Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselig vil hunden ikke være alene hjemme


Whippet07
 Share

Recommended Posts

Hei, jeg trenger desperat hjelp. 

Har ei tispe på 8 mnd som plutselig ikke vil være hjemme alene. 

Hun er i bur og hun trives i buret sitt. Ingen tvil om det. 

Og vi kan ikke ha henne løs for i dag så hadde hun kommet seg opp på kjøkkenbenken og slått på platetoppen? 

Og vi var 10 min ute av huset. 

Vi har inegn andre rom vi kan sette henne i da badet og bod ikke er aktuelt. 

 

Hun har vært trygg og flink hjemme alene tidligere. Men nå plutselig endret det seg for to ukers tid siden. Vi ser også flere endringer på henne som økt lukteiver ute, markeringsbehov ute og selektiv hørsel. 

Hun oppleves som en lykkelig og veldig sosial hund. 

 

I buret så begynner hun å febrilsk skal grave seg ut. Pistrer og styrer. 

Hun hadde en helg der hun hadde samme attitude. Da holdte hun meg våken hele natten. Jeg endte opp på dag to å ta i henne slik at hun skjønte at nok var nok. Og da roet hun seg og ikke vært slik på natt mere. 

 

Men på dagtid så rekker jeg ikke å komme meg opp i tide til å ta henne i akten slik at hun skjønner hva som er uakseptabelt. Og hjelper ikke å korrigere med ord. Syter og pistrer. 

 

Buret er en god plass, hun kan sove der så lenge vi er nær. Spesielt når vi spiser mat så legger hun seg der for det er nærmest. Hun får også alle sine godbiter i buret så får hun gå fritt etter hun har fått godbiten. 

 

Vi filmer henne med kamera så vi ser hvordan hun oppfører seg. Peser, kaver, pistrer, graver og bjeffer. 

 

 

Hva burde vi gjøre? 

Lære å være hjemme på nytt? 

Er det unghund hormonene som spiller henne ett puss eller løpetiden i omegn? 

Eller vil hun ikke være alene hjemme mere noe som er uaktuelt å ha en hund som ikke kan være hjemme alene når man er en familie og innimellom må på treninger/dugnad/besøk. 

Men vi er stort sett hjemme og rundt henne. 

 

 

Trenger innspill og hjelp! 

Men hun skal fortsatt være i bur. Så uaktuelt å prøve uten når vi nå har prøvd det og hun kunne brent ned huset om vi hadde vært lenge borte. 

Jeg hadde fjernet alle ting hun kunne bite på så hun ikke skulle skade seg. Bedre å spise litt gummi enn å bli hjelbrent vel.... ? 

Nei, hun er tryggest i bur. 

 

Jeg er dog ikke bort fulle arbeidsdager. 

Kanskje blitt for bortskjemt med at jeg er der? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du beskriver jo en tydelig ukomfortabel hund, en hund som stresser veldig og ikke har det bra. Det har ikke noe med at hun er bortskjemt å gjøre. Selv om hun har vært trygg hjemme så er hun enda ung, både kropp og sinn holder fortsatt på å utvikle seg og de kan oppleve vanskelige perioder akkurat som vi mennesker kan. Eller det kan ha skjedd noe som hun har opplevd som ubehagelig mens hun har vært alene. 

Å "ta" henne for å vise henne at dette er uakseptabelt synes jeg blir veldig feil. For det er vell ikke uakseptabelt adferd om en usikker hund prøver å komme seg ut i panikk? Det er bare en naturlig, instinktiv reaksjon og selv om hunden evt slutter å bråke så vil den jo være like ukomfortabel selv. 

Det kan være en periode forbundet med hormoner eller noe, isåfall så er det godt mulig det går over av seg selv etter en stund så lenge dere finner et alternativ til å være alene i mellomtiden. Om hunden derimot bare blir plassert i buret og får stå der å stresse så vil den nok mest sannsynlig bare bli reddere og faren er at den da vil fortsette å være redd/ukomfortabel også etter at denne perioden er ferdig. 

