Gå til innhold
Hundesonen.no

Generell oppmerksomhet til eier


Recommended Posts

Skrevet
18 minutter siden, Atlas skrev:

Visse ting tar man fra dag én. Om du også hadde lest så har boffingen og bjeffingen hans blitt langt bedre allerede, og som sagt flere ganger bruker jeg en svært skånsom fremgangsmåte og lager ingen stor greie ut av det. Jeg kjefter aldri på ham og prøver og være rolig og ignorerende ovenfor aggressivitet spesielt. 

Om jeg bare lar han være som han var, så blir det fort liv i leiren for å si det mildt. Da kommer jeg til å våkne 5-10 ganger per natt og det utgår rett og slett. Jeg får ham til å slappe mer av ved å ignorere lydene utenfor litt etter litt, enkelt og greit.

Enig med det Kangerlussuaq sier. Hunden trenger tid til å bli husvarm. Jeg tror ikke du gjør noe feil med bjeffingen, men det er ikke unormalt å bli vekket 5-10 ganger i løpet av natten. Kan si at når jeg kjøpte leilighet og flyttet inn med min 3 år gamle hund bjeffet han en del i starten. Han bjeffet når naboen satte på vaskemaskina i leiligheten over, når han hørte noen gå forbi utgangsdøra, når han så noe gjennom vinduet og gjerne om natta også. Han var ikke vant til lydene. Etter en 3-4 ukers tid letta han ikke på et øyelokk av de samme lydene, det var en del av dagliglivet hans. 

Når det gjelder lydighetstrening, så kan 5 min være alt for mye av gangen. Prøv å be ham sitte og belønn det, gjør dette to ganger og ta en pause. Kanskje er det så mye nytt for ham nå at hodet hans er fullt. Husk også at sitt og bli sittende ofte er to vidt forskjellige øvelser for hunder og at bare for at hunden kan sitt, betyr ikke det at den kan å bli sittende. Test hva han kan, men igjen. Ikke krev noe. Det tror jeg ikke gjør forholdet mellom dere noen tjenester.

  • Like 1
Skrevet

Nå har jeg to salukier i hus, og jeg kjenner  igjen mye av beskrivelsene - de liker ikke at man lager sak ut av ting, klare enkle grenser, er greia til salukiene, mas, styr, lokking og lirking kan gjøre dem både apatiske og "mistenksomme" :lol: . Spesielt tispa vår som er en litt usikker sjel. Hannen vår er mer robust på alle måter, tåler mer av alt, men han har også en god del meninger, så dersom det er saluki i han  så er ikke litt varsling og meninger helt usansynlig, uten at man trenger å hefte seg med dominans og sånt.  

 

Ville droppet lydighet og øvelser i starten, fjern han fra døra om han varsler, som du allerede gjør. Og bare la han finne ut at du er en ganske allright person å ha rundt seg. Gi han tid.  Salukier kan absolutt trenes! Utfordringen er å få de interessert i det man vil frem til.

  • Like 8
Skrevet
1 time siden, Atlas skrev:

Vel, han blir aggressiv mot meg om han først har kommet seg til døren og står der og bjeffer, hvilket åpenbart er dominanse. Eneste måten for å fjerne ham da er å unngå all øyekontakt, bare gå rolig og be ham komme etter meg ut i stuen med en rolig stemme. Bare å få ham til å legge seg da viser ham sterk motstand mot, men gjør det noe motvillig, selv når jeg unngår all øyekontakt og er helt rolig. Er jeg for nærme ham når jeg ber ham legge seg beveger han seg sakte ned og MOT meg, så dette unngår jeg da jeg vet at han da vil prøve seg på føttene mine. Altså jeg holder et par meters avstand og mer ham rolig ligge. 

Jeg ønsker helst å slippe å møte hans opponering når han er aggressiv, og fant av den grunn ut at jeg burde stoppe ham før det eskalerer, hvilket har vist seg svært virkningsfullt. Hunder kan dominere et hvilket som helst område innendørs, men inngangspartiet er av åpenbare grunner en favoritt. 

