Gå til innhold
Hundesonen.no

Kompis angrepet og drept


QUEST
 Share

Recommended Posts

  • Svar 110
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei fy fader. Stakkars gutt!  Kan ikke familiens barn ta ut valpen så den får tisse uten at det er familiens feil at valpen blir angrepet og drept, så er det noe seriøst galt med hundeholdet i norge.

Voksen dame med to hunder , hvorav en sint som hun ikke klarer å holde ,velger å gå bort til barn med liten valp.... Hvor dum er det lov å være?

Helt forferdelig     Over hodet ikke sikkert at saken hadde vært noe annerledes om voksne hadde vært med, men en ting hadde vært annerledes, og det er at barnet hadde sluppet å stå alene å e

1 time siden, Raksha skrev:

Hvor går den magiske aldersgresa der det er greit? 

Ifølge dyrevelferdsloven går den ved 16 år.

§ 6.Kompetanse og ansvar
Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr.

At et barn går tur med hund alene må vel i høyeste grad kunne sies å være selvstendig ansvar.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Raksha skrev:

Trodde det gikk på eierskap og eneansvar, forskjell på å lufte hunden alene og ha alt ansvar.  

Vel...du har jo ansvaret for hunden når du er ute med den alene, eller?

Personlig mener jeg det er individuelt når et barn er modent nok til å lufte hunden alene, likevel synes jeg 7 år er for ungt. Det er vanskelig å si hvor mye eldre barnet skal være, for det er individuelt. Jeg synes barnet skal være minst over 10 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Vel...du har jo ansvaret for hunden når du er ute med den alene, eller?

Personlig mener jeg det er individuelt når et barn er modent nok til å lufte hunden alene, likevel synes jeg 7 år er for ungt. Det er vanskelig å si hvor mye eldre barnet skal være, for det er individuelt. Jeg synes barnet skal være minst over 10 år.

Det er sikkert et tolkningsspørsmål av lovteksten, men nei jeg syns ikke man har eneansvar for hunden selv om man tar den ut alene, ansvaret der og da ja, men ikke eneansvaret for hunden totalt sett. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, Raksha skrev:

Det er sikkert et tolkningsspørsmål av lovteksten, men nei jeg syns ikke man har eneansvar for hunden selv om man tar den ut alene, ansvaret der og da ja, men ikke eneansvaret for hunden totalt sett. 

Kan ikke se at det står noe om eneansvar i lovteksten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tragisk situasjon... slik skal ikke skje!

Jeg synes synd på ungen som står i em situasjon han/hun aldri burde stå i. Dette er en av grunnene til at barn og hund aldri skal være alene med en hund, de har mindre forutsetning til å klare å håndtere en slik situasjon både i forkant og etterkant. De skal ikke trenge å håndtere de forskjellige situasjonene som faktisk kan skje når man er ute å lufter/gå tur med hund. Det å kunne si nei til hilsing, skremme unna eller fjerne evt løshunder... en unge vil fort føle skyld etterpå. Og unger er umodne, de kan fort gjøre ting som de ikke burde gjort. Jeg holder IKKE ungen ansvarlig for det som har skjedd, men synes veldig synd på ungen som har stått i denne situasjonen som den aldri burde stått i.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, yurij skrev:

Men det går da virkelig ikke an at en voksen går bort og smadrer valpen til et barn selv om barnet er for ungt til å ta vare på en hund alene?

Nei, på ingen måte! Treffer man små barn ute med hund, skal man være ekstra forsiktig etter min mening.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvis en familie har hage uten gjerde rundt( mange har det) så ville det altså være totalt uansvarlig og la en syvåring være ute i hagen alene med husets hund i band? Det bør faktisk være fullt mulig ( jeg går her ut fra at en voksen befinner seg hjemme) uten at hverken hund eller barn svever i livsfare pga gærne hunder og eiere. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hvor uansvarlig dere synes det er at en syvåring lufter familiens valp, så bør man virkelig kunne gå noen få meter utenfor huseveggene uten å risikere å miste bikkja. Og her er det den voksne som har feilet totalt, 7-åringen greide å holde sin hund, men den voksne i denne saken mistet grepet om den ene hunden sin. Da er det virkelig ikke ungen sin feil!

