Gå til innhold
Hundesonen.no

øyelysing og goniskopi , resultater og arvbarhet


Meg
 Share

Recommended Posts

I mitt rasemiljø går diskusjonen for fullt. Er det noen vits i å øyelyse/goniskopere? Selv er jeg overbevist om at det har noe for seg, men hvordan er stemingen i andre rasemiljøer? Hvor langt har en kommet i forskning på arvbarhet på øyelidelser for de ulike rasene? Kan man si at siden man vet at trange vinkler (mest sannsynlig) er arvelig hos flat coated retriever, er de det hos basset eller siberian også? Hva mener folket her inne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jo ikke jeg akkurat en annen rase, men jeg er også interessert i hva folk med andre raser mener om dette.
 

Jeg øyelyser og gonioskoperer selv, og synes det er en selvklarthet å gjøre med en rase som har lite rusk på helsefronten som kan testes for, men akkurat øyne er det litt diverse på. Selv om ikke trang/tett vinkel betyr automatisk glaukom så kan jeg ikke forstå annet enn ut fra den litteraturen jeg har lest at det øker muligheten for utvikling av glaukom betraktelig, spesielt dersom hunden skulle bli utsatt for et traume som påvirket trykket i øynene (fall med slag mot hode f.eks., skade i øyeregionen, eller at den fikk et voldsomt rykk i et halsbånd av en eller annen grunn). Det finnes riktignok også åpenvinkel glaukom men den er ikke så vanlig hos hund (men vanligste formen hos mennesker). 

Andre øyesykdommer som er registrert på rasen i ulike grader og mengder er katarakter, cornea dystrofi, retinal dysplasi, PRA (kjønnsbundet som sådan på min rase), PPM, distiachis, PHTVL/PHPV, og litt annet grums nå og da. 


For meg er det jo soleklart at det er lurt å øyelyse, da spesielt før avl. Men for andre er det slettes ikke så klart og tydelig. Enten de mener testene er for dårlige, arvbarheten for dårlig kartlagt eller at de ville merket det på hunden pga dens bruk og dermed er tester totalt overflødige.  Det er ingen krav til noen form for helsetest hverken fra raseklubber eller kennelklubber sentralt her i Norden (var i DK tidligere, dog ikke gonioskopi kun vanlig øyelysning). 

Er det jeg og de som tenker som meg som er på paranoia bærtur? Eller er de andre bare noen som kommer med halvdårlige unnskyldninger? 


Hva gjøres på din rase, og hvordan er rasemiljøet på den fronten der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nei, dere er nok ikke de eneste som er interessert i øyelysing. Jeg får ikke helt tak i hva gynoskopi er, det sjekker vinkler i øynene i tilfelle grønn stær? Jeg trodde de så sånt på øyelysing? Jeg burde sikkert vite det, jeg sjekkes for sånt selv med ujevne mellomrom :P 

På belger så er ikke øyelysing vanlig. Eller, de øyelyser 1 gang før første gangen hunden brukes i avl, også er visst belgerne fri etter det, til tross for at det er forholdsvis vanlig med utviklingskatarakt på rasen. Det er heller ikke helt uvanlig med pannus, men det trenger man ikke en offisiell øyelysning for å diagnostisere, så det syns ikke på statistikker og oversikter i stor grad. 

På puddel øyelyses det oftere, men mest i forbindelse med avl. Nå har puddelklubben krav om at attesten ikke skal være mer enn 2 år gammel, mens det tidligere var ikke eldre enn 1 år. I tillegg har vi DNA-test for PRCD-PRA. På puddel har vi flere ting vi øyelyser for, som utviklingskatarakt, "vanlig" PRA og feilstilte øyehår, bl.a. 

Jeg øyelyser mine før hvert kull, minst. Leah ble øyelyst første gang når hun var året, Ali var halvannet (og Malin, som er @Belgerpia sin) ble øyelyst da hun var 2 år. Leah er fri for PRCD-PRA fordi foreldrene hennes er det. Malin har en mor som bærer, så hun har vi sendt inn DNA-test på, hun er også bærer, så hennes avkom må også DNA-testes. Ali har en pappa som er bærer, så hun må også testes før evt avl. 

Leah har fått påvist y-søms-katarakt, uten at det i seg selv gjør at jeg tar henne ut av avl. Hun har en HD-statistikk som både inneholder mange sjekka og mange fri (3 generasjoner med så å si hele kull, der 1 kullbror har C-hofter, resten er fritt. Forresten, 4 generasjoner med hennes kull, der 5 av 5 avkom er røntget fri), det er nesten unikt med så gjennomsjekka linjer som hun er fra. I tillegg så syns jeg hun er over gjennomsnittelig bra mentalt. Det er en litt sånn "tja, men"-greie for meg, for hun har også en bror med katarakt (ikke y-søm, uten at jeg husker hva han har), så det er ingen tvil om at det ligger katarakt på linjene hennes. Så jeg planlegger å øyenlyse henne igjen i januar, har hun fortsatt "bare" y-søms-katarakt, så vil jeg pare henne i mars. Jeg vil samtidig øyelyse Ali igjen, siden Leah var ganske ung da hun fikk katarakt. Hvis Leahs katarakt har utviklet seg, eller Ali har fått katarakt like tidlig, så må jeg revurdere om jeg parer henne igjen, og om Ali bør gå i avl. Det sitter langt inne å eksludere de fra avl, da jeg syns de har mye positivt med seg som er verdt å ta med videre. 

Det jeg ser etter når jeg ser etter hanne til Leah nå, er en godt voksen hann som ikke har anmerkninger på øyenene. Da må jeg nok fire på et av de andre kravene mine - at de ikke skal ha snørrogførti avkom fra før av, for jeg vil ikke fire på at de skal være HD-fri. 

Rasemiljøet, av de jeg har snakka med, skjønner ikke helt hvorfor jeg revurderer avl på Leah, tror jeg. Det er jo ikke y-søms-katarakt de ser etter på puddel. Sånn utover det, så syns jeg at de fleste oppdrettere (jeg kan jo ikke si alle, jeg kjenner ikke alle, og ikke alle avler i henhold til raseklubbens krav) er flinke til å øyelyse avlsdyrene sine. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...