Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I februar hentet vi oss en nydelig chihuahua blanding, og vi følte oss komplette rett og slett. 

Etterhvert som tiden gikk, og vi ikke klarte å lære henne de enkleste ting, så tok vi en tur til veterinær. 

Vannhode sier hun. Går fint ann å leve med, kan ikke behandles. Men hunden er dum som et brød. Kan ingen ting, tisser og bæsjer inne, selv om vi akkurat har gått tur hvor ho ikke tissa. 

Hun er verdens snilleste, så god med ungene, og jeg elsker hunden.. MEN jeg begynner å bli sliten :( dette var ikke det jeg så for meg , eller ønsket når vi skaffet hund. Jeg ville ha en kamerat ut livet, til både oss og hund nr 1. 

Jeg vasker så mye tiss, og avføring og ingenting hjelper. I tillegg legger hun ikke på seg , selv med skikkelig vet fôr. 

 

Er det bedre å la henne, og oss slippe? Eller finnes det håp? 

Desperat etter tips!

Skrevet
5 minutter siden, Raksha skrev:

Syns dette høres merkelig ut. Hvilke tester ble tatt for å fastsette diagnosen? 

Undersøkelse bare, og sykehistorikk. 

Vi fikk beskjed om at det ikke var nødvendig med mer undersøkelse, for det var så tydelig hva som var galt. 

Skrevet
Akkurat nå, pinkfox skrev:

Undersøkelse bare, og sykehistorikk. 

Vi fikk beskjed om at det ikke var nødvendig med mer undersøkelse, for det var så tydelig hva som var galt. 

:huh: Huff, stakkars både dere og valpen. Ta den med til en annen veterinær og be om en ordentlig utredning! 

 

Skrevet

Diagnosen vannhode pleier å settes ved CT eller MR (blander alltid de to, så husker ikke hvilken av de to metodene det er). 

 

Hvor holder dere til?

De er flinke på dette med vannhode og diagnostisering på Jeløya blant annt.

Skrevet

MR brukes til diagnostisering av vannhode, ja. Høres helt villt ut at en veterinær setter diagnosen uten noe annet enn en vanlig sjekk :(

 

  • Like 5
Skrevet
20 minutter siden, Raksha skrev:

MR brukes til diagnostisering av vannhode, ja. Høres helt villt ut at en veterinær setter diagnosen uten noe annet enn en vanlig sjekk :(

 

Takk, MR er det ja.

Ja, helt enig.

Har selv jobbet på dyreklinikk, og vi sendte noen hunder videre når det var mistanke om vannhode. Diagnosen ble ikke satt før MR var utført.

  • Like 1
Skrevet
11 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Diagnosen vannhode pleier å settes ved CT eller MR (blander alltid de to, så husker ikke hvilken av de to metodene det er). 

 

Hvor holder dere til?

De er flinke på dette med vannhode og diagnostisering på Jeløya blant annt.

Men det er jo ikke det jeg spør om? 

Har vært hos en utrolig flink veterinær , og vet hunden har vannhode.

Skrevet
14 minutter siden, pinkfox skrev:

Men det er jo ikke det jeg spør om? 

Har vært hos en utrolig flink veterinær , og vet hunden har vannhode.

En vet ikke det om en ikke har tatt MR.

En hund kan gjøre fra seg inne uten at det er vannhode.

  • Like 5
Skrevet
2 timer siden, pinkfox skrev:

Men det er jo ikke det jeg spør om? 

Har vært hos en utrolig flink veterinær , og vet hunden har vannhode.

Du spør om det er bedre å la henne og dere slippe, eller om det er håp.

Her har du et klart håp - diagnosen er tydeligvis stilt uten de undersøkelser som skal til, og du har fått et tips ift veterinærklinikk som er god på sånt.

Jeg hadde blitt overlykkelig om jeg gikk på et forum med et utgangspunkt som ditt, og fikk til svar at det kanskje ikke er riktig diagnose pga ikke tatt MR. Da er det jo håp. Det er ikke et helt ukjent fenomen at mindre hunder kan bruke lang tid på å bli husrene, og det er vel ikke uvanlig at de kan være småspiste heller.

Hvis du likevel innehar så stor tillit til veterinæren som satt diagnosen uten de riktige undersøkelser, så synes jeg du bør forhøre deg der om det er riktig å la hunden slippe. Denne utrolig flinke veterinæren bør vel også kunne gi deg råd sykdomsforløp - altså, om det finnes håp for at du skal kunne få noe i nærheten av det hundeholdet du forventet deg.

  • Like 13
Skrevet

Hvordan det er for hunden å leve med vannhode og sånn sett om det er bedre for hunden å få slippe aner jeg ikke, men det er faktisk helt greit å ikke ønske å gå å tørke avføring innendørs til en hver tid.  Det er ikke sånn det skal være, det er uhygienisk og det er slitsomt. Det er fullstendig lov å vurdere både omplassering og avliving, alt ettersom hva dere synes virker best for både hunden og dere. 

