Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann, jeg er ny her og ble medlem nå idag og har sittet med ett spørsmål veldig lenge.  

Har prøvd å forhøre meg litt rundt, men får liksom ikke noen gyldige svar.    Drømmen er å starte oppdrett, og jeg vil være profesjonell og starte med alt i skjønneste orden helt fra start av slik at alt er slik det skal.     Spørsmålet mitt da er, er det sånn at man som oppdretter må registrere firma eller går dette under hobby og man trenger ikke å tenke på sånt?   Jeg er så usikker. Altså, det er ikke snakk om noe masse produksjon...    jeg tenker på sikt kanskje 2, maks 3 kull iløpet av ett år..     kvalitet fremfor kvantitet.   Men vil jo selvfølgelig at alt skal være på riktig side av loven. 

Hva gjør dere andre?   Takker for svar.

Skrevet

Hvorfor er drømmen å drive oppdrett, og hvorfor så mange kull?

Jeg er oppdretter, men langt unna den skalaen. Med 2-3 kull i året så kan man havne inn under næringsdrivende. Det kommer an på rasen (forskjellige raser får forskjellige størrelser på kullene).

Skrevet

Det var ikke spørsmålet mitt, men jeg kan selvfølgelig svare deg. 

Jeg brenner for rasen min, og det er ikke så mange som driver med dem. Den ligger på listen over utrydningstruede raser, men den fortjener en høyere plass.   Så jeg ønsker å gi min sjel for denne rasen og hjelpe den på veien oppover,  2-3 kull var bare noe jeg sa i forhold til OM det ble så mye at jeg da evt må ha ett firma på det...  

Med denne rasen jeg har pga import og få blodlinjer så er jeg heldig om det blir ett eller to kull ;-)

Men jeg lurer fortsatt på hva dere andre gjør, er det normalt å ha ett firma på oppdrettet eller er dette unormalt?  Jeg liker å vite at jeg gjør ting skikkelig.

Skrevet

Jeg er registrert oppdretter, i den forstand at jeg har registrert kennelnavn, og har hatt et kull (flere år siden nå).

Har aldri vært aktuelt å drive i stor skala og ha firma som oppdretter.

Skrevet

Det er ikke noe enkelt fasitsvar på hva som er riktig, for det kommer an på om det er egnet til å gi overskudd. "For at aktiviteten skal anses som skattepliktig næringsvirksomhet, må den være av økonomisk karakter. Det vil si at aktiviteten må ha et innhold som gjør at den over tid er egnet til å gi overskudd. En aktivitet som kan være innbringende, vil altså være en virksomhet selv om den går med tap de første årene." Dermed vil det være relevant hvor mange kull man planlegger å ha.

Jeg har ikke registrert foretak, for jeg kommer aldri til å drive oppdrett i den skalaen.

Skrevet

Jeg er ikke oppdretter selv, men det er jo noe jeg tenker på - litt frem i tid da vell å merke. Men tanken har aldri slått meg at man bør ha firma - jeg tenker at da må man drive i ganske stor skala isåfall...  

Vet bare om en som har firma, og det er en pomme oppdretter som har x antall kull i året...  men det blir litt "too much" spør du meg..    Syns liksom ikke at det skal bli en inntektskilde man kan "leve av", det er jo levende vesner.   Selvom jeg ikke syns at 2 kull i året høres urimelig ut i den forstand ;-)    Altså, jeg vet om oppdrettere så har både 4-6 kull i året..    men da kan man jo spørre seg hva de egentlig driver med?!

Skrevet

Jeg er også oppdretter. Jeg har nok hatt litt flere kull på litt kortere tid enn en del her inne. 6 kull og 1 valp (1 valp blir nesten feil å kalle kull i mitt hode). Disse er da født over 4,5 år. (jeg har hatt rasen i 22 år, men det er bare 4,5 siden mitt første kull ble født). Årsaken til antallet kull i stor grad knyttet til at jeg selv har hatt ønske om å beholde en del av valpene selv.  Et par av kullene har gått med dundrende underskudd. Så jeg er heller ikke i nærheten av å komme inn under "næringsdrivende".  Nå vil heller ikke kullfrekvensen fortsette å være like høy fremover, etter noen planlagte kull er gjennomført.  Jeg tror ikke jeg hadde orket å ha 3 kull i året i "uendelig tid". Det er MYE jobb med et kull. Veldig moro, veldig givende, men mye jobb :) 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...