Gå til innhold
Hundesonen.no

Stadig i tankeboksen


Gjest
 Share

Recommended Posts

Det er mulig jeg tråkker på noen tær eller i en salat eller noe, men det jeg har uthevet her er ikke nødvendigvis hvordan "mye hund" er. Det er hund som er dårlig sammensatt mentalt. 
Min terv reagerer også på meg, ikke nødvendigvis stressnivå, men humør, form og alt det der. Jeg mener hun er sånn fordi hun er usikker mentalt, derfor blir hun overfølsom for særlig meg men også omgivelsene våre, fordi hun trenger å føle at hun har kontroll og derfor leser alt hele tiden. Det er ikke noe jeg ser på som spesielt positivt, hverken om henne mentalt, eller for henne i dagliglivet, hun har det veldig slitsomt til tider. 


Sikkert ikke rett av meg å bruke betegnelsen "mye hund" men jeg skulle prøve å få frem at selv om det er relativt små hunder er det ikke nødvendigvis enkle hunder å ha med å gjøre [emoji846] men det er vel ikke helt unormalt at både pumi og belger som er gjeterhunder er følsomme for eierne sine tenke jeg?

Hva som er god og dårlig mentalitet skal jeg ikke begi meg ut på der er du nok mye flinkere enn meg 2ne [emoji846] jeg bare prøver å beskrive hvordan livet med pumi kan være for de som vurderer rasen [emoji846] Man har jo også pumier i andre enden av skalaen som ikke er reaktive og der impulskontrollen er på plass men jeg hører skjeldnere om dem [emoji6]


Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 137
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kan nå bare være så enkelt som personlig smak? Man kan jo ha møtt mange, og bare ikke liker dem rett og slett. Væremåten og hele pakken selv om den i teorien kan passe. Jeg har i teorien maaange raser

Nå er det vel heller ingen nyhet at "mye hund"  ofte egentlig er "mye diller i hodet".....

Hva med en dverg- eller mellompuddel? De er jo lette i kroppen og spretne i hvert fall. Litt ulempe med pelsen dog... men om den ikke skal stilles, så kan den jo holdes kortklipt. Jeg fikk jo en bedli

Posted Images

36 minutter siden, roxie88 skrev:

Sikkert ikke rett av meg å bruke betegnelsen "mye hund" men jeg skulle prøve å få frem at selv om det er relativt små hunder er det ikke nødvendigvis enkle hunder å ha med å gjøre emoji846.png men det er vel ikke helt unormalt at både pumi og belger som er gjeterhunder er følsomme for eierne sine tenke jeg?

Nei altså, fårehunder skal jo til en viss grad være oppmerksomme for signaler fra føreren, både tydelige og mindre tydelige, så at de er mer følsomme enn andre typer hunder er naturlig. Det er dog belgere som ikke er like følsomme som f.eks Nora er, så det er ikke nødvendigvis en belgergreie. Det jeg prøvde å si ved å bruke henne som et eksempel, er at denne følsomheten hennes bunner i at hun er usikker, så det at hun reagerer på stressende situasjoner (hun er f.eks veldig var på at jeg er sjuk, hun var flat og rar på søndag f.eks, og jeg ble lagt inn på sykehus på mandag) er nok like mye fordi hun er litt nervøs av seg som at hun er følsom. Eller, denne følsomheten hennes er verre fordi hun er nervøs. Vanskelig å forklare, men en hund som leser eier og blir veldig stressa når eier stresser, tenker jeg at kanskje er litt usikker og myk i bunn (selv om de ikke nødvendigvis er like nepeskrell som min Norris ;)) - og det er ofte fårehundene. Myke og litt usikre.. Liksom *ler* 

Mye hund syns jeg er et begrep som er oppbrukt. Leah f.eks har blitt kalt mye hund, og jeg står på bakbeina og nekter på at hun er det :P Hun er en aktiv hund som liker å gjøre ting, men hun er ikke en hund som har mye drifter, eller som må ha en masse aktivitet for å kunne legge seg ned. Hun er en hund, selv om hun er en puddel og ikke er høyere enn 40 cm :) At de trenger mer enn en Ikea-bamse gjør det ikke til mye hund, det gjør de til hunder :)  

