Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi skal skaffe oss hund nr 2 neste vår/sommer.

Det skal også være en malamute men tispe. Så er det jo slik at han vi har er litt stor. Å i utgangspunkte ville jeg gå for ei litt mindre tispe. Men vi ønsker jo å kunne bruke de sammen i trekk i 2 spann, men hvordan blir dette om tispa veier eks 30 kg og hannen nesten 50? 

Blir ďette vanskelig mtp steglengde og tempo?

Skrevet
2 timer siden, Wildlife skrev:

Vi skal skaffe oss hund nr 2 neste vår/sommer.

Det skal også være en malamute men tispe. Så er det jo slik at han vi har er litt stor. Å i utgangspunkte ville jeg gå for ei litt mindre tispe. Men vi ønsker jo å kunne bruke de sammen i trekk i 2 spann, men hvordan blir dette om tispa veier eks 30 kg og hannen nesten 50? 

Blir ďette vanskelig mtp steglengde og tempo?

Str er ikke nødvendigvis det som er viktigst, så lenge hundene har et noen lunde likt foretrukket tempo så vil de jo matche ganske greit vil jeg tro, samme om en går i trav og en i galopp, eller om begge går i trav, men den ene må bevege føttene raskere for å holde samme fart. 

Våre er jo relativt jevnstore, 2 av dem skiller 500 g eller noe på vekta(ligger vell en plass mellom 23 og 24 kg) og er av like raser, de går greit sammen, men jeg må holde litt begrensninger på tempo da eldste ikke når helt opp på yngste sin toppfart. De har ganske forskjellig eksteriør og bevegelser, ene er lang i ryggen og litt lavere, den andre er kortere og mer langbeint men det justerer de som regel fint selv. Vi kjører jo ofte raskt tempo og da er det jo galopp for begge uansett og når tempo går litt ned på slutten så går gjerne yngste i galopp og eldste i hurtig trav. 

Også har vi ei som er litt mindre (rundt 20 kg) kort og kompakt hund. Hun går egentlig godt sammen med begge de to andre, tilpasser seg fint, veldig speedy om hun vil/orker og har et trav utav en annen verden så hun henger på det meste uansett. For henne går det nok mer på den mentale biten, hun er perfekt i starten, men så dabber hun av litt, vil ikke helt rett og slett og derfor fungerer hun heller ikke så bra å ha med sammen med mine i samme spann. Så det er jo også en faktor.

Men uansett, om du skulle få to som ikke er optimale sammen så får dere nok til noe uansett, spesielt til "hobby bruk" :) 

Skrevet

Jeg har jo ganske stor størrelsesforskjell på "trekkhundene " mine  ( stor AH og puli-tispe)  og det løser jeg ved å la de ha hvert sitt bånd fra meg. Jeg kan ikke binde de sammen for selv om pulien er raskest fra start klarer hun ikke holde følge med huskyen når han langer ut over lengre tid. Det ender stort sett med at hun løper ved siden av meg i mens han trekker etter en viss tid. 

Nå blir neppe forskjellen så ekstrem uansett hos dere da. 

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det bør ikke være så stor forskjell på tispe og hannhund av en trekkhundrase, at de ikke kan jobbe sammen ;) Da er jo hele den opprinnelige intensjonen med rasen borte. Men jeg kan ikke se for meg at størrelsesforskjellen blir noe problem. Hvis begge faktisk vil jobbe og har kropp til å jobbe, så går det helt fint :) 

Skrevet
2 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Det bør ikke være så stor forskjell på tispe og hannhund av en trekkhundrase, at de ikke kan jobbe sammen ;) Da er jo hele den opprinnelige intensjonen med rasen borte. Men jeg kan ikke se for meg at størrelsesforskjellen blir noe problem. Hvis begge faktisk vil jobbe og har kropp til å jobbe, så går det helt fint :) 

På mutte så er det raskt det fordi rasestandarden ikke har noen maksstandard. Hannhunder opp i 40 kg pluss og tisper ned i 25 kg, samt tildels store forskjeller i hvor kraftige de er bygget. Dessverre.

Skrevet

Vår hannhund nærmer seg nok 50 kg. Og vet flere tisper på rundt 30 og ser også mange både små og store. Vi har ikke fått nedtrekk på utstilling om at han er for stor ifht rase. Kommentar som "big male" men ikke noe negativt med det.

Men jeg kjenner litt på at jeg kunne tenkt meg ei tispe som lå enda nærmere rasestandard pg som da er litt mindre. Fordi jeg er lita (1,60 og 48 kg) og kunne tenkt meg å en smule mindre kraft enn han vi har nå om jeg kunne valgt. Min samboer er av en annen dimensjon og har null problem... eller... hender jo det kommer noen byks som kunne tatt med seg en stor betongkloss av og til men?

Neida.. men ønsker oss en hund nærmere rasestandard pga mange ting. ☺

Men ser at det nok ikke spiller så stor rolle mtp vår hobbybruk. Kommer nok til å sikte oss inn på malamutetest 1 og muligens 2 men ikke noe større. Da blir det mest hobby.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Om ikke hannhunden blir fryktelig tung og treig pga størrelsen sin, så er det nok ikke noe problem :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...