Gå til innhold
Hundesonen.no

Stadig i tankeboksen


Gjest
 Share

Recommended Posts

Det er mulig jeg tråkker på noen tær eller i en salat eller noe, men det jeg har uthevet her er ikke nødvendigvis hvordan "mye hund" er. Det er hund som er dårlig sammensatt mentalt. 
Min terv reagerer også på meg, ikke nødvendigvis stressnivå, men humør, form og alt det der. Jeg mener hun er sånn fordi hun er usikker mentalt, derfor blir hun overfølsom for særlig meg men også omgivelsene våre, fordi hun trenger å føle at hun har kontroll og derfor leser alt hele tiden. Det er ikke noe jeg ser på som spesielt positivt, hverken om henne mentalt, eller for henne i dagliglivet, hun har det veldig slitsomt til tider. 


Sikkert ikke rett av meg å bruke betegnelsen "mye hund" men jeg skulle prøve å få frem at selv om det er relativt små hunder er det ikke nødvendigvis enkle hunder å ha med å gjøre [emoji846] men det er vel ikke helt unormalt at både pumi og belger som er gjeterhunder er følsomme for eierne sine tenke jeg?

Hva som er god og dårlig mentalitet skal jeg ikke begi meg ut på der er du nok mye flinkere enn meg 2ne [emoji846] jeg bare prøver å beskrive hvordan livet med pumi kan være for de som vurderer rasen [emoji846] Man har jo også pumier i andre enden av skalaen som ikke er reaktive og der impulskontrollen er på plass men jeg hører skjeldnere om dem [emoji6]


Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 137
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kan nå bare være så enkelt som personlig smak? Man kan jo ha møtt mange, og bare ikke liker dem rett og slett. Væremåten og hele pakken selv om den i teorien kan passe. Jeg har i teorien maaange raser

Nå er det vel heller ingen nyhet at "mye hund"  ofte egentlig er "mye diller i hodet".....

Hva med en dverg- eller mellompuddel? De er jo lette i kroppen og spretne i hvert fall. Litt ulempe med pelsen dog... men om den ikke skal stilles, så kan den jo holdes kortklipt. Jeg fikk jo en bedli

Posted Images

36 minutter siden, roxie88 skrev:

Sikkert ikke rett av meg å bruke betegnelsen "mye hund" men jeg skulle prøve å få frem at selv om det er relativt små hunder er det ikke nødvendigvis enkle hunder å ha med å gjøre emoji846.png men det er vel ikke helt unormalt at både pumi og belger som er gjeterhunder er følsomme for eierne sine tenke jeg?

Nei altså, fårehunder skal jo til en viss grad være oppmerksomme for signaler fra føreren, både tydelige og mindre tydelige, så at de er mer følsomme enn andre typer hunder er naturlig. Det er dog belgere som ikke er like følsomme som f.eks Nora er, så det er ikke nødvendigvis en belgergreie. Det jeg prøvde å si ved å bruke henne som et eksempel, er at denne følsomheten hennes bunner i at hun er usikker, så det at hun reagerer på stressende situasjoner (hun er f.eks veldig var på at jeg er sjuk, hun var flat og rar på søndag f.eks, og jeg ble lagt inn på sykehus på mandag) er nok like mye fordi hun er litt nervøs av seg som at hun er følsom. Eller, denne følsomheten hennes er verre fordi hun er nervøs. Vanskelig å forklare, men en hund som leser eier og blir veldig stressa når eier stresser, tenker jeg at kanskje er litt usikker og myk i bunn (selv om de ikke nødvendigvis er like nepeskrell som min Norris ;)) - og det er ofte fårehundene. Myke og litt usikre.. Liksom *ler* 

Mye hund syns jeg er et begrep som er oppbrukt. Leah f.eks har blitt kalt mye hund, og jeg står på bakbeina og nekter på at hun er det :P Hun er en aktiv hund som liker å gjøre ting, men hun er ikke en hund som har mye drifter, eller som må ha en masse aktivitet for å kunne legge seg ned. Hun er en hund, selv om hun er en puddel og ikke er høyere enn 40 cm :) At de trenger mer enn en Ikea-bamse gjør det ikke til mye hund, det gjør de til hunder :)  