Alternativ to, start hjemmetreningen på nytt, korte økter, legg opp til mestring og trygghet. :) 

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok prøvd å gi henne mer plass enn buret uansett. Bruk kompostgrinder og del av et større område hun kan ha tilgang på, som hindrer henne i å komme til farlige steder. Buret er ikke noe tryggere for henne hvis hun får panikk og setter seg fast.

Dette kan være relatert både til alder/pubertet og hormoner. Har hun hatt løpetid enda? Uansett gjelder det @Malamuten sier over her,  gi henne trygghet, og slutt ihvertfall å straffe hunden for å vise at den er ukomfortabel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hun sover i bur om natten og lager ikke lyd bortsett fra den ene helgen. Da alt startet. 

Hun kommer tuslende til buret og legger seg til å sove og våkner først når vi andre i huset våkner. Alt fra kl 7 til kl 11 i helgene. Hun sover og er fornøyd. 

Jeg forstår det ikke... ? 

 

Hun legger seg i buret sitt daglig også  og vi øver innimellom med å lukke døra så hun skal være vant det  og det er helt greit  så lenge hun hører og ser oss er alt bra! 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner godt at kompostgrinder ikke er et brukbart alternativ, det holder kun små valper av helt små raser. Derimot får du kjøpt tyngre, solide grinder av typen crufts, for eksempel. Strips på grinder til tak, og vips så har du en romslig og trygg binge. Om natta er dere jo hjemme, så da kan vel hunden selv velge liggeplass. Så får drre heller begrense bruk av binge til når dere ikke er hjemme ;)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har dessverre ikke plass til å sette opp noe binge til henne. Vi hadde en når hun var valp og den holdte i 1 dag før hun hoppet over, 70 cm høy .Jeg stoler ikke på henne nok til å la henne være fri på natten, hun spiser alt hun finner. Har dessverre satt seg selv i skumle situasjoner fordi hun er så spretten og lett. Som i dag å sette på kokeplaten med poten sin når hun trippet over og var fri og hjemme alene i 10 min. 

 

Vi ønsker å ha henne i bur til hun har blitt voksen og satt seg. Og vi ønsker det slik. Så for oss er det ett ønske å lære henne å bli trygg i buret sitt igjen. 

For oss er en hund en hund og en del av familien. Men hun er hund og nederst på rangstigen. Så det er vi voksne som bestemmer. Akkurat som at jeg setter mind barn i lekegring/barneseng osv en periode. Og vi mennesker er ikke burdyr vi heller. Men vi bruker det. 

Og opplever jeg barnet og dyret som utrygt så snakker vi sammen. Men opplever jeg det som "retten til å bestemme"/trass ol så irettesetter jeg hund som barn.  

Det er ikke hun som bestemmer, om jeg ønsker noe så skal hunden lyde. Og jeg er ikke hverken slem med hunden eller annet. 

Jeg er ikke på jobb så hunden er stimulert nok, nok sammen med mennesker, og har nok mat&drikke. 

 

Så vi skjønner ikke den drastiske endringen på minuttet. 

Vi bor i rekkehus så det kan selvfølgelig være det har vært noe bråk som har skremt henne. Men buret er helt topp så lenge hun hører oss eller ser oss.

 

Planen er at hun skal få lov å være fri når hun har vokst av seg det meste av tull, så hun ikke får strøm i seg, tv over seg, farlige gejnstander i seg o.l. Håper over babygrinda i trappa og ruller ned. Knekker noe. 

 

Men foreløpig er det best at hun trives igjen i buret. 

Jeg blir låst av å ikke kan dra ut osv. 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Whippet07 skrev:

Vi har dessverre ikke plass til å sette opp noe binge til henne. Vi hadde en når hun var valp og den holdte i 1 dag før hun hoppet over, 70 cm høy .Jeg stoler ikke på henne nok til å la henne være fri på natten, hun spiser alt hun finner. Har dessverre satt seg selv i skumle situasjoner fordi hun er så spretten og lett. Som i dag å sette på kokeplaten med poten sin når hun trippet over og var fri og hjemme alene i 10 min. 

Kan hun ikke ligge inne på soverommet sammen med dere? Da får hun den tryggheten hun trenger, og kan lære seg at om natta sover man - helt uten bur. 

