Gå til innhold
Hundesonen.no

Fjør-tråden :D


Raksha
 Share

Recommended Posts

På ‎25‎.‎08‎.‎2016 at 11:29 PM, Cams skrev:

Så koselig tråd!

Her i huset er det lite gårdsdyr, men vi har da noen fjørfe fordet. :ahappy:

 

Først og fremst, sjefshøna Junior. En mørkerød ara på ca 16 år. Hun har gledet barn og voksne i reptilparken i mange år, og har det siste 1 1/2 året bodd hos meg. Her sitter hun ute i sola stort sett hele sommeren og kakler og skriker og får alle naboene til å lure på om det har rablet for oss. :)
Hun er stort sett hva man kaller en "enmannsfugl", hun tolerer kun en person om gangen og vil bite alle andre som kommer for nærme enten meg eller henne. Det tar tid å bygge opp tillit med en slik fugl, og det å ha et godt forhold med dem er viktig, for hvis ikke så har de et kraftig nebb de ikke er redd for å bruke hvis de mener du går over grenser eller pusher de for mye. 

unnamed%201_zpskcc7vknd.jpg

 

Jeg var så heldig å se disse vakre papegøyene i sitt rette element i Amazonas regnskog i sommer :heart: Magisk vakre silhuetter to og to tett sammen :heart: Det er ikke en selvfølge å få øye på de i dag, for illegal fangst har redusert mengden dramatisk, og det bare på  vår (unge) guides tid som guide. Såå trist :icon_cry: De fløy tett med sin partner som de lever med hele livet ut visstnok. Tror det er grunnen at de blir "enmannsfugler", fra naturens side knytter de seg til en spesiell. Jeg forstår fasinasjonen for disse fuglene, og ikke for å være slem, men synes også det er uendelig trist at de må leve som alenehusfugler..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 271
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Så koselig tråd! Her i huset er det lite gårdsdyr, men vi har da noen fjørfe fordet.    Først og fremst, sjefshøna Junior. En mørkerød ara på ca 16 år. Hun har gledet barn og voksne i re

Har ikke høns eller fugl selv, men pappa driver oppdrett av mye forskjellig. Med hovedvekt på "vill" hønsefugl som rapphøns etc. og fasaner. Her er en av mine favoritter. Satyr tragopan.  

Tråden for alle befjærede og bevingede dyr. Bilder er påkrevd.     Lillemor fikk 1,4 (en han, fire hunner) av moskusender i bursdagsgave. Fikk med to hanner til da, så foreløpig har vi hele

Posted Images

8 timer siden, tmp skrev:

Jeg var så heldig å se disse vakre papegøyene i sitt rette element i Amazonas regnskog i sommer :heart: Magisk vakre silhuetter to og to tett sammen :heart: Det er ikke en selvfølge å få øye på de i dag, for illegal fangst har redusert mengden dramatisk, og det bare på  vår (unge) guides tid som guide. Såå trist :icon_cry: De fløy tett med sin partner som de lever med hele livet ut visstnok. Tror det er grunnen at de blir "enmannsfugler", fra naturens side knytter de seg til en spesiell. Jeg forstår fasinasjonen for disse fuglene, og ikke for å være slem, men synes også det er uendelig trist at de må leve som alenehusfugler..

Det må ha vært en fantastisk tur! Skulle likt å sett ville papegøyer en gang i tiden. :)
Viltfangst er et stort problem, så derfor viktig at når man først skal ha en papegøye at man kjøper fra oppdrettere med godt rykte. I Norge finnes det heldigvis flere bra oppdrettere. Jeg syns det er betryggende å vite at Junior er fra oppdretter, og har flere babybilder av henne som bevis. 

Du trenger ikke å være redd for å kritisere alenefugl-problematikken, for jeg er i prinsippet helt enig. Problemet med Junior er at hun kan være aggressiv mot andre fugler, hun har svært lite erfaring med å være med andre fugler og er generelt en ekstremt sær fugl på flere måter enn en. Hun har levd hele livet sitt til nå som en alenefugl, og det å introdusere en kompis til henne nå kan være både risikabelt og farlig, og til og med være noe hun absolutt ikke liker og vil skape stress. Det har skjedd før at araer som blir satt sammen dreper hverandre.


Jeg har god kontakt med Carina som driver friflyving i Norge, og vi har besøkt henne for å teste Junior for å se hvordan hun er i møte med andre fugler.

