Gå til innhold
Hundesonen.no

Grusunderlag ved sykling med hund (bilder)


melle89
 Share

Recommended Posts

Hei :) Fram til nylig har vi hatt en fin lang grusvei å sykle på, så godt som steinfri såfremt den ikke har vært nyskrapet. Men nå er det blitt lagt asfalt her, og ytterst er det lagt grus. Noen steder er det ok underlag, hardt pakket finere grus med ganske jevn overflate. Men så er det innimellom strekninger med grovere stein løst på toppen. Vil si det er 50/50 med ok/grovt underlag. Har foreløpig bare syklet korte turer da jeg har vært usikker på underlaget, og der underlaget har vært grovest har vi delvis syklet svært sakte på asfalten i stedet.

Legger ved to bilder av underlaget (et bilde av det grove underlaget og et bilde av det greie). 

Hva tenker dere om det groveste? Det er mellomstore hunder jeg har, en whippet og en blanding. Er det bare å gradvis venne dem på og løpe på det grove (er redd for å feilvurdere og vil ikke de skal bli såre)? Bruke potesokker?

På forhånd takk for evtentuelle svar :)

IMAG2056.jpg

IMAG2057.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville bare testet å sett an, det er så individuelt hva de tåler at det er vanskelig å si uten å ha prøvd. Om de i verste fall blir litt såre en gang så er jo ikke det verdens undergang heller, og følger du med litt underveis så får du jo uansett tatt det før de er helt skinna under bena. Tåler de det ikke så får du enten da vurdere potesokker, kortere turer eller la være og tåler de det så slipper du jo å tenke så mye mer på det :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg skjønner ikke greia - virkelig ikke. Det er da mye værre for hundepoter å trave på grov, hardpakket grus enn asfalt. Og harde grusveier er ikke bedre enn asfalt i forhold til bein og skjelett heller.  Skal det ha noe for seg å skille på underlaget når man sykler, og man vil ta hensyn til belastning osv. så må man over på skogsveier og stier. Skogsveier med vegetasjon i midtsporet er gull, stier med barnåler og skogsbunn likeså. Underlag som gir etter når hundeben lander altså.

Harde grusveier er like dårlig som asfalt.  Og grov hardpakket grus blir jo som rivjern mot potene. Skal grusvei være snilt så må det være løst, så løst at man som syklist kanskje blir litt utfordret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Belgerpia skrev:

Jeg skjønner ikke greia - virkelig ikke. Det er da mye værre for hundepoter å trave på grov, hardpakket grus enn asfalt. Og harde grusveier er ikke bedre enn asfalt i forhold til bein og skjelett heller.  Skal det ha noe for seg å skille på underlaget når man sykler, og man vil ta hensyn til belastning osv. så må man over på skogsveier og stier. Skogsveier med vegetasjon i midtsporet er gull, stier med barnåler og skogsbunn likeså. Underlag som gir etter når hundeben lander altså.

Harde grusveier er like dårlig som asfalt.  Og grov hardpakket grus blir jo som rivjern mot potene. Skal grusvei være snilt så må det være løst, så løst at man som syklist kanskje blir litt utfordret.

Enig i dette! Jeg ville heller latt hunden trave på asfalten enn den grusen der!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var ute for samme skjebne(kommunevei som får fast dekke) for en par år siden, og den nylagte asfalten er skikkelig grov. Samboer var på rulleskøytetur med hunden og den slet av skinnet på fremre tredeputer. Så hun ble sårbeint for første og foreløpig eneste gang i sitt liv. Vi har heldigvis mulighet for å sykle på grusvei så asfaltveien brukes ikke. Knapt nok til vanlige turer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar, jeg kommer til å følge magefølelsen jeg hadde i utgangspunktet om den grove grusen. Er bare å fortsette å veksle mellom å ha gåpauser eller svært sakte sykling med hundene på asfalten de partiene grusen er for grov og de ikke kan bruke gresskanter ytterst. Den fine grusen med jevn overflate er heldigvis ok som underlag, men forferdelig dumt de ikke brukte den hele veien..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...