Gå til innhold
Hundesonen.no

tispevalp med vannhode.


pinkfox
 Share

Recommended Posts

I februar hentet vi oss en nydelig chihuahua blanding, og vi følte oss komplette rett og slett. 

Etterhvert som tiden gikk, og vi ikke klarte å lære henne de enkleste ting, så tok vi en tur til veterinær. 

Vannhode sier hun. Går fint ann å leve med, kan ikke behandles. Men hunden er dum som et brød. Kan ingen ting, tisser og bæsjer inne, selv om vi akkurat har gått tur hvor ho ikke tissa. 

Hun er verdens snilleste, så god med ungene, og jeg elsker hunden.. MEN jeg begynner å bli sliten :( dette var ikke det jeg så for meg , eller ønsket når vi skaffet hund. Jeg ville ha en kamerat ut livet, til både oss og hund nr 1. 

Jeg vasker så mye tiss, og avføring og ingenting hjelper. I tillegg legger hun ikke på seg , selv med skikkelig vet fôr. 

 

Er det bedre å la henne, og oss slippe? Eller finnes det håp? 

Desperat etter tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, pinkfox skrev:

Undersøkelse bare, og sykehistorikk. 

Vi fikk beskjed om at det ikke var nødvendig med mer undersøkelse, for det var så tydelig hva som var galt. 

:huh: Huff, stakkars både dere og valpen. Ta den med til en annen veterinær og be om en ordentlig utredning! 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Raksha skrev:

MR brukes til diagnostisering av vannhode, ja. Høres helt villt ut at en veterinær setter diagnosen uten noe annet enn en vanlig sjekk :(

 

Takk, MR er det ja.

Ja, helt enig.

Har selv jobbet på dyreklinikk, og vi sendte noen hunder videre når det var mistanke om vannhode. Diagnosen ble ikke satt før MR var utført.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Diagnosen vannhode pleier å settes ved CT eller MR (blander alltid de to, så husker ikke hvilken av de to metodene det er). 

 

Hvor holder dere til?

De er flinke på dette med vannhode og diagnostisering på Jeløya blant annt.

Men det er jo ikke det jeg spør om? 

Har vært hos en utrolig flink veterinær , og vet hunden har vannhode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, pinkfox skrev:

Men det er jo ikke det jeg spør om? 

Har vært hos en utrolig flink veterinær , og vet hunden har vannhode.

Du spør om det er bedre å la henne og dere slippe, eller om det er håp.

Her har du et klart håp - diagnosen er tydeligvis stilt uten de undersøkelser som skal til, og du har fått et tips ift veterinærklinikk som er god på sånt.

Jeg hadde blitt overlykkelig om jeg gikk på et forum med et utgangspunkt som ditt, og fikk til svar at det kanskje ikke er riktig diagnose pga ikke tatt MR. Da er det jo håp. Det er ikke et helt ukjent fenomen at mindre hunder kan bruke lang tid på å bli husrene, og det er vel ikke uvanlig at de kan være småspiste heller.

Hvis du likevel innehar så stor tillit til veterinæren som satt diagnosen uten de riktige undersøkelser, så synes jeg du bør forhøre deg der om det er riktig å la hunden slippe. Denne utrolig flinke veterinæren bør vel også kunne gi deg råd sykdomsforløp - altså, om det finnes håp for at du skal kunne få noe i nærheten av det hundeholdet du forventet deg.

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan det er for hunden å leve med vannhode og sånn sett om det er bedre for hunden å få slippe aner jeg ikke, men det er faktisk helt greit å ikke ønske å gå å tørke avføring innendørs til en hver tid.  Det er ikke sånn det skal være, det er uhygienisk og det er slitsomt. Det er fullstendig lov å vurdere både omplassering og avliving, alt ettersom hva dere synes virker best for både hunden og dere. 

Greit å være sikker på at det faktisk er et problem som ikke kan gjøres noe med da og ikke bare en umoden hund som trenger litt mer trening e.l. en del små hunder kan jo være litt vanskelige når det kommer til renslighet osv uten at det er noe fysisk galt, og det der med at man har vært ute, men hunden gjør fra seg når den kommer inn er jo litt klassisk "valp", den venter til den kommer inn der det er kjent og trygt.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver du er desperat etter tips. Vel, tipset du BURDE ta til deg er å få valpen undersøkt med MR, se om om trykket i hjernen øker eller om det er stabilt foreksempel. Om det er håp kan kun en veterinær som har undersøkt valpen ordentlig og satt en ordentlig diagnose svare deg på, en visuell sjekk og "sykehistorie" vil ikke kunne svare på det du lurer på. 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det du ønsker da? Tips om bedre utredning har du fått, da ville du fått et kvalifisert svar på om det er håp for akkurat denne hunden.