Jeg tror nok det er flere enn meg som har vokst opp med "ansvar" for dyr? Som har luftet familiens, eller naboens hund før man ble 16 og dermed i følge noen gamle nok til å kunne gå tur med hund?
Jeg er slett ikke nødvendigvis enig i at en 7-åring skal gå tur med hund alene, men å lufte hunden noen meter utenfor huset må da faktisk være "lov".
Og det er vi som voksne hundeeiere som møter slike unge ekvipasjer som har ansvaret her, mener jeg.
Om jeg møter naboungene på tur med sine hunder i ymse størrelser og aldre, så leser jeg situasjonen, går utenom, og gir grei beskjed om at vi ikke hilser.
 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Ganzie skrev:

Uansett hvor uansvarlig dere synes det er at en syvåring lufter familiens valp, så bør man virkelig kunne gå noen få meter utenfor huseveggene uten å risikere å miste bikkja. Og her er det den voksne som har feilet totalt, 7-åringen greide å holde sin hund, men den voksne i denne saken mistet grepet om den ene hunden sin. Da er det virkelig ikke ungen sin feil!
 

Det er da virkelig ingen som legger skylden andre steder enn på eieren av staffene, er det vel? Det er ingen her som mener det er ungen sin skyld at valpen deres ble drept. Selv om noen av oss synes en 7 åring aldri skulle vært ute alene med valpen i utgangspunktet. Selvfølgelig skal man kunne forvente å gå trygt ute med hunden sin? Det er da ikke noe spørsmål. Det at valpen ble drept har ikke nødvendigvis med at det var en 7-åring som lufta hunden. Jeg reagerer på at en 7-åring var ute med hunden mer som en ekstra greie, f.eks. i forhold til det @Shlush nevner. Det er jo helt tragisk det dette barnet har måttet gå igjennom...det som faktisk sitter hjemme og bebreider seg selv for at valpen ble bitt og drept av en annen hund. Hadde det vært en voksen som lufta hunden, så kunne det samme likevel skjedd, men barnet ville kanskje ikke blitt like traumatisert?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Stine skrev:

Så det med at barn aldri skal være aleine med hunder uten tilsyn gjelder ikke her?

Hvis jeg og mitt barn på syv er ute i hagen med hunden i bånd og jeg springer inn en snartur på toalettet, så er jeg uansvarlig? Skal barn/ hund ikke være alene sammen så mye som 5 minutter? Hvis man skal tolke forskriftene så strengt, så er det vel knapt noen med barn som kan ha hund i hus..

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Ganzie skrev:

Uansett hvor uansvarlig dere synes det er at en syvåring lufter familiens valp, så bør man virkelig kunne gå noen få meter utenfor huseveggene uten å risikere å miste bikkja. Og her er det den voksne som har feilet totalt, 7-åringen greide å holde sin hund, men den voksne i denne saken mistet grepet om den ene hunden sin. Da er det virkelig ikke ungen sin feil!

Nja...det står vel i artikkelen at gutten ble redd og slapp valpen, som da løp og ble et bytte for den angripende hunden. 

Sitat

– Den ene snuste og hilste normalt. Den andre slet seg fra eieren. Noah ble redd og slapp båndet og Kompis løp unna. Hunden angrep valpen, forteller Noahs far, David Tesaker på Skjetten.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Det er da virkelig ingen som legger skylden andre steder enn på eieren av staffene, er det vel? Det er ingen her som mener det er ungen sin skyld at valpen deres ble drept. Selv om noen av oss synes en 7 åring aldri skulle vært ute alene med valpen i utgangspunktet. Selvfølgelig skal man kunne forvente å gå trygt ute med hunden sin? Det er da ikke noe spørsmål. Det at valpen ble drept har ingenting med at det var en 7-åring som lufta hunden. Jeg reagerer på at en 7-åring var ute med hunden mer som en ekstra greie, f.eks. i forhold til det @Shlush nevner. Det er jo helt tragisk det dette barnet har måttet gå igjennom...det som faktisk sitter hjemme og bebreider seg selv for at valpen ble bitt og drept av en annen hund. Hadde det vært en voksen som lufta hunden, så kunne det samme likevel skjedd, men barnet ville kanskje ikke blitt like traumatisert?

