Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Søstra mi vurderer å få seg cocker spaniel. Enten vanlog engelsk eller amerikansk. 

Noen som kan utdype om det er noe vesentlige forskjeller utenom størrelse og mengde pels?

Og noen som kan skrive litt info om disse hunderasene. Litt om hvordan de er og evt hva man bør se etter hos oppdretter eller i kombinasjonene. 

Noen som har anbefalinger av oppdretter? (Send gjerne pm)

Håper dere kan skrive litt hva hun bør se etter. Vi er vokst opp med cavalier king charles spaniel. Grunnet veldig lange ventelister på de oppdretterne som faktisk kan ha ok hunder, veier nok cocker tyngre. 

Kan disse fungere å ha med seg i stall? Tenker jo igrunn det om den blir vandt med dette fra start.

Skrevet

Jeg har vært innom begge disse rasene mtp. neste hund, og sitter igjen med inntrykket av at am.cockeren er svakere i gemyttet, større risiko for f.eks. skuddredsel og slike ting. Er det noe jeg absolutt ikke vil ha er det lydsensitivitet, så den rasen slo jeg fra meg rimelig kjapt. Dogweb kunne også fortelle meg at det omtrent ikke finnes am.cockere uten øyeplager. Jeg vil også kunne stille litt ut, og pelsen på en utstillingshund av den rasen er jo helt hinsides all fornuft. Så det ble til slutt veldig mye på nei-sida i forhold til hva jeg leter etter. Det eneste som skremmer med meg (engelsk) cocker er det såkalte "cocker rage". Jeg vet ikke hvor utbredt det er, men bare tanken på å få en hund med noe sånt gjør at det nok ikke blir cocker på meg, selv om den ellers oppfyller det meste jeg ønsker meg i en hund.

Skrevet
2 timer siden, Wilhelmina skrev:

Jeg har vært innom begge disse rasene mtp. neste hund, og sitter igjen med inntrykket av at am.cockeren er svakere i gemyttet, større risiko for f.eks. skuddredsel og slike ting. Er det noe jeg absolutt ikke vil ha er det lydsensitivitet, så den rasen slo jeg fra meg rimelig kjapt. Dogweb kunne også fortelle meg at det omtrent ikke finnes am.cockere uten øyeplager. Jeg vil også kunne stille litt ut, og pelsen på en utstillingshund av den rasen er jo helt hinsides all fornuft. Så det ble til slutt veldig mye på nei-sida i forhold til hva jeg leter etter. Det eneste som skremmer med meg (engelsk) cocker er det såkalte "cocker rage". Jeg vet ikke hvor utbredt det er, men bare tanken på å få en hund med noe sånt gjør at det nok ikke blir cocker på meg, selv om den ellers oppfyller det meste jeg ønsker meg i en hund.

Kanskje du har tips til liknende hunder?  Evt om hvor en kan få fatt i ikke helt ødelagte ckcs?

Skrevet
Akkurat nå, Wildlife skrev:

Kanskje du har tips til liknende hunder?  Evt om hvor en kan få fatt i ikke helt ødelagte ckcs?

Engelsk springer har jeg forelsket meg helt i :wub: Men det blir jo et hakk opp i størrelse da. Når det gjelder cavalier er Liljeskogen en av de som virkelig tar helse på alvor, men der skal man nok få lov til å stå på venteliste en stund.

Skrevet

Glemt bort å svare jeg...

Forskjeller: sånn utenom størrelse og pels, så oppfattes amerikanerne ofte som mer sta og mindre samarbeidsvillige, og uten den typiske happy-go-lucky oppførselen til spanielen. De er lykkelige, men gjerne mindre villige til å bruke den gleden til å jobbe med deg. Mye øyesykdommer på amerikaner, tidligere så har cocker-temperament vært et problem på røde engelsk, men problemet er ihvertfall tatt tak i. 

Mtp stall, så vil nok den engelske være lettere pga pelsen. Ellers så er det mange med amerikaner som barberer ned for å kunne brukes mer :)

Obs-ting er øyesykdommer. Står mye info rundt sånne ting som er viktig på sidene til spanielklubben, ellers er det litt separasjonsangst på amerikanere. Det er mindre utbredt blant den engelske. 

Skrevet

Har ikkje særlig erfaring med am.cocker, men ser jo at den engelske har blitt veldig populær dei 2-3 siste åra, og forstår faktisk kvifor.

Lite bjeffing, lite pelsstell etter kvalpetida var over, lykkelig og lettlært hund. Googla meg GAL på rage-syndromet, men fant lite om nolevande cockere med dette. Dette var visstnok mest utbredt blant røde cockere.

Vår cocker har heller aldri vore plaga med auge/ørebetennelse - eller andre sjukdommar.

Har eit bilde fra rakettoppskytinga på nyttårsaften, der bikkja sitter og følger med på livet, tronande som ein konge på putekassen på verandaen.

Dette blei kanskje litt heftig cockerreklame, men eg syns rasen fortjener det, etter mange år i skyggen!

Det du forresten også bør vite om engelsk cocker, er at dei er nokså verbale, og snakkar litt.

Spør, om det er noko meir du lurer på! :) 

Skrevet

Så rart, det som sies her er helt motsatt av mitt inntrykk. Jeg kjenner flere cockere gjennom rallylydigheten og klubben, og det er flere amerikanske. Jeg har inntrykk av at det er mindre pelsstell og bedre gemytt og samarbeidsvilje på de amerikanske. Nå kjenner jeg riktignok ikke så mange engelske, men de jeg kjenner har utfordringer av en eller annen grad, mens amerikanerene er stort sett veldig greie. 

Skrevet

...du fikk meg til å tenke etter litt til

:hmm

Vokting har vi slitt litt med. Dette er eit såpass utbredt problem blant engelske cockere at ein kanskje bør forebygge det frå begynelsen av. Usikker på korleis dette er med am.cocker.

Skrevet

Vi hadde am cocker som familiehund. Herlig hund med herlig gemytt.

Mye jaktinstinkt da! 

Helsen derimot. Vi snakker om flere øyensykdommer. Cherry eye, grå stær, og en til som jeg ikke husker i farten. Hunden ble til slutt blind. Hun hadde også mange allergier, som førte til gjentatte ørebetennelser. Hun fikk etterhvert flere små svulster også. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...