Greit å være sikker på at det faktisk er et problem som ikke kan gjøres noe med da og ikke bare en umoden hund som trenger litt mer trening e.l. en del små hunder kan jo være litt vanskelige når det kommer til renslighet osv uten at det er noe fysisk galt, og det der med at man har vært ute, men hunden gjør fra seg når den kommer inn er jo litt klassisk "valp", den venter til den kommer inn der det er kjent og trygt.

  • Like 6
Skrevet

Du skriver du er desperat etter tips. Vel, tipset du BURDE ta til deg er å få valpen undersøkt med MR, se om om trykket i hjernen øker eller om det er stabilt foreksempel. Om det er håp kan kun en veterinær som har undersøkt valpen ordentlig og satt en ordentlig diagnose svare deg på, en visuell sjekk og "sykehistorie" vil ikke kunne svare på det du lurer på. 

 

  • Like 3
Skrevet

Hva er det du ønsker da? Tips om bedre utredning har du fått, da ville du fått et kvalifisert svar på om det er håp for akkurat denne hunden.

Ønsker du at vi skal svare at det er helt greit å avlive hunden? Den avgjørelsen er det fortsatt bare du som kan ta... 

Jeg kan bare svare for meg selv, men jeg tror at hadde det vært min hund ville jeg også vært veldig sliten og oppgitt. Men jeg ville likevel gjort ALT for å være sikker på at om jeg tar det endelige valget om å la hunden slippe så har jeg prøvd alt som kunne prøves for å gi hunden et bedre liv først. En skikkelig utredning ville vært et naturlig første steg.

Jeg skjønner at du er sliten og har mest lyst å gi opp hele greia. Det å ha en vanlig valp kan få frem den følelsen, å ha en syk valp er ekstra tungt. Men ingen her er ute etter å legge stein til byrden, vi bare skjønner ikke helt hvorfor du er så imot å få tatt den ene undersøkelsen som brukes til å gi den diagnosen. Er du redd det skal vise seg at hunden ikke har vannhode men bare er treig av seg, umoden og vanskelig å trene? Fordi det da ikke lenger er "stuereint" å ønske å kvitte seg med hunden?

Valget om å omplassere eller avlive en hund handler ikke bare om sykdom eller ikke sykdom. Det handler om totalbelastningen og livssituasjonen hunden og dere er i. Det er greit å tenke at det blir for mye, at det beste for begge parter er omplassering, selv om det viser seg at hunden ikke er syk. Du er ikke noe dårligere menneske for det. Du skal jo også ta hensyn til familien din og til deg selv, det er ikke meningen at du skal slite deg helt ut på å ha hund.

Sier hun som veksler mellom å tenke at min tenåringsidiot kommer til å slite meg ut, at jeg har ødelagt ham og at han er verdens beste. 

  • Like 4
Skrevet
1 time siden, pinkfox skrev:

Utrolig koselig forum som gir deg svar på akkurat det du ønsker ??

Om ikke veterinæren kan gi deg råd om det, hvordan kan da folk på et forum som aldri har sett valpen gjøre det? 

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Det ble stilt diagnose om vannhode LENGE før MR og CT ble normalt å ta på hund, så å si at man ikke kan stille diagnose uten MR/CT er jo bare tull.

En valp fra mitt oppdrett fikk diagnosen vannhode i 2002 - den ble det ikke tatt MR/CT av - for det var lenge før den slags var vanlig.
Det er jo visse ting man kan se etter vil jeg anta.
Det er jo imidlertid viktig å sjekke hvor alvorlig det er, og jeg vil jo anta at det medfører en del smerter for hunden - forøvrig vil jeg tro at hundens evne til å lære ikke nødvendigvis er knyttet til diagnosen.

Skrevet

Jeg vet ikke hvordan veterinærer setter diagnosen vannhode. Men på "folk" vil utvikling av vannhode etter at fontanellene er lukket gi hodepine, kvalme, ustøhet og urin-inkontinens. Disse symptomene utløser videre utredning med MR/CT, og da avklares ev diagnosen. Utvikling av vannhode FØR fontanellene lukkes vil medføre at fasongen på hodeskallen endres.

chihuahua er en rase som er kjent for å ofte ikke bli husrene, av ymse grunner - ikke bare pga vannhode. Så det er en risiko man må ta med på kjøpet av denne rasen.  

Og ingen på dette forumet kan si noe om forventet prognose utfra det som opplyses om hunden. Du må bare bestemme deg for hvor mye energi du vil legge ned i dette fremover: Vil du for å få endelig avklart om symptomene faktisk skyldes vannhode ta MR, og hvis det viser seg å ikke skyldes vannhode jobbe intens med hunden fremover for å få den (om mulig) husren? Kan du leve med en hund i huset som griser, eller er det totalt uaktuelt? Ingen her kan gi deg fasiten på hva du bør gjøre. Det er din hund og opp til deg hva du kan og orker å leve med.

Skrevet
18 minutter siden, Belgerpia skrev:

Det ble stilt diagnose om vannhode LENGE før MR og CT ble normalt å ta på hund, så å si at man ikke kan stille diagnose uten MR/CT er jo bare tull.