8 minutter siden, Whippet07 skrev:

For oss er en hund en hund og en del av familien. Men hun er hund og nederst på rangstigen. Så det er vi voksne som bestemmer. Akkurat som at jeg setter mind barn i lekegring/barneseng osv en periode. Og vi mennesker er ikke burdyr vi heller. Men vi bruker det. 

En unge kan ikke sammenlignes med en hund... En unge som fortsatt sover i barneseng eller er i lekegrind er på samme utviklingsstadium som en 1-3 uker gammel valp - ganske hjelpesløs. En valp på 7-8 mnd er mer som et barn i 6-7 års alder. Jeg regner med du ikke stenger inne dine barn når de har blitt så gamle (i så fall håper jeg noen melder fra til barnevernet). Forøvrig tror jeg kanskje du burde sette deg inn i mer moderne hundetrening. Der opererer man ikke med noen rangordning mellom folk og hunder...

8 minutter siden, Whippet07 skrev:

Og opplever jeg barnet og dyret som utrygt så snakker vi sammen. Men opplever jeg det som "retten til å bestemme"/trass ol så irettesetter jeg hund som barn.  

Hvordan snakker du med en hund  som er utrygg? Kan du hundsk? 

8 minutter siden, Whippet07 skrev:

Det er ikke hun som bestemmer, om jeg ønsker noe så skal hunden lyde. Og jeg er ikke hverken slem med hunden eller annet. 

Det er ikke hun som bestemmer, men hun gir jo klart uttrykk for at du håndterer hennes tilværelse på en helt feil måte nå. 

8 minutter siden, Whippet07 skrev:

Planen er at hun skal få lov å være fri når hun har vokst av seg det meste av tull, så hun ikke får strøm i seg, tv over seg, farlige gejnstander i seg o.l. Håper over babygrinda i trappa og ruller ned. Knekker noe. 

Hvor mange hunder har du hørt som har skadet seg i hjemmet? Jeg har aldri opplevd det, faktisk... men jeg har hørt om opptil flere som har skadd seg i bur... knekte bein, knekte tenner, etc.

8 minutter siden, Whippet07 skrev:

Jeg blir låst av å ikke kan dra ut osv. 

Kan hun ikke være med da? Har dere bil så kan hun vel være med i den? 

  • Like 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Siri skrev:

Så hun er altså i bur om natta - og om dagen.... med litt varierende lengde... det blir fort mange timer. Jeg skjønner godt at hun protesterer på det. 

Hunder er ikke burdyr... 

Jeg er så enig.

Å sette et barn 10 min i lekegrind mens man lager middag er en ting, det kan jo ikke sammenlignes med hele natten i bur, og om dagen i bur..... Om mitt barn hadde fått panikk i lekegrinden så hadde jeg ikke latt den sitte der og grine fordi den skal lære seg at det ikke hjelper å trasse, det hadde jo gjort hele situasjonen verre. Å da kjefte på den hadde jo bare gjort situasjonen verre, og samme med en unghund/valp som nå ikke orker å være konstant i buret fordi man ser på hunden som nederst i rangen og den bare må gjøre som man selv vil... De er ikke maskiner altså, og man bør prøve å tilrettelegge bedre. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å sette ting litt i perspektiv, selv med bur av den største str og en hund som er relativt liten, som en whippet, så er det ikke akkurat tumleplass der inne. Hunder er tilpasningsdyktige og de er vanedyr, ergo går gjerne hunden i buret å legger seg om den er vant til det (på samme måte som de går å legger seg i sengen sin om det er der de er vant til å ligge). Men uansett, la oss si 8 timer i buret pr natt? kanskje mer? Det er ganske mye i seg selv, i tillegg så skal man da ut på dagtid ofte i x antall timer.. Det blir veldig mye tid på veldig liten plass. En liten hund i et stort bur vil jo fortsatt ikke ha brøkdelen av tumleplassen en hamster har i noen av de minste burene man får, og det sier litt. 

En ting er nå å ha hunden i bur når man ikke får til andre løsninger når man ikke er hjemme, men når dere er hjemme så kan den vell få være sammen med dere og om dere absolutt vil ha buret som hundens plass så la den i det minste ha døra åpen så den kan gå ut å strekke litt på bena om den skulle ha behov for det i det minste. 