11407162_10155599007475394_7350197136493
 

10308902_10155594804020394_7815534223141

 

Her møter hun Ghost, en svær hyasinth ara. Han er en vennlig kjempe og god som dagen er lang. Kråka mi, forøvrig, viser alle tegn i boka på at DETTE var ikke kult. Hun gikk forøvrig fra å være sinna og vise styrke, til å forsøke å overse Ghost og late som at han ikke er der. Ghost er så stor, så han lot seg ikke skremme av krokogøya med nebbet på vidt gap. :P 

Junior er til tider svært usosial, litt i motsatt av hva papegøyer stort sett pleier å være. Hun kan sitte på stolkanten min og kose seg mens jeg klør henne, til hun plutselig får nok, er sliten, og vil sitte noen timer ifred. Enkelte dager nekter hun å bli med ut av buret sitt uansett hvor mye jeg forsøker å overtale henne. 

Jeg har vurdert lenge om å skaffe henne en venn, med jeg vet rett og slett ikke om det er det riktige valget ovenfor henne med tanke på hvordan hun er. Jeg har ikke noe umiddelbar behov for en ara til, og det ville vært veldig kjipt hvis jeg da fikk en ara til og fuglene ikke ble venner. Så da kommer jeg litt til et dilemma - Skal jeg fokusere på hva som er best for arten, eller hva som er best for selve individet

 

Junior er forøvrig ikke vingeklipt (jeg er sterk motstander av vingeklipping, stygg praksis!) og vi øver mye på å fly inne i huset fra stand til stand. Drømmen er utevolier hvor hun har muligheten til å ta noen lange flyvestrekninger. Hun vil aldri bli noen friflyver, men jeg gjør hva jeg kan for at hun beholder flyveteknikken. Det er viktig for fugler å bruke flyvemusklene, da det er med på å gi de sterkere hjerte og lunger.


Imens så øver vi på å godta sele, hvilket IKKE er en lett sak for en så gammel fugl... Flere eksperter har fortalt meg at det er mer eller mindre umulig å tilvenne de sele hvis de er over babystadiet. Men jeg gir meg ikke... *ler* Så et par ganger her i sommer så har Junior vært med på kort tur i sele. Hun er tydelig noe stresset i sele enda, så dette må skje ekstremt gradvis med små teskjeer og masse positiv forsterkning for at hun kanskje tilslutt vil ende opp med å like det. Jeg håper vi tilslutt får det til uten at hun peser og vimser og stresser, for det å få ha henne med ut i sele vil være en fantastisk berikelse for hennes daglige liv!

13151835_10156825097270394_2403344012444

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en som prøver å komme seg ut av skallet sitt :D Utrolig kult å se hvordan de hakker seg igjennom skallet!

Litt dårlig bilde, men man kan se hodet og nebbet på fuglen :ahappy: Er en ny Indisk løpeand som skal bo hos oss til den blir stor nok til å flytte til gårds barnehagen den skal bo i. Vi har hatt en løpeand boende hos oss i sommer, den har blitt stor nok til å flytte til barnehagen og koser seg med sin mor. Denne anden blir vel onkel til den vi hadde boende i sommer. Tror det var sånn, de er i slekt i hvertfall :P

14183739_10157381058230597_3931805714562

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 3 weeks later...

Ender er merkelege dyr altså. Har utvida utegården med kompostbinger som eg har stripsa saman, slik at dei har tilgang på friskt, grønt gras (må jobbe for føda og klippe litt plen nemleg :sleep:), men har den slik at eg kan stenge dei inne i den opprinnelege utegården der det er nettingtak.
Men om dei er pinglete, ekstremt knytta til utegården sin, eller berre ikkje takknemlege, veit eg ikkje heilt, men dei er uansett ikkje så stor fan av og gå ute på det nye området. 

