Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg tenker det kommer veldig an på foreldrenes erfaring med hund fra før, hva slags hund man skal ha til hvilket bruk, og barna selv. Det er ekstremt stor forskjell på barn og hvordan de forholder seg til dyr. Det er også forskjell på en aktiv, krevende hund som skal trenes til jakt eller NM i lydighet, og en hund som bare skal brukes til tur og kos. Og veldig stor forskjell på hva folk får til. Jeg har møtt flerbarnsmødre på kurs som trener redningshund og/eller har flere hunder som trenes aktivt, og jeg har møtt familier med ett småbarn som er lite krevende som fortsatt ikke burde hatt ansvar for den enkle familiehunden de har.

 

Skrevet

Det er så veldig individuelt, og kommer an på både barn, foreldre og hund. Jeg ventet med å kjøpe valp til tvillingguttene ble tre år, for nå er det lettere å snakke til dem enn det var før. Nå går det an å forklare at man ikke slår hunden, f.eks:P Men om man har roligere barn går det jo an å kjøpe valp tidligere. 

  • Like 1
Skrevet

Hvis man ikke har hatt hund før ville jeg anbefalt enten før barn (så hunden er noen år før barna kommer, for noen raser/individer er det sikkert kortere tid før hunden er "voksen" enn andre), eller når barna er så store at de begynner å bli litt selvstendige og så store at de skjønner når man forklarer dem ting. 

Det aller enkleste er sikkert å vente til barna er så store at de har rimelig grei impulskontroll og kan interessere seg litt i hunden, samtidig som de klarer seg litt selv så man kan gi hunden mer oppmerksomhet, kanskje sånn 8-10 år?

Jeg valgte kanskje verst tenkelige tidspunkt å få valp på nå sist; akkurat samme sommer som datteren min skulle slutte med bleie og smokk, skulle vi renslighetstrene en valp, og jeg var gravid. Imidlertid er Maja så utrolig ukomplisert, i tillegg til at jeg har vært gjennom valpe og unghundtid noen ganger før, så unghund og baby har gått bortimot smertefritt. Men det er selvsagt hunden det "går ut over" når ungene krever mer enn vanlig, og da er jeg glad jeg valgte rasen jeg valgte og understreket for oppdretter (som valgte valp) at hennes viktigste jobb skulle være å være familiehund, for hun har evnen til å være fleksibel og å sette pris på all type oppmerksomhet med samme store entusiasme?

Skrevet

Ikke at jeg har prøvd enda, men jeg ser jo for meg at utover spedbarnstiden så spiller det ikke så stor rolle. Spedbarnstiden kan jo gå fint det og, men det vet man jo gjerne ikke på forhånd så akkurat da ville jeg nok ikke satset på å fått meg ny hund, sånn i tilfelle kolikkbarn e.l. som holder det gående hele tiden og utslitt mor og far. Ellers kommer det nok mer an på dere, er dere to så er jo det en fordel om man har barn som ikke er gamle nok til å være hjemme alene feks, så man vet at man kommer seg ut med hunden de fleste dager ihvertfall. Og at man har noen å dele ansvar for både barn og hund med. Og hvordan dere er, noen er jo fulle av energi og høyt og lavt hele dagen, med tusen jern i ilden og greier "alt", andre orker ikke fult så mye, sånne ting vil jo spille inn mer enn alder på barn egentlig. Det og rase/bruk av hund. 

Skrevet

Vi fikk valp da sønnen vår var 2 år. Gikk over all forventning. Han var vant til hunder fra før av da. Vært hunder i huset fra han ble født. Eneste var at de kunne leke og herje litt mye begge to, var på samme nivå, så begge måtte roes ned av og til ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Det er veldig praktisk med barn man kan ha i vogn eller i bæresele når man har hund. Hage er veldig kjekt når ungen har lagt seg og bikkjer trenger å tisse. 

Alderen fra ungen er for stor til vogn og for liten til å være alene er klønete. Med mindre man laster ned Pokémon go: P

Ellers tror jeg hundene mine har stort utbytte av å bo med barn. Aldri et kjedelig øyeblikk.  Det er stor glede i heimen hver gang han kommer hjem fra samvær med faren. 

  • Like 3
Skrevet

Jeg tenker at barnet bør være så stort at det "tar regi" i forhold til hvordan det skal behandle valpen. Ikke lugge, ikke løfte, ikke legge seg over, ikke tråkke på osv..

Og så må man være forberedt på at valpen kan være litt ekstra intens på barnet når det gjelder f eks valpebiting. Hender og føtter kan være utsatt for skarpe valpetenner. 

I tillegg kommer dette med reinslighetstrening av valpen. Av og til kan man trenge å ta valpen med seg ut litt spontant og da er det ikke helt greit om man har et barn man ikke kan gå fra uten tilsyn selv i korte perioder.

 

Skrevet

Her kom valpen når guttungen var 6mnd, helt perfekt for oss!

Det er en jakthund som skal brukes i jakt og som per dags dato er 10mnd og under trening.

 

Det var supert å kunne være mye hjemme frem til valpen var 9mnd og vi har fått til mye forming av ham. Nå har jeg endel erfaring med hund fra før, hage og ikke minst enkel mulighet til pass ved behov som var mye med på å gjøre at jeg hoppet uti det.

For andre hadde kanskje ikke dette funket i det hele tatt.

  • Like 1
Skrevet
På 29.8.2016 at 0:43 PM, Antonius skrev:

Jeg tenker at barnet bør være så stort at det "tar regi" i forhold til hvordan det skal behandle valpen. Ikke lugge, ikke løfte, ikke legge seg over, ikke tråkke på osv..

Jeg er ikke enig i at det er nødvendig.

Min 2 åring var ikke så stor at han kunne forklares dette, men jeg og min mann var jo alltid til stede og passet på at ungen behandlet valpen fint (og omvendt :P ). 

  • Like 2
Skrevet

Tja jeg var alene med sønnen da jeg kjøpte meg hund. Sønn var 5 og huden var en flatcouted retriever. Det fungerte godt pga sønn og hund

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...