Gå til innhold
Hundesonen.no

øyelysing og goniskopi , resultater og arvbarhet


Meg
 Share

Recommended Posts

I mitt rasemiljø går diskusjonen for fullt. Er det noen vits i å øyelyse/goniskopere? Selv er jeg overbevist om at det har noe for seg, men hvordan er stemingen i andre rasemiljøer? Hvor langt har en kommet i forskning på arvbarhet på øyelidelser for de ulike rasene? Kan man si at siden man vet at trange vinkler (mest sannsynlig) er arvelig hos flat coated retriever, er de det hos basset eller siberian også? Hva mener folket her inne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jo ikke jeg akkurat en annen rase, men jeg er også interessert i hva folk med andre raser mener om dette.
 

Jeg øyelyser og gonioskoperer selv, og synes det er en selvklarthet å gjøre med en rase som har lite rusk på helsefronten som kan testes for, men akkurat øyne er det litt diverse på. Selv om ikke trang/tett vinkel betyr automatisk glaukom så kan jeg ikke forstå annet enn ut fra den litteraturen jeg har lest at det øker muligheten for utvikling av glaukom betraktelig, spesielt dersom hunden skulle bli utsatt for et traume som påvirket trykket i øynene (fall med slag mot hode f.eks., skade i øyeregionen, eller at den fikk et voldsomt rykk i et halsbånd av en eller annen grunn). Det finnes riktignok også åpenvinkel glaukom men den er ikke så vanlig hos hund (men vanligste formen hos mennesker). 

Andre øyesykdommer som er registrert på rasen i ulike grader og mengder er katarakter, cornea dystrofi, retinal dysplasi, PRA (kjønnsbundet som sådan på min rase), PPM, distiachis, PHTVL/PHPV, og litt annet grums nå og da. 


For meg er det jo soleklart at det er lurt å øyelyse, da spesielt før avl. Men for andre er det slettes ikke så klart og tydelig. Enten de mener testene er for dårlige, arvbarheten for dårlig kartlagt eller at de ville merket det på hunden pga dens bruk og dermed er tester totalt overflødige.  Det er ingen krav til noen form for helsetest hverken fra raseklubber eller kennelklubber sentralt her i Norden (var i DK tidligere, dog ikke gonioskopi kun vanlig øyelysning). 

Er det jeg og de som tenker som meg som er på paranoia bærtur? Eller er de andre bare noen som kommer med halvdårlige unnskyldninger? 


Hva gjøres på din rase, og hvordan er rasemiljøet på den fronten der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nei, dere er nok ikke de eneste som er interessert i øyelysing. Jeg får ikke helt tak i hva gynoskopi er, det sjekker vinkler i øynene i tilfelle grønn stær? Jeg trodde de så sånt på øyelysing? Jeg burde sikkert vite det, jeg sjekkes for sånt selv med ujevne mellomrom :P 

På belger så er ikke øyelysing vanlig. Eller, de øyelyser 1 gang før første gangen hunden brukes i avl, også er visst belgerne fri etter det, til tross for at det er forholdsvis vanlig med utviklingskatarakt på rasen. Det er heller ikke helt uvanlig med pannus, men det trenger man ikke en offisiell øyelysning for å diagnostisere, så det syns ikke på statistikker og oversikter i stor grad. 

På puddel øyelyses det oftere, men mest i forbindelse med avl. Nå har puddelklubben krav om at attesten ikke skal være mer enn 2 år gammel, mens det tidligere var ikke eldre enn 1 år. I tillegg har vi DNA-test for PRCD-PRA. På puddel har vi flere ting vi øyelyser for, som utviklingskatarakt, "vanlig" PRA og feilstilte øyehår, bl.a. 

Jeg øyelyser mine før hvert kull, minst. Leah ble øyelyst første gang når hun var året, Ali var halvannet (og Malin, som er @Belgerpia sin) ble øyelyst da hun var 2 år. Leah er fri for PRCD-PRA fordi foreldrene hennes er det. Malin har en mor som bærer, så hun har vi sendt inn DNA-test på, hun er også bærer, så hennes avkom må også DNA-testes. Ali har en pappa som er bærer, så hun må også testes før evt avl. 

Leah har fått påvist y-søms-katarakt, uten at det i seg selv gjør at jeg tar henne ut av avl. Hun har en HD-statistikk som både inneholder mange sjekka og mange fri (3 generasjoner med så å si hele kull, der 1 kullbror har C-hofter, resten er fritt. Forresten, 4 generasjoner med hennes kull, der 5 av 5 avkom er røntget fri), det er nesten unikt med så gjennomsjekka linjer som hun er fra. I tillegg så syns jeg hun er over gjennomsnittelig bra mentalt. Det er en litt sånn "tja, men"-greie for meg, for hun har også en bror med katarakt (ikke y-søm, uten at jeg husker hva han har), så det er ingen tvil om at det ligger katarakt på linjene hennes. Så jeg planlegger å øyenlyse henne igjen i januar, har hun fortsatt "bare" y-søms-katarakt, så vil jeg pare henne i mars. Jeg vil samtidig øyelyse Ali igjen, siden Leah var ganske ung da hun fikk katarakt. Hvis Leahs katarakt har utviklet seg, eller Ali har fått katarakt like tidlig, så må jeg revurdere om jeg parer henne igjen, og om Ali bør gå i avl. Det sitter langt inne å eksludere de fra avl, da jeg syns de har mye positivt med seg som er verdt å ta med videre. 

Det jeg ser etter når jeg ser etter hanne til Leah nå, er en godt voksen hann som ikke har anmerkninger på øyenene. Da må jeg nok fire på et av de andre kravene mine - at de ikke skal ha snørrogførti avkom fra før av, for jeg vil ikke fire på at de skal være HD-fri. 

Rasemiljøet, av de jeg har snakka med, skjønner ikke helt hvorfor jeg revurderer avl på Leah, tror jeg. Det er jo ikke y-søms-katarakt de ser etter på puddel. Sånn utover det, så syns jeg at de fleste oppdrettere (jeg kan jo ikke si alle, jeg kjenner ikke alle, og ikke alle avler i henhold til raseklubbens krav) er flinke til å øyelyse avlsdyrene sine. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...