Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Mange spørsmål fra meg idag men jeg har en sånn dag idag. 

En, to eller flere hunder? 

Hva har dere og hvordan føler dere at det går? Fordeler å ulemper med det? Hva er deres syn på saken? :)

Er det dobbelt opp med arbeid eller dobbelt opp med glede? 

Skrevet

Etter å ha hatt to hunder en stund, så kan jeg ikke tenke meg å bare ha en hund. De har så mye selskap og glede i hverandre og dobbelt kos og glede til meg :) Men jeg skal jo innrømme fra tid til annen at det er mer praktisk med bare en. Fordelene med å ha to er likevel større enn ulempene. Synes jeg.

Det var mye mer slitsomt og jobb når den ene hadde mye problemhundatferd som trengte ekstra trening og tilrettelegging. Men nå som jeg har to ganske fungerende hunder, så er det lite stress. De får som regel tur sammen, der de har godt selskap i hverandre og trøtter hverandre ut. Så aktiviseringen hos oss blir mer effektiv.

Det er også litt godt for meg å vite at de ikke er helt alene når de er alene hjemme i flere timer. Det tror jeg de setter pris på selv også.

Jeg synes ikke det er dobbelt opp med arbeid å ha to, selv om noen ting blir dobbelt. Det meste går egentlig på økonomi. Dobbelt så mye utstyr, mer penger lagt igjen hos veterinær, mer penger i forsikring og fôr osv. 

Så lenge hundene fungerer godt i sammen, og oppfører seg "normalt" uten de store utfordringene og dillene, så synes jeg at to hunder er flott. Jeg er også sånn halvveis i planleggingsfasen på nr. 3. 

Skrevet

Min maksegrense er 3, dersom den eldste er såpass oppe i åra at den er pensjonert. Nå har jeg to, og kan ikke se for meg å ha en. Årsaken er at de har mye glede og selskap i hverandre. De har hverandre når de er alene hjemme når vi er på jobb, de har hverandre når vi går tur, de leker sammen, sover sammen osv :)

Ulempen er jo at det kan bli mer styrete på tur med to bånd og hunder som kan surre litt her og der osv. Det er selvsagt dyrere å ha to, og det blir dobbelt så mye hundehår når de røyter...

Men det er så verdt det :wub:

Skrevet

Har to og får nr 3 snart! Men da er det definitivt stopp på hunder ? Hun eldste blir å være mye hos min mor som savner hund så mye etter at Grand Danoisen dro så har en fin deal der. Hadde egentlig ikke tenkt å skaffe meg ett nytt potebarn nå men denne komboen kunne jeg ikke gå i fra ?

Sent fra min SM-G935F via Tapatalk

Skrevet

Jeg har 3 nå, muligens kommer det en 4 neste år. Vi er egentlig to personer om det, men siden mannen min jobber endel så detter det meste på meg. 2 av hundene har ca likt aktivitetsnivå så de gjør det meste sammen, også har jeg en latsabb som får rusleturer som oftest aleine, nye hunden skal da begynne med å være med på hans turer, så den ikke lærer alle uvanene til de to andre crazy jentene :lol:

Skrevet

Takker for svar alle sammen. Er litt i vurderings fasen selv og klarer stort sett å se mest fordeler. Spesiellt den biten med å være alene hjemme, altså det er jo helt supert at de da har selskap i hverandre. 

Men det er jo klart at det økonomiske, røyting ++ fordobler seg.  

Hvor stor aldersforskjell har dere og hva vil dere regne som "passende"? :) 

Skrevet

Jeg ønsker emg flere og da skal den første være ferdig dressert når neste kommer. Altså over to års aldersforskjell mellom hvert dyr og jeg ønsker meg tre hunder hehe

Skrevet

Jeg har to nå, men dette blir nok siste gang tror jeg. Det positive er at de har selskap i hverandre, men sånn utover det ser jeg ikke helt stasen med det :P 

Ikke at det er så mye jobb med mine, de er med på de samme turene og jeg trenger aldri å dele de opp. Han ene har dog mye mer jaktinstinkt enn den andre, og det gjør at jeg nesten alltid har en båndhund og det synes jeg er litt kjipt. Så kanskje jeg ikke hadde sett det på samme vis hvis begge var like enkle på akkurat det. 

Det er mer praktisk med 1 da. Mindre utgifter, tar mindre plass i bil, lettere å få pass og mindre å følge med på på tur. 

Skrevet

Eg har 3 stk. Fungerte betre då eg hadde to. Positive er at dei har selskap i kvarandre, eg har fleire å trene, og trippelt med sosialt selskap. Negative er plass i bil (eg har unge i tillegg så bilen blir mindre og mindre), det går meir mat og utgifter, og så har eg vore så uheldig at dei har litt dårlig flokkdynamikk..

Vert mest sannsynlig ned igjen til to stk her når en av dei ikkje er meir.

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

Skrevet

EN hund er uaktuelt. Det blir altfor stillt og rolig. To hunder er greit nok (har det nå) - det ideelle syns jeg er tre eller fire. Ikke aktuelt med to valper om gangen flere ganger for min del, eller kombinasjon unghund under 2 år og valp. Det ideelle er 2,5 - 3 år mellom hver hund.
Ulempene er økonmien - flere utgifter. Og når jeg må sette dem bort for pass - vanskeligere logistikk jo flere hunder man har.  Forøvrig ser jeg bare fordeler. med tre eller fire: De har selskap - jeg har alltid en opplagt hund å trene med. 