Nei, det har ingenting med dominans å gjøre, men er overslag som følge av stress. (usikre hunder kan kave seg opp i slike situasjoner. Dominans er ca det stikk motsatte) 

Men det spiller jo ikke så stor rolle. Dropp de snodige forklaringene, slapp av, og gjør det som fungerer...

  • Like 9
Skrevet

Orker ikke diskutere mer rundt hva som er diskutert nå da det bare blir flisespikkeri. Morgenavisen ble nettopp levert, og samtlige lokk på postkassene rett på yttersiden av døren ble smelt igjen. Ikke en lyd fra min hund, og han gikk heller ikke ut av sengen sin for å sjekke status(jeg lyttet - sjekket ikke fysisk, for å la ham være i fred). Jeg sto opp av sengen noe etter dette, stille og rolig, og han hørte klart dette og kom tuslende inn til meg på soverom/kontor og virket tilfreds og rolig, logret lett med halen, og fikk litt kos. Jeg gikk så ut på kjøkkenet for å lage meg kaffe, og han gikk stille og rolig og deiset ned i sengen sin igjen. Jeg er tilfreds og han er tilfreds, så det funker for meg. Kan også fortelle at både soverom/kontor óg badet står med døren åpen hele døgnet så han har fri tilgang. 

Skrevet
7 timer siden, Raksha skrev:

Nå har jeg to salukier i hus, og jeg kjenner  igjen mye av beskrivelsene - de liker ikke at man lager sak ut av ting, klare enkle grenser, er greia til salukiene, mas, styr, lokking og lirking kan gjøre dem både apatiske og "mistenksomme" :lol: . Spesielt tispa vår som er en litt usikker sjel. Hannen vår er mer robust på alle måter, tåler mer av alt, men han har også en god del meninger, så dersom det er saluki i han  så er ikke litt varsling og meninger helt usansynlig, uten at man trenger å hefte seg med dominans og sånt.  

 

Ville droppet lydighet og øvelser i starten, fjern han fra døra om han varsler, som du allerede gjør. Og bare la han finne ut at du er en ganske allright person å ha rundt seg. Gi han tid.  Salukier kan absolutt trenes! Utfordringen er å få de interessert i det man vil frem til.

Flott å høre noen som mener at Salukier kan trenes(skal dog holde det enkelt fremover og heller få ham til å falle på plass og la ham ta kontakt. Jeg har i det minste fokus på og aldri straffe uønsket adferd, men heller ignorerer den, selv utendørs), noe denne videoen også viser veldig tydelig: 

Angående utseende som jeg har fått kommentert, så vil jeg hvert fall mene at min hund likner veldig salukien i videoen, men jeg vet at en ren saluki generelt er høyere og lengre, og har lengre neseparti. Min er jo en blanding, så han er en lett krympet versjon vil nå jeg si :) Jeg kjenner også mye igjen av gemyttet til hunden i videoen, i min egen hund.

 

Skrevet

Jeg er forsåvidt enig i at det er greit å avbryte boffing, hvis jeg ignorerer min hund når hun begynner sånn kaver hun seg bare opp og det eskalerer til hysterisk bjeffing som aldri tar slutt. Det gidder i alle fall ikke jeg så hun får tvert beskjed om å kutte ut tullet, lenge før hun rekker å bli stressa. Det er aldri noen garanti for at en hund venner seg til lyder (habituering), det kan like gjerne gå motsatt vei (sensitisering). Så å gi hunden beskjed om at denne lyden bryr vi oss ikke noe om synes i alle fall jeg er en bedre fremgangsmåte enn å bare sitte der og håpe på det beste.

Når det gjelder dominans tror jeg du (som mange andre) misforstår begrepet. En dominant hund er, som andre også har vært inne på, en hund som er svært sikker og trygg på seg selv. Den har følgelig ikke noe behov for å "måle styrke" verken med mennesker eller andre hunder. Den er bunnsolid mentalt, og lar seg sjelden vippe av pinnen. Det er jo på ingen måte sånn du beskriver din hund.

