Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er helt sikkert ikke den eneste her som pleier å følge med på fb - gruppene 'Hunder på rømmen' og 'Nitrogruppa' ( hvorfor er det to forskjellige grupper forresten? ) 

Noen hunder har jo vært borte(ute?) ganske lenge før de blir funnet og det har fått meg til å lure på 'rekorden' i så måte? Så i en tråd at det ble nevnt en polarhund som visstnok  hadde vært borte i seks måneder, før den ble fanget. Nå stod det jo ikke noe videre i tråden om akkurat denne så jeg ble nysgjerrig på historien bak. 

Jeg er her primært interessert historier om hunder i Norden. :)

Skrevet

Jeg husker en historie fra se&hør for mange, mange år tilbake, om en hund som havnet i et hull oppe på fjellet og ikke kom seg opp. Mener å huske at den ble funnet etter 3-4 uker og var veldig tynn, men i grei form takket være regnvann. Ingen rekord, men husker jeg ble så rørt av den historien :) 

Skrevet
10 timer siden, QUEST skrev:

Jeg er helt sikkert ikke den eneste her som pleier å følge med på fb - gruppene 'Hunder på rømmen' og 'Nitrogruppa' ( hvorfor er det to forskjellige grupper forresten? ) 

Mener det var noen interne stridigheter som gjorde at noen gikk ut av Nitrogruppa og dannet egen gruppe... what else is new i hundeverden liksom :aww: 

  • Like 7
Skrevet

Det kommer vel an på om man ser på hunder som har vært ute på egenhånd, eller hunder som har blitt funnet av andre/langt unna/kidnappet, potensielt omplassert, og gjenoppdaget lang tid etter.

  • Like 2
Skrevet

Lengste jeg har hatt hund på skauen (det var før peilerens tid) er 8 dager. Mor og datter dro etter elg i dypsnøen. Den natta snødde det så mye at det var umulig å spore etter. Datteren kom tilbake på samme sted etter 8 dager (hun visste hvor hun skulle) moren kom aldri igjen. Vi var ganske sikre på at moren ble sparket av elg, og dattera ble der til hun fant ut at hun måtte hjem...

Ellers vet jeg om hunder som har vært borte i 2-3 uker, og det har gått bra.

Derimot, det særeste jeg har vært borte i, er med en korthårsdachs som flyttet til kusinen min. Bikkja stakk under lufting, tok ut rådyr, og jaget som hun skulle. Men kom ikke hjem. Tiden gikk, og vi var alle sikre på at bikkja var død, de bor like ved e18 også. De leitet mye første uka, satt annonse i avisa osv. Etter 3 (!!) uker ringer det ei dame. De hadde plukket inn bikkja 3 uker tidligere (dagen etter at hun jaget avgårde) og hadde egentlig bare tenkt å beholde den koselige hunden (som var tydelig øremerket) Men så hadde de fått besøk av noen som sa at bikkja hadde vært etterlyst i avisa, og "tvunget" dem til å ringe. Sånne folk finnes, altså :| Fôret opp bikkja 3-4 kg hadde de også greid på de 3 ukene...

Skrevet

Husker Odin mener jeg den het en korhåret vorsteh som dem sporet i ca 9 måneder før den ble totatl borte. De var altis to skritt bak han men fikk mange som bekreftet det var han

Skrevet
2 timer siden, Tonje skrev:

Jeg husker en historie fra se&hør for mange, mange år tilbake, om en hund som havnet i et hull oppe på fjellet og ikke kom seg opp. Mener å huske at den ble funnet etter 3-4 uker og var veldig tynn, men i grei form takket være regnvann. Ingen rekord, men husker jeg ble så rørt av den historien :) 

Jeg burde utelatt 'rekord'. :) Jeg var egentlig bare ute etter historier om hunder som hadde vært på frifot lenge, før de ble funnet. 

Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Det kommer vel an på om man ser på hunder som har vært ute på egenhånd, eller hunder som har blitt funnet av andre/langt unna/kidnappet, potensielt omplassert, og gjenoppdaget lang tid etter.

Jeg tenkte vel i første rekke på hunder  som har vært ute på egenhånd ( så langt man vet) men forsåvidt så er det jo interessant t å høre om hunder som har blitt gjenfunnet, uansett årsak til forsvinning. 

Skrevet
1 hour ago, Pringlen said:

Etter 3 (!!) uker ringer det ei dame. De hadde plukket inn bikkja 3 uker tidligere (dagen etter at hun jaget avgårde) og hadde egentlig bare tenkt å beholde den koselige hunden (som var tydelig øremerket) Men så hadde de fått besøk av noen som sa at bikkja hadde vært etterlyst i avisa, og "tvunget" dem til å ringe. Sånne folk finnes, altså :| Fôret opp bikkja 3-4 kg hadde de også greid på de 3 ukene...

:|

Skrevet
33 minutter siden, enna skrev:

:|

Jepp, noe av det mest skrudde jeg har vært borte i. "Vi fant en hund, den kan vi beholde" liksom :oBikkja var i godt hold fra før,,også...

Skrevet

En bearded collie i Sverige var først borte i en mnd, så et års tid senere stakk han av igjen og ble til stadighet sett i skogene i Dalarna men de fikk ikke tak i han før etter tre måneder! Link til en av nyhetssakene: http://www.salaallehanda.com/slakt-o-vanner/wallie-hemma-efter-90-dagar-pa-vift

Jeg kjenner eieren og har møtt hunden - helt normal og koselig beardisgutt, men ved begge tilfellene han har stukket av så har det vært når "mor" har vært på ferie og satt han hos hundevakt...