36 minutter siden, roxie88 skrev:

Hva som er god og dårlig mentalitet skal jeg ikke begi meg ut på der er du nok mye flinkere enn meg 2ne emoji846.png jeg bare prøver å beskrive hvordan livet med pumi kan være for de som vurderer rasen emoji846.png Man har jo også pumier i andre enden av skalaen som ikke er reaktive og der impulskontrollen er på plass men jeg hører skjeldnere om dem emoji6.png

Ja, og det er viktig å ta med den enden av skalaen også. Det er som med de fleste andre raser, du får hunder som er bra mentalt også har du de som er mindre bra mentalt :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutes ago, roxie88 said:

 


Sikkert ikke rett av meg å bruke betegnelsen "mye hund" men jeg skulle prøve å få frem at selv om det er relativt små hunder er det ikke nødvendigvis enkle hunder å ha med å gjøre emoji846.png men det er vel ikke helt unormalt at både pumi og belger som er gjeterhunder er følsomme for eierne sine tenke jeg?

Hva som er god og dårlig mentalitet skal jeg ikke begi meg ut på der er du nok mye flinkere enn meg 2ne emoji846.png jeg bare prøver å beskrive hvordan livet med pumi kan være for de som vurderer rasen emoji846.png Man har jo også pumier i andre enden av skalaen som ikke er reaktive og der impulskontrollen er på plass men jeg hører skjeldnere om dem emoji6.png


Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg syns dette er en interessant diskusjon i seg selv, fordi språkbruken rundt dette gir rom for misforståelser ang ulike raser. Lotta feks er følsom ift meg. Hun følger med meg hele tiden, studerer og leser meg, men hun er ikke nervøs eller usikker. Hun er høy, og energisk, men har impulskontroll og av-knapp både innendørs og utendørs, som hun skrur på når jeg ber henne om det. Hun er rett og slett bare ekstremt opptatt av meg, en klegg, i en slik grad at ingen andre betyr noe. Hun kan gjerne spise pølsene du har i lomma, men når det er tomt er du ikke interessant lenger - da er det mor som gjelder for alle penga.
Men veldig nyttig det du skriver om pumi. :) Det er generelt vanskelig å få frem baksidene av de fleste raser, når man spør de som eier rasene. Og så er det jo ofte slik at de du spør legger noe helt annet i begrepene enn det man selv gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Pringlen skrev:

Nå er det vel heller ingen nyhet at "mye hund"  ofte egentlig er "mye diller i hodet".....

Enig. Det er ikke aktivitetsnivået som gjør at jeg synes schäfer er en ganske krevende rase, hvert fall bruksen. Det er "alt det andre", spesielt de første 2 årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja i denne tråden ser det ut til at alt med fire ben, pels og puls er "mye hund". :P 

Og jeg skjønner godt at man ikke nødvendigvis vil ha en rase selv om den passer på papiret. Har jo fått drøssevis med kommentarer om at jeg burde få meg en flat, men det hjelper jo ikke det når jeg ikke vil ha flat. 

1 time siden, Sprettballen skrev:

Enig. Det er ikke aktivitetsnivået som gjør at jeg synes schäfer er en ganske krevende rase, hvert fall bruksen. Det er "alt det andre", spesielt de første 2 årene.

Morsomt at du sier det, for jeg hadde jo tenkt og hørt litt av hvert før jeg fikk meg bruksschäfer(og nå har jeg jo bare hatt denne ene), men erfaringen min er at det går fem bruksschäfervalper per fuglehundvalp. :lol:  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Artemis skrev:

Hehe, ja i denne tråden ser det ut til at alt med fire ben, pels og puls er "mye hund". :P 

Og jeg skjønner godt at man ikke nødvendigvis vil ha en rase selv om den passer på papiret. Har jo fått drøssevis med kommentarer om at jeg burde få meg en flat, men det hjelper jo ikke det når jeg ikke vil ha flat. 

