Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Søstra mi vurderer å få seg cocker spaniel. Enten vanlog engelsk eller amerikansk. 

Noen som kan utdype om det er noe vesentlige forskjeller utenom størrelse og mengde pels?

Og noen som kan skrive litt info om disse hunderasene. Litt om hvordan de er og evt hva man bør se etter hos oppdretter eller i kombinasjonene. 

Noen som har anbefalinger av oppdretter? (Send gjerne pm)

Håper dere kan skrive litt hva hun bør se etter. Vi er vokst opp med cavalier king charles spaniel. Grunnet veldig lange ventelister på de oppdretterne som faktisk kan ha ok hunder, veier nok cocker tyngre. 

Kan disse fungere å ha med seg i stall? Tenker jo igrunn det om den blir vandt med dette fra start.

Skrevet

Jeg har vært innom begge disse rasene mtp. neste hund, og sitter igjen med inntrykket av at am.cockeren er svakere i gemyttet, større risiko for f.eks. skuddredsel og slike ting. Er det noe jeg absolutt ikke vil ha er det lydsensitivitet, så den rasen slo jeg fra meg rimelig kjapt. Dogweb kunne også fortelle meg at det omtrent ikke finnes am.cockere uten øyeplager. Jeg vil også kunne stille litt ut, og pelsen på en utstillingshund av den rasen er jo helt hinsides all fornuft. Så det ble til slutt veldig mye på nei-sida i forhold til hva jeg leter etter. Det eneste som skremmer med meg (engelsk) cocker er det såkalte "cocker rage". Jeg vet ikke hvor utbredt det er, men bare tanken på å få en hund med noe sånt gjør at det nok ikke blir cocker på meg, selv om den ellers oppfyller det meste jeg ønsker meg i en hund.

Skrevet
2 timer siden, Wilhelmina skrev:

Jeg har vært innom begge disse rasene mtp. neste hund, og sitter igjen med inntrykket av at am.cockeren er svakere i gemyttet, større risiko for f.eks. skuddredsel og slike ting. Er det noe jeg absolutt ikke vil ha er det lydsensitivitet, så den rasen slo jeg fra meg rimelig kjapt. Dogweb kunne også fortelle meg at det omtrent ikke finnes am.cockere uten øyeplager. Jeg vil også kunne stille litt ut, og pelsen på en utstillingshund av den rasen er jo helt hinsides all fornuft. Så det ble til slutt veldig mye på nei-sida i forhold til hva jeg leter etter. Det eneste som skremmer med meg (engelsk) cocker er det såkalte "cocker rage". Jeg vet ikke hvor utbredt det er, men bare tanken på å få en hund med noe sånt gjør at det nok ikke blir cocker på meg, selv om den ellers oppfyller det meste jeg ønsker meg i en hund.

Kanskje du har tips til liknende hunder?  Evt om hvor en kan få fatt i ikke helt ødelagte ckcs?

Skrevet
Akkurat nå, Wildlife skrev:

Kanskje du har tips til liknende hunder?  Evt om hvor en kan få fatt i ikke helt ødelagte ckcs?

Engelsk springer har jeg forelsket meg helt i :wub: Men det blir jo et hakk opp i størrelse da. Når det gjelder cavalier er Liljeskogen en av de som virkelig tar helse på alvor, men der skal man nok få lov til å stå på venteliste en stund.

Skrevet

Glemt bort å svare jeg...

Forskjeller: sånn utenom størrelse og pels, så oppfattes amerikanerne ofte som mer sta og mindre samarbeidsvillige, og uten den typiske happy-go-lucky oppførselen til spanielen. De er lykkelige, men gjerne mindre villige til å bruke den gleden til å jobbe med deg. Mye øyesykdommer på amerikaner, tidligere så har cocker-temperament vært et problem på røde engelsk, men problemet er ihvertfall tatt tak i. 

Mtp stall, så vil nok den engelske være lettere pga pelsen. Ellers så er det mange med amerikaner som barberer ned for å kunne brukes mer :)

Obs-ting er øyesykdommer. Står mye info rundt sånne ting som er viktig på sidene til spanielklubben, ellers er det litt separasjonsangst på amerikanere. Det er mindre utbredt blant den engelske. 

Skrevet

Har ikkje særlig erfaring med am.cocker, men ser jo at den engelske har blitt veldig populær dei 2-3 siste åra, og forstår faktisk kvifor.

Lite bjeffing, lite pelsstell etter kvalpetida var over, lykkelig og lettlært hund. Googla meg GAL på rage-syndromet, men fant lite om nolevande cockere med dette. Dette var visstnok mest utbredt blant røde cockere.

Vår cocker har heller aldri vore plaga med auge/ørebetennelse - eller andre sjukdommar.

Har eit bilde fra rakettoppskytinga på nyttårsaften, der bikkja sitter og følger med på livet, tronande som ein konge på putekassen på verandaen.

Dette blei kanskje litt heftig cockerreklame, men eg syns rasen fortjener det, etter mange år i skyggen!

Det du forresten også bør vite om engelsk cocker, er at dei er nokså verbale, og snakkar litt.

Spør, om det er noko meir du lurer på! :) 

Skrevet

Så rart, det som sies her er helt motsatt av mitt inntrykk. Jeg kjenner flere cockere gjennom rallylydigheten og klubben, og det er flere amerikanske. Jeg har inntrykk av at det er mindre pelsstell og bedre gemytt og samarbeidsvilje på de amerikanske. Nå kjenner jeg riktignok ikke så mange engelske, men de jeg kjenner har utfordringer av en eller annen grad, mens amerikanerene er stort sett veldig greie. 

Skrevet

...du fikk meg til å tenke etter litt til

:hmm

Vokting har vi slitt litt med. Dette er eit såpass utbredt problem blant engelske cockere at ein kanskje bør forebygge det frå begynelsen av. Usikker på korleis dette er med am.cocker.

Skrevet

Vi hadde am cocker som familiehund. Herlig hund med herlig gemytt.

Mye jaktinstinkt da! 

Helsen derimot. Vi snakker om flere øyensykdommer. Cherry eye, grå stær, og en til som jeg ikke husker i farten. Hunden ble til slutt blind. Hun hadde også mange allergier, som førte til gjentatte ørebetennelser. Hun fikk etterhvert flere små svulster også. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...