Susanne

Skrevet
På 12. desember 2016 at 11:15 PM, lijenta skrev:

Husker Odin mener jeg den het en korhåret vorsteh som dem sporet i ca 9 måneder før den ble totatl borte. De var altis to skritt bak han men fikk mange som bekreftet det var han

Kanskje det er Pan du tenker på? Korthårs vorsteh som forsvant i nord Trøndelag for noen år siden.

http://www.t-a.no/nyheter/2016/02/16/Mener-hund-som-jager-elg-i-Osen-kan-være-Pan-12163854.ece

Skrevet
1 minutt siden, QUEST skrev:

Fant de noen gang Pan? I samme artikkel var det linket til en AH og en sarloos, ble noen av de funnet? :)

 

 

Det hevdes vel at de har sett Pan nå nylig faktisk..

 

edit: nei, sorry! Jeg blandet med en annen hund (Boewie som har vært borte ei stund).. Pan antar de vel er død..

Skrevet

En venninne mistet hunden sin og fant den i en hage to veier bortenfor to dager senere. Hun hadde lett natt og dag også viste det seg at noen unger hadde funnet henne og smuglet henne hjem og hatt henne i kjelleren for at foreldrene ikke skulle finne ut av det... noen unger fikk seg en alvorlig skjennepreken og foreldrene ble kontaktet. Venninnen min var så klart overlykkelig for å finne hunden i god behold...

Lengste jeg har hørt om hund som har overlevd, men ikke kommet hjem var en whippet som stakk av i Sverige. Den stakk av i Stockholsmtraktene og 6 mnder senere ble hunden observert i Dalarna området. Eier dro til stedet og så hunden, men hunden nektet og komme selv om den ble lokket på... Om jeg husker rett gikk til slutt eier ut med oppfordring til jegere om å skyte hunden hvis de så den, for hun ville heller at den skulle dø sånn enn bli påkjørt eller sulte ihjel...

Skrevet
20 timer siden, QUEST skrev:

Fant de noen gang Pan? I samme artikkel var det linket til en AH og en sarloos, ble noen av de funnet? :)

 

 

 

20 timer siden, Krutsi skrev:

Det hevdes vel at de har sett Pan nå nylig faktisk..

 

edit: nei, sorry! Jeg blandet med en annen hund (Boewie som har vært borte ei stund).. Pan antar de vel er død..

Artikkelen er fra februar i år, og jeg tror ikke de har funnet han fortsatt :/ 

i artikkelen står det også at Pan (sannsynligvis) skal ha blitt sett høsten 2015. Isåfall er det jo ganske ekstremt at hunden har klart seg siden 2012.. 

  • Like 1
Skrevet

At en korthåret hund skulle klart seg ute i tre år, i norsk klima, er vel usannsynlig. ( Pan) 

Jøss..6 måneder ute for en whippet, det var lenge men klimaet er muligens mer 'gjestmildt' i området? 

Sånn generellt tar jeg observasjoner gjort av andre enn eier av forsvunne hunder med en klype salt.. Selv folk med hund later til å ha vanskeligheter med å skille ulike hunder fra hverandre. Jeg har mer enn en gang blitt overrasket over temmelig bombastiske påstander om at det helt sikkert var 'den og den hunden' . Jepp..de hadde samme hårlag men det var også alt..:P

Skrevet
16 timer siden, QUEST skrev:

At en korthåret hund skulle klart seg ute i tre år, i norsk klima, er vel usannsynlig. ( Pan) 

Jøss..6 måneder ute for en whippet, det var lenge men klimaet er muligens mer 'gjestmildt' i området? 

Sånn generellt tar jeg observasjoner gjort av andre enn eier av forsvunne hunder med en klype salt.. Selv folk med hund later til å ha vanskeligheter med å skille ulike hunder fra hverandre. Jeg har mer enn en gang blitt overrasket over temmelig bombastiske påstander om at det helt sikkert var 'den og den hunden' . Jepp..de hadde samme hårlag men det var også alt..:P

Nei, fra Stockholm og nordover er jo omtrent som østlandet egentlig... det hadde vært skikkelig kaldt i den perioden også. Eier antok at hunden hadde holdt seg i bevegelse eller funnet varme steder å ligge. Den var heller ikke voldsomt mager (til whippet å være) når den ble oppdaget så det er tydelig at den hadde funnet mat. Eier skrev et innlegg om det i svenske hundsport om jeg ikke husker feil... trist sak... 

Skrevet
17 timer siden, QUEST skrev:

At en korthåret hund skulle klart seg ute i tre år, i norsk klima, er vel usannsynlig. ( Pan) 

Jøss..6 måneder ute for en whippet, det var lenge men klimaet er muligens mer 'gjestmildt' i området? 

Sånn generellt tar jeg observasjoner gjort av andre enn eier av forsvunne hunder med en klype salt.. Selv folk med hund later til å ha vanskeligheter med å skille ulike hunder fra hverandre. Jeg har mer enn en gang blitt overrasket over temmelig bombastiske påstander om at det helt sikkert var 'den og den hunden' . Jepp..de hadde samme hårlag men det var også alt..:P

Tre år syntes jeg også er lenge. Men vorsteh jakter jo og i tilegg så kan en del hunder også spise bær  og slikt. Det kan også være at den har funnet ly i alt fra gamle uthus også videre så skal jeg sammenligne mine hunder med hverandre og hvilken rase som hadde sjanse for å overleve lenge ute .ja da må det være noen av vorsteh som har det i seg. Men ejg ahr ikke tro på at dem kanleve ute i tre hele år da, ja uten tilførsel av mat fra oss

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...