At hundene sover til det skjer noe betyr ikke nødvendigvis at de er fornøyde, mine sover både dag og natt de om de må og det ikke skjer noe annet, men det er jo fordi de vet at det ikke skjer noe da og godtar at det er sånn, ikke fordi de er så himla fornøyde. 

Dessuten er jo hunder flokkdyr, å være alene i så mange timer både dag og natt er det ikke alle som takler og optimalt er det vell ikke uansett med mindre man har flere hunder som har selskap i hverandre. 

Hundene her er også nederst på rangen(om man vil bruke den termen, selv om det strengt tatt ikke finnes rang mellom menneske og hund), men de må jo fortsatt få dekt sine grunnleggende behov, og det er jo min jobb som hundeeier å sørge for at de får. Dvs trim, selskap/nærhet, mat, mulighet til å være komfortabel osv. Hunder er hunder, men hunder har sine behov de også, samme hvor på "rangstigen" de er.  

 

Forøvrig så beskriver du jo en hund som utviser tydelige stressymptomer, så da nytter det ikke å snakke om trass, rang, hund som prøver å bestemme eller som er bortskjemt. Og du beskriver jo selv hvorfor, det er greit når dere er i nærheten, ikke ellers. Og ang skader så skal du være obs på at nettingbur kan gi forferdelig stygge skader veldig lett. Spesielt på hunder som har litt panikk og prøver og komme seg ut (henge fast og evt knekke kjeven/tenner når de biter på buret, ødelegge seg når de står å skraper/graver, sette fast føtter som igjen kan knekke eller rive seg opp om/når de får panikk), men også ellers, har feks vært borti hunder som ligger å sover på ryggen i buret, en fot har kommet imellom sprinklene og henger fast når hunden snur seg og skal reise seg opp.. Stygge skader kommer av sånt.

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja jeg har jo hatt en som klatret i tapeten. Eller ryddet alt en og enhalv meter opp på veggen så jeg begynte med bur både dag og natt. Natt fordi han hadde funnet ut at morgen er ja ca halv fire på natta og da er jeg ikke pedagogisk. Etter en stund så begynt jeg med å teste om han kunne ligge å sove være rolig om natta. Noen ganger så gikk det ikke så da ble det tilbake til buret. Men plutselig så skjønte han at om natta skulle jeg sove og han fikk muligheten til å bytte underlag og å strekke mer på seg. Fortsatt på dagen så måtte jeg bruke bur for her både lukket han opp dører og undersøkte alt som var og rev opp plast så det holdt. Det var ikke morro. Men jeg trente på at han kunne være alene hjemme uten bur i små doser samtidig. dosene ble større og større og til slutt så lå han i godstolen og sov hele dagen. Det buret jeg brukte til han da har han  nå et dårlig forhold til. Det er etter mange år flere bur i huset og alle de andre er mye enklere å ha forhold til syntes han, ja selv om det buret han brukte er det største i huset. HAn ble mye med i bilen for der slappet hunden helt av hele tiden. Det var jeg kjeder meg og nyskjerrighet på min hund.

Ut fra det du har skrevet så kan det være hormoner og eller noe som har skremt hunden. Hva jeg ville gjort da? Tja begynt med å se på natten som en har kontroll over siden en er hjemme hele tiden. Se om hunden roer seg med døra åpen. JA den kan godt skifte liggeplass men ikke leke eller andre ting. På dagen se om en kan variere mellom å bli med i bilen og å være hjemme. JA for så å gå tilbake på treningen og begynn fra start på hjemme alene treningen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager, dette blir et langt svar...

Nå er min littegrann eldre, 11 mnd, men jeg husker det var mer utrygghet rundt 8-9 mnd alder. Jeg vil tro det handler om hormoner og modning, slik barn kan ha perioder der de blir mer engstelige. Vår ble engstelig i mørket ute, og også alene hjemme etter "sovetid". Nå også hender det at han kommer frem fra soverommet om kvelden for å se at vi er her. Artig nok gjorde han det akkurat nå, sitter i døra og ser på meg og gjesper litt. Jeg bare prater rolig til ham, så snur han og går og legger seg igjen.

