Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, 

Vi har ei shelitetispe på 3 år som er redd for stort sett alle nye mennesker, og hun bruker lang lang tid før hun overhodet tørr å nærme seg nye. Dette medfører mye bjeffing og stress hver gang det kommer folk, og noen "boffer" hun på så fort de beveger seg,  fra de kommer til de går. Hun kjefter på folk når vi går tur (folk som står i ro er skummelt,  at det går noen bak oss, folk som jogger osv). Dette er til tider utrolig slitsomt for oss,  men først og fremst frustrerende og se at hun lar seg stresse så utrolig lett.  Dette har vi taklet i 3 år,  og egentlig bare godtatt at det ikke vil forandre seg. Nå er situasjonen derimot litt annerledes,  vi har nå ei datter på 3 mnd.  Hunden har egentlig taklet det ganske greit, men hun holder avstand.  Prøvde å ta julebilder av dem sammen, noe jeg måtte avbryte ganske raskt.  Hunden er tydelig veldig ukomfortabel rundt henne, og flekket tenner i det datteren vår kom borti henne med beina.  Dette bekymrer meg.  Foreløbig er det ikke et stort problem, da datteren vår ikke kommer seg noe sted enda, men hvordan skal det bli når hun begynner å krabbe rundt her? Og jeg orker ikke tanken på hvordan det skal bli når flere av våre venner begynner å få barn som kommer på besøk, eller vår datter har med seg venner etter hvert.  Hun er et mareritt da vi har besøk av barn,  fordi hun rett og slett er livredd. 

Så nå ber jeg om råd, eller noen trøstende ord hos dere, hva ville dere gjort? Tror dere hun kan endre seg (hun er ikke vant med barn fra før av..)? 

Skrevet

Hvis dere ikke har mulighet/ork til å skjerme hunden og barnet for hverandre 100% av tiden og alltid ha full kontroll når de er sammen, så ville jeg desverre gitt opp hunden...  

 

  • Like 6
Skrevet

Vi har nok nesten bare godtatt at det er sånn hun er, dessverre.  Hun er utrolig engstelig av natur, og det skal ingenting til før hun går å gjemmer seg (vi tar frem refleksvesten eller selen, setter oss på gulvet- livredd for kloklipping og børsting, hvis jeg blir litt irritabel eller stresset osv...). Hun skulle jo i utgangspunktet brukes som utstillingshund, så vi trente mye på håndtering da hun var valp.  Vi fant fort ut at det var bare å legge den ballen død.  Når det gjelder besøk har vi prøvd å gi henne timeout i et annet rom, la gjestene gi henne masse godbiter og fortalt gjestene at de bare skal overse henne (som viser seg å være det beste). På tur er vi føre var- jeg prøver å alltid  se joggere før henne og prøver å få fokus bort fra dem med å trene kontakt.  Kommer folk gående tett bak oss får jeg henne til å sitte ved siden av beina mine langs kanten av stien, slik at folk kan gå forbi.  Hun er i utgangspunktet glad i andre hunder (rolige hunder, og en om gangen vel og merke), men det er vanskelig å treffe andre hunder pga hun er så redd for eierne?  hun er med oss overalt,  så har prøvd å sosialisere fra dag en.  Jeg har hatt "pysesheltie"  før, så var veldig nøye på sosialisering denne gang...til tross for det har denne frøkna blitt mye verre enn min forrige.  Synes det er så trist at hun aldri slapper skikkelig av, og nå har det begynt å bekymre meg og.  Hun ER en svært lojal hund, leken, aktiv, snill og lydig.  Jeg er villig til å gjøre alt for å hjelpe henne til å bli tryggere nå,  dersom det er mulig.  Til nå har vi såklart aldri forlatt henne alene med baby, selv om jeg vet at hun aldri ville gjort noe uprovosert! 

Må også si at når andre passer henne har vi flere ganger fått beskjed om at hun er en helt annen hund.  Så lenge vi ikke er i nærheten finner hun andre og være trygg på, men så fort vi (min samboer og jeg)  er i nærheten stoler hun kun på oss.  

Dette ble langt. Håper noen har ork til å lese og har gode råd eller liknende erfaring ☺️☺️

Skrevet

Her må jeg dessverre si at dere har gjort en stor feil i å akseptere at hun er slik. Om det ligger genetisk så er det en del jobb og slett ikke sikkert hun noen gang blir helt trygg, men det er mye man kan gjøre for å få en usikker hund til å bli tryggere. Jeg kan godt ta eksempel i min egen hund, som etter noen dårlige erfaringer (og poentsielt dårlig genetisk anlagt) ble veldig redd andre hunder, og utagerte på hundre meters avstand når han så en annen hund. I dag går han greit løs med de fleste, vi trener sammen med et titalls andre hunder på samme treningsplass og har konkurrert aktivt i flere år.

Les dere opp på språk og adferd hus hund og på problemadferd/problemløsning. BAT/BAT 2.0 (Behaviour Adjustment Training, bøker) kan være bra å sjekke ut, det samme med 100% positiv problemløsning. Om dere er i Oslo-området anbefaler jeg på det sterkeste grunnkurs hos Lundqvist, og passeringskurset deres.

@janson her på forumet har vel også privattimer og er flink med usikre hunder og BAT.

