Gå til innhold
Hundesonen.no

Lundehundkrysninger (prosjekthunder)


bardmand
 Share

Recommended Posts

Sånn ser altså andregenerasjons lundehundkrysninger ut :-) Foreløpig veldig like lundehundvalper på samme alder, men vi får se hvordan det blir. 

Det kan fremdeles være hannvalper igjen i dette kullet. Fine og tilpasningsdyktige familie- og selskapshunder som jeg antar vil ende opp på 8-10 kilo i størrelse. 

http://lundehund.no/index.php/om-norsk-lundehund-klubb/ras/1002-ruskas-valper 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine småknott :) Men jeg skjønner fortsatt ikke greia med å kalle dem for kryssninger. Det høres så, ehh, kjøteraktig ut :P. Disse er jo bare 1/4 buhund? Og nødvendigvis registrert som lundehund?

Yngste hygenen min er 1/4 hamilton. Tror ikke noen regner det kullet som noe annet enn hygen fordet...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, Pringlen skrev:

Fine småknott :) Men jeg skjønner fortsatt ikke greia med å kalle dem for kryssninger. Det høres så, ehh, kjøteraktig ut :P. Disse er jo bare 1/4 buhund? Og nødvendigvis registrert som lundehund?

Yngste hygenen min er 1/4 hamilton. Tror ikke noen regner det kullet som noe annet enn hygen fordet...

Hunden min er også 1/4 golden retriever. Likevel om golden ikke vises i henne, blir det litt feil å si "briard", sier som regel "briardblanding" :)

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, Pringlen skrev:

Fine småknott :) Men jeg skjønner fortsatt ikke greia med å kalle dem for kryssninger. Det høres så, ehh, kjøteraktig ut :P. Disse er jo bare 1/4 buhund? Og nødvendigvis registrert som lundehund?

Yngste hygenen min er 1/4 hamilton. Tror ikke noen regner det kullet som noe annet enn hygen fordet...

Disse kryssningene er ikke registrert som Lundehund. De registreres i NKK sitt X-register og er en del av en sidepopulasjon utenfor rasen Norsk Lundehund. 1/4 buhund er 1/4 buhund og valpene til Ruska er og blir en kryssning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, Kristiin skrev:

Hunden min er også 1/4 golden retriever. Likevel om golden ikke vises i henne, blir det litt feil å si "briard", sier som regel "briardblanding" :)

 

Nå er vel ikke hunden din noen del av noe innkryssning i en rase, og ikke registrert som noe som helst, og dermed en god gammeldags blandingshund :P

30 minutter siden, Justisia skrev:

Disse kryssningene er ikke registrert som Lundehund. De registreres i NKK sitt X-register og er en del av en sidepopulasjon utenfor rasen Norsk Lundehund. 1/4 buhund er 1/4 buhund og valpene til Ruska er og blir en kryssning.

Hos de støverrasene som trenger innkryssning, blir kun første generasjon registrert med en x. Men de er den rasen de er registrert som. 

Men tydelig at lundehundfolket har et helt annet syn på dette med innkryssning og å rokke ved "den rene" rasen...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er litt enig med Pringlen. Skjønner ikke hvorfor det må gå hele tre generasjoner i et sideregister før de kan innlemmes i lundehundpopulasjonen. Halve poenget blir liksom bort da; å få inn "nytt blod" og hybrid vigour. Prosentmessig ikke så mye nytt igjen i fjerde generasjon når generasjon to og tre krysses tilbake til renrasede lundehunder. Funker vel om det er mange nok krysningskull som blir gjort og som blir brukt videre, men allikevel. Støveropplegget høres mer fornuftig ut.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Siri skrev:

Men hun kunne glatt vært søstra til Willy liksom :lol: 

Vært moro å møt Willy ordentlig altså :D Men ut i fra bilder, ser de like rå, brutal og høy på seg selv ut :lol:

 

6 timer siden, Pringlen skrev:

Nå er vel ikke hunden din noen del av noe innkryssning i en rase, og ikke registrert som noe som helst, og dermed en god gammeldags blandingshund :P

Jeg tenkte på din hygenen/hamilton blanding, siden de hadde samme blandingsprosent. :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Kristiin skrev:

Vært moro å møt Willy ordentlig altså :D Men ut i fra bilder, ser de like rå, brutal og høy på seg selv ut :lol:

 

Jeg tenkte på din hygenen/hamilton blanding, siden de hadde samme blandingsprosent. :)

 

Mine hygenhunder er registrerte hygener ? Hverken mer eller mindre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 26.11.2016 at 6:54 PM, Easy skrev:

Er litt enig med Pringlen. Skjønner ikke hvorfor det må gå hele tre generasjoner i et sideregister før de kan innlemmes i lundehundpopulasjonen. Halve poenget blir liksom bort da; å få inn "nytt blod" og hybrid vigour. Prosentmessig ikke så mye nytt igjen i fjerde generasjon når generasjon to og tre krysses tilbake til renrasede lundehunder. Funker vel om det er mange nok krysningskull som blir gjort og som blir brukt videre, men allikevel. Støveropplegget høres mer fornuftig ut.

Veldig betimelige spørsmål :-) Skal prøve å svare på dem. 

Det er for det første ikke bestemt på forhånd hvor mange generasjoner som må til før etterkommere av utkrysningene kan registreres som lundehunder. Det blir vurdert delvis individuelt, delvis på grunnlag av en vurdering av om man har oppnådd den helsemessige gevinsten man ønsker. Her må veien nødvendigvis bli til mens man går, vi jobber parallelt med å finne bedre metoder for å finne ut hvilke hunder som er disponert for sykdommen intestinal lymfangiektasi. 

Vi foretar ikke bare en utkryssing, men seks. To av hver av de tre utkryssingsrasene. Sånn håper vi å beholde en del genetisk variasjon, til tross for at vi krysser tilbake til lundehund. Dessuten har vi i dag fordelen av å kunne benytte DNA-analyser for å forsøke å sikre at vi ikke mister for mye på veien. 

Vi tar også sikte på å tappe og lagre sæd fra hannene fra første generasjon, slik at vi om nødvendig kan ta et steg tilbake uten å rykke tilbake til start, om du skjønner? ;-)

Hadde lundehunden hatt åpenbare søskenraser med lignende bakgrunn og funksjon, hadde jeg vært enig i at utkrysning lik det man gjør med støverraser hadde vært fornuftig. Men sånn er det ikke. Vi vil gjerne beholde lundehundens spesielle anatomi og ikke minst atferd og instinkter, som er nokså ulike de man finner hos buhund, islandsk fårehund og norrbottenspets. Og ikke minst er vi helt avhengige av oppdrettere og ildsjeler som vil bidra til prosjektet, og da må vi sikre at det gjennomføres på en måte som gjør at flest mulig kan føle en trygghet for at rasens særpreg blir ivaretatt. 

 

 

 

 

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 26. november 2016 at 11:10 PM, Perfect Image skrev:


Synes det er helt skremmende egentlig hvor imot visse lundis klikker er dette.
 

Klart de er.. Rasen har jo som kjent en stor genpool og ingen utfordringer helsemessig. Så hvorfor ødelegge en rase som har vært ren, fra tidenes morgen? :sheldon:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
På 7. desember 2016 at 1:40 PM, bardmand skrev:

Joda, det er noen kritiske røster som lar seg høre både titt og ofte, men mitt inntrykk er faktisk at det i dag er langt flere som er positive, både i og utenfor lundehundmiljøet. 

Jeg går ut fra at disse 'kritiske røstene' ønsker at rasen skal fortsette å eksistere? Da må det jo unektelig være en fordel at noen flere enn bare de mest innbarkede entusiastene kan tenke seg å ha rasen?   Det er jo ikke til å komme vekk fra, at rasen sliter med en del utfordringer, både helsemessig og mentalt og at disse utfordringene virker avskrekkende på potensielle eiere, både nye og de som har personlig kjennskap til rasen, så og si.  

Jeg kunne f.eks meget vel tenkt meg lundehund igjen , litt frem i tid. Både fordi jeg liker rasen og fordi jeg syns det er et poeng i å prøve å bevare en norsk rase. Slik ståa er pr. dags dato ( jeg ser her bort fra kryssningshundene) så ville det i alle fall for min del, ikke vært aktuellt og jeg registrerer at jeg ikke er alene om det synspunktet.. 

