandling etterpå og evt om man skal ha hunden til fysioterapeut eller noe slikt etterpå?

Har noen av dere operert hunden deres? Hvordan gikk operasjonen? Og hvordan er livskvaliteten til hunden etterpå?

Mico er en rolig hund, så jeg regner med at rekonvalisens over tid skal gå greit på han. Men jeg vil vite at han blir frisk, eller bedre før jeg sender han igjennom en slik behandling.

 

Uttalt betyr dessverre at det er i "stor grad", dvs patellaluksasjon i alvorlig grad.

At det skjer spontant hver gang han bøyer og strekker kneet, betyr at patella lukserer hver gang han beveger seg. Dvs potensiell smerte hver gang han beveger seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AstridB skrev:

Får inntrykk av at operasjonen haster, hva er rekonvalisenstiden, hvor mye koster det? Antar forsikringen min dekker til en viss grad. men kjekt å vite hva tolalsummen blir på med operasjon, medisinsk behandling etterpå og evt om man skal ha hunden til fysioterapeut eller noe slikt etterpå?


Jeg er litt usikker på hvor bra hunden vil bli i etterkant, med tanke på at der allerede er endringer i brusk m.m.
Også opererte PL-hunder vil statistisk sett utvikle forkalkninger og slitasje i knærne. De opererte vil bare ha bedre prognoser ifht dette. Jeg har likevel skjønt det sånn at det er litt avgjørende at man opererer innen skadene er for store, sånn ifht å unngå mye problematikk. Dette bør veterinæren kunne fortelle om. Jeg husker dessverre ikke alt som ble sagt da min hund ble operert (begge knær), så sjekk opp det jeg sier :) 

Har noen av dere operert hunden deres? Hvordan gikk operasjonen? Og hvordan er livskvaliteten til hunden etterpå?


En av mine har operert begge knær. Rakk å ta det før det ble antydning til grums i det ene, mens i det andre ble det gjort noen justeringer på brusken. Det var likevel så lite/ubetydelig at vet'n mente hun neppe ville få noen plager i etterkant. 
Hadde i forkant av operasjonene trent inn balansepute, som ble flittig brukt etter operasjonene. På første kneet brukte hunden mer tid på å ville stå på beinet enn det andre. Opptreningen gikk bra, men første kneet var nok den største påkjenningen både for hunden og meg. Livskvaliteten hennes er ifht knærne veldig god nå :) 
Har vært hos kiropraktor og fysioterapeut med henne, og nå skal vi bare se an fremover (oppdaga forkalkninger i ryggen, dessverre). 

Mico er en rolig hund, så jeg regner med at rekonvalisens over tid skal gå greit på han. Men jeg vil vite at han blir frisk, eller bedre før jeg sender han igjennom en slik behandling.

 

Sitat

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søstera mi har en pomeranian. Den overtok hun 6 mnd gammel. Hun hadde ingen erfaringer eller kunnskap om sykdommer hunden kunne få så hun tenkte ikke over at beinet "hang seg opp" litt bak innimellom. Når hun var nesten 18 mnd mistenkte hun PL. Gikk til dyrlege som da konstanterte at dette stemte. Fikk beskjed om det bare var den ene foten. Opererte for 20.000 kr med håp om hunden ble bedre. Det var laaang rekonvalens tid og hunden krevde fullt tilsyn en tid. Mye å ta hensyn til. Prognosene skulle være greie så lenge de opererte når de gjorde. Er visst større sjangs for å bli bra om operasjon blir gjort før 18 mnd.

Foten ble bra. Men det fulgte med litt andre ting på kjøpet. Hunden er blitt mer reservert og skeptisk i etterkant og hadde ikke samme livsgnist. Foten ble friskmeldt for ikke lenge siden mens operasjonen var i slitten av august.

Det som jeg synes var mest urovekkende var at den andre foten var i utgangspunktet friskt men så oppstod det PL der også pga belastningen på den gode foten under rekonvalenstiden av den andre. Så ble det ny operasjon for 20.000 i går og ny rekonvalenstid. 

Det som er ekstra synd er jo at denne hunden ble nok omplassert i viten fra forrige eier om PL. Ihvertfall mistanke. Omplasserte hunden 6 mnd gammel med begrunnelse allergi. Viste seg at 2-3 mnd etterpå kjøpte de seg ny pomeranian. (Den de omplasserte som søstera mi kjøpte av dem for 15.000 har heller ingen adtferdsvansker). 