Ja, det ble satt mange rare diagnoser i gamle dager før man hadde kompetanse og/eller moderne utstyr. Skjønner ikke at det skulle være et argument for noe som helst - i dag finnes det en sikrere måte å sette denne diagnosen på og da benytter man seg selvsagt av det.

Guest Belgerpia
Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Ja, det ble satt mange rare diagnoser i gamle dager før man hadde kompetanse og/eller moderne utstyr. Skjønner ikke at det skulle være et argument fort noe som helst - i dag finnes det en sikrere måte å sette denne diagnosen på og da benytter man seg selvsagt av det.

*ler*
Dersom det er helt tydelig at hunden har vannhode så er det neppe noe poeng i å bruke 10 000 på en MR.
Diagnose kan stilles ved røntgen, i alle fall om det er medfødt. 
Jeg ville nok antagelig valgt MR selv om det var min hund, men jeg ser liksom ikke noen grunn til å tvile på en veterinærs diagnose. Det er liksom noe med at hunder med vannhode ser litt spesielle ut.


 

Skrevet
2 minutes ago, Belgerpia said:

*ler*
Dersom det er helt tydelig at hunden har vannhode så er det neppe noe poeng i å bruke 10 000 på en MR.
Diagnose kan stilles ved røntgen, i alle fall om det er medfødt. 
Jeg ville nok antagelig valgt MR selv om det var min hund, men jeg ser liksom ikke noen grunn til å tvile på en veterinærs diagnose. Det er liksom noe med at hunder med vannhode ser litt spesielle ut.


 

Du må gjerne le :)

Flere ulike tilstander kan utløse samme sett med symptomer. Og behandlingen være ulik. MR/CT vil avklare vannhode. Rtg kun hvis vannhode har utviklet seg FØR fontanellene ble lukket.

Guest Belgerpia
Skrevet
33 minutter siden, enna skrev:

Du må gjerne le :)

Flere ulike tilstander kan utløse samme sett med symptomer. Og behandlingen være ulik. MR/CT vil avklare vannhode. Rtg kun hvis vannhode har utviklet seg FØR fontanellene ble lukket.

Jeg skriver jo det - at det kan sees på røntgen om det er medfødt. Og siden dette er en valp så er det vel trolig at det er en medfødt greie?

Jeg sier ikke at MR er feil, jeg sier bare at det er mulig å stille diagnosen uten MR, sånn at det på en måte blir litt feil å si til dama med valpen at om du ikke har tatt MR så kan du ikke si at den har vannhode.

 

Skrevet
Just now, Belgerpia said:

Jeg skriver jo det - at det kan sees på røntgen om det er medfødt. Og siden dette er en valp så er det vel trolig at det er en medfødt greie?

Jeg sier ikke at MR er feil, jeg sier bare at det er mulig å stille diagnosen uten MR, sånn at det på en måte blir litt feil å si til dama med valpen at om du ikke har tatt MR så kan du ikke si at den har vannhode.

 

Utfra det hun selv skriver så virker diagnosen litt uklar, selv om man godt kan gjøre seg noen sannsynlighetsvurderinger.  
Chihuahua er  så langt jeg vet en av de rasene som også er kjent for å ha for liten skalle, med fare for syrinx. Og symptomene kan godt skyldes en høy syrinx også. Det kan gi vannhode sekundært. Hos mennesker kan man behandle forsøksvis ved å legge inn dren. Det tviler jeg så mange hunde-eiere vil bruke penger på hos hundene sine, med uklar og uvisst resultat og prognose.
En svulst, en hjerneblødning, osv kan gi samme symptomer. Og såkallt idiopatisk vannhode, der man ikke har noen klar underliggende grunn.
Og hunden trenger ikke ha vannhode for å ha symptomene den har.
Jeg regner med veterinæren har gitt en god forklaring på hvilke vurderinger som ligger bak diagnosen. Og sannsynligvis spiller det liten rolle mtp hundens adferd nå og fremover.
MTP en klar diagnose så mener jeg at billeddiagnostikk må til, ellers blir det "kun" en kvalifisert skjønnsmessig "gjetning" - som for øvrig er helt greit ofte( fordi man utfra erfaring ser igjen symptomer og tenker som meg - at utfallet blir det samme okke som).

Er TS komfortabel med det siste - det er helt greit - hun må likevel ta en avgjørelse basert på hva hun som hunde-eier orker å leve med. Er hun usikker, så kan utredning avhjelpe noe ift å bestemme videre skjebne for hunden.

JEG hadde nok ikke på denne rasen - om jeg hadde hatt - brukt penger på MR, men sett på skallefasongen, symptomene, tidsforløpet og gjort en oppsummering utfra dette på hva jeg kan leve med og gape over. Jeg har hatt en hund (stor rase) en gang som hadde kronisk vanntynn diare der det rant fra han nonstop også inne. Han ble to år før vi fant årsaken og fikk iverksatt behandling. Men jeg vurderte flere ganger undervegs om jeg orket dette lenger. Det å daglig måtte vaske huset pga avføringer "overalt" er en stor belastning.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...