Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder i flokk når den ene blir alvorlig syk


Recommended Posts

Skrevet

I den siste tiden har jeg gått og tenkt på at hunder som bor i flokk merker de det når den andre er syk? 

Jeg opplevde i høst at min yngste hund prøvde å vekke meg på natta for å gi beskjed at eldstemann var veldig syk. Vi reiste til dyrlege og det ble en haste operasjon der vi fikk vite på forkant at hun var så syk at det var store muligheter for at hun kom til å dø under operasjon. 

Har også tenkt på andre ting som yngstemann prøvde å formidle til oss dagene før eldstemann ble så syk i høst 

Skrevet

Datteren til min ene varslet at det var noe feil med jurene til moren. Som 5 åring begynte hun brått med "die" oppførsel på moren. Etter at det hadde gjentatt seg noen dager så sjekket jeg juret og hun hadde en jursvuls som jeg ikke hadde lagt merke til. 

Skrevet

Jeg har merket det både tidligere og nå. 

Aragon var veldig på å snuse i rynkene på mopsen, og på potene. Slikket mye der også. 
Viste seg at det var helt i starten av furunkuloseutbruddet, og jo sykere mopsen ble, jo mer intens ble Aragon. Aragon har også pleid å vise tydelig når det er noe ungene er plaget med som de ikke snakker om med det samme... 

På torsdag og dagene før var Sjef veldig rar. Veldig forsiktig rundt Aragon,og prøvde ikke å yppe til lek en gang. 
På torsdag formiddag var han veldig på meg og trøstet allerede på formiddagen, og slikket forsiktig på Aragon, og fulgte med hver gang strupen kollapset (som dessverre ble alt for mange ganger hver dag til slutt), og slikket forsiktig på ham når det var over. 

Så ja, hunder merker og forstår mye mer enn hva man tror, både seg i mellom og ovenfor den menneskelige delen av flokken sin. 

Skrevet

Hundene har egentlig fri plass og får selv bestemme om de vil ligge på stua eller soverommet. Den natta jeg har skrevet om gikk min yngste hund rådløs frem og tilbake veldig urolig og begynte å borre hodet inn i meg og samboer og begynte å sutre ikke typisk henne. Hun er en hund som sover godt. Til slutt stod samboeren min opp og fant eldste hund halvveis i svime. Hun stod fortsatt på alle fire beina men hodet hengte helt ned på gulvet og det skummet ut av munnen hennes. Hun falt sammen hos dyrlegen og vi fikk da vite at vi kom i riktig tid. 

Skrevet

Jeg har en som er skikkelig usympatisk :lol:  Før og etter at ene har epilepsianfall så er han skikkelig ufin og ekkel mot henne. for hun blir rar og veik, og det er det verste han vet. Men forsåvidt greit å få beskjed da, så vi kan skille og følge med henne. 

 

Skrevet

Ikke helt det samme da det ikke er snakk om sjukdom, men måten jeg finner ut at den eldste hunden har flått på, er ved at den yngste blir veldig intenst snusete på henne, og fryser nesa på et punkt på kroppen hennes. Sjekker jeg er det alltid flått der. 

Skrevet

da vår ene hanhund ble alvorlig syk og døde i 2011, var resten av flokken merkelig rolig. De sa ikke høylytt fra at han var syk,   men det var helt klart "noe" med dem. Da han døde  var det en annen hund som "varslet" det ved å reise seg, gå bort, snuse på ham, og sukke, før hun la seg ned ved siden av. Da så jeg at dryppet hans hadde stoppet, og at han ikke pustet (jeg satt 2 meter unna og passet på ham, og det var få minutter siden sist jeg så på ham). Alt gikk så rolig for seg uten kramper eller noe, så det var ingen dramatikk.

så ja, de andre i flokken sier fra. på sitt vis.

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...