36 minutter siden, roxie88 skrev:

Hva som er god og dårlig mentalitet skal jeg ikke begi meg ut på der er du nok mye flinkere enn meg 2ne emoji846.png jeg bare prøver å beskrive hvordan livet med pumi kan være for de som vurderer rasen emoji846.png Man har jo også pumier i andre enden av skalaen som ikke er reaktive og der impulskontrollen er på plass men jeg hører skjeldnere om dem emoji6.png

Ja, og det er viktig å ta med den enden av skalaen også. Det er som med de fleste andre raser, du får hunder som er bra mentalt også har du de som er mindre bra mentalt :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutes ago, roxie88 said:

 


Sikkert ikke rett av meg å bruke betegnelsen "mye hund" men jeg skulle prøve å få frem at selv om det er relativt små hunder er det ikke nødvendigvis enkle hunder å ha med å gjøre emoji846.png men det er vel ikke helt unormalt at både pumi og belger som er gjeterhunder er følsomme for eierne sine tenke jeg?

Hva som er god og dårlig mentalitet skal jeg ikke begi meg ut på der er du nok mye flinkere enn meg 2ne emoji846.png jeg bare prøver å beskrive hvordan livet med pumi kan være for de som vurderer rasen emoji846.png Man har jo også pumier i andre enden av skalaen som ikke er reaktive og der impulskontrollen er på plass men jeg hører skjeldnere om dem emoji6.png


Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg syns dette er en interessant diskusjon i seg selv, fordi språkbruken rundt dette gir rom for misforståelser ang ulike raser. Lotta feks er følsom ift meg. Hun følger med meg hele tiden, studerer og leser meg, men hun er ikke nervøs eller usikker. Hun er høy, og energisk, men har impulskontroll og av-knapp både innendørs og utendørs, som hun skrur på når jeg ber henne om det. Hun er rett og slett bare ekstremt opptatt av meg, en klegg, i en slik grad at ingen andre betyr noe. Hun kan gjerne spise pølsene du har i lomma, men når det er tomt er du ikke interessant lenger - da er det mor som gjelder for alle penga.
Men veldig nyttig det du skriver om pumi. :) Det er generelt vanskelig å få frem baksidene av de fleste raser, når man spør de som eier rasene. Og så er det jo ofte slik at de du spør legger noe helt annet i begrepene enn det man selv gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Pringlen skrev:

Nå er det vel heller ingen nyhet at "mye hund"  ofte egentlig er "mye diller i hodet".....

Enig. Det er ikke aktivitetsnivået som gjør at jeg synes schäfer er en ganske krevende rase, hvert fall bruksen. Det er "alt det andre", spesielt de første 2 årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja i denne tråden ser det ut til at alt med fire ben, pels og puls er "mye hund". :P 

Og jeg skjønner godt at man ikke nødvendigvis vil ha en rase selv om den passer på papiret. Har jo fått drøssevis med kommentarer om at jeg burde få meg en flat, men det hjelper jo ikke det når jeg ikke vil ha flat. 

1 time siden, Sprettballen skrev:

Enig. Det er ikke aktivitetsnivået som gjør at jeg synes schäfer er en ganske krevende rase, hvert fall bruksen. Det er "alt det andre", spesielt de første 2 årene.

Morsomt at du sier det, for jeg hadde jo tenkt og hørt litt av hvert før jeg fikk meg bruksschäfer(og nå har jeg jo bare hatt denne ene), men erfaringen min er at det går fem bruksschäfervalper per fuglehundvalp. :lol:  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Artemis skrev:

Hehe, ja i denne tråden ser det ut til at alt med fire ben, pels og puls er "mye hund". :P 

Og jeg skjønner godt at man ikke nødvendigvis vil ha en rase selv om den passer på papiret. Har jo fått drøssevis med kommentarer om at jeg burde få meg en flat, men det hjelper jo ikke det når jeg ikke vil ha flat. 

