Gå til innhold
Hundesonen.no

Grusunderlag ved sykling med hund (bilder)


melle89
 Share

Recommended Posts

Hei :) Fram til nylig har vi hatt en fin lang grusvei å sykle på, så godt som steinfri såfremt den ikke har vært nyskrapet. Men nå er det blitt lagt asfalt her, og ytterst er det lagt grus. Noen steder er det ok underlag, hardt pakket finere grus med ganske jevn overflate. Men så er det innimellom strekninger med grovere stein løst på toppen. Vil si det er 50/50 med ok/grovt underlag. Har foreløpig bare syklet korte turer da jeg har vært usikker på underlaget, og der underlaget har vært grovest har vi delvis syklet svært sakte på asfalten i stedet.

Legger ved to bilder av underlaget (et bilde av det grove underlaget og et bilde av det greie). 

Hva tenker dere om det groveste? Det er mellomstore hunder jeg har, en whippet og en blanding. Er det bare å gradvis venne dem på og løpe på det grove (er redd for å feilvurdere og vil ikke de skal bli såre)? Bruke potesokker?

På forhånd takk for evtentuelle svar :)

IMAG2056.jpg

IMAG2057.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville bare testet å sett an, det er så individuelt hva de tåler at det er vanskelig å si uten å ha prøvd. Om de i verste fall blir litt såre en gang så er jo ikke det verdens undergang heller, og følger du med litt underveis så får du jo uansett tatt det før de er helt skinna under bena. Tåler de det ikke så får du enten da vurdere potesokker, kortere turer eller la være og tåler de det så slipper du jo å tenke så mye mer på det :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg skjønner ikke greia - virkelig ikke. Det er da mye værre for hundepoter å trave på grov, hardpakket grus enn asfalt. Og harde grusveier er ikke bedre enn asfalt i forhold til bein og skjelett heller.  Skal det ha noe for seg å skille på underlaget når man sykler, og man vil ta hensyn til belastning osv. så må man over på skogsveier og stier. Skogsveier med vegetasjon i midtsporet er gull, stier med barnåler og skogsbunn likeså. Underlag som gir etter når hundeben lander altså.

Harde grusveier er like dårlig som asfalt.  Og grov hardpakket grus blir jo som rivjern mot potene. Skal grusvei være snilt så må det være løst, så løst at man som syklist kanskje blir litt utfordret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Belgerpia skrev:

Jeg skjønner ikke greia - virkelig ikke. Det er da mye værre for hundepoter å trave på grov, hardpakket grus enn asfalt. Og harde grusveier er ikke bedre enn asfalt i forhold til bein og skjelett heller.  Skal det ha noe for seg å skille på underlaget når man sykler, og man vil ta hensyn til belastning osv. så må man over på skogsveier og stier. Skogsveier med vegetasjon i midtsporet er gull, stier med barnåler og skogsbunn likeså. Underlag som gir etter når hundeben lander altså.

Harde grusveier er like dårlig som asfalt.  Og grov hardpakket grus blir jo som rivjern mot potene. Skal grusvei være snilt så må det være løst, så løst at man som syklist kanskje blir litt utfordret.

Enig i dette! Jeg ville heller latt hunden trave på asfalten enn den grusen der!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var ute for samme skjebne(kommunevei som får fast dekke) for en par år siden, og den nylagte asfalten er skikkelig grov. Samboer var på rulleskøytetur med hunden og den slet av skinnet på fremre tredeputer. Så hun ble sårbeint for første og foreløpig eneste gang i sitt liv. Vi har heldigvis mulighet for å sykle på grusvei så asfaltveien brukes ikke. Knapt nok til vanlige turer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar, jeg kommer til å følge magefølelsen jeg hadde i utgangspunktet om den grove grusen. Er bare å fortsette å veksle mellom å ha gåpauser eller svært sakte sykling med hundene på asfalten de partiene grusen er for grov og de ikke kan bruke gresskanter ytterst. Den fine grusen med jevn overflate er heldigvis ok som underlag, men forferdelig dumt de ikke brukte den hele veien..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...