Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder i flokk når den ene blir alvorlig syk


Recommended Posts

Skrevet

I den siste tiden har jeg gått og tenkt på at hunder som bor i flokk merker de det når den andre er syk? 

Jeg opplevde i høst at min yngste hund prøvde å vekke meg på natta for å gi beskjed at eldstemann var veldig syk. Vi reiste til dyrlege og det ble en haste operasjon der vi fikk vite på forkant at hun var så syk at det var store muligheter for at hun kom til å dø under operasjon. 

Har også tenkt på andre ting som yngstemann prøvde å formidle til oss dagene før eldstemann ble så syk i høst 

Skrevet

Datteren til min ene varslet at det var noe feil med jurene til moren. Som 5 åring begynte hun brått med "die" oppførsel på moren. Etter at det hadde gjentatt seg noen dager så sjekket jeg juret og hun hadde en jursvuls som jeg ikke hadde lagt merke til. 

Skrevet

Jeg har merket det både tidligere og nå. 

Aragon var veldig på å snuse i rynkene på mopsen, og på potene. Slikket mye der også. 
Viste seg at det var helt i starten av furunkuloseutbruddet, og jo sykere mopsen ble, jo mer intens ble Aragon. Aragon har også pleid å vise tydelig når det er noe ungene er plaget med som de ikke snakker om med det samme... 

På torsdag og dagene før var Sjef veldig rar. Veldig forsiktig rundt Aragon,og prøvde ikke å yppe til lek en gang. 
På torsdag formiddag var han veldig på meg og trøstet allerede på formiddagen, og slikket forsiktig på Aragon, og fulgte med hver gang strupen kollapset (som dessverre ble alt for mange ganger hver dag til slutt), og slikket forsiktig på ham når det var over. 

Så ja, hunder merker og forstår mye mer enn hva man tror, både seg i mellom og ovenfor den menneskelige delen av flokken sin. 

Skrevet

Hundene har egentlig fri plass og får selv bestemme om de vil ligge på stua eller soverommet. Den natta jeg har skrevet om gikk min yngste hund rådløs frem og tilbake veldig urolig og begynte å borre hodet inn i meg og samboer og begynte å sutre ikke typisk henne. Hun er en hund som sover godt. Til slutt stod samboeren min opp og fant eldste hund halvveis i svime. Hun stod fortsatt på alle fire beina men hodet hengte helt ned på gulvet og det skummet ut av munnen hennes. Hun falt sammen hos dyrlegen og vi fikk da vite at vi kom i riktig tid. 

Skrevet

Jeg har en som er skikkelig usympatisk :lol:  Før og etter at ene har epilepsianfall så er han skikkelig ufin og ekkel mot henne. for hun blir rar og veik, og det er det verste han vet. Men forsåvidt greit å få beskjed da, så vi kan skille og følge med henne. 

 

Skrevet

Ikke helt det samme da det ikke er snakk om sjukdom, men måten jeg finner ut at den eldste hunden har flått på, er ved at den yngste blir veldig intenst snusete på henne, og fryser nesa på et punkt på kroppen hennes. Sjekker jeg er det alltid flått der. 

Skrevet

da vår ene hanhund ble alvorlig syk og døde i 2011, var resten av flokken merkelig rolig. De sa ikke høylytt fra at han var syk,   men det var helt klart "noe" med dem. Da han døde  var det en annen hund som "varslet" det ved å reise seg, gå bort, snuse på ham, og sukke, før hun la seg ned ved siden av. Da så jeg at dryppet hans hadde stoppet, og at han ikke pustet (jeg satt 2 meter unna og passet på ham, og det var få minutter siden sist jeg så på ham). Alt gikk så rolig for seg uten kramper eller noe, så det var ingen dramatikk.

så ja, de andre i flokken sier fra. på sitt vis.

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...