Så i dag tidleg fikk dei, som dei har fått før, litt frukost der ute i dag. Så når dei skulle få kveldsen sin i sta, kom alle springande ut dit og venta i spenning på at maten skulle komme. Den hadde eg dog kasta inn i utegården som er med nettingtak, sidan eg skulle stenge av for natta. Ein av endene går inn dit og stiller seg oppå(!!) maten, og skjønar fortsatt ingen verdens ting. Fikk jaga resten av gjengen inn, også dei sto nærmast oppå maten, og det tok evig lang tid før dei oppdaga at kveldsen faktisk var servert :teehe:

14550992_10157424169165468_1037555466_o.
Frå i dag tidleg. Skal utvide enda meir når sambuar kjem heim igjen med kompostbingane han tok med seg på jakt :D 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en del fugler på gården her også. Har rasehøns (ca 70stk), moskusender (ca 20stk) og noen vaktler. Disse holdes for egg, fjær, dun, kjøtt og salg av rugeegg og kyllinger/andunger. Trivelige dyr, og det hører liksom til med høns og ender på tunet på en gård :)

Maran,haner,aug16,1..jpg
Kobberhalset tverrstripet maran (stor, kraftig rase med kastanjebrune egg)

Mosaikunger,10.09.15,2..jpg
Moskusand, ungfugl.

Sølvhalsetmars,16.07.15,1..jpg
Hane av stor blandingsrase for slaktekyllingavl.

Moskus,des15,3..jpg
Moskusender inne i fjøs på vinteren.

Moskusand,nyinnh,1..jpg
Moskusand, årets unge andrikker sluppet til nytt beite i går. Nytt vann er moro :)

Fargeegg,samling,1..jpg
Ulike hønseraser legger ulike egg.

Stella (hunden) deler utegård med en andefamilie, og jeg tror hun synes det er kos med selskapet. Hun går sammen med dem fra andungene er nyklekket, uten problemer. De er liksom en del av flokken hennes.

Endene,okt13,1..jpg
Fargerikt fellesskap på tunet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlig @Stella !  (nå klarte jeg å plassere hvem du er på fb - hilsen stalkeren :icon_redface: ) 

 

Er så forelska i moskusendene våre at det er helt latterlig :lol:   De er så tamme og sosiale  og kule. Gruer meg til vintern når de ikke går på tunet noe særlig (våre er frittgående), men ordne fin vinterplass til dem så blir det nok bra. :ahappy: 

 

De er litt i veien da, er ikke så enkelt å sykle her med disse digre gakkene i veien :lol: 

14522924_10157611049455171_2011645555219

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg kom ut i dag tidlig virket Lily kald og skalv litt, og ved sjekk av gradestokken hadde det vært nesten 10 minus her. Så nå i kveld flyttet de inn i fjøset for å kunne stå helt tørt. 

Men er i tvil om de skal ha varmelampe? Noen sier ja og andre sier nei.... @Stella ?   Fjøset er gammelt murfjøs, og siden hestene har en del som utegangsskjul, så står åpent. Kan bli litt rått der inne og vi har temperaturer ned i -35 minus (sjelden men det skjer). 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moskusender trenger ikke varmelampe, men masse halm for å ikke fryse på føttene. Et tips er å ikke ha vann til de inne da det blir veldig fuktig. Legg halm på bakken og la de gå ute på dagtid for å drikke og skylle øynene. Moskusender tåler mange kuldegrader hvis de ikke fryser på føttene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Toril skrev:

Kan ikke mye om fugler,men jeg hadde spandert på dem varmelampe jeg.

Har hengt opp ja, litt hønemor...

51 minutter siden, Bustebarten skrev:

Moskusender trenger ikke varmelampe, men masse halm for å ikke fryse på føttene. Et tips er å ikke ha vann til de inne da det blir veldig fuktig. Legg halm på bakken og la de gå ute på dagtid for å drikke og skylle øynene. Moskusender tåler mange kuldegrader hvis de ikke fryser på føttene. 

 

Halm får de, men blir litt rått i fjøset så blir litt fukt uansett,  og de driter jo så absurd mye at jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal klare å holde det helt tørt :lol: men skader jeg dem med varmelampe? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Raksha skrev:

 

 

Halm får de, men blir litt rått i fjøset så blir litt fukt uansett,  og de driter jo så absurd mye at jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal klare å holde det helt tørt :lol: men skader jeg dem med varmelampe? 

De jeg kjenner som har og har hatt moskusender har aldri for og vann inne, den fukten som vanligvis blir i et fjøs kan ikke sammenlignes med det sølet som endene forårsaker. Ca en gang i uken, eller ved behov, blir det lagt på et nytt lag med halm og så tas alt ut til våren.


Nei, de skades ikke av varmelampe, men det er helt unødvendig da det er beina som er det viktigste å holde varme og det gjør halmen :-) 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Bustebarten skrev:

De jeg kjenner som har og har hatt moskusender har aldri for og vann inne, den fukten som vanligvis blir i et fjøs kan ikke sammenlignes med det sølet som endene forårsaker. Ca en gang i uken, eller ved behov, blir det lagt på et nytt lag med halm og så tas alt ut til våren.


