Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

 

Vi sliter litt med mye stress til Midas på tur. Inne er han veldig rolig og bedagelig og fornøyd, men ute og på fellestrening er han stressa, snuser mye, aser seg opp i møte med andre hannhunder, kaver, trekker og holder på. 

Han får litt mindre trening nå enn før siden vi har fått ett barn, men ikke sånn at han er understimulert. Han er aldri i bur hjemme, han har fri tilgang på inngjerdet hage og er alltid med oss dit vi drar. Han har selvfølgelig også to til tre lufteturer hver dag i tillegg til enten tur eller trening eller begge.

Altså tør jeg påstå at han har et godt hundeliv hvor han er inkludert i de fleste av våre gjøremål. Han er heller ikke alene hjemme en arbeidsdag. 

Problemet er at tidligere har stresset hans vært OK fordi det har vært meg og han på turer i skogen, men nå har vi med en toåring og hans kav er lite forenelig med familieturer. Så nå vurderer jeg kjemisk kastrering for å se hvilken virkning det har på stresset hans. Vi har jobbet i hele hans levetid mer eller mindre med å roe han på tur uten hell... Jeg mistenker at han blir bedre fordi jeg tror testosteronet gir han noe av iveren etter å snuse og styre på tur. 

Hvilken erfaringer har dere med kjemisk kastrering? Noen som har prøvd det på så "gamle" hunder (6år)? Er det noe man bare gjør for å sjekke om hunden bør kastreres eller kan man fortsette med dette over år? 

Håper noen vil komme med tips her :) 

Jeg vet at jeg ikke kan konkurrere med han hvis jeg gjør det... Hvor lang tid etter effekten har gått ut er karantenen?

 

Blir veldig glad hvis noen vil dele sine erfaringer :D 

Skrevet

Tok en runde på min malamute hannhund når han var 4 ish, utfordringen hans var mest rundt løpetid da, han hadde sine greier ellers også, men det tipper jeg hadde andre årsaker og var heller ikke noe av grunnlaget til at jeg valgte å prøve kjemisk kastrering. 

På hunden merket jeg liten forskjell, tisper var like spennende som de alltid hadde vært, men tisper med løpetid ble som tisper uten løpetid, ellers merket jeg over hodet ingen forskjell. Like bråkjekk til andre fremmede hanner, like interessert i lukter og tisseflekker osv osv, utagering etc ble verken verre eller bedre, rett og slett samme hunden uten løpetidstress. 

Ifht tid og bruk så hadde jeg nok ikke villet benyttet meg av kjemisk kastrering som varig løsning, men om man tar et par runder så har vell neppe det noe å si, da får man vurdert effekten godt også evt se an da om man vil prøve å la det gå ut å se om det holder seg sånn (om man hadde effekt), eller om man vil kastrere permanent, kirurgisk. 

Kjenner jeg deg rett så tipper jeg at du som du sier har prøvd det meste og vært flink til å trene osv og kjemisk kastrering er jo forholdsvis lite risikabelt, så om det er et problem som du tror kan skyldes testosteron så ville jeg bare snakket med dyrlegen også fått testet ut en kjemisk kastrering. Så ser du jo relativt raskt om det har noe for seg eller ikke, virker det ikke så er det jo bare å la det gå ut, virker det så får du ta det videre derfra :) 

  • Like 1
Skrevet
13 timer siden, Malamuten skrev:

Tok en runde på min malamute hannhund når han var 4 ish, utfordringen hans var mest rundt løpetid da, han hadde sine greier ellers også, men det tipper jeg hadde andre årsaker og var heller ikke noe av grunnlaget til at jeg valgte å prøve kjemisk kastrering. 

På hunden merket jeg liten forskjell, tisper var like spennende som de alltid hadde vært, men tisper med løpetid ble som tisper uten løpetid, ellers merket jeg over hodet ingen forskjell. Like bråkjekk til andre fremmede hanner, like interessert i lukter og tisseflekker osv osv, utagering etc ble verken verre eller bedre, rett og slett samme hunden uten løpetidstress. 

Ifht tid og bruk så hadde jeg nok ikke villet benyttet meg av kjemisk kastrering som varig løsning, men om man tar et par runder så har vell neppe det noe å si, da får man vurdert effekten godt også evt se an da om man vil prøve å la det gå ut å se om det holder seg sånn (om man hadde effekt), eller om man vil kastrere permanent, kirurgisk. 