Ønsker du at vi skal svare at det er helt greit å avlive hunden? Den avgjørelsen er det fortsatt bare du som kan ta... 

Jeg kan bare svare for meg selv, men jeg tror at hadde det vært min hund ville jeg også vært veldig sliten og oppgitt. Men jeg ville likevel gjort ALT for å være sikker på at om jeg tar det endelige valget om å la hunden slippe så har jeg prøvd alt som kunne prøves for å gi hunden et bedre liv først. En skikkelig utredning ville vært et naturlig første steg.

Jeg skjønner at du er sliten og har mest lyst å gi opp hele greia. Det å ha en vanlig valp kan få frem den følelsen, å ha en syk valp er ekstra tungt. Men ingen her er ute etter å legge stein til byrden, vi bare skjønner ikke helt hvorfor du er så imot å få tatt den ene undersøkelsen som brukes til å gi den diagnosen. Er du redd det skal vise seg at hunden ikke har vannhode men bare er treig av seg, umoden og vanskelig å trene? Fordi det da ikke lenger er "stuereint" å ønske å kvitte seg med hunden?

Valget om å omplassere eller avlive en hund handler ikke bare om sykdom eller ikke sykdom. Det handler om totalbelastningen og livssituasjonen hunden og dere er i. Det er greit å tenke at det blir for mye, at det beste for begge parter er omplassering, selv om det viser seg at hunden ikke er syk. Du er ikke noe dårligere menneske for det. Du skal jo også ta hensyn til familien din og til deg selv, det er ikke meningen at du skal slite deg helt ut på å ha hund.

Sier hun som veksler mellom å tenke at min tenåringsidiot kommer til å slite meg ut, at jeg har ødelagt ham og at han er verdens beste. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det ble stilt diagnose om vannhode LENGE før MR og CT ble normalt å ta på hund, så å si at man ikke kan stille diagnose uten MR/CT er jo bare tull.

En valp fra mitt oppdrett fikk diagnosen vannhode i 2002 - den ble det ikke tatt MR/CT av - for det var lenge før den slags var vanlig.
Det er jo visse ting man kan se etter vil jeg anta.
Det er jo imidlertid viktig å sjekke hvor alvorlig det er, og jeg vil jo anta at det medfører en del smerter for hunden - forøvrig vil jeg tro at hundens evne til å lære ikke nødvendigvis er knyttet til diagnosen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvordan veterinærer setter diagnosen vannhode. Men på "folk" vil utvikling av vannhode etter at fontanellene er lukket gi hodepine, kvalme, ustøhet og urin-inkontinens. Disse symptomene utløser videre utredning med MR/CT, og da avklares ev diagnosen. Utvikling av vannhode FØR fontanellene lukkes vil medføre at fasongen på hodeskallen endres.

chihuahua er en rase som er kjent for å ofte ikke bli husrene, av ymse grunner - ikke bare pga vannhode. Så det er en risiko man må ta med på kjøpet av denne rasen.  

Og ingen på dette forumet kan si noe om forventet prognose utfra det som opplyses om hunden. Du må bare bestemme deg for hvor mye energi du vil legge ned i dette fremover: Vil du for å få endelig avklart om symptomene faktisk skyldes vannhode ta MR, og hvis det viser seg å ikke skyldes vannhode jobbe intens med hunden fremover for å få den (om mulig) husren? Kan du leve med en hund i huset som griser, eller er det totalt uaktuelt? Ingen her kan gi deg fasiten på hva du bør gjøre. Det er din hund og opp til deg hva du kan og orker å leve med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Belgerpia skrev:

Det ble stilt diagnose om vannhode LENGE før MR og CT ble normalt å ta på hund, så å si at man ikke kan stille diagnose uten MR/CT er jo bare tull.

Ja, det ble satt mange rare diagnoser i gamle dager før man hadde kompetanse og/eller moderne utstyr. Skjønner ikke at det skulle være et argument for noe som helst - i dag finnes det en sikrere måte å sette denne diagnosen på og da benytter man seg selvsagt av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Ja, det ble satt mange rare diagnoser i gamle dager før man hadde kompetanse og/eller moderne utstyr. Skjønner ikke at det skulle være et argument fort noe som helst - i dag finnes det en sikrere måte å sette denne diagnosen på og da benytter man seg selvsagt av det.