Nei, de skades ikke av varmelampe, men det er helt unødvendig da det er beina som er det viktigste å holde varme og det gjør halmen :-) 

 

Takk! Har hengt opp varmelampe der de er nå, men satte den ikke på siden det ikke var veldig kaldt i natt - tenker jeg ser an litt. Vil gjerne ha muligheten til å ha på siden det kan bli skikkelig guffent her, så greit å vite at det ikke skader dem på noe vis. 

 

De skal ha en binge på 8kvm som vinterbolig, der skal de ha et hus med tak som jeg tenker jeg vil ha varmelampe i, og en "utedel" som de kan gå fritt inn og ut av (alt inne i fjøset og med halm) og så får de selvsagt komme helt både helt ut på halm og i hestedelen av fjøset på dagtid. Så med varmelampe vil de fint ha mulighet til å gå unna den og om de ønsker det. :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Raksha skrev:

Da jeg kom ut i dag tidlig virket Lily kald og skalv litt, og ved sjekk av gradestokken hadde det vært nesten 10 minus her. Så nå i kveld flyttet de inn i fjøset for å kunne stå helt tørt. 

Men er i tvil om de skal ha varmelampe? Noen sier ja og andre sier nei.... @Stella ?   Fjøset er gammelt murfjøs, og siden hestene har en del som utegangsskjul, så står åpent. Kan bli litt rått der inne og vi har temperaturer ned i -35 minus (sjelden men det skjer). 

 

Min erfaring med moskusender og kulde er at de TÅLER en del, men er ikke veldig glad i kulde. De er heller ikke særlig "kulde-smarte", så de kan fryse og få frostskader fordi de ikke forstår at de bør gå inn... Moskuender kommer naturlig fra varme strøk, uten frost, så de er ikke naturlig laget for å tåle frost (som f.eks andre tamender er, siden de er avlet fra stokkand, som overvintrer vilt her i Norge).
Jeg hadde mine i et uisolert rom med tykt halmlag, med utegård (etter anbefaling fra grupper på face), og samtlige fikk frostskader på beina fordi i stedet for å gå inn og legge seg i lune halmen sto de ute på islagt bakke i -20 :( Så her hos meg bor moskusender inne om vinteren, i et gammelt fjøs, og de går på talle. Det er ikke veldig mye varmere inne i fjøset, men det er lunere og tallen er bra for beina. Jeg gir dem vann i en bøtte med lokk på jeg har kuttet et hull i på siden så de kan stikke inn hodet for å skylle det, men ikke grise vannet utover. Fungerer ok. Jeg tar dem inn i desember, før verste kulda kommer, og ut igjen til våren. Hedmarksvintre er ikke til å spøke med.

Moskusender liker å vagle seg, så jeg har satt inn noen lave vagler av tykke bjørkestammer i bingene. Da kan de velge underlag, og komme opp fra halmen om de vil det. Jeg vurderer varmelamper i vinter, for å hindre det å bli veldig kaldt inne hos endene. For meg er det forskjell på "tåler" og "trives", og jeg prøver å gå for sistnevnte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Stella skrev:

Min erfaring med moskusender og kulde er at de TÅLER en del, men er ikke veldig glad i kulde. De er heller ikke særlig "kulde-smarte", så de kan fryse og få frostskader fordi de ikke forstår at de bør gå inn... Moskuender kommer naturlig fra varme strøk, uten frost, så de er ikke naturlig laget for å tåle frost (som f.eks andre tamender er, siden de er avlet fra stokkand, som overvintrer vilt her i Norge).
Jeg hadde mine i et uisolert rom med tykt halmlag, med utegård (etter anbefaling fra grupper på face), og samtlige fikk frostskader på beina fordi i stedet for å gå inn og legge seg i lune halmen sto de ute på islagt bakke i -20 :( Så her hos meg bor moskusender inne om vinteren, i et gammelt fjøs, og de går på talle. Det er ikke veldig mye varmere inne i fjøset, men det er lunere og tallen er bra for beina. Jeg gir dem vann i en bøtte med lokk på jeg har kuttet et hull i på siden så de kan stikke inn hodet for å skylle det, men ikke grise vannet utover. Fungerer ok. Jeg tar dem inn i desember, før verste kulda kommer, og ut igjen til våren. Hedmarksvintre er ikke til å spøke med.