Morsomt at du sier det, for jeg hadde jo tenkt og hørt litt av hvert før jeg fikk meg bruksschäfer(og nå har jeg jo bare hatt denne ene), men erfaringen min er at det går fem bruksschäfervalper per fuglehundvalp. :lol:  

For min del så handler det i hvert fall litt om at hunden skal til en 14 år gammel jente som mener at en springer blir for heit. Da utelukker det en del raser som jeg normalt tenker det ville vært naturlig å ha sett på.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Vilje skrev:

For min del så handler det i hvert fall litt om at hunden skal til en 14 år gammel jente som mener at en springer blir for heit. Da utelukker det en del raser som jeg normalt tenker det ville vært naturlig å ha sett på.

Nå er det vel presisert flere ganger at springeren ikke er for heit, men for mye enmannshund, og fyktelig fokusert på mor? Pluss at den er litt for høy for mellom ag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Nå er det vel presisert flere ganger at springeren ikke er for heit, men for mye enmannshund, og fyktelig fokusert på mor? Pluss at den er litt for høy for mellom ag.

Godt mulig det, men i åpningsinnlegget står det skrevet i klartekst at hunden er for heit og krever for mye av fører.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
På 12.12.2016 at 3:21 PM, enna skrev:

Har hatt ennå en diskusjon med datter -med denne tråden i bakhodet. Tok opp bla mellompuddel. Hun syntes det hørtes fristende ut, bortsett fra det med pelsstellet og utstilling..men har tenkt å finne meg noen mellompuddel-eiere/oppdrettere så hun kan bli med og hilse på hunder etter jul engang. Gjerne la henne få litt forklaring i hva som ligger i pelsstellet. Så får vi se hvordan hun tenker etter et par slike besøk. (til nød kan hun bruke lommepenger på hundefrisør før utstillinger....) Og ta samme runden med schipperke, som ingen av oss kjenner fra før.
Jaktcocker er alltid noe vi har i bakhodet, med springer i huset. Toy terrier blir i minste laget, som papillon.

Ev prøve å overtale henne til å handle andres hunder i ringen og bruke sin egen til agility. Hun har en del forespørsler om handling, så hun er ikke arbeidsledig på utstillingene akkurat. Jeg tror mellompuddel kan gå veldig greit inn i flokken her, så den tanken frister.


Pudler kan stilles i T60 - det er en relativt kort frisyre, ønsker man LANG pels for utstilling så er det ikke utstillingsklippen som er utfordringen, det er å holde pelsen MELLOM klippene. Utstillingsklippen vil garantert datterbarnet ditt fikse med litt øvelse, spørsmålet er heller om tenåringen er klar for å bruke 2-3 timer på pelsstell hver uke - minst, pluss da bad og blåsing osv. hver 14. dag. (ja, jeg bader så ofte fordi jeg hater møkkete hunder som ser ustelt ut *ler*).
Bortsett fra pelsen, som dere som sagt kan fikse ved å holde den i T60 - så høres det ut som mellompuddel er helt glimrende til deres bruk. Dachsen kan nok kanskje synes den er pittelitt irriterende som ung, de er litt popcorn disse krøllene - men det er en herlig rase.
Jeg digger puddelen min uhemmet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Vilje said:

For min del så handler det i hvert fall litt om at hunden skal til en 14 år gammel jente som mener at en springer blir for heit. Da utelukker det en del raser som jeg normalt tenker det ville vært naturlig å ha sett på.

Springer er ikke springer nødvendigvis. Vår er BC i hodet...veldig på og veldig høy (men uten mye negativt stress). Det er ikke energien som er problemet, men at hun er enmannshund, og at hun fordi hun er så fiksert på meg er vanskelig å håndtere selv for hundevante treningsvante voksne som virkelig må jobbe på for å holde fokuset hennes (hun vil bare avgårde for å lete etter meg). Jeg har forøvrig hatt på kurs springere helt uten noen form for drive eller energi, som er vanskelig å motivere og som ikke er så opptatt av folk  - heller ikke fører. Så springeren er en ganske heterogen rase mtp det mentale.
Å trene Lotta er for datteren min (og ev andre) som å spytte i motvind. Lite motiverende. For MEG er hun superenkel siden hun kan belønnes av mitt pure nærvær....  ;)

53 minutes ago, Vilje said:

Godt mulig det, men i åpningsinnlegget står det skrevet i klartekst at hunden er for heit og krever for mye av fører.

