Gå til innhold
Hundesonen.no

Fornøyd eller angrer du på hundenavnet?


Fillerya

Recommended Posts

Det å finne et passende navn til sin nye skjønne valp er utrolig vanskelig. Hvordan valgte dere navn? Betyr navnet noe spesielt? og har dere angret i ettertid?

Vi hadde skikkelig probleme med å finne navn. Jeg ville ha meneskenavn fordi jeg synes det blir mer personlig og koselig. Sambo synes det er alt for teit. Vi kom på ett begge kunne godta og det var Tussie. En av grunnene til navnevalget er at tussi betyr grå på persisk. Ønsker fremdeles hun hadde hett noe helt annet fordi jeg synes det er uorginalt. Alle har hatt en katt, kanin eller hamster ved navn Tussi(e). Men jeg elsker Tussie over alt på jord uansett og navnet skjemmer ingen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Vi hadde et svare strev med å finne navn, siden vi var 4 stykker som skulle like navnet. Valget falt ganske plutselig på Ero, og jeg vet strengt tatt ikke hvorfor. Men Ero er et fint navn og jeg angrer ikke på navnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hi,hi. Har faktisk hatt en hamster som het Tussi...

Mine hunder heter da Kara og Pondus. Egentlig heter hun karamella, men vi forkortet det til kara. Hun hadde navnet sitt da vi fikk henne. Er nok ikke det navnet jeg ville valgt.

Pondus har fått navnet sitt etter tegneserien Pondus. Det var det sambo som bestemte siden det er en av favorittene innen tegneserier. Angrer ikke på navnevalget og det kler han godt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretter hadde allerede kalt Vesla for Vesla(hun var den minste i kullet) så da syntes mamma at vi skulle beholde det. Vi angrer nå på at vi kalte henne det, ville heller at hun skulle hete Frøya. Men gjort er gjort, og det er for sent å skifte nå.

Lisa het Lisa da hun kom til besteforeldrene mine, men hun het Stella da hun var mindre. Den forrige eieren likte ikke det så han kalte henne Lisa istedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buffy sku egentlig hete Chanti hu, men da vi kom til oppdretter fikk vi beskjed om at det var et b-kull. Kunne jo selvfølgelig kaldet henne B-Chanti i stamtavla og Chanti til daglig, men da jeg i bilen hjem etter å ha sett på jenta første gangen kom på (i sinne) at jeg hadde glemt å spille inn Buffy på tv, så var navnet klart.

Samt at bikkja til den daværende sjefen min også het Buffy da, så vi fant ut at det funka.

Angrer ikke. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Budd fikk vi som valp og kalte han opp etter far`n sin..Liker navnet godet :)

Buffy fikk vi når ho var 6mnd å allerede hadde navnet..Buffy er et fint navn men det er alt for likt Budd..

Vurderte å bytte til Dina etter at hun kom i hus,men da ble det ramaskrik fra tidligere eier <_<

Så det er fortsatt Budd og Buffy som jeg igrunn synes høres helt lattelig ut(med begge navn sammen)

Tungvint er det også..vanskelig å skille for hundene..(jeg er ikke så flink og bruke forskjellige tonefall på de)

Men nå er hun liksom blitt Buffy da,så vi får bare "slite" videre ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville finne på et skikkelig fint og originalt navn, helst med en spesiell betydning. :rolleyes: Men kom da aldri på noe, så når vi fikk vite at hun het Taspitir's Live Life på stamtavla, så ble det bare LiLi ;) Hehe.. Det er kanskje litt kjedelig, men jeg angrer ikke nå, det er for sent. Hun er liksom LiLi :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puma sitt navn fulgte med hunden når jeg fikk han som ni mnd (han er oppkalt etter et militært kjøretøy, en tanks tror jeg, som heter Puma). I begynnelsen synes jeg det var litt vel feminint, men nå er jeg superfornøyd. Han har et veldig orginalt navn som er kort og greit og si, og det ligner ikke på noen av kommandoene vi bruker. Dessuten er han en liten puma, spesielt når det gjelder klatring og sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bogar hadde navnet sitt da jeg fikk ham. Jeg lurte litt på å kalle ham Miko, men jeg syntes Bogar var litt mer orginalt. Uttaler navnet hans "Båogar" og ikke "Boogar" (eller Boogart som mange sier).