Vi har hele tiden jobbet for at han skal kunne være alene med tilgang til hele huset. Det krever tilrettelegging og planlegging fra vår side fordi vi må sørge for at han er passe mett, har fått gjort fra seg, har fått utløp for energien sin og har fått tid til å roe ned litt før vi går. Det krever også at vi rydder bort alt han kan få tak i. Kan dere evt. sette opp barnesikring rundt komfyren?

Her har det skjedd mye de siste månedene. Før hadde vi kompostgrinder stripsa sammen på høykant vi kunne stenge av gangen med, rett og slett fordi han satt limt inntil døråpningen og prøvde å presse seg ut når vi skulle gå. Noe av det er modning, noe er rett og slett vane(han har blitt vant til at vi går og kommer igjen), noe av det er rikelig trening på sitt og bli... men nå trenger vi ikke grinda lenger, vi kan kose litt på ham i gangen og få et nuss på nesa når vi knytter skolisser og så bare gå fra ham.

Nå har vi da en unghund som ser på alenetid som hviletid. Han får mat, han får en skikkelig tur, han får litt kos med tyggebein i fanget mens jeg styrter kaffe, og så får han noen timer i ro og fred uten noen som forstyrrer ham. En sjelden gang blir han rastløs eller oppgira av andre hunder utenfor, da kan vi komme hjem til noe han har fått tak i og ødelagt, men stort sett møtes vi av en søvnig og fornøyd hund når vi kommer inn døra. Han har et bur og sover i det noen ganger eller legger seg der med et tyggebein, men stort sett ligger han andre steder. Han flytter gjerne på seg både på dagen og på natta, og veksler mellom å ligge mykt, hardt, varmt og kaldt. Om natta sover han for det meste på soverommet sammen med oss fortsatt, så han er nok fortsatt litt utrygg i mørket. Han vekker meg for en tissetur i seks/sju-tida, så går vi og legger oss igjen.

Han har ødelagt sin del av greier og skapt en god del frustrasjon, men det har roa seg nå. Og så lenge vi menneskene legger tilrette før han skal være alene så er han rolig og trygg hjemme. Om vi derimot stikker av når han er sulten og rastløs eller oppjaga så kan vi regne med å finne noe tygget i stykker når vi kommer hjem.

Beklager, men jeg klarer ikke å se trass eller utfordring eller obsternasighet fra hundens side i det du forteller. Glem rangstige, dominans og sånt. Du har en unghund med en kropp som bobler av hormoner, som er utrygg alene, som trenger ro og forutsigbarhet. Forutsigbarhet skaper du ved å gjenta mønstre. Om hunden skal være alene fra morgenen av: frokost, tur, litt kos, ha det bra. Hver bidige gang. Gjør det samme hver gang dere skal ut. Du har også en unghund av en rase som trenger å løpe av seg, hvordan imøtekommer dere det behovet? Selv vår lille "selskapshund" trenger å få løpt fra seg et par-tre gnager i uka, vi jogger eller går steder i skogen der han kan løpe løs eller i langline. De løpeøktene sørger for at han får fysisk utløp for energien. Vi deltar også på lydighetskurs og miljøtrening, de øktene sørger for at han får brukt hodet og blir sliten mentalt.

Så jeg ville sett på hva du kan gjøre for å trygge unghunden din, skape så faste rammer rundt henne som mulig og se på om dere kan øke aktivitetsnivået eller de mentale utfordringene litt.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Pringlen skrev:

Ikke for å være slem og negativ... Men, en trygg og godt nok aktivisert hund, den sover natta gjennom. Uansett alder... Jeg ville tatt det som et tegn på at endringer må til, om den ikke kan gå løs om natta. 

