Gå til innhold
Hundesonen.no

Lundehundkrysninger (prosjekthunder)


Recommended Posts

Skrevet

Sånn ser altså andregenerasjons lundehundkrysninger ut :-) Foreløpig veldig like lundehundvalper på samme alder, men vi får se hvordan det blir. 

Det kan fremdeles være hannvalper igjen i dette kullet. Fine og tilpasningsdyktige familie- og selskapshunder som jeg antar vil ende opp på 8-10 kilo i størrelse. 

http://lundehund.no/index.php/om-norsk-lundehund-klubb/ras/1002-ruskas-valper 

  • Like 9
Skrevet

Fine småknott :) Men jeg skjønner fortsatt ikke greia med å kalle dem for kryssninger. Det høres så, ehh, kjøteraktig ut :P. Disse er jo bare 1/4 buhund? Og nødvendigvis registrert som lundehund?

Yngste hygenen min er 1/4 hamilton. Tror ikke noen regner det kullet som noe annet enn hygen fordet...

  • Like 1
Skrevet
35 minutter siden, Pringlen skrev:

Fine småknott :) Men jeg skjønner fortsatt ikke greia med å kalle dem for kryssninger. Det høres så, ehh, kjøteraktig ut :P. Disse er jo bare 1/4 buhund? Og nødvendigvis registrert som lundehund?

Yngste hygenen min er 1/4 hamilton. Tror ikke noen regner det kullet som noe annet enn hygen fordet...

Hunden min er også 1/4 golden retriever. Likevel om golden ikke vises i henne, blir det litt feil å si "briard", sier som regel "briardblanding" :)

 

  • Like 2
Skrevet
48 minutter siden, Pringlen skrev:

Fine småknott :) Men jeg skjønner fortsatt ikke greia med å kalle dem for kryssninger. Det høres så, ehh, kjøteraktig ut :P. Disse er jo bare 1/4 buhund? Og nødvendigvis registrert som lundehund?

Yngste hygenen min er 1/4 hamilton. Tror ikke noen regner det kullet som noe annet enn hygen fordet...

Disse kryssningene er ikke registrert som Lundehund. De registreres i NKK sitt X-register og er en del av en sidepopulasjon utenfor rasen Norsk Lundehund. 1/4 buhund er 1/4 buhund og valpene til Ruska er og blir en kryssning.

Skrevet
30 minutter siden, Kristiin skrev:

Hunden min er også 1/4 golden retriever. Likevel om golden ikke vises i henne, blir det litt feil å si "briard", sier som regel "briardblanding" :)

Men hun kunne glatt vært søstra til Willy liksom :lol: 

Skrevet
44 minutter siden, Kristiin skrev:

Hunden min er også 1/4 golden retriever. Likevel om golden ikke vises i henne, blir det litt feil å si "briard", sier som regel "briardblanding" :)

 

Nå er vel ikke hunden din noen del av noe innkryssning i en rase, og ikke registrert som noe som helst, og dermed en god gammeldags blandingshund :P

30 minutter siden, Justisia skrev:

Disse kryssningene er ikke registrert som Lundehund. De registreres i NKK sitt X-register og er en del av en sidepopulasjon utenfor rasen Norsk Lundehund. 1/4 buhund er 1/4 buhund og valpene til Ruska er og blir en kryssning.

Hos de støverrasene som trenger innkryssning, blir kun første generasjon registrert med en x. Men de er den rasen de er registrert som. 

Men tydelig at lundehundfolket har et helt annet syn på dette med innkryssning og å rokke ved "den rene" rasen...

  • Like 2
Skrevet

Er litt enig med Pringlen. Skjønner ikke hvorfor det må gå hele tre generasjoner i et sideregister før de kan innlemmes i lundehundpopulasjonen. Halve poenget blir liksom bort da; å få inn "nytt blod" og hybrid vigour. Prosentmessig ikke så mye nytt igjen i fjerde generasjon når generasjon to og tre krysses tilbake til renrasede lundehunder. Funker vel om det er mange nok krysningskull som blir gjort og som blir brukt videre, men allikevel. Støveropplegget høres mer fornuftig ut.

  • Like 7
Skrevet

Synes det er helt skremmende egentlig hvor imot visse lundis klikker er dette.