Se over og les summen av alt jeg skrev i startinnlegget:

On 11.12.2016 at 9:45 PM, enna said:

Vi har ennå ikke landet på hvilken hund som er best egnet som hund for datter her i heimen. For tiden trener hun med Lotta, agility, en ikke helt optimal løsning. Dels fordi Lotta er så fiksert på MEG at hun til stadighet bryter kontakt med datteren min for å lete etter meg (sist gang i dag under konkurranse, og da var jeg ikke engang i hallen, men fikk en annen person til å filme det hele for meg. Og tydelig at hun lette etter mor...). Dels fordi jeg syns Lotta er i tyngste laget for agility (for all del- hun er atletisk og holdes langt slankere enn gjennomsnittet av springere.....) og jeg vil helst unngå at hun får slitasje på ledd og knokler. Og datteren min syns Lotta er i største laget med sine ca 50 cm i skulderhøyde, i tillegg til at hun er veldig  "het" i hodet og det krever mye av en så ung fører både under trening og før konkurranser for å holde hunden samlet.  I tillegg trener JEG mye med Lotta (smeller, lydighet mm), og dermed blir det veldig mye aktivitet på Lotta, til tider nok litt for mye (selv om hun har veldig stor kapasitet).

Så. Vi har-dvs mest jeg - med innspill fra datter -tenkt mye frem og tilbake og rundt mange ulike raser. Vi har ganske mange "krav", ift hva som vi fungere. Hunden skal både virke i familien her, fungere som trenings-og konkurransehund i agility for Datter, og gå godt sammen med resten av flokken. Springeren går godt overens med de aller fleste andre hunder (hun er ikke superfan av schnauzere....), men frk Dachs er selektiv.

Listen vi har endt opp med så langt:
En hund som er under 43 cm i skuldehøyde (altså middels eller liten i agility). Ikke for liten heller da er risikoen tilstede for at noen av de mindre finmotoriske kan komme til å tråkke på den, ev sette seg på den...

Kort pels (helst) ev ikke stellkrevende hvis litt pelslengde. (Dette punktet kan vi fire på har vi funnet ut - utseendet er det minst viktige i så måte)

Må gå overens med de andre hundene i huset (spesielt da dachsen).

Energisk. Uten mye stress (klar over at dette er individbasert, men generelt trekk for rasen er det jeg må gå etter i første omgang), siden det er en ung jente som skal handle hunden (regner med å gå til innkjøp av den når hun er ca 14 år). Hunder med for lavt energinivå funker ikke i familien her heller - vi er en litt "hektisk" familie med tempo, så hundene må være av samme sorten.

Være egnet for agility. Og samtidig samlet i hodet.

Ikke ha ekstreme jaktinstinkter slik at hunden i utgangsunktet aldri kan gå løs.

 

Så langt har vi vært innom en del raser.
Sheltie er IKKE aktuelt i det hele tatt. Så ingen grunn til å foreslå den.

Jenta har selv egne preferanser i retning av jack russell, jeg syns en del av dem enten er altfor daffe, eller altfor stressa. Og jeg er skeptisk til kombinasjonen JR og dachs.

Pumi står på lista som aktuell kandidat. Den omtales som egnet for agility, jeg TROR utfra det jeg har sett og hørt at den kan greit overens med dachsen og være energisk nok for familien her. Jeg er ikke helt overbevist ennå av grunner jeg ikke vet selv engang, bare magefølelse...

Buhund . Absolutt en rase jeg kan tenke meg å ha i hus. Vi har hatt spisshunder før og syns de er greie hunder. Bjeffing bekymrer meg ikke - hunden vil sannsynligvis få lite ork og tid til å aktivisere seg selv med meningsløs bjeffing. Det står på nettsiden at de er "egnet også for agility", men kjenner ingen som bruker rasen til det, så vet ikke hvor egnet de er. Fordelen e som sagt at jeg tror en buhund vil fungere bra sammen med de andre hundene og familien som helhet her. Men den bør virke som agilityhund, spesielt siden hun har ambisjoner.