Hvis man som rase -entusiast og oppdretter ønsker å sikre rasens bestående, så er det jo ikke særlig smart i lengden å fornekte at det er problemer på rasen. Det vil eventuelle hvalpekjøpere oppdage før eller siden og da er resultatet gjerne enten omplassering /og eller en sterk overbevisning ( som man gjerne deler med andre) at denne rasen skal man ikke ha flere ganger. 

Jeg mener f.eks å huske at det for noen år siden var relativt store oppdrettere, som hevdet at de aldri hadde hatt IL på hunder fra seg. Mon det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, QUEST skrev:

Jeg går ut fra at disse 'kritiske røstene' ønsker at rasen skal fortsette å eksistere? Da må det jo unektelig være en fordel at noen flere enn bare de mest innbarkede entusiastene kan tenke seg å ha rasen?  

Ja, jeg vil ikke spekulere i hva andre mennesker tenker. Men det er ikke tvil om at det er lagt ned mye tid, arbeid og ressurser for å bevare den lille lundehundstammen vi har, og å bevare den ren. Jeg mener jo at krysningsprosjektet er en måte å hedre og videreføre det arbeidet som er gjort så langt for å bevare rasen, men det er visst ikke alle enig i.

Jeg synes nok også det hadde vært vanskelig å involvere meg like tungt i rasen om det ikke hadde vært for krysningsprosjektet. Mine to lundehunder har vært omplasseringer, men jeg har også hatt et kull på en av dem, og et på ei tispe jeg deleier. Jeg håper og tror selvsagt at de skal være blant de heldige som aldri får symptomer på noe som helst, men noen garantier har jeg jo ikke. 

Når det gjelder mentalitet og atferd, sier faktisk de som har vært i rasen lenge at det har skjedd en betydelig bedring over tid. Det er færre redde lundehunder i dag, men det er dessverre ikke helt uvanlige med noe lydfølsomhet, nei. Noe av framgangen kan nok kanskje tillegges bedre forståelse for hunder generelt, positive treningsmetoder og god sosialisering, men noe avlsmessig (og kanskje epigenetisk?) framgang tror jeg også man kan spore. Men man kan jo bare komme så langt innen en så snever avlsbase. 

Sammenlignet med en del populære og ekstreme hunderaser, er det nok slik at lundehunder jevnt over er funksjonelle og friske hunder. Men jeg synes ikke det er de rasene man skal sammenligne rasen med. 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, bardmand skrev:

Ja, jeg vil ikke spekulere i hva andre mennesker tenker. Men det er ikke tvil om at det er lagt ned mye tid, arbeid og ressurser for å bevare den lille lundehundstammen vi har, og å bevare den ren. Jeg mener jo at krysningsprosjektet er en måte å hedre og videreføre det arbeidet som er gjort så langt for å bevare rasen, men det er visst ikke alle enig i.

Nei, det skal du slippe :) Men når 'renhet' går på bekostning av liv og helse, så har jeg sant og si ikke mye respekt til overs for 'rasistene'.. Ser man på RAS for lundehund, så fremkommer det at ca 30% av hundene dør av IL og det er mye! 

Jeg håper at krysningsprosjektet vil bære frukter, både på den ene og den andre måten. Det ER en flott rase og norsk i tillegg, så jeg håper at prosjektet vil føre til at rasen totalt sett blir friskere, hvilket nok vil øke interessen for å eie en eller flere lundehunder. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, QUEST skrev:

Nei, det skal du slippe :) Men når 'renhet' går på bekostning av liv og helse, så har jeg sant og si ikke mye respekt til overs for 'rasistene'.. Ser man på RAS for lundehund, så fremkommer det at ca 30% av hundene dør av IL og det er mye! 

 

Noe av utfordringen er at IL er vanskelig å diagnostisere med absolutt sikkerhet, og det er mange mage-/tarmlidelser med lignende symptomer. Tallene i RAS baserer seg dessuten på eierrapportering, så det vil alltid være en feilmargin. Jeg mener at det likevel er hevet over enhver tvil at både IL og mage-/tarmlidelser generelt er et for stort problem i rasen. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...