Gå til innhold
Hundesonen.no

øyelysing og goniskopi , resultater og arvbarhet


Meg
 Share

Recommended Posts

I mitt rasemiljø går diskusjonen for fullt. Er det noen vits i å øyelyse/goniskopere? Selv er jeg overbevist om at det har noe for seg, men hvordan er stemingen i andre rasemiljøer? Hvor langt har en kommet i forskning på arvbarhet på øyelidelser for de ulike rasene? Kan man si at siden man vet at trange vinkler (mest sannsynlig) er arvelig hos flat coated retriever, er de det hos basset eller siberian også? Hva mener folket her inne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jo ikke jeg akkurat en annen rase, men jeg er også interessert i hva folk med andre raser mener om dette.
 

Jeg øyelyser og gonioskoperer selv, og synes det er en selvklarthet å gjøre med en rase som har lite rusk på helsefronten som kan testes for, men akkurat øyne er det litt diverse på. Selv om ikke trang/tett vinkel betyr automatisk glaukom så kan jeg ikke forstå annet enn ut fra den litteraturen jeg har lest at det øker muligheten for utvikling av glaukom betraktelig, spesielt dersom hunden skulle bli utsatt for et traume som påvirket trykket i øynene (fall med slag mot hode f.eks., skade i øyeregionen, eller at den fikk et voldsomt rykk i et halsbånd av en eller annen grunn). Det finnes riktignok også åpenvinkel glaukom men den er ikke så vanlig hos hund (men vanligste formen hos mennesker). 

Andre øyesykdommer som er registrert på rasen i ulike grader og mengder er katarakter, cornea dystrofi, retinal dysplasi, PRA (kjønnsbundet som sådan på min rase), PPM, distiachis, PHTVL/PHPV, og litt annet grums nå og da. 


For meg er det jo soleklart at det er lurt å øyelyse, da spesielt før avl. Men for andre er det slettes ikke så klart og tydelig. Enten de mener testene er for dårlige, arvbarheten for dårlig kartlagt eller at de ville merket det på hunden pga dens bruk og dermed er tester totalt overflødige.  Det er ingen krav til noen form for helsetest hverken fra raseklubber eller kennelklubber sentralt her i Norden (var i DK tidligere, dog ikke gonioskopi kun vanlig øyelysning). 

Er det jeg og de som tenker som meg som er på paranoia bærtur? Eller er de andre bare noen som kommer med halvdårlige unnskyldninger? 


Hva gjøres på din rase, og hvordan er rasemiljøet på den fronten der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nei, dere er nok ikke de eneste som er interessert i øyelysing. Jeg får ikke helt tak i hva gynoskopi er, det sjekker vinkler i øynene i tilfelle grønn stær? Jeg trodde de så sånt på øyelysing? Jeg burde sikkert vite det, jeg sjekkes for sånt selv med ujevne mellomrom :P 

På belger så er ikke øyelysing vanlig. Eller, de øyelyser 1 gang før første gangen hunden brukes i avl, også er visst belgerne fri etter det, til tross for at det er forholdsvis vanlig med utviklingskatarakt på rasen. Det er heller ikke helt uvanlig med pannus, men det trenger man ikke en offisiell øyelysning for å diagnostisere, så det syns ikke på statistikker og oversikter i stor grad. 

På puddel øyelyses det oftere, men mest i forbindelse med avl. Nå har puddelklubben krav om at attesten ikke skal være mer enn 2 år gammel, mens det tidligere var ikke eldre enn 1 år. I tillegg har vi DNA-test for PRCD-PRA. På puddel har vi flere ting vi øyelyser for, som utviklingskatarakt, "vanlig" PRA og feilstilte øyehår, bl.a. 

Jeg øyelyser mine før hvert kull, minst. Leah ble øyelyst første gang når hun var året, Ali var halvannet (og Malin, som er @Belgerpia sin) ble øyelyst da hun var 2 år. Leah er fri for PRCD-PRA fordi foreldrene hennes er det. Malin har en mor som bærer, så hun har vi sendt inn DNA-test på, hun er også bærer, så hennes avkom må også DNA-testes. Ali har en pappa som er bærer, så hun må også testes før evt avl. 

Leah har fått påvist y-søms-katarakt, uten at det i seg selv gjør at jeg tar henne ut av avl. Hun har en HD-statistikk som både inneholder mange sjekka og mange fri (3 generasjoner med så å si hele kull, der 1 kullbror har C-hofter, resten er fritt. Forresten, 4 generasjoner med hennes kull, der 5 av 5 avkom er røntget fri), det er nesten unikt med så gjennomsjekka linjer som hun er fra. I tillegg så syns jeg hun er over gjennomsnittelig bra mentalt. Det er en litt sånn "tja, men"-greie for meg, for hun har også en bror med katarakt (ikke y-søm, uten at jeg husker hva han har), så det er ingen tvil om at det ligger katarakt på linjene hennes. Så jeg planlegger å øyenlyse henne igjen i januar, har hun fortsatt "bare" y-søms-katarakt, så vil jeg pare henne i mars. Jeg vil samtidig øyelyse Ali igjen, siden Leah var ganske ung da hun fikk katarakt. Hvis Leahs katarakt har utviklet seg, eller Ali har fått katarakt like tidlig, så må jeg revurdere om jeg parer henne igjen, og om Ali bør gå i avl. Det sitter langt inne å eksludere de fra avl, da jeg syns de har mye positivt med seg som er verdt å ta med videre. 

Det jeg ser etter når jeg ser etter hanne til Leah nå, er en godt voksen hann som ikke har anmerkninger på øyenene. Da må jeg nok fire på et av de andre kravene mine - at de ikke skal ha snørrogførti avkom fra før av, for jeg vil ikke fire på at de skal være HD-fri. 

Rasemiljøet, av de jeg har snakka med, skjønner ikke helt hvorfor jeg revurderer avl på Leah, tror jeg. Det er jo ikke y-søms-katarakt de ser etter på puddel. Sånn utover det, så syns jeg at de fleste oppdrettere (jeg kan jo ikke si alle, jeg kjenner ikke alle, og ikke alle avler i henhold til raseklubbens krav) er flinke til å øyelyse avlsdyrene sine. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...