Ellers har vi vært innom og forkastet ganske mange raser. Av og til tenker jeg at "sørentute - kanskje vi bare skal finne en veldig liten BC-tispe og go-for-it"...da har Datter en agilityhund som forhåpentligvis er trenbar, har mye energi, lettdressert, og sannsynligvis rimelig omgjengelig ift de andre hundene vi har i huset...

 




 

 

 

On 11.12.2016 at 9:59 PM, enna said:

. Legg til at vi har dachs som er ganske skarp og som ikke lar seg "tirre" to ganger før det ev smeller.

 

 

15 minutes ago, Belgerpia said:


Pudler kan stilles i T60 - det er en relativt kort frisyre, ønsker man LANG pels for utstilling så er det ikke utstillingsklippen som er utfordringen, det er å holde pelsen MELLOM klippene. Utstillingsklippen vil garantert datterbarnet ditt fikse med litt øvelse, spørsmålet er heller om tenåringen er klar for å bruke 2-3 timer på pelsstell hver uke - minst, pluss da bad og blåsing osv. hver 14. dag. (ja, jeg bader så ofte fordi jeg hater møkkete hunder som ser ustelt ut *ler*).
Bortsett fra pelsen, som dere som sagt kan fikse ved å holde den i T60 - så høres det ut som mellompuddel er helt glimrende til deres bruk. Dachsen kan nok kanskje synes den er pittelitt irriterende som ung, de er litt popcorn disse krøllene - men det er en herlig rase.
Jeg digger puddelen min uhemmet :)

Frk Dachs syns alle valper er irriterende i ca to dager før hun adopterer dem. Det hun IKKE liker er frekke hannhunder...og voksne hunder som skal fortelle henne hvor skapet skal stå - det vil hun nemlig bestemme selv som de fleste andre voksne damer :D Popkorn-valper er vi vant til :) Lotta hang i lysekrona 4 første måneder.... :D

 

Ift pelsstell-så er mitt krav at hun enten må lære seg utstillingsstellet selv og holde pelsen i form ukentlig, eller bruke egne lpmmepenger på hundefrisør (vi bor 5 min fra hundesalong som drives av puddel-oppdretter). Forøvrig må datterbarn dusje Lotta etter hver agilitytrening (dvs 1 - 2 gg per uke), fordi de trener i ridehall..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Artemis skrev:

Morsomt at du sier det, for jeg hadde jo tenkt og hørt litt av hvert før jeg fikk meg bruksschäfer(og nå har jeg jo bare hatt denne ene), men erfaringen min er at det går fem bruksschäfervalper per fuglehundvalp. :lol:  

Tror det kommer mye an på individ og også hvilken erfaring man har med hund fra før. Min bruksschäfer var min aller første valp og jeg hadde ikke erfaring med den typen hund fra før. Jeg husker jeg syntes valpetiden i seg selv var fæl og så kom alle dillene i tillegg når hun ble unghund og skulle finne seg selv(nå er ikke min den tøffeste i klassen da, så hun hadde et veldig behov for å fortelle verden at de skulle holde seg unna). På toppen av det hele utviklet hun allergi allerede 3 mnd. gammel, så det var også veldig stress. Valp nr. 2 har ikke hatt like mye diller, mye stødigere mentalt fra valpebein av, og hun synes jeg har vært plankekjøring ift. schäferen, selv om også whippeten har krevd mye aktivitet disse første (snart) to årene, men jeg føler det som har vært med henne har vært helt normale valpefakter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

18491608_10154368295921761_3282859645932476698_o.thumb.jpg.ab5f9e9697c5cd86a22f826d1a4126be.jpg

Popkorn-frøken, kreativ, energisk hopp og sprett og samtidig veldig samlet i hodet (tross unge alder), lærer superraskt, lett å motivere, elsker godbiter og leke, og veldig sosial og glad og stødig og uredd (men smart). Adoptert av de andre hundene i flokken, skled rett inn i familien - like aktiv som resten av gjengen (både to-og firbente).
Veldig godt valg - ble helt riktig kjenner jeg.

Og det var litt morsomt å lese gjennom denne tråden igjen. :) Det var denne som hjalp meg å sortere tankene og ende på mellompuddel.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...