Morsomt at du sier det, for jeg hadde jo tenkt og hørt litt av hvert før jeg fikk meg bruksschäfer(og nå har jeg jo bare hatt denne ene), men erfaringen min er at det går fem bruksschäfervalper per fuglehundvalp. :lol:  

For min del så handler det i hvert fall litt om at hunden skal til en 14 år gammel jente som mener at en springer blir for heit. Da utelukker det en del raser som jeg normalt tenker det ville vært naturlig å ha sett på.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Vilje skrev:

For min del så handler det i hvert fall litt om at hunden skal til en 14 år gammel jente som mener at en springer blir for heit. Da utelukker det en del raser som jeg normalt tenker det ville vært naturlig å ha sett på.

Nå er det vel presisert flere ganger at springeren ikke er for heit, men for mye enmannshund, og fyktelig fokusert på mor? Pluss at den er litt for høy for mellom ag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Nå er det vel presisert flere ganger at springeren ikke er for heit, men for mye enmannshund, og fyktelig fokusert på mor? Pluss at den er litt for høy for mellom ag.

Godt mulig det, men i åpningsinnlegget står det skrevet i klartekst at hunden er for heit og krever for mye av fører.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
På 12.12.2016 at 3:21 PM, enna skrev:

Har hatt ennå en diskusjon med datter -med denne tråden i bakhodet. Tok opp bla mellompuddel. Hun syntes det hørtes fristende ut, bortsett fra det med pelsstellet og utstilling..men har tenkt å finne meg noen mellompuddel-eiere/oppdrettere så hun kan bli med og hilse på hunder etter jul engang. Gjerne la henne få litt forklaring i hva som ligger i pelsstellet. Så får vi se hvordan hun tenker etter et par slike besøk. (til nød kan hun bruke lommepenger på hundefrisør før utstillinger....) Og ta samme runden med schipperke, som ingen av oss kjenner fra før.
Jaktcocker er alltid noe vi har i bakhodet, med springer i huset. Toy terrier blir i minste laget, som papillon.

Ev prøve å overtale henne til å handle andres hunder i ringen og bruke sin egen til agility. Hun har en del forespørsler om handling, så hun er ikke arbeidsledig på utstillingene akkurat. Jeg tror mellompuddel kan gå veldig greit inn i flokken her, så den tanken frister.


Pudler kan stilles i T60 - det er en relativt kort frisyre, ønsker man LANG pels for utstilling så er det ikke utstillingsklippen som er utfordringen, det er å holde pelsen MELLOM klippene. Utstillingsklippen vil garantert datterbarnet ditt fikse med litt øvelse, spørsmålet er heller om tenåringen er klar for å bruke 2-3 timer på pelsstell hver uke - minst, pluss da bad og blåsing osv. hver 14. dag. (ja, jeg bader så ofte fordi jeg hater møkkete hunder som ser ustelt ut *ler*).
Bortsett fra pelsen, som dere som sagt kan fikse ved å holde den i T60 - så høres det ut som mellompuddel er helt glimrende til deres bruk. Dachsen kan nok kanskje synes den er pittelitt irriterende som ung, de er litt popcorn disse krøllene - men det er en herlig rase.
Jeg digger puddelen min uhemmet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Vilje said:

For min del så handler det i hvert fall litt om at hunden skal til en 14 år gammel jente som mener at en springer blir for heit. Da utelukker det en del raser som jeg normalt tenker det ville vært naturlig å ha sett på.

Springer er ikke springer nødvendigvis. Vår er BC i hodet...veldig på og veldig høy (men uten mye negativt stress). Det er ikke energien som er problemet, men at hun er enmannshund, og at hun fordi hun er så fiksert på meg er vanskelig å håndtere selv for hundevante treningsvante voksne som virkelig må jobbe på for å holde fokuset hennes (hun vil bare avgårde for å lete etter meg). Jeg har forøvrig hatt på kurs springere helt uten noen form for drive eller energi, som er vanskelig å motivere og som ikke er så opptatt av folk  - heller ikke fører. Så springeren er en ganske heterogen rase mtp det mentale.
Å trene Lotta er for datteren min (og ev andre) som å spytte i motvind. Lite motiverende. For MEG er hun superenkel siden hun kan belønnes av mitt pure nærvær....  ;)

53 minutes ago, Vilje said:

Godt mulig det, men i åpningsinnlegget står det skrevet i klartekst at hunden er for heit og krever for mye av fører.