Kjenner jeg deg rett så tipper jeg at du som du sier har prøvd det meste og vært flink til å trene osv og kjemisk kastrering er jo forholdsvis lite risikabelt, så om det er et problem som du tror kan skyldes testosteron så ville jeg bare snakket med dyrlegen også fått testet ut en kjemisk kastrering. Så ser du jo relativt raskt om det har noe for seg eller ikke, virker det ikke så er det jo bare å la det gå ut, virker det så får du ta det videre derfra :) 

Høres ut som en drøm! Kanskje det er dette vi må prøve. Her i huset bryter h****** løs hver gang tispen har løpetid. Hannhunden vår bjeffer, sutrer og uler i to uker i strekk. Og vi kan bare glemme søvn. Vi har gått med ørepropper natt og dag i to uker her nå. :hmm:

Skrevet
5 minutter siden, SaraS skrev:

Høres ut som en drøm! Kanskje det er dette vi må prøve. Her i huset bryter h****** løs hver gang tispen har løpetid. Hannhunden vår bjeffer, sutrer og uler i to uker i strekk. Og vi kan bare glemme søvn. Vi har gått med ørepropper natt og dag i to uker her nå. :hmm:

Det er vel strengt tatt noe man bør være forberedt på om man skaffer seg en av hver. Og for ordens skyld, det er ingen garanti... Kastraten her i hus er nesten like opptatt av løpetisper som den intakte.

Skrevet

Elghunden til mamma var kronisk superstresset pga. løpetisper (alt innen et par kilometer reagerte han på, og i en by vil det si at det var løpetisper i nærheten hele tiden...) Han satt på trappa og hylte døgnet rundt, ville ikke spise og var mye dårlig i magen. De prøvde kjemisk kastrering (Suprelorin) og stresset forsvant riktignok, men han ble istedet utagerende ovenfor andre hunder. Fra å være en utrolig trygg og stabil hund ble han nærmest aggressiv, så de valgte å ikke gi mer enn én runde med kjemisk kastrering. Han var forøvrig også godt oppe i alder da de prøvde dette.

Skrevet
50 minutter siden, simira skrev:

Det er vel strengt tatt noe man bør være forberedt på om man skaffer seg en av hver. Og for ordens skyld, det er ingen garanti... Kastraten her i hus er nesten like opptatt av løpetisper som den intakte.

Hva er det for en kommentar? Forberedt på om man skaffer seg en av hver? Jeg har aldri skaffet meg en av hver. Jeg kjøpte meg en tispe og skulle ikke ha flere hunder. Så møtte jeg sambo som hadde hannhund. Ærlig talt.

  • Like 1
Skrevet
17 minutter siden, SaraS skrev:

Hva er det for en kommentar? Forberedt på om man skaffer seg en av hver? Jeg har aldri skaffet meg en av hver. Jeg kjøpte meg en tispe og skulle ikke ha flere hunder. Så møtte jeg sambo som hadde hannhund. Ærlig talt.

Det var en kommentar basert på den antagelsen at folk i de aller fleste tilfeller skaffer seg hundene de har selv. Så jeg beklager det. Det er dessverre altfor mange som skaffer seg en av hver og så kastrerer den ene som prevensjon. Som etter min mening er både uetisk og ulovlig. 

Skrevet
17 minutter siden, simira skrev:

Det var en kommentar basert på den antagelsen at folk i de aller fleste tilfeller skaffer seg hundene de har selv. Så jeg beklager det. Det er dessverre altfor mange som skaffer seg en av hver og så kastrerer den ene som prevensjon. Som etter min mening er både uetisk og ulovlig. 

Og det er jeg helt enig i, derfor jeg tenkte at kjemisk kastrering kunne være en grei løsning på problemet vårt. 

Skrevet
3 minutter siden, SaraS skrev:

Og det er jeg helt enig i, derfor jeg tenkte at kjemisk kastrering kunne være en grei løsning på problemet vårt. 

Jeg skiller ikke mellom dem. Det gjør jo mye det samme med kroppen, og ikke minst hodet til hunden. Og om du tenker å bruke kjemisk kastrering ifbm løpetid så kan det være vanskelig, siden det tar fra to uker og oppover (4 mnd på det meste med oss) før det virker, og så varer et sted mellom 6-24 mnd. ;)

Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Det er vel strengt tatt noe man bør være forberedt på om man skaffer seg en av hver. Og for ordens skyld, det er ingen garanti... Kastraten her i hus er nesten like opptatt av løpetisper som den intakte.

At hanbikkja gauler og bærer seg to uker i strekk bare fordi det er ei løpetispe i nærheten? Nei, det synes jeg virkelig ikke man skal forvente! Litt sutring i stådagene er greit nok, men hanbikkjer skal ikke behøve å være vandrende hormonfreaker...

  • Like 9

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...