  • Like 6
Skrevet

Det tar nok litt tid å komme ut av skallet , han kjenner jo overhodet ikke deg , kjenner ikke huset , lydene og omgivelsene. Den hyggeligste hunden min lukker seg inne når han er på kennel , selv om det er en fin plass får de ikke skikkelig kontakt med ham og det blir jo litt samme greia , nytt sted , nye folk - "hva gjør jeg her og hva vil de med meg".

Er han vant til folk? og er han vant til å bo inne?  Det at han slutter å boffe på døra viser jo at tid hjelper .;) 

Skrevet
47 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Jeg er forsåvidt enig i at det er greit å avbryte boffing, hvis jeg ignorerer min hund når hun begynner sånn kaver hun seg bare opp og det eskalerer til hysterisk bjeffing som aldri tar slutt. Det gidder i alle fall ikke jeg så hun får tvert beskjed om å kutte ut tullet, lenge før hun rekker å bli stressa. Det er aldri noen garanti for at en hund venner seg til lyder (habituering), det kan like gjerne gå motsatt vei (sensitisering). Så å gi hunden beskjed om at denne lyden bryr vi oss ikke noe om synes i alle fall jeg er en bedre fremgangsmåte enn å bare sitte der og håpe på det beste.

Når det gjelder dominans tror jeg du (som mange andre) misforstår begrepet. En dominant hund er, som andre også har vært inne på, en hund som er svært sikker og trygg på seg selv. Den har følgelig ikke noe behov for å "måle styrke" verken med mennesker eller andre hunder. Den er bunnsolid mentalt, og lar seg sjelden vippe av pinnen. Det er jo på ingen måte sånn du beskriver din hund.

Skjønner egentlig ikke hvorfor du drar din egenerfarte subjektive mening inn her. Jeg har sagt mang en gang at det fungerer, så det går nok mer på måten du viser at du ignorerer adferden som får det til å feile, for din egen del. Om noe fungerer så er det jo ingen grunn til å endre 180 grader. Det har fungert for meg. Punktum.

Skrevet
1 minutt siden, Atlas skrev:

Skjønner egentlig ikke hvorfor du drar din egenerfarte subjektive mening inn her.

Er det ikke det vi alle gjør, hele tiden? Ingen her sitter på noen fasit, så vi kan jo bare snakke ut i fra egen erfaring. Noen ganger kan man plukke opp tips fra andre som fungerer for egen hund, andre ganger ikke. Sånn vil det jo alltid være.

  • Like 4
Skrevet
11 timer siden, Wilhelmina skrev:

Er det ikke det vi alle gjør, hele tiden? Ingen her sitter på noen fasit, så vi kan jo bare snakke ut i fra egen erfaring. Noen ganger kan man plukke opp tips fra andre som fungerer for egen hund, andre ganger ikke. Sånn vil det jo alltid være.

Vil du ikke lese så vil du ikke lese. Du låser deg bare bom fast til en linje av alt jeg sa, og så er det dét du svarer på. Sett hele innlegget i sammenheng så vil du skjønne at jeg poengterer at du personlig har feilet i din fremgangsmåte og det tyder på misunnelse fordi du ikke helt skjønner hvordan jeg har fått det til. Det er da rakende likegyldig å dra inn din subjektive mening på noe du har feilet på, for så å prøve å hakke på min metode som faktisk har fungert. Om du ikke evner å se hvor latterlig det er så får du bare ha det så godt. Jeg har hatt suksess, du har ikke hatt suksess. Deal with it.

Skrevet
1 time siden, Atlas skrev:

Vil du ikke lese så vil du ikke lese. Du låser deg bare bom fast til en linje av alt jeg sa, og så er det dét du svarer på. Sett hele innlegget i sammenheng så vil du skjønne at jeg poengterer at du personlig har feilet i din fremgangsmåte og det tyder på misunnelse fordi du ikke helt skjønner hvordan jeg har fått det til. Det er da rakende likegyldig å dra inn din subjektive mening på noe du har feilet på, for så å prøve å hakke på min metode som faktisk har fungert. Om du ikke evner å se hvor latterlig det er så får du bare ha det så godt. Jeg har hatt suksess, du har ikke hatt suksess. Deal with it.