Skrevet
1 time siden, lillisho skrev:

 

Hvor stor aldersforskjell har dere og hva vil dere regne som "passende"? :) 

Min eldste blir 9, den yngste blir 3, så det er ca 6 år i mellom dem. Det idelle synes jeg er 3-4 år. Da er den ene voksen når den andre kommer i hus :) 

Skrevet
Just now, Pringlen said:

Går det ann å bare ha en hund? :icon_redface:

Høres helt grusomt ut..hvem skal man da trene med når den ene er sliten etter trening?

Skrevet

Har hatt to eller tre i mange år nå og skulle gjerne hatt tre igjen. Økonomien er det eneste som stopper det :).Tre er det beste,da kan jeg ta m en og de som blir igjen har selskap av hverandre.

Skrevet

Tror aldri jeg kommer til å ha kun en hund. De første 8-9 årene jeg hadde hund hadde jeg kun ei. De siste 20 årene har jeg hatt 2 og 3. 
Jeg skal ned på 2 etterhvert. 3 er en for mye for meg. Er alene om ansvare og de har litt ulike behov. Men 2 må jeg ha uansett :D

Skrevet

For oss er 2 perfekt.

Synes det er fint at de har selskap i hverandre når vi ikke er hjemme, og de har forskjellige bruksområder. Ene er mannens jakthund, andre er en flott familie/selskapshund :)

Synes ikke det blir dobbelt arbeid. Vi går turer med begge samtidig. Mannen jakter med wachtelhunden, jeg har gått på endel kurs - hverdagslydighet og agility med puddelen.

Skrevet

For meg er det to så lenge de er i trening.

Tre om en av de er glad "pensjonist". 

Men dette er min rase, og de rasene jeg liker. Andre raser kan det være noe helt annet. 

Skrevet
2 timer siden, lillisho skrev:

Hvor stor aldersforskjell har dere og hva vil dere regne som "passende"? :) 

Det kommer veldig an på synes jeg. Det er jo raseforskjeller og noen unghunder er jo ganske enkle. Kjenner ei som har ca 1 år mellom sine whippettisper og det går kjempefint, fordi den eldste er så grei å ha med å gjøre. Blir ikke som å oppdra to liksom.

De to jeg har nå skiller det ca 2,5 år. Det synes jeg er passelig. Jeg hadde ikke orka å hatt en valp på toppen i tillegg til unghundtiden til disse. De har vært krevende på hver sin måte. Den eldste var "verst" men nr. 2 har vært en håndfull hun også. Neste kommer ikke i hus før yngsten har passert 2 minst, gjerne ikke før hun er 3. Muligens ikke før eldsten på 4 er pensjonist eller har takket for seg(hun er syk da, så det er usikkert hvor lenge jeg har henne).

Skrevet

Jeg har to, og det er en for mye i forhold til hva jeg har kapasitet til pga helse. Hadde ikke mannen vært veldig knyttet til den siste så hadde han vært omplassert for lenge siden (hunden, ikke mannen). Jeg ser defintivt gleden hundene har av hverandre, selv to så ulike som det jeg her, men når vi mister en eller begge her så blir det bare én, med rom for å passe andre hunder i perioder jeg orker mer. Det er nok av folk som trenger avlastning.

Skrevet

Jeg trives egentlig veldig godt med to, men med den rasen og bruken jeg har nå så kjenner jeg at jeg ikke har lyst på flere enn én foreløpig. Jeg er så fornøyd med slik jeg har det nå på hundefronten. Så koser vi oss heller med å ha to når jeg er hjemme i ferier. Tenker først at det blir aktuelt med en til når det blir snakk om å gjøre pensjonist av hunden og å begynne og trene opp ny hund. Evt. hvis jeg bytter rase så kan det være aktuelt med en til tidligere. Ellers så synes jeg at det er best om eldstemann har blitt litt voksen før neste kommer i hus. Tre år mellom er fint. 

Skrevet
3 timer siden, lillisho skrev:

Takker for svar alle sammen. Er litt i vurderings fasen selv og klarer stort sett å se mest fordeler. Spesiellt den biten med å være alene hjemme, altså det er jo helt supert at de da har selskap i hverandre. 

Men det er jo klart at det økonomiske, røyting ++ fordobler seg.  

Hvor stor aldersforskjell har dere og hva vil dere regne som "passende"? :) 

VI har en rase som røyter, en som ikke røyter :P Kjenner jeg gjerne skulle hatt to som ikke røytet.

Er 3 år mellom våre, og det fungerer fint.

Skrevet
5 timer siden, lillisho skrev:

 

Hvor stor aldersforskjell har dere og hva vil dere regne som "passende"? :) 

Mange mener jo at det bør være en vesentlig aldersforskjell mellom hundene. Min erfaring er at jo mindre aldersforskjell, jo mindre sjans for at det "skjærer seg" mellom hundene. 

Skrevet
44 minutter siden, Pringlen skrev:

Mange mener jo at det bør være en vesentlig aldersforskjell mellom hundene. Min erfaring er at jo mindre aldersforskjell, jo mindre sjans for at det "skjærer seg" mellom hundene. 

Det store problemet med det, for det har jeg kjent litt på nå, er at du brått sitter med to gamle hunder med fare for å miste to ganske tett. Det syns jeg taler litt i mot to tett, men samtidig... jeg sitter vel ratt med det igjen :lol: 

Skrevet
50 minutter siden, JeanetteH skrev:

Det store problemet med det, for det har jeg kjent litt på nå, er at du brått sitter med to gamle hunder med fare for å miste to ganske tett. Det syns jeg taler litt i mot to tett, men samtidig... jeg sitter vel ratt med det igjen :lol: 

Det er helt riktig :D Må bare ha flere bikkjer, da...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...