Joda, jeg er enig med deg i det, at det er forferdelig at et barn sitter med skyldfølelse over at hunden er drept. 
Men når man leser over her så synes jeg det skinner ganske tydelig gjennom at hadde en voksen luftet hunden så hadde ikke dette skjedd, og at en 7-åring ikke skal gå tur med hunder.
Og kan være enig i det, jeg liker ikke at så små barn er alene med hunder, men vi vet ikke hvordan den ungen er, hvor ansvarlig barnet er. (jeg luftet naboenes hunder fra jeg var 7, jeg kom hjem fra skolen, var alene hjemme til jeg enten hentet lillesøster i barnehagen (3 år yngre) utpå dagen, eller til mamma eller pappa kom hjem rundt kl 15. Og alt etter når skolen sluttet var jeg hjemme mellom 11.15-14.15. Da lagde jeg med mat, luftet nabohunder og gjorde husarbeidsoppgavene som jeg hadde den dagen.
Men i disse dager skjønner jeg jo at det hadde blitt ansett som omsorgssvikt, og det er bare flaks at hundene jeg gikk med ikke ble drept, eller drepte noen. Og at jeg ikke brant ned huset...

Og uansett så skal man kunne trygt gå med hunden, om det er lille Trine på 7 med chi-valpen sin, eller oldemor Olga på 97 som lufter dvergpuddelen sin.
Og det har da vært saker om det også, hvor gamle folk har fått sin beste venn myrdet rett foran øynene deres. 
 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Hvis jeg og mitt barn på syv er ute i hagen med hunden i bånd og jeg springer inn en snartur på toalettet, så er jeg uansvarlig? Skal barn/ hund ikke være alene sammen så mye som 5 minutter? Hvis man skal tolke forskriftene så strengt, så er det vel knapt noen med barn som kan ha hund i hus..

 

 

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Litt forskjell på en 7åring og en liten baby/småunge, liksom :icon_confused:

Jeg menet å huske at "alle" sier at man skal lære barnet hvordan man oppfører seg rundt dyr, og heller aldri la barn og hund være sammen uten tilsyn. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Ganzie skrev:

Joda, jeg er enig med deg i det, at det er forferdelig at et barn sitter med skyldfølelse over at hunden er drept. 
Men når man leser over her så synes jeg det skinner ganske tydelig gjennom at hadde en voksen luftet hunden så hadde ikke dette skjedd, og at en 7-åring ikke skal gå tur med hunder.

Hvor leser du det egentlig? Jeg synes folk har vært flinke til å presisere at selv om de synes en 7-åring er for liten til å lufte valpen alene, så er det ikke barnet sin feil at valpen ble drept. Skylden ligger ene og alene på den andre hundeeieren.

Sitat


Og kan være enig i det, jeg liker ikke at så små barn er alene med hunder, men vi vet ikke hvordan den ungen er, hvor ansvarlig barnet er. (jeg luftet naboenes hunder fra jeg var 7, jeg kom hjem fra skolen, var alene hjemme til jeg enten hentet lillesøster i barnehagen (3 år yngre) utpå dagen, eller til mamma eller pappa kom hjem rundt kl 15. Og alt etter når skolen sluttet var jeg hjemme mellom 11.15-14.15. Da lagde jeg med mat, luftet nabohunder og gjorde husarbeidsoppgavene som jeg hadde den dagen.

Da jeg var 7 år. gikk jeg i SFO til enten mamma henta meg eller broren min henta meg. Tidene forandrer seg. Jeg fikk heller ikke lov å bruke komfyren uten oppsyn før jeg ble en del eldre.