Min første som ikke gjorde det har jeg nå- Han mente det var morgen halv fire på natta. Så vi måtte gå noen runder med begrensning og tilvenning. Korte eller lange turer eller mye eller lite hodebry eller ... ja ingenting hjalp. Men han var i ekstremt høy aktivitet for rasen å være også. Han Gikk fra 150% til 0% på den tiden en valp gjør det og ladet utrolig fort. Det er den samme som i dag er rolig og bruker bare bur i bil eller der vi er mange hunder samlet. Det er den 7 hunden i hjemmet og den som har vært værst som valp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Pringlen skrev:

Ikke for å være slem og negativ... Men, en trygg og godt nok aktivisert hund, den sover natta gjennom. Uansett alder... Jeg ville tatt det som et tegn på at endringer må til, om den ikke kan gå løs om natta. 

hun sover natten gjennom nå. Hun hadde én helg forrige uke der hun var håpløs. Det var akkurat da hun endret adferd med å begynne å markere, snuse seg ihjel på tur og selektiv hørsel. 

Oppdretter tror veldig det er hormoner og evt løpetid i omegn. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Whippet07 skrev:

hun sover natten gjennom nå. Hun hadde én helg forrige uke der hun var håpløs. Det var akkurat da hun endret adferd med å begynne å markere, snuse seg ihjel på tur og selektiv hørsel. 

Oppdretter tror veldig det er hormoner og evt løpetid i omegn. 

 

Høres ut som det er løpetid på gang, ja :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun kan ikke sove på mitt rom, jeg har astma og allergisk mot hund. Så whippet rasen er den jeg reagerer minst på. Så mitt rom er uaktuelt. Jeg har vurdert en av jentas rom men det er knapt med plass, ikke tilgjengelig hele tiden og ett hav av biteleker i hennes øyne. 

Hun ligger dog 5 m fra mitt rom og jeg har åpen dør og hun har mulighet til å se hit.

 

Snakker hundsk ja, jeg regner med du forstår hva jeg mener. Jeg har sittet sammen med henne og pratet rolig til henne og kost med henne. 

Har luftet henne slik som vi måtte i starten når hun lagde lyd. Men det er ikke det. Hun vil bare gå i føttene på meg. 

Jeg gir virkelig hunden all kjærlighet og grunnleggende behov den måtte ha. Den er mer bortskjemt enn noe annet. Vi er opptil 6 her, derav 4 barn som forguder hunden og leker og herjer med henne. 

De som har søsteren hennes sier hun tyder på overstimulert og det kan hende. Så vi prøver å ikke gi henne oppmerksomhet hele tiden men som det ofte blir ved 4 barn i hus. Vi har babygrind fra 2 til 1 etg. Og den stenger vi av når hun ikke skal følge etter på do, vaskerom osv. 

Det er i orden men med en gang vi skulle ha forlatt huset så begynner hun. Pistrer, bjeffer og løper frem og tilbake. Selv om vi bare er utenfor for å kaste søppel eller hente post. 

Hun skal være med 24/7. 

Hunden kan selvfølgelig være med... Skjønner ikke hvor den kom i fra? Hun er inkludert i alt hun kan. Men hun kan hverken være med på sykehuset, lege, butikkærend, eller håndballtrening eller foreldremøte.. Skjønner du? 

Og i bilen har vi bur, og mindre. Og hun liker ikke det heller. Og det er ikke buret. For så lenge vi kjører og er i bilen så er det ok. Det er når vi forlater bilen og hun blir alene. 

Derfor er det bedre at hun er hjemme i stort bur med kjente lyder, behagelig temp og kjente lukter. 

Jeg vet aldri hvilke lyder som kan skremme henne i bilen altfra biler, barn, hunder og motorsykler. 

Derfor er det bedre hjemme mener jeg da. 

 

Jeg skjønner hun uttrykker noe og at hun ikke ønsker å være der. Men jeg kan sitte inntil veggen ved buret så er det greit. Så kjapt hun ser jeg går... Kaos. 

 

Og som sagt, det har gått fint frem til for 2 uker siden ca. Men vi er stort sett hjemme. Så vanen for å være hjemme alene er blitt bort? 

 

Hun ene søsteren hennes har også "personlighets" endring nå den siste tiden men det var mer urinering i buret. 

Hun er like inkludert i familien hunden. Men hun er fortsatt en hund. Hun får dekket alle sine behov og mer til men hun er hunden vår. 

Jeg kan heller ikke ta med barna mine på evt jobb til stadighet. 