Om dere ikke er i Osloområdet så anbefaler jeg å finne en god instruktør eller hundeskole som er gode på adferd og få hjelp til å se på hva dere kan gjøre og jobbe mye med det framover. Det blir jo ikke lettere jo eldre barnet blir, og kanskje får venner på besøk osv.

Lykke til!

Skrevet

Det knyter seg i magen når dere mener jeg burde kvitte meg med min høyt elskede hund, men må innrømme at tanken har streifet meg også ? når skal det sies at hun aldri har vært aggressiv-men stoler såklart ikke på henne rundt babyen/andre barn.  

Vi bor dessverre ikke i Oslo, men i Stavanger.  Så dersom noen vet om hode instruktører/hundepsykolog (?)  i området send meg gjerne en Pm! 

Heldigvis kan foreldrene mine avlaste oss med henne i perioder.  Men har et veldig sterkt ønske om at hun skal bli mindre redd av seg, hun hadde hatt det så mye bedre. 

Skrevet
38 minutter siden, Sheltiebella skrev:

Takk! Tenker å ta kontakt med Canis i Stavanger ☺️

Gjør det. Da får du en ærlige råd og en vurdering av hunden. Karin har jobbet med flere redde hunder, og vi har sett mye god framgang. Det hender de får være med på sosialiseringsring på egentreningene før vi trener. Vi sitter i en ring, har godbiter i hånda og lar hunden oppsøke og spise godbiter på eget initiativ uten at vi tar noen som helst kontakt, det har hjulpet mye på mange redde hunder. Det som er det store spørsmålet hos dere slik jeg ser det, er at dere har en liten baby, det kompliserer ting. Baby går først. Alltid. Jeg er nok kanskje litt ekstra skeptisk, i og med at hun har flekket tenner til babyen allerede. Det er vanskelig, om ikke umulig, å ha 100% kontroll og oversikt til enhver tid.

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet
På 4.12.2016 at 8:26 PM, simira skrev:

Her må jeg dessverre si at dere har gjort en stor feil i å akseptere at hun er slik. Om det ligger genetisk så er det en del jobb og slett ikke sikkert hun noen gang blir helt trygg, men det er mye man kan gjøre for å få en usikker hund til å bli tryggere. Jeg kan godt ta eksempel i min egen hund, som etter noen dårlige erfaringer (og poentsielt dårlig genetisk anlagt) ble veldig redd andre hunder, og utagerte på hundre meters avstand når han så en annen hund. I dag går han greit løs med de fleste, vi trener sammen med et titalls andre hunder på samme treningsplass og har konkurrert aktivt i flere år.

Les dere opp på språk og adferd hus hund og på problemadferd/problemløsning. BAT/BAT 2.0 (Behaviour Adjustment Training, bøker) kan være bra å sjekke ut, det samme med 100% positiv problemløsning. Om dere er i Oslo-området anbefaler jeg på det sterkeste grunnkurs hos Lundqvist, og passeringskurset deres.

@janson her på forumet har vel også privattimer og er flink med usikre hunder og BAT.

Om dere ikke er i Osloområdet så anbefaler jeg å finne en god instruktør eller hundeskole som er gode på adferd og få hjelp til å se på hva dere kan gjøre og jobbe mye med det framover. Det blir jo ikke lettere jo eldre barnet blir, og kanskje får venner på besøk osv.

Lykke til!

Det høres ikke særlig fornuftig ut å begynne med massiv trening på en sånn hund , man vil aldri kunne stole på den. 

 

TS, jeg går mine runder med den ene hunden vår også. Han er usikler som din, men langt i fra så ille som din. Hadde sterkt vurdert om det var noe jeg turte å ha i hus med baby. Vår baby på 6 mnd forflytter seg en del nå og det er ikke lett å holde styring på hvor alle er til enhver tid. 

  • Like 2
Skrevet

Beklager , men jeg hadde kvittet meg med hunden. Gitt den til noen barnløse eller noe. 

Jeg kunne aldri hatt en hund jeg ikke stolte på tilnærmet 100% rundt et barn fordi det faktisk er umulig å fotutse alle situasjoner og å alltid være på vakt. Jeg har hatt redde hunder ( ikke i mens jeg har hatt et barn )og til tross for massiv trening og fremgang har de hatt plutselige tilbakeslag hver gang noe ukjent og nytt har oppstått.  Og det gjør det med barn i hus. Hele tiden. 

 

  • Like 6
Skrevet

Sønnen min har nå overtatt en hund som egnet seg best som alene hund fra en familie med barn hvor hunden oppførte seg usikkert. Så min anbefaling er å sette deg ned legge følelser til side og tenke. Hvor har min hund det best og gjøre tiltak etter det. At det er vondt for deg ja helt klart. Men skjer det noe galt mellom hund og barn så blir det faktisk enda være. Har hatt forskjellig av hunder og ja overtatt en hund som faktisk ikke burde blitt omplassert p.g.a nerver, men også vært fosterhjem for en som hadde gode nærver men som historien hadde gjort at dem var på tur. Han endte med å ha en lite snev av seperasjonsangst ellers frisk og rask sits jeg hørte noe

Skrevet

Det høres ut som en veldig stressende situasjon for dere alle :( Det kan høres ut som om hunden ville trives bedre i et hjem uten barn. Har dere noen i familien som kan være aktuelle? Har dere dialog med oppdretter? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...