Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Søstra mi vurderer å få seg cocker spaniel. Enten vanlog engelsk eller amerikansk. 

Noen som kan utdype om det er noe vesentlige forskjeller utenom størrelse og mengde pels?

Og noen som kan skrive litt info om disse hunderasene. Litt om hvordan de er og evt hva man bør se etter hos oppdretter eller i kombinasjonene. 

Noen som har anbefalinger av oppdretter? (Send gjerne pm)

Håper dere kan skrive litt hva hun bør se etter. Vi er vokst opp med cavalier king charles spaniel. Grunnet veldig lange ventelister på de oppdretterne som faktisk kan ha ok hunder, veier nok cocker tyngre. 

Kan disse fungere å ha med seg i stall? Tenker jo igrunn det om den blir vandt med dette fra start.

Skrevet

Jeg har vært innom begge disse rasene mtp. neste hund, og sitter igjen med inntrykket av at am.cockeren er svakere i gemyttet, større risiko for f.eks. skuddredsel og slike ting. Er det noe jeg absolutt ikke vil ha er det lydsensitivitet, så den rasen slo jeg fra meg rimelig kjapt. Dogweb kunne også fortelle meg at det omtrent ikke finnes am.cockere uten øyeplager. Jeg vil også kunne stille litt ut, og pelsen på en utstillingshund av den rasen er jo helt hinsides all fornuft. Så det ble til slutt veldig mye på nei-sida i forhold til hva jeg leter etter. Det eneste som skremmer med meg (engelsk) cocker er det såkalte "cocker rage". Jeg vet ikke hvor utbredt det er, men bare tanken på å få en hund med noe sånt gjør at det nok ikke blir cocker på meg, selv om den ellers oppfyller det meste jeg ønsker meg i en hund.

Skrevet
2 timer siden, Wilhelmina skrev:

Jeg har vært innom begge disse rasene mtp. neste hund, og sitter igjen med inntrykket av at am.cockeren er svakere i gemyttet, større risiko for f.eks. skuddredsel og slike ting. Er det noe jeg absolutt ikke vil ha er det lydsensitivitet, så den rasen slo jeg fra meg rimelig kjapt. Dogweb kunne også fortelle meg at det omtrent ikke finnes am.cockere uten øyeplager. Jeg vil også kunne stille litt ut, og pelsen på en utstillingshund av den rasen er jo helt hinsides all fornuft. Så det ble til slutt veldig mye på nei-sida i forhold til hva jeg leter etter. Det eneste som skremmer med meg (engelsk) cocker er det såkalte "cocker rage". Jeg vet ikke hvor utbredt det er, men bare tanken på å få en hund med noe sånt gjør at det nok ikke blir cocker på meg, selv om den ellers oppfyller det meste jeg ønsker meg i en hund.

Kanskje du har tips til liknende hunder?  Evt om hvor en kan få fatt i ikke helt ødelagte ckcs?

Skrevet
Akkurat nå, Wildlife skrev:

Kanskje du har tips til liknende hunder?  Evt om hvor en kan få fatt i ikke helt ødelagte ckcs?

Engelsk springer har jeg forelsket meg helt i :wub: Men det blir jo et hakk opp i størrelse da. Når det gjelder cavalier er Liljeskogen en av de som virkelig tar helse på alvor, men der skal man nok få lov til å stå på venteliste en stund.

Skrevet

Glemt bort å svare jeg...

Forskjeller: sånn utenom størrelse og pels, så oppfattes amerikanerne ofte som mer sta og mindre samarbeidsvillige, og uten den typiske happy-go-lucky oppførselen til spanielen. De er lykkelige, men gjerne mindre villige til å bruke den gleden til å jobbe med deg. Mye øyesykdommer på amerikaner, tidligere så har cocker-temperament vært et problem på røde engelsk, men problemet er ihvertfall tatt tak i. 

Mtp stall, så vil nok den engelske være lettere pga pelsen. Ellers så er det mange med amerikaner som barberer ned for å kunne brukes mer :)

Obs-ting er øyesykdommer. Står mye info rundt sånne ting som er viktig på sidene til spanielklubben, ellers er det litt separasjonsangst på amerikanere. Det er mindre utbredt blant den engelske. 

Skrevet

Har ikkje særlig erfaring med am.cocker, men ser jo at den engelske har blitt veldig populær dei 2-3 siste åra, og forstår faktisk kvifor.

Lite bjeffing, lite pelsstell etter kvalpetida var over, lykkelig og lettlært hund. Googla meg GAL på rage-syndromet, men fant lite om nolevande cockere med dette. Dette var visstnok mest utbredt blant røde cockere.

Vår cocker har heller aldri vore plaga med auge/ørebetennelse - eller andre sjukdommar.

Har eit bilde fra rakettoppskytinga på nyttårsaften, der bikkja sitter og følger med på livet, tronande som ein konge på putekassen på verandaen.

Dette blei kanskje litt heftig cockerreklame, men eg syns rasen fortjener det, etter mange år i skyggen!

Det du forresten også bør vite om engelsk cocker, er at dei er nokså verbale, og snakkar litt.

Spør, om det er noko meir du lurer på! :) 

Skrevet

Så rart, det som sies her er helt motsatt av mitt inntrykk. Jeg kjenner flere cockere gjennom rallylydigheten og klubben, og det er flere amerikanske. Jeg har inntrykk av at det er mindre pelsstell og bedre gemytt og samarbeidsvilje på de amerikanske. Nå kjenner jeg riktignok ikke så mange engelske, men de jeg kjenner har utfordringer av en eller annen grad, mens amerikanerene er stort sett veldig greie. 

Skrevet

...du fikk meg til å tenke etter litt til

:hmm

Vokting har vi slitt litt med. Dette er eit såpass utbredt problem blant engelske cockere at ein kanskje bør forebygge det frå begynelsen av. Usikker på korleis dette er med am.cocker.

Skrevet

Vi hadde am cocker som familiehund. Herlig hund med herlig gemytt.

Mye jaktinstinkt da! 

Helsen derimot. Vi snakker om flere øyensykdommer. Cherry eye, grå stær, og en til som jeg ikke husker i farten. Hunden ble til slutt blind. Hun hadde også mange allergier, som førte til gjentatte ørebetennelser. Hun fikk etterhvert flere små svulster også. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har du hunder som krever pelsstell på utstilling er stroller med stellebord gull verdt. Angrer nesten hver gang jeg er på utstilling at jeg ikke har det, men stiller ikke så mye at jeg synes jeg kan bruke mange tusen på det. Det krever jo at hundene kan være i strolleren uten å ødlegge den da. Metallbur er tungt å bære med seg sammen med alt annet, men er jo sikrere enn stoffbur/stroller. Selv bruker jeg stoffbur, mest på agility men også utstilling, dog er jeg avhengig av lås til glidelåsen når jeg har med eldste da han kan åpne glidelås. (Har Maelson slev)
    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...