Jeg også. Har lest at flere av dem mener de har mange nok friske hunder og stort nok genetisk mangfold til å ikke trenge et slikt prosjekt.
Skrevet
7 timer siden, Siri skrev:

Men hun kunne glatt vært søstra til Willy liksom :lol: 

Vært moro å møt Willy ordentlig altså :D Men ut i fra bilder, ser de like rå, brutal og høy på seg selv ut :lol:

 

6 timer siden, Pringlen skrev:

Nå er vel ikke hunden din noen del av noe innkryssning i en rase, og ikke registrert som noe som helst, og dermed en god gammeldags blandingshund :P

Jeg tenkte på din hygenen/hamilton blanding, siden de hadde samme blandingsprosent. :)

 

Skrevet
8 timer siden, Kristiin skrev:

Vært moro å møt Willy ordentlig altså :D Men ut i fra bilder, ser de like rå, brutal og høy på seg selv ut :lol:

Det stemmer nok på en prikk :lol: Glad og lykkelig og mangler selvkontroll :lol: 

Skrevet
15 timer siden, Kristiin skrev:

Vært moro å møt Willy ordentlig altså :D Men ut i fra bilder, ser de like rå, brutal og høy på seg selv ut :lol:

 

Jeg tenkte på din hygenen/hamilton blanding, siden de hadde samme blandingsprosent. :)

 

Mine hygenhunder er registrerte hygener ? Hverken mer eller mindre.

Skrevet
På 26.11.2016 at 6:54 PM, Easy skrev:

Er litt enig med Pringlen. Skjønner ikke hvorfor det må gå hele tre generasjoner i et sideregister før de kan innlemmes i lundehundpopulasjonen. Halve poenget blir liksom bort da; å få inn "nytt blod" og hybrid vigour. Prosentmessig ikke så mye nytt igjen i fjerde generasjon når generasjon to og tre krysses tilbake til renrasede lundehunder. Funker vel om det er mange nok krysningskull som blir gjort og som blir brukt videre, men allikevel. Støveropplegget høres mer fornuftig ut.

Veldig betimelige spørsmål :-) Skal prøve å svare på dem. 

Det er for det første ikke bestemt på forhånd hvor mange generasjoner som må til før etterkommere av utkrysningene kan registreres som lundehunder. Det blir vurdert delvis individuelt, delvis på grunnlag av en vurdering av om man har oppnådd den helsemessige gevinsten man ønsker. Her må veien nødvendigvis bli til mens man går, vi jobber parallelt med å finne bedre metoder for å finne ut hvilke hunder som er disponert for sykdommen intestinal lymfangiektasi. 

Vi foretar ikke bare en utkryssing, men seks. To av hver av de tre utkryssingsrasene. Sånn håper vi å beholde en del genetisk variasjon, til tross for at vi krysser tilbake til lundehund. Dessuten har vi i dag fordelen av å kunne benytte DNA-analyser for å forsøke å sikre at vi ikke mister for mye på veien. 

Vi tar også sikte på å tappe og lagre sæd fra hannene fra første generasjon, slik at vi om nødvendig kan ta et steg tilbake uten å rykke tilbake til start, om du skjønner? ;-)

Hadde lundehunden hatt åpenbare søskenraser med lignende bakgrunn og funksjon, hadde jeg vært enig i at utkrysning lik det man gjør med støverraser hadde vært fornuftig. Men sånn er det ikke. Vi vil gjerne beholde lundehundens spesielle anatomi og ikke minst atferd og instinkter, som er nokså ulike de man finner hos buhund, islandsk fårehund og norrbottenspets. Og ikke minst er vi helt avhengige av oppdrettere og ildsjeler som vil bidra til prosjektet, og da må vi sikre at det gjennomføres på en måte som gjør at flest mulig kan føle en trygghet for at rasens særpreg blir ivaretatt. 

 

 

 

 

  • Like 15
Skrevet

Da håper vi på enda flere krysningsvalper :-) Kunna har ekstratær foran, så vi er litt ekstra spente på dette kullet i så måte: 

 

 

  • Like 18
Skrevet
På 26. november 2016 at 11:10 PM, Perfect Image skrev:


Synes det er helt skremmende egentlig hvor imot visse lundis klikker er dette.
 

Klart de er.. Rasen har jo som kjent en stor genpool og ingen utfordringer helsemessig. Så hvorfor ødelegge en rase som har vært ren, fra tidenes morgen? :sheldon:

  • Like 3
Skrevet

Joda, det er noen kritiske røster som lar seg høre både titt og ofte, men mitt inntrykk er faktisk at det i dag er langt flere som er positive, både i og utenfor lundehundmiljøet. 

  • Like 2
  • 1 month later...
Skrevet
På 7. desember 2016 at 1:40 PM, bardmand skrev:

Joda, det er noen kritiske røster som lar seg høre både titt og ofte, men mitt inntrykk er faktisk at det i dag er langt flere som er positive, både i og utenfor lundehundmiljøet. 

Jeg går ut fra at disse 'kritiske røstene' ønsker at rasen skal fortsette å eksistere? Da må det jo unektelig være en fordel at noen flere enn bare de mest innbarkede entusiastene kan tenke seg å ha rasen?   Det er jo ikke til å komme vekk fra, at rasen sliter med en del utfordringer, både helsemessig og mentalt og at disse utfordringene virker avskrekkende på potensielle eiere, både nye og de som har personlig kjennskap til rasen, så og si.  