Skjønner det er forskjell på stadiet på en menneskebaby og en unghund men prinsippet er at "bur" / tiltak må brukes for å håndtere en setting. 

Og tiltaket har vært helt akseptablet i straks 8 mnd. Oppdretter hadde også bur/binge. 

 

Som sagt hun er stille på natten nå. Var kun en helg med mye frem og tilbake. 

 

Som foreldre så godtar man ikke hva som helst av oppførsel fra barna sine,  det samme er med hund. Man godtar ikke hva som helst. 

Og det er ikke snakk om å være slem eller rope til hunden. Man svarer strengt at dette ikke er lov og at det er natt  

 

om mine barn hadde trasset og gjort seg vanskelig for noe og jeg viste at det ikke var pga reddsel eller lignende så hadde jeg krevd en annen holdning og oppførsel. 

Det er litt det samme her. Opplever at det handler mest om at hun vil sitte oppå meg. Og det er uaktuelt om natten. Men det har hun forstått.

Når det er slik at vi skal kjøre noen plass så stiller hun seg ved døren og vil heller inn enn å være med. Så hun uttrykker at hun foretrekker å være hjemme. 

 

Nei, jeg vet ikke  men takk for innspill.

Hun er for oss en hund og ikke en baby. Derfor behandler vi henne som en hund. Og ikke en søt porselen baby. 

Jeg har sett nok av de som behandler dyrene sine som babyer og skader de ved den væremåten. 

Hun er en hund og er inkludert i familien sin på de fleste mulig måter bortsett fra de nevnte ærend. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er altså helt på linje med det du skriver om barneoppdragelse, og at det går litt begge veier med hund/barn. Men - det kan hende du har fått en hund med separasjonsproblemer,og da må du kanskje ta en litt annen tilnærming enn krav. På samme måte som med barn som har "litt andre" behov :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke tips har du da pringlen? Starte tilvenningsperioden på nytt? Andre tips. 

Når hun satte fyr på huset nesten i formiddag så er det for skummelt å la henne være løs hjemme enda. Vi har heller ingen mulighet til å stenge kjøkkenet da det er åpen løsning. 

Hun sover nå ute av buret, vi skal prøve det i natt. Med min dør åpen men hun kan ikke legge seg til vanen å sover inne på mitt rom. Blir jo syk av det. 

Samme prinsipper ved innlæring av hjemme alene på valp som unghund? 

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Whippet07 skrev:

Hvilke tips har du da pringlen? Starte tilvenningsperioden på nytt? Andre tips. 

Når hun satte fyr på huset nesten i formiddag så er det for skummelt å la henne være løs hjemme enda. Vi har heller ingen mulighet til å stenge kjøkkenet da det er åpen løsning. 

Hun sover nå ute av buret, vi skal prøve det i natt. Med min dør åpen men hun kan ikke legge seg til vanen å sover inne på mitt rom. Blir jo syk av det. 

Samme prinsipper ved innlæring av hjemme alene på valp som unghund? 

 

 

 

 

 

Om hun har reelle separasjonsproblemer, er det nok mange andre her som kan gi gode råd. Jeg har ikke raser og individer hvor det er noe tema, så kan ikke gi råd ut fra erfaring :) Men jeg vet det har vært flere tråder her om whippet og hjemme-alene greier, så du er nok ikke alene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig mener jeg man bør unngå bur mest mulig, samt holde iallefall mattilsynets standar.. om de skal være alene over lengere tid..

Mankhøyde på 40cm og mindre skal minst ha 100*100*80.. Dette er dimensjoner som tilsier at hunder skal helst ha ett eget rom, ikke et bur.. Dette har svært mye med trivsel å gjøre, etter å ha lest at TS ikke kan ha hunden på soverommet grunnet allergi gjør meg nesten rasende... TS burde aldri ha anskaffet seg hund i utgangspunktet...

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta en kikk i tråden her. Her står det litt om mine problemer med hjemmealenetreningen, tips fra andre forummedlemmer og hva jeg selv kom fram til og hva som funker her. Kan si det sånn at i dag så kan min whippetfrøken være alene en hel arbeidsdag uten noe problem :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...