Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Mange spørsmål fra meg idag men jeg har en sånn dag idag. 

En, to eller flere hunder? 

Hva har dere og hvordan føler dere at det går? Fordeler å ulemper med det? Hva er deres syn på saken? :)

Er det dobbelt opp med arbeid eller dobbelt opp med glede? 

Skrevet

Etter å ha hatt to hunder en stund, så kan jeg ikke tenke meg å bare ha en hund. De har så mye selskap og glede i hverandre og dobbelt kos og glede til meg :) Men jeg skal jo innrømme fra tid til annen at det er mer praktisk med bare en. Fordelene med å ha to er likevel større enn ulempene. Synes jeg.

Det var mye mer slitsomt og jobb når den ene hadde mye problemhundatferd som trengte ekstra trening og tilrettelegging. Men nå som jeg har to ganske fungerende hunder, så er det lite stress. De får som regel tur sammen, der de har godt selskap i hverandre og trøtter hverandre ut. Så aktiviseringen hos oss blir mer effektiv.

Det er også litt godt for meg å vite at de ikke er helt alene når de er alene hjemme i flere timer. Det tror jeg de setter pris på selv også.

Jeg synes ikke det er dobbelt opp med arbeid å ha to, selv om noen ting blir dobbelt. Det meste går egentlig på økonomi. Dobbelt så mye utstyr, mer penger lagt igjen hos veterinær, mer penger i forsikring og fôr osv. 

Så lenge hundene fungerer godt i sammen, og oppfører seg "normalt" uten de store utfordringene og dillene, så synes jeg at to hunder er flott. Jeg er også sånn halvveis i planleggingsfasen på nr. 3. 

Skrevet

Min maksegrense er 3, dersom den eldste er såpass oppe i åra at den er pensjonert. Nå har jeg to, og kan ikke se for meg å ha en. Årsaken er at de har mye glede og selskap i hverandre. De har hverandre når de er alene hjemme når vi er på jobb, de har hverandre når vi går tur, de leker sammen, sover sammen osv :)

Ulempen er jo at det kan bli mer styrete på tur med to bånd og hunder som kan surre litt her og der osv. Det er selvsagt dyrere å ha to, og det blir dobbelt så mye hundehår når de røyter...

Men det er så verdt det :wub:

Skrevet

Har to og får nr 3 snart! Men da er det definitivt stopp på hunder ? Hun eldste blir å være mye hos min mor som savner hund så mye etter at Grand Danoisen dro så har en fin deal der. Hadde egentlig ikke tenkt å skaffe meg ett nytt potebarn nå men denne komboen kunne jeg ikke gå i fra ?

Sent fra min SM-G935F via Tapatalk

Skrevet

Jeg har 3 nå, muligens kommer det en 4 neste år. Vi er egentlig to personer om det, men siden mannen min jobber endel så detter det meste på meg. 2 av hundene har ca likt aktivitetsnivå så de gjør det meste sammen, også har jeg en latsabb som får rusleturer som oftest aleine, nye hunden skal da begynne med å være med på hans turer, så den ikke lærer alle uvanene til de to andre crazy jentene :lol:

Skrevet

Takker for svar alle sammen. Er litt i vurderings fasen selv og klarer stort sett å se mest fordeler. Spesiellt den biten med å være alene hjemme, altså det er jo helt supert at de da har selskap i hverandre. 

Men det er jo klart at det økonomiske, røyting ++ fordobler seg.  

Hvor stor aldersforskjell har dere og hva vil dere regne som "passende"? :) 

Skrevet

Jeg ønsker emg flere og da skal den første være ferdig dressert når neste kommer. Altså over to års aldersforskjell mellom hvert dyr og jeg ønsker meg tre hunder hehe

Skrevet

Jeg har to nå, men dette blir nok siste gang tror jeg. Det positive er at de har selskap i hverandre, men sånn utover det ser jeg ikke helt stasen med det :P 

Ikke at det er så mye jobb med mine, de er med på de samme turene og jeg trenger aldri å dele de opp. Han ene har dog mye mer jaktinstinkt enn den andre, og det gjør at jeg nesten alltid har en båndhund og det synes jeg er litt kjipt. Så kanskje jeg ikke hadde sett det på samme vis hvis begge var like enkle på akkurat det. 

Det er mer praktisk med 1 da. Mindre utgifter, tar mindre plass i bil, lettere å få pass og mindre å følge med på på tur. 

Skrevet

Eg har 3 stk. Fungerte betre då eg hadde to. Positive er at dei har selskap i kvarandre, eg har fleire å trene, og trippelt med sosialt selskap. Negative er plass i bil (eg har unge i tillegg så bilen blir mindre og mindre), det går meir mat og utgifter, og så har eg vore så uheldig at dei har litt dårlig flokkdynamikk..

Vert mest sannsynlig ned igjen til to stk her når en av dei ikkje er meir.

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

Skrevet

EN hund er uaktuelt. Det blir altfor stillt og rolig. To hunder er greit nok (har det nå) - det ideelle syns jeg er tre eller fire. Ikke aktuelt med to valper om gangen flere ganger for min del, eller kombinasjon unghund under 2 år og valp. Det ideelle er 2,5 - 3 år mellom hver hund.
Ulempene er økonmien - flere utgifter. Og når jeg må sette dem bort for pass - vanskeligere logistikk jo flere hunder man har.  Forøvrig ser jeg bare fordeler. med tre eller fire: De har selskap - jeg har alltid en opplagt hund å trene med. 