Jeg svarer på det jeg føler for å svare på, det stod da uansett ingenting av betydning i resten av innlegget ditt. Ikke har jeg hakket på din "metode" heller, jeg sier bare at hunder er forskjellige - det burde da være åpenbart at det ikke er alle sensitiserte hunder som kan ignoreres. Noen av de trenger faktisk hjelp til å jobbe seg gjennom stresset som oppstår når de blir utsatt for stimuli. Det var uansett en generell kommentar i denne diskusjonen, men hvis du vil ta det personlig så be my guest.

Skrevet
1 time siden, Atlas skrev:

Vil du ikke lese så vil du ikke lese. Du låser deg bare bom fast til en linje av alt jeg sa, og så er det dét du svarer på. Sett hele innlegget i sammenheng så vil du skjønne at jeg poengterer at du personlig har feilet i din fremgangsmåte og det tyder på misunnelse fordi du ikke helt skjønner hvordan jeg har fått det til. Det er da rakende likegyldig å dra inn din subjektive mening på noe du har feilet på, for så å prøve å hakke på min metode som faktisk har fungert. Om du ikke evner å se hvor latterlig det er så får du bare ha det så godt. Jeg har hatt suksess, du har ikke hatt suksess. Deal with it.

Hvorfor deler du din frustrasjon med oss og stiller spørsmål, når du har en slik suksess?

  • Like 19
Skrevet

Som skrevet i den andre tråden din : Om dette er en azawakh blanding slik du skriver et eller annet sted her inne så tror jeg nok det du oppfatter som redsel nok bunner i vaktsomhet ovenfor deg som fremmed. Det passer bra med azaen.  Det er stor forskjell på en aza og en saluki i så måte.....  Det er slett ikke sikkert at han er redd , bare svært svært mistenksom til deg som fremmed. Bruk tid , og ikke press deg på. Er det azawakh hadde jeg ikke sett på knurring som tomme trusler ..

Og OM det er azawakh blanding tror jeg du med fordel skulle kontakte noen med rasen for alle reaksjonene du beskriver som redsel/ dårlig behandling av gammel eier / livredd er faktisk "helt normale" reaksjoner av endel azaer ovenfor fremmede. Uten at de hverken er behandlet dårlig eller at man kan kunne kalle dem livredde. Selv i skadet pote tråden ...

  • Like 8
Skrevet

Om du ikkje har hatt hunden i meir enn 2 veker, er det vel betre å heller prøve bli kjent med han i staden for og trene på diverse og overanalysere alt han gjer? Leik litt, om han er interessert i det, gå turar utan for mykje mas. Og om det absolutt skal trenast på noko, ville eg holdt meg til enkle øvelsar som sitt og kontakt trening. Finn ein benk i eit roleg område der du kan sitte og kaste ut litt godbitar til han, så er der jo også sjansar for at han søker til deg for meir etterkvart :) 

  • 4 weeks later...
Skrevet

Hunden ligger ute til omplassering på Finn nå :( "Fryktaggressiv, mataggressiv azawakh-blanding".

Veldig trist.

Skrevet (endret)
På Sunday, November 20, 2016 at 10:36 AM, Stella skrev:

Hunden ligger ute til omplassering på Finn nå :( "Fryktaggressiv, mataggressiv azawakh-blanding".

Veldig trist.

Er det lov å linke til annonse? Kan ikke finne den...

Edit: glem det. Jeg fant

Endret av Kaisen
Skrevet

Huff stakkars hund. Det ble jammen meg en kortvarig affære! 
Men får håpe den endelig kommer til noen som er kyndige og har den rette kunnskapen til å håndtere den. 

Og dette er kanskje ikke helt pent sagt, men dette viser jo bare hvor galt det kan gå når lite kompatible raser blandes, og deretter havner hos tilfeldige folk... 

Håper han får det bra til slutt. 

Skrevet

Nå har vel ingen av oss vært hjemme hos eier, og sett eier + hund i samspill. Så inntil eier er tilbake på forumet (noe jeg tviler med den heksejakten som presset vedkommende vekk herfra) synes jeg kanskje man burde være bedre enn å spekulere i hvordan eier var passende til å ha sin hund.... Det er rett og slett baksnakking.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...