Jeg var vel kanskje rundt 8 år når jeg begynte å lufte familiens nyskaffa BC, og senere naboers hunder. Det var for tidlig etter min mening. Hadde det ikke vært for at familieschäferen vi hadde fra jeg var 5-8 år var så sterk og dro så mye i båndet, så hadde jeg sikker fått gå tur med den også. Selv om mine foreldre syntes det var greit og jeg fikk låne andres hunder, så hadde jeg ikke latt nabobarna her tatt med seg whippeten her på tur, selv om de fysisk sett hadde greid å holde henne igjen. Hvem hadde latt naboens 7-åring gå tur med egne hunder i dag? Det hadde hvert fall ikke jeg. Selv om jeg var liten når jeg begynte å lufte hunder selv, så synes jeg ikke det er noe mer greit. Jeg hadde ikke hatt sjans til å skille to slåssende hunder f.eks. om en av de jeg gikk med hadde blitt angrepet av en løs hund f.eks.

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg luftet selv familiehunden vår når jeg var liten, men jeg veit hvordan jeg hadde reagert nå som voksen dame hvis en av mine hunder hadde blitt drept foran øynene på meg, da kan jeg bare tenke meg hvordan jeg hadde reagert som 7 år gammel...

Man skal ikke forvente at sånt skjer, men sånt skjer faktisk relativt ofte (at løse hunder kommer bort til hunder i bånd) og den følelsen er ikke noe jeg ville ha utsatt mine barn for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Pringlen skrev:

7 åringer er normalt litt over det stadiet :)

 


Åpenbart hadde ikke denne gutten kunnskap om hva man skal gjøre i en møtesituasjon med hund, han hadde ikke kapasitet til å lese en farlig situasjon (truende hunder, hundespråk, hvordan de møtende hundene oppførte seg), han hadde ikke verktøyene til å spare seg selv og hunden foreldrene gav han ansvaret for, for traumer.

Hadde han hatt det, hadde ikke en liten valp som veier 1 kilo eller noe (?) kommet seg løs og løpt løpsk fra drittale og aggressive hunder.

Det er ikke en menneskerett å sende barn alene ut med hund når de ikke kan håndtere nødssituasjoner. Likeledes som at jeg, som trafikant, ikke kan "gå ut i fra" at jeg skal få ferdes trygt på vegene når jeg betaler vegavgift og er en ansvarlig trafikant for min egen bil. Jeg må faktisk lese trafikken rundt meg, og noen ganger tenke for både meg, møtende bil og alle rundt meg. Dette gjør jeg som hundeeier også, fordi det akkurat som i trafikken, er sinnsykt mye idiotiske hundeeiere rundt om i landet.

Selvfølgelig skulle jeg ønske at det ikke var sånn. Jeg skulle ønske barn kunne få gå trygt i gatene, uten å være i fare for å møte mentalt forstyrrede personer. Uten å være i fare for å møte drittale hunder og uansvarlige eiere. Jeg skulle ønske jeg kunne kjøre i trafikken uten å være i fare for å møte folk som kjører i amfetaminrus, folk som driter i andre på vegen - uansvarlige drittfolk. Særlig når jeg har barn i bilen. Men sånn er det ikke. Jeg må ta høyde for at andre mennesker i verden er uansvarlige drittfolk, og leve deretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

 


Åpenbart hadde ikke denne gutten kunnskap om hva man skal gjøre i en møtesituasjon med hund, han hadde ikke kapasitet til å lese en farlig situasjon (truende hunder, hundespråk, hvordan de møtende hundene oppførte seg), han hadde ikke verktøyene til å spare seg selv og hunden foreldrene gav han ansvaret for, for traumer.

Hadde han hatt det, hadde ikke en liten valp som veier 1 kilo eller noe (?) kommet seg løs og løpt løpsk fra drittale og aggressive hunder.

Det er ikke en menneskerett å sende barn alene ut med hund når de ikke kan håndtere nødssituasjoner. Likeledes som at jeg, som trafikant, ikke kan "gå ut i fra" at jeg skal få ferdes trygt på vegene når jeg betaler vegavgift og er en ansvarlig trafikant for min egen bil. Jeg må faktisk lese trafikken rundt meg, og noen ganger tenke for både meg, møtende bil og alle rundt meg. Dette gjør jeg som hundeeier også, fordi det akkurat som i trafikken, er sinnsykt mye idiotiske hundeeiere rundt om i landet.


 

Ehh, nei. Men en normal 7 åring er uansett over det stadiet at h*n ikke kan være alene med en hund, overhodet. Slik det er med helt små barn. Kun det jeg kommenterte, gitt...:icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...