Bogár på ungarsk betyr bille, men brukes visst også om en liten svart gjeterhund. Ganske vanlig navn i Ungarn, og bæres av både tisper og hannhunder.

Nirm. Vel. Nirm er en Nirm. He he. Jeg veit ikke om det betyr noe, det bare "falt ned" i hodet mitt. Jeg tenkte litt på Irk, siden det er et I kull (han heter Isko Nirm på stamtavla). Men siden broren heter Birk, så syntes jeg det var teit at han skulle heter Irk. Hadde ikke brydd meg om det om Birk hadde havna langt vekk, men siden de er vokst opp mye sammen, er det jo greit å ikke ha for like navn. Veit ikke om noen andre hunder som heter Nirm. Jeg liker navnet godet, men det er ikke spesielt godet likt av andre. Får statid kommentarer om navnet hans, og han burde i hvert fall blitt kalt Isko. Men det er nå jeg som skal rope på ham.

Angrer ikke på noen av navnevalgene. Jeg liker å ha navn som ikke "alle andre" hunder heter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aro fikk navnet sitt fordi min samboer egentlig ville kalle han Ero, men jeg kjenner en hund med det navnet. Så kom vi over Aro, et navn begge likte. Det betyr "digger" på gresk. Passer han bra siden han liker å grave :) I stamtavle heter han Masithela`s Jelani Aro by Woody. Jelani er swahiili og betyr "migthy", nå i ettertid andrer jeg litt på at vi ikke heller kalte han Jelani.

Shaylee fikk navnet sitt pga betydningen: "fairy princess of the field" (keltisk). Ville ha et navn fra Storbritania siden rase stammer derfra. Var veldig usikker med en gang, men da jeg fikk testet det litt på Aro og ble vandet med det var jeg veldig fornøyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min klump heter Buster. Navnet kom med fra oppdretter.Det var et hun hadde kalt han og jeg syns det var så søtt at han ble hetende det. Syns det passer godet jeg ;) . Men mange som hører navnet Buster uten å se han tror det er en liten og feit sak <_< . Kunne ikke tenkt meg et annet navn på han, han er bare Buster :) . Å så er det jo litt morsomt at en stor og svart sak som mange syns er skummel heter Buster.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel vi hadde egentlig bestemt navnet lenge før vi fikk hunden..... Rasen var jo forsåvidt også bestemt, wheaten terrier, og jeg (vi) syntes at "Lotta" passet perfekt til en wheatentispe. Nå ble det jo ikke en renraset wheaten, men vi så med en gang at valpen vi fikk var en Lotta. Er fornøyd med navnet, synes det er litt søtt og rampete!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gullet fikk egentlig navnet sitt som en spøk... Det er jo ikke noe ordentlig navn. Spekulerte på mange flotte, eksotiske navn, men så ble det liksom sittende. Det er egentlig litt ironisk ment, men jeg er ikke så sikker på at folk skjønner det bestandig. Derfor synes jeg det er litt pinlig av og til, det må jeg innrømme. Men, men, det har nå sin sjarm også - og det er umulig å si det med sint stemme!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid vært veldig rask til å finne på det navnet jeg vil ha, enten det dreier seg om egne barn, hunder, katter, hamstere, kaniner, dukker eller nymfeparakitter! :) Da vi bestilte valp sa oppdretteren at dette var et P-kull, vi måtte altså finne på et navn på P. Vi kunne naturligvis gjort som mange gjør, bare ta ett eller annet navn på P som "papirnavn" og så velge et annet navn helt fritt som vi bruker til daglig. Men jeg som har elsket bøkene til Tolkien (Ringenes herre f. eks) i mer enn tjue år, tenkte på Pippin med en gang. Og jo mer jeg tenkte på det, jo mer likte jeg det. Mannen min prøvde seg med Pjusken, men ble raskt overkjørt.... Har ikke angret på navnet et eneste minutt, det passer perfekt til en rampete og bamsesnill wheatenterrier!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann

Buffy er fra ett B- kull, og skulle ha ett navn på B, men egentlig så hadde vi bestemt oss for at vi ville kalle henne Buffy, før vi viste hun skulle hete det på stamtavla også. Hun er jo oppkalt etter Buffy, vampyr drepern på tv. For det er jo en uredd dame, med ben i nesa, ogsånn er jo boxerne. Og itilegg så var hun oppe og spana rundt i huset om natta hos oppdrettern. Så hun passa veldig godt til og hete Buffy.

Embla heter Rexob Urban Queen, men hadde bestemt meg for langt at min boxer tispe skulle kalles Embla.

Embla kommer fra norrønt, og det er laget en tegne film om Embla. Dette er en sta og strek jente, med egen vilje. Og det skal det være sikkert at vår Embla svarer til :) Så hun passer godt til navnet sitt.

Ben sitt navn stammer fra en japansk tegeneserie om hund, som heter silverfang. Ben i tegne filmen er en rød boxer som er en av leder hundene. Vet ikke helt om Ben våres kan kalles en leder hund mene...hehe

Han er alt for snill og lar jentene herje og besteme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke het Herman når jeg hentet han og det kunne han bare ikke hete...

Det var helt feil på han.

Han heter Skuldh på stamtavla (egentlig BH Skuldh av Nangijala) og det er jo litt tøfft...meeen det passet ikke helt.

Så het han skurk et helt døgn fordi han var så utrolig rampete og tjuvradd.

Men det passet liksom ikke det heller.Også tenkte jeg på Fenris og mye annet før navnet Loke plutselig slo meg.Og det passer perfekt ;)

Han minner om Loke (spesiellt det med å være glad i damene),og han er sort og djevelsk vakker.. :)

Nei..jeg angrer overhodet ikke på navnevalget.

Hva neste hund skal hete vet jeg allerede. B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mia heter Mamma Mia på stamtavlen, og ble bare Mia helt automatisk sånn. Mamma Mia kommer fra Abbasangen, hele kullet har Abbanavn :)

Minnie er et nøye resultat av min tenkning på hva som ville passe sammen med Mia, og Minnie ble tidlig en favoritt. Angrer litt nå, for jeg blander fært i agilityringen og sånn, men navnene passer dem ut og inn ;)

Har navnet klart for mine neste hunder jeg, eller hvertfall favoritter B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ike het egentlig Werner da han kom til meg 5mnd gammel :) Å da oppdretteren sa at han ikke lydet navnet,og at jeg kunne bytte,ble jeg veldig glad ;) Jeg ville ha et navn som ikke 'alle andre'hadde,pluss at jeg har sans for engelske navn,så da ble det Ike. Angrer ikke på det,selvom jeg har kommet på eller hørt mange pene navn i ettertid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blaze heter egentlig ô-Blaze og er fra ett ö (ø)-kull.

Vi klarte ikke å finne noe fint navn på denne bokstaven, hadde ikke lyst til å kalle henne ôl liksom <_<

Så navnet Blaze kom opp av to årsaker:

Natten hun ble født så var samboer på utdrikningslag. (og dere som er kjent i Oslo vet vel gjerne hva utestedet Blaze er ;) )

Og at hun ble rød i fargen: Blaze = Flamme.

Og navnet passer ganske godt på henne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blaze heter egentlig ô-Blaze og er fra ett ö (ø)-kull.

Vi klarte ikke å finne noe fint navn på denne bokstaven, hadde ikke lyst til å kalle henne ôl liksom <_<

Så navnet Blaze kom opp av to årsaker:

Natten hun ble født så var samboer på utdrikningslag. (og dere som er kjent i Oslo vet vel gjerne hva utestedet Blaze er :) )

Og at hun ble rød i fargen: Blaze = Flamme.

Og navnet passer ganske godt på henne ;)

;) bodde i den samme gata da jeg bodde i Oslo ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...