Jeg kunne f.eks meget vel tenkt meg lundehund igjen , litt frem i tid. Både fordi jeg liker rasen og fordi jeg syns det er et poeng i å prøve å bevare en norsk rase. Slik ståa er pr. dags dato ( jeg ser her bort fra kryssningshundene) så ville det i alle fall for min del, ikke vært aktuellt og jeg registrerer at jeg ikke er alene om det synspunktet.. 

Hvis man som rase -entusiast og oppdretter ønsker å sikre rasens bestående, så er det jo ikke særlig smart i lengden å fornekte at det er problemer på rasen. Det vil eventuelle hvalpekjøpere oppdage før eller siden og da er resultatet gjerne enten omplassering /og eller en sterk overbevisning ( som man gjerne deler med andre) at denne rasen skal man ikke ha flere ganger. 

Jeg mener f.eks å huske at det for noen år siden var relativt store oppdrettere, som hevdet at de aldri hadde hatt IL på hunder fra seg. Mon det..

Skrevet
18 timer siden, QUEST skrev:

Jeg går ut fra at disse 'kritiske røstene' ønsker at rasen skal fortsette å eksistere? Da må det jo unektelig være en fordel at noen flere enn bare de mest innbarkede entusiastene kan tenke seg å ha rasen?  

Ja, jeg vil ikke spekulere i hva andre mennesker tenker. Men det er ikke tvil om at det er lagt ned mye tid, arbeid og ressurser for å bevare den lille lundehundstammen vi har, og å bevare den ren. Jeg mener jo at krysningsprosjektet er en måte å hedre og videreføre det arbeidet som er gjort så langt for å bevare rasen, men det er visst ikke alle enig i.

Jeg synes nok også det hadde vært vanskelig å involvere meg like tungt i rasen om det ikke hadde vært for krysningsprosjektet. Mine to lundehunder har vært omplasseringer, men jeg har også hatt et kull på en av dem, og et på ei tispe jeg deleier. Jeg håper og tror selvsagt at de skal være blant de heldige som aldri får symptomer på noe som helst, men noen garantier har jeg jo ikke. 

Når det gjelder mentalitet og atferd, sier faktisk de som har vært i rasen lenge at det har skjedd en betydelig bedring over tid. Det er færre redde lundehunder i dag, men det er dessverre ikke helt uvanlige med noe lydfølsomhet, nei. Noe av framgangen kan nok kanskje tillegges bedre forståelse for hunder generelt, positive treningsmetoder og god sosialisering, men noe avlsmessig (og kanskje epigenetisk?) framgang tror jeg også man kan spore. Men man kan jo bare komme så langt innen en så snever avlsbase. 

Sammenlignet med en del populære og ekstreme hunderaser, er det nok slik at lundehunder jevnt over er funksjonelle og friske hunder. Men jeg synes ikke det er de rasene man skal sammenligne rasen med. 

 

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, bardmand skrev:

Ja, jeg vil ikke spekulere i hva andre mennesker tenker. Men det er ikke tvil om at det er lagt ned mye tid, arbeid og ressurser for å bevare den lille lundehundstammen vi har, og å bevare den ren. Jeg mener jo at krysningsprosjektet er en måte å hedre og videreføre det arbeidet som er gjort så langt for å bevare rasen, men det er visst ikke alle enig i.

Nei, det skal du slippe :) Men når 'renhet' går på bekostning av liv og helse, så har jeg sant og si ikke mye respekt til overs for 'rasistene'.. Ser man på RAS for lundehund, så fremkommer det at ca 30% av hundene dør av IL og det er mye! 

Jeg håper at krysningsprosjektet vil bære frukter, både på den ene og den andre måten. Det ER en flott rase og norsk i tillegg, så jeg håper at prosjektet vil føre til at rasen totalt sett blir friskere, hvilket nok vil øke interessen for å eie en eller flere lundehunder. 

 

Skrevet
4 minutter siden, QUEST skrev:

Nei, det skal du slippe :) Men når 'renhet' går på bekostning av liv og helse, så har jeg sant og si ikke mye respekt til overs for 'rasistene'.. Ser man på RAS for lundehund, så fremkommer det at ca 30% av hundene dør av IL og det er mye! 

 

Noe av utfordringen er at IL er vanskelig å diagnostisere med absolutt sikkerhet, og det er mange mage-/tarmlidelser med lignende symptomer. Tallene i RAS baserer seg dessuten på eierrapportering, så det vil alltid være en feilmargin. Jeg mener at det likevel er hevet over enhver tvil at både IL og mage-/tarmlidelser generelt er et for stort problem i rasen. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...