*ler*
Dersom det er helt tydelig at hunden har vannhode så er det neppe noe poeng i å bruke 10 000 på en MR.
Diagnose kan stilles ved røntgen, i alle fall om det er medfødt. 
Jeg ville nok antagelig valgt MR selv om det var min hund, men jeg ser liksom ikke noen grunn til å tvile på en veterinærs diagnose. Det er liksom noe med at hunder med vannhode ser litt spesielle ut.


 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutes ago, Belgerpia said:

*ler*
Dersom det er helt tydelig at hunden har vannhode så er det neppe noe poeng i å bruke 10 000 på en MR.
Diagnose kan stilles ved røntgen, i alle fall om det er medfødt. 
Jeg ville nok antagelig valgt MR selv om det var min hund, men jeg ser liksom ikke noen grunn til å tvile på en veterinærs diagnose. Det er liksom noe med at hunder med vannhode ser litt spesielle ut.


 

Du må gjerne le :)

Flere ulike tilstander kan utløse samme sett med symptomer. Og behandlingen være ulik. MR/CT vil avklare vannhode. Rtg kun hvis vannhode har utviklet seg FØR fontanellene ble lukket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
33 minutter siden, enna skrev:

Du må gjerne le :)

Flere ulike tilstander kan utløse samme sett med symptomer. Og behandlingen være ulik. MR/CT vil avklare vannhode. Rtg kun hvis vannhode har utviklet seg FØR fontanellene ble lukket.

Jeg skriver jo det - at det kan sees på røntgen om det er medfødt. Og siden dette er en valp så er det vel trolig at det er en medfødt greie?

Jeg sier ikke at MR er feil, jeg sier bare at det er mulig å stille diagnosen uten MR, sånn at det på en måte blir litt feil å si til dama med valpen at om du ikke har tatt MR så kan du ikke si at den har vannhode.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Belgerpia said:

Jeg skriver jo det - at det kan sees på røntgen om det er medfødt. Og siden dette er en valp så er det vel trolig at det er en medfødt greie?

Jeg sier ikke at MR er feil, jeg sier bare at det er mulig å stille diagnosen uten MR, sånn at det på en måte blir litt feil å si til dama med valpen at om du ikke har tatt MR så kan du ikke si at den har vannhode.

 

Utfra det hun selv skriver så virker diagnosen litt uklar, selv om man godt kan gjøre seg noen sannsynlighetsvurderinger.  
Chihuahua er  så langt jeg vet en av de rasene som også er kjent for å ha for liten skalle, med fare for syrinx. Og symptomene kan godt skyldes en høy syrinx også. Det kan gi vannhode sekundært. Hos mennesker kan man behandle forsøksvis ved å legge inn dren. Det tviler jeg så mange hunde-eiere vil bruke penger på hos hundene sine, med uklar og uvisst resultat og prognose.
En svulst, en hjerneblødning, osv kan gi samme symptomer. Og såkallt idiopatisk vannhode, der man ikke har noen klar underliggende grunn.
Og hunden trenger ikke ha vannhode for å ha symptomene den har.
Jeg regner med veterinæren har gitt en god forklaring på hvilke vurderinger som ligger bak diagnosen. Og sannsynligvis spiller det liten rolle mtp hundens adferd nå og fremover.
MTP en klar diagnose så mener jeg at billeddiagnostikk må til, ellers blir det "kun" en kvalifisert skjønnsmessig "gjetning" - som for øvrig er helt greit ofte( fordi man utfra erfaring ser igjen symptomer og tenker som meg - at utfallet blir det samme okke som).

Er TS komfortabel med det siste - det er helt greit - hun må likevel ta en avgjørelse basert på hva hun som hunde-eier orker å leve med. Er hun usikker, så kan utredning avhjelpe noe ift å bestemme videre skjebne for hunden.

JEG hadde nok ikke på denne rasen - om jeg hadde hatt - brukt penger på MR, men sett på skallefasongen, symptomene, tidsforløpet og gjort en oppsummering utfra dette på hva jeg kan leve med og gape over. Jeg har hatt en hund (stor rase) en gang som hadde kronisk vanntynn diare der det rant fra han nonstop også inne. Han ble to år før vi fant årsaken og fikk iverksatt behandling. Men jeg vurderte flere ganger undervegs om jeg orket dette lenger. Det å daglig måtte vaske huset pga avføringer "overalt" er en stor belastning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...