Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe og hanhund under samme tak


lillisho
 Share

Recommended Posts

Jeg holder meg til ett kjønn under samme tak. Jeg kunne til nøds overtatt f.eks. en kastrert hannhund som omplasseringshund f.eks. men foretrekker å ha samme kjønn pga. løpetid. Jeg gidder ikke påføre meg selv den ekstra jobben ved å ha tispe og hanner i samme hus ved løpetid rett og slett. Dessuten liker jeg tisper best, så hannhund er egentlig ikke noe jeg har lyst på, med mindre det skulle dukke opp en veldig flott kastrat til omplassering en gang. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har 2 hanner og 7 tisper. Går veldig fint det. Ene hannen er litt påvirket under løpetid, men mest på en av tispene. Andre hannen merker vi knapt nok at det er løpetid på.  Har hatt alt fra 1 tispe og 1 hann, til 3 hanner samtidig med tisper. Synes ikke det er noe spesielt pes og at det fungerer veldig greit her hos oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har stort sett hatt en av hver når jeg har hatt 2. Har det nå også.  Min erfaring er at hannhunden gjerne ikke er så veldig opptatt av tispa han bor med utenom stådagene.  

Han vi har nå er ekstremt populær blant venner og familie,  så for enkelhets skyld ( tispa er veldig hormonell og sur mot han)   setter vi han bort mesteparten av løpetiden. Hvis de møter hverandre i løpet av den tiden blir han veldig gira hvis han ikke har sett henne på et par dager,  men det går fort over. Han blir mer opptatt av andre hunder når hun løper,  men han tør ikke prøve seg på henne.  

Jeg tror faktisk aldri i verden hun hadde latt han slippe til selv når hun har stådager. Han er for "bror".

Ikke at jeg har planer om å teste det ut.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, lillisho skrev:

Dere som har flere hunder, har dere alltid samme kjønn eller har dere kombinert tisper og hanner.  Hvordan går dette? :)

Foretrekker helt klart samme kjønn fremfor kombinert :/   Med tanke på flere hanner + tispe i samme hus er det nok store forskjeller på rase/type i forhold til hvor bra det går.... 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en av hver og det går i grunn ganske bra. Det er pyton fra stådagene og ca ei ukes tid fremover (har ei som står over flere dager og en hannhund som bruker tid på å innse at løpet er kjørt :lol: ), men det er kun to ganger i året så vi overlever. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar :) planen er på sikt å kombinere en Cavalier hann med en Eurasier tispe :)  altså ikke kombinere sånn, men å eie en av hver hvor de bor sammen. 

Hodet mitt sier at det skal gå bra, ser det er litt delte meninger men jeg håper og krysser fingrene for at det ikke blir så mye styr. 

Tenker at Cavalier hannen ikke kan by på så alt for mye stress i forhold til løpetider og sånt, også har vi jo stort hus slik at vi kan skille dem av :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler ingen å ha komplette hanhunder og tisper i samme hus. Av erfaring.. Du kan få en 'høflig' og sanset hanhund som kun interesserer seg for tispa i stådagene og ellers er rolig og grei. Eller du kan ende opp med en som er komplett frakoblet når det er løpetid og da mener jeg HELE løpetidsperioden. Konstant syting, pesing og stress for å komme til tispa, sliter på de fleste.. I tillegg så markerer ikke rent sjelden ( særlig miniatyrhunder og mindre mynder) mer enn gjerne inne, når det er løpetid på gang. Problemet er at du vet ikke på forhånd hvilken type hanhund du ender opp med. Så er det en utfordring du er ute etter, så skaff deg en av hvert kjønn..:sleep:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...