Skrevet
1 time siden, lillisho skrev:

 

Hvor stor aldersforskjell har dere og hva vil dere regne som "passende"? :) 

Min eldste blir 9, den yngste blir 3, så det er ca 6 år i mellom dem. Det idelle synes jeg er 3-4 år. Da er den ene voksen når den andre kommer i hus :) 

Skrevet
Just now, Pringlen said:

Går det ann å bare ha en hund? :icon_redface:

Høres helt grusomt ut..hvem skal man da trene med når den ene er sliten etter trening?

Skrevet

Har hatt to eller tre i mange år nå og skulle gjerne hatt tre igjen. Økonomien er det eneste som stopper det :).Tre er det beste,da kan jeg ta m en og de som blir igjen har selskap av hverandre.

Skrevet

Tror aldri jeg kommer til å ha kun en hund. De første 8-9 årene jeg hadde hund hadde jeg kun ei. De siste 20 årene har jeg hatt 2 og 3. 
Jeg skal ned på 2 etterhvert. 3 er en for mye for meg. Er alene om ansvare og de har litt ulike behov. Men 2 må jeg ha uansett :D

Skrevet

For oss er 2 perfekt.

Synes det er fint at de har selskap i hverandre når vi ikke er hjemme, og de har forskjellige bruksområder. Ene er mannens jakthund, andre er en flott familie/selskapshund :)

Synes ikke det blir dobbelt arbeid. Vi går turer med begge samtidig. Mannen jakter med wachtelhunden, jeg har gått på endel kurs - hverdagslydighet og agility med puddelen.

Skrevet

For meg er det to så lenge de er i trening.

Tre om en av de er glad "pensjonist". 

Men dette er min rase, og de rasene jeg liker. Andre raser kan det være noe helt annet. 

Skrevet
2 timer siden, lillisho skrev:

Hvor stor aldersforskjell har dere og hva vil dere regne som "passende"? :) 

Det kommer veldig an på synes jeg. Det er jo raseforskjeller og noen unghunder er jo ganske enkle. Kjenner ei som har ca 1 år mellom sine whippettisper og det går kjempefint, fordi den eldste er så grei å ha med å gjøre. Blir ikke som å oppdra to liksom.

De to jeg har nå skiller det ca 2,5 år. Det synes jeg er passelig. Jeg hadde ikke orka å hatt en valp på toppen i tillegg til unghundtiden til disse. De har vært krevende på hver sin måte. Den eldste var "verst" men nr. 2 har vært en håndfull hun også. Neste kommer ikke i hus før yngsten har passert 2 minst, gjerne ikke før hun er 3. Muligens ikke før eldsten på 4 er pensjonist eller har takket for seg(hun er syk da, så det er usikkert hvor lenge jeg har henne).

Skrevet

Jeg har to, og det er en for mye i forhold til hva jeg har kapasitet til pga helse. Hadde ikke mannen vært veldig knyttet til den siste så hadde han vært omplassert for lenge siden (hunden, ikke mannen). Jeg ser defintivt gleden hundene har av hverandre, selv to så ulike som det jeg her, men når vi mister en eller begge her så blir det bare én, med rom for å passe andre hunder i perioder jeg orker mer. Det er nok av folk som trenger avlastning.

Skrevet

Jeg trives egentlig veldig godt med to, men med den rasen og bruken jeg har nå så kjenner jeg at jeg ikke har lyst på flere enn én foreløpig. Jeg er så fornøyd med slik jeg har det nå på hundefronten. Så koser vi oss heller med å ha to når jeg er hjemme i ferier. Tenker først at det blir aktuelt med en til når det blir snakk om å gjøre pensjonist av hunden og å begynne og trene opp ny hund. Evt. hvis jeg bytter rase så kan det være aktuelt med en til tidligere. Ellers så synes jeg at det er best om eldstemann har blitt litt voksen før neste kommer i hus. Tre år mellom er fint. 

Skrevet
3 timer siden, lillisho skrev:

Takker for svar alle sammen. Er litt i vurderings fasen selv og klarer stort sett å se mest fordeler. Spesiellt den biten med å være alene hjemme, altså det er jo helt supert at de da har selskap i hverandre. 

Men det er jo klart at det økonomiske, røyting ++ fordobler seg.  

Hvor stor aldersforskjell har dere og hva vil dere regne som "passende"? :) 

VI har en rase som røyter, en som ikke røyter :P Kjenner jeg gjerne skulle hatt to som ikke røytet.

Er 3 år mellom våre, og det fungerer fint.

Skrevet
5 timer siden, lillisho skrev:

 

Hvor stor aldersforskjell har dere og hva vil dere regne som "passende"? :) 

Mange mener jo at det bør være en vesentlig aldersforskjell mellom hundene. Min erfaring er at jo mindre aldersforskjell, jo mindre sjans for at det "skjærer seg" mellom hundene. 

Skrevet
44 minutter siden, Pringlen skrev:

Mange mener jo at det bør være en vesentlig aldersforskjell mellom hundene. Min erfaring er at jo mindre aldersforskjell, jo mindre sjans for at det "skjærer seg" mellom hundene. 

Det store problemet med det, for det har jeg kjent litt på nå, er at du brått sitter med to gamle hunder med fare for å miste to ganske tett. Det syns jeg taler litt i mot to tett, men samtidig... jeg sitter vel ratt med det igjen :lol: 

Skrevet
50 minutter siden, JeanetteH skrev:

Det store problemet med det, for det har jeg kjent litt på nå, er at du brått sitter med to gamle hunder med fare for å miste to ganske tett. Det syns jeg taler litt i mot to tett, men samtidig... jeg sitter vel ratt med det igjen :lol: 

Det er helt riktig :D Må bare ha flere bikkjer, da...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...