Synes bare det er synd hvor mye de må gjennomgå pg om det er verdt det. Men når sant skal sies så hadde jeg nok vurdert det samme for mitt familiemedlem. 

Ikke meninga å dra håpet ned i søla men her er det jeg vet og det har virkelig ikke vært enkelt for søstera mi og hunden hennes.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Min chihuahua hadde PL. I tillegg avrevet korsbånd og store knusningsskader i menisken som ble avdekket under PL-operasjonen.  Hadde jeg visst hvor store skader han hadde før han ble operert og hvordan tiden ble etterpå hadde jeg ikke gjort det igjen. Det var veldig omfattende og en stor påkjenning for han. For meg også,som aldri visste hvor mye smerter han hadde. På grunn av hinkingen fikk han feilstillinger i kroppen. Ble krumbøyd og gikk som en gammel mann. Ble avhengig av kiropraktor. Han ble aldri den samme mentalt. Han ble mer og mer ustabil og I sommer fikk han slippe 4 år gammel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å bagatellisere PL men jeg hadde en italiener med PL. Kneet lukserte ikke så rent sjeldent, både ute på tur og hjemme.  Jeg dro/ masserte kneet på plass og hunden fortsatte å springe, som ingenting var hendt. Hun ble aldri operert. Hvis jeg skal gå ut fra egen erfaring med kneoperasjon, så er rekonvalsensen både smertefull og lang og belstningen på den 'gode' foten ble stor og det fikk jeg merke noe senere. 

Jeg tror at det kanskje noen ganger opereres i unøden ? Enkelte veterinærer er en smule 'triggerhappy' når det kommer til diverse inngrep. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hyggelig at du har shiba, og så leit at han har PL. :hmm: PL er et økende problem på rasen (dog sjelden mer enn grad 1), fordi oppdrettere ikke sjekker og fordi folk med hundene ikke har kunnskaper nok til å se eller skjønne hvorfor bikkja hinker, sånn at oppdretter aldri blir informert. Dette er ikke noe spesielt for shibaeiere altså, jeg blir helt sjokkert av alle småhundende jeg ser som humper rundt, og det ser jeg aldri på shiba, der blir knærne gjerne undersøkt tilfeldig og guriland, det viser seg at kneet lar seg flytte på, noe eier aldri hadde oppdaga uten at skåla blir manipulert ut av posisjon (herunder feks min yngste tispe). Det blir nå lagt inn i RAS at det anbefales å sjekke knær. 

De færreste har som sagt en sånn grad som Mico, og jeg kjenner absolutt ingen som har operert knærne på shibaen sin, så å si noe om hvordan det pleier å gå er vanskelig. Om du ikke alt er medlem, så kan du jo bli med i FB-gruppa Shiba Norden og spørre der, der treffer du shibaeiere og oppdrettere med lang fartstid med rasen. Jeg er forøvrig ganske enig i de som i tråden her mener at noen dyrleger er litt raske på å anbefale operasjon, uten at det nødvendigvis stemmer i din situasjon. På samme måte er jeg heller ikke så sikker på om hundene som humper rundt nødvendigvis har så voldsomme smerter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Har snakket med flere vetrinærer siste dagene, har har blitt anbefalt å sjekke hunden en gang til hos en annen ventrinær. Dette på grunn av at hunden ikke halter. Og fordi han holde ropp venstre bakbein (og ikke høyre), de gangene jeg har sett han "hoppe" over et steg eller to. Ellers er han en aktiv hund,som går mye både i bånd og løs. Jeg opplever ikke hunden som smertepåvirket, da han er aktiv i hverdagen, legger seg på begge sidene, løfter og belaster alle beina likt og har lik takt og steglengde bak. Jeg har virkelig sett etter tegn på at hunden har hatt smerter i det siste, da jeg har vært irritert på meg selv, for at jeg kunne ha oversett noe slikt. Men, ikke engang nå, når jeg vet hvor skaden sitter, ser jeg noen forskjell på hunden.

Agria derkker ikke forsikringen, men har fått tilbud om operasjon til 15.000kr. Noe jeg kommer til å gjøre, om det blir anbefalt av vetrinær nr to. Da får vi forsøke å ta den mens det enda er vinter. Mico er glad i å være inne om vinteren, favoritthobbyen er å ligge foran ovnene. Så sånn sett er det perfekt tid å ha rekonvalisens på han. Men håper at operasjon ikke er nødvendig, og at sjekk 2 viser noe annet.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...