Se over og les summen av alt jeg skrev i startinnlegget:

On 11.12.2016 at 9:45 PM, enna said:

Vi har ennå ikke landet på hvilken hund som er best egnet som hund for datter her i heimen. For tiden trener hun med Lotta, agility, en ikke helt optimal løsning. Dels fordi Lotta er så fiksert på MEG at hun til stadighet bryter kontakt med datteren min for å lete etter meg (sist gang i dag under konkurranse, og da var jeg ikke engang i hallen, men fikk en annen person til å filme det hele for meg. Og tydelig at hun lette etter mor...). Dels fordi jeg syns Lotta er i tyngste laget for agility (for all del- hun er atletisk og holdes langt slankere enn gjennomsnittet av springere.....) og jeg vil helst unngå at hun får slitasje på ledd og knokler. Og datteren min syns Lotta er i største laget med sine ca 50 cm i skulderhøyde, i tillegg til at hun er veldig  "het" i hodet og det krever mye av en så ung fører både under trening og før konkurranser for å holde hunden samlet.  I tillegg trener JEG mye med Lotta (smeller, lydighet mm), og dermed blir det veldig mye aktivitet på Lotta, til tider nok litt for mye (selv om hun har veldig stor kapasitet).

Så. Vi har-dvs mest jeg - med innspill fra datter -tenkt mye frem og tilbake og rundt mange ulike raser. Vi har ganske mange "krav", ift hva som vi fungere. Hunden skal både virke i familien her, fungere som trenings-og konkurransehund i agility for Datter, og gå godt sammen med resten av flokken. Springeren går godt overens med de aller fleste andre hunder (hun er ikke superfan av schnauzere....), men frk Dachs er selektiv.

Listen vi har endt opp med så langt:
En hund som er under 43 cm i skuldehøyde (altså middels eller liten i agility). Ikke for liten heller da er risikoen tilstede for at noen av de mindre finmotoriske kan komme til å tråkke på den, ev sette seg på den...

Kort pels (helst) ev ikke stellkrevende hvis litt pelslengde. (Dette punktet kan vi fire på har vi funnet ut - utseendet er det minst viktige i så måte)

Må gå overens med de andre hundene i huset (spesielt da dachsen).

Energisk. Uten mye stress (klar over at dette er individbasert, men generelt trekk for rasen er det jeg må gå etter i første omgang), siden det er en ung jente som skal handle hunden (regner med å gå til innkjøp av den når hun er ca 14 år). Hunder med for lavt energinivå funker ikke i familien her heller - vi er en litt "hektisk" familie med tempo, så hundene må være av samme sorten.

Være egnet for agility. Og samtidig samlet i hodet.

Ikke ha ekstreme jaktinstinkter slik at hunden i utgangsunktet aldri kan gå løs.

 

Så langt har vi vært innom en del raser.
Sheltie er IKKE aktuelt i det hele tatt. Så ingen grunn til å foreslå den.

Jenta har selv egne preferanser i retning av jack russell, jeg syns en del av dem enten er altfor daffe, eller altfor stressa. Og jeg er skeptisk til kombinasjonen JR og dachs.

Pumi står på lista som aktuell kandidat. Den omtales som egnet for agility, jeg TROR utfra det jeg har sett og hørt at den kan greit overens med dachsen og være energisk nok for familien her. Jeg er ikke helt overbevist ennå av grunner jeg ikke vet selv engang, bare magefølelse...

Buhund . Absolutt en rase jeg kan tenke meg å ha i hus. Vi har hatt spisshunder før og syns de er greie hunder. Bjeffing bekymrer meg ikke - hunden vil sannsynligvis få lite ork og tid til å aktivisere seg selv med meningsløs bjeffing. Det står på nettsiden at de er "egnet også for agility", men kjenner ingen som bruker rasen til det, så vet ikke hvor egnet de er. Fordelen e som sagt at jeg tror en buhund vil fungere bra sammen med de andre hundene og familien som helhet her. Men den bør virke som agilityhund, spesielt siden hun har ambisjoner.

Ellers har vi vært innom og forkastet ganske mange raser. Av og til tenker jeg at "sørentute - kanskje vi bare skal finne en veldig liten BC-tispe og go-for-it"...da har Datter en agilityhund som forhåpentligvis er trenbar, har mye energi, lettdressert, og sannsynligvis rimelig omgjengelig ift de andre hundene vi har i huset...

 




 

 

 

On 11.12.2016 at 9:59 PM, enna said:

. Legg til at vi har dachs som er ganske skarp og som ikke lar seg "tirre" to ganger før det ev smeller.

 

 

15 minutes ago, Belgerpia said:


Pudler kan stilles i T60 - det er en relativt kort frisyre, ønsker man LANG pels for utstilling så er det ikke utstillingsklippen som er utfordringen, det er å holde pelsen MELLOM klippene. Utstillingsklippen vil garantert datterbarnet ditt fikse med litt øvelse, spørsmålet er heller om tenåringen er klar for å bruke 2-3 timer på pelsstell hver uke - minst, pluss da bad og blåsing osv. hver 14. dag. (ja, jeg bader så ofte fordi jeg hater møkkete hunder som ser ustelt ut *ler*).
Bortsett fra pelsen, som dere som sagt kan fikse ved å holde den i T60 - så høres det ut som mellompuddel er helt glimrende til deres bruk. Dachsen kan nok kanskje synes den er pittelitt irriterende som ung, de er litt popcorn disse krøllene - men det er en herlig rase.
Jeg digger puddelen min uhemmet :)

Frk Dachs syns alle valper er irriterende i ca to dager før hun adopterer dem. Det hun IKKE liker er frekke hannhunder...og voksne hunder som skal fortelle henne hvor skapet skal stå - det vil hun nemlig bestemme selv som de fleste andre voksne damer :D Popkorn-valper er vi vant til :) Lotta hang i lysekrona 4 første måneder.... :D

 

Ift pelsstell-så er mitt krav at hun enten må lære seg utstillingsstellet selv og holde pelsen i form ukentlig, eller bruke egne lpmmepenger på hundefrisør (vi bor 5 min fra hundesalong som drives av puddel-oppdretter). Forøvrig må datterbarn dusje Lotta etter hver agilitytrening (dvs 1 - 2 gg per uke), fordi de trener i ridehall..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Artemis skrev:

Morsomt at du sier det, for jeg hadde jo tenkt og hørt litt av hvert før jeg fikk meg bruksschäfer(og nå har jeg jo bare hatt denne ene), men erfaringen min er at det går fem bruksschäfervalper per fuglehundvalp. :lol:  

Tror det kommer mye an på individ og også hvilken erfaring man har med hund fra før. Min bruksschäfer var min aller første valp og jeg hadde ikke erfaring med den typen hund fra før. Jeg husker jeg syntes valpetiden i seg selv var fæl og så kom alle dillene i tillegg når hun ble unghund og skulle finne seg selv(nå er ikke min den tøffeste i klassen da, så hun hadde et veldig behov for å fortelle verden at de skulle holde seg unna). På toppen av det hele utviklet hun allergi allerede 3 mnd. gammel, så det var også veldig stress. Valp nr. 2 har ikke hatt like mye diller, mye stødigere mentalt fra valpebein av, og hun synes jeg har vært plankekjøring ift. schäferen, selv om også whippeten har krevd mye aktivitet disse første (snart) to årene, men jeg føler det som har vært med henne har vært helt normale valpefakter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

18491608_10154368295921761_3282859645932476698_o.thumb.jpg.ab5f9e9697c5cd86a22f826d1a4126be.jpg

Popkorn-frøken, kreativ, energisk hopp og sprett og samtidig veldig samlet i hodet (tross unge alder), lærer superraskt, lett å motivere, elsker godbiter og leke, og veldig sosial og glad og stødig og uredd (men smart). Adoptert av de andre hundene i flokken, skled rett inn i familien - like aktiv som resten av gjengen (både to-og firbente).
Veldig godt valg - ble helt riktig kjenner jeg.

Og det var litt morsomt å lese gjennom denne tråden igjen. :) Det var denne som hjalp meg å sortere tankene og ende på mellompuddel.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...