Moskusender liker å vagle seg, så jeg har satt inn noen lave vagler av tykke bjørkestammer i bingene. Da kan de velge underlag, og komme opp fra halmen om de vil det. Jeg vurderer varmelamper i vinter, for å hindre det å bli veldig kaldt inne hos endene. For meg er det forskjell på "tåler" og "trives", og jeg prøver å gå for sistnevnte :)

Tusen takk for svar! Ja, jeg og ønsker at de skal trives ikke bare tåle. Men da kjører jeg på med varmelampe. Vagle har jeg fått anbefalt og så det skal jeg fikse. Talle blir det også. Selv om jeg hater å rengjøre talle når våren kommer :lol: . Så får jeg se om jeg kan kopiere løsningen din med vannbøtte med hull i, eller om jeg finner på noe annet lurt. hmm. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Raksha skrev:

Tusen takk for svar! Ja, jeg og ønsker at de skal trives ikke bare tåle. Men da kjører jeg på med varmelampe. Vagle har jeg fått anbefalt og så det skal jeg fikse. Talle blir det også. Selv om jeg hater å rengjøre talle når våren kommer :lol: . Så får jeg se om jeg kan kopiere løsningen din med vannbøtte med hull i, eller om jeg finner på noe annet lurt. hmm. 

 

De liker best tykk vagle, ikke slik "høne-vagle", derfor har jeg brukt ganske tykke bjørkegreiner (15cm i tykke enden, smalner av mot 6-7cm, så kan de velge hvor de vil sitte). Har satt dem på bjørkestubber, så de er ikke så høye, bare så de får sittet oppå noe. Har vingeklippet de fleste av mine i sommer, så høye vagler blir ikke så lett for dem.

Jeg har så mange bøtter fra jobben, så jeg ofret en del og laget vannautomater til endene. Bøttene er 12L, ganske høye. Jeg kuttet bort en rektangel på lavkant, ca 10x15cm stor, opp under øvre kanten, slik at jeg får fylt i vann i halve bøtta. Har på lokket så ikke endene prøver å gå oppi bøtta, og fester bøtta med en snor rundt mot veggen, så de ikke får veltet den. Da stikker de hodet ned i bøtta, uten å grise så mye med vannet. Så lenge strøet de går på holdes rent holder de seg rene nok gjennom vinteren på denne måten. Hos meg får de ikke badet uansett, er jo minusgrader der de bor. Våte ender og minusgrader er ingen god kombinasjon...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Perfect Image skrev:

Stella, kan du ta bilde av bøttene dine hvordan du lager dem? Jeg er helt idiot på å forstå selv den enkleste forklaringen :aww:

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk
 

Ja, jeg så at forklaringen var vrien å se for seg, så jeg skal få tatt bilder :) Enn så lenge er alle endene ute (og har da baljer å bade i), men bøttene er på utlån litt her og der hos hønene :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjemmelaget vannautomat til moskusand ;) Skjev og vakker... Gårdspuddelen er bare med for å vise størrelsen, hun er 31cm høy, en veldig midt på treet dvergpuddel altså. Bøtta er litt større enn vanlige 10-litersbøtter.
Vannbøtte,1..jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Stella skrev:

Hjemmelaget vannautomat til moskusand ;) Skjev og vakker... Gårdspuddelen er bare med for å vise størrelsen, hun er 31cm høy, en veldig midt på treet dvergpuddel altså. Bøtta er litt større enn vanlige 10-litersbøtter.
Vannbøtte,1..jpg

Fansy!  Tenkte bare å prøve med kalvebøtte og festering jeg, den vil de ikke klare å velte, men de kan selvsagt prøve å gå oppi... 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
  • 1 month later...
  • 4 weeks later...

Gubben og svigerfar bygger hønsehus og inngjerding til hønsene. Vi tenker vi skal ha 4-5 høns til å begynne med, men er veldig usikre på hvilke raser vi vil ha. Tror det blir litt forskjellige typer, noen store og noen små. Vi skal ikke ha hane, men hvis vi på et tidspunkt vil befrukte hønene så har gubben sin bestemor 2 haner og svigermor har 1-2 haner i fjøset på jobben.

Svigermor kan mye om høns, og kjenner mange som kan mye. Så selvom jeg er ganske grønn på området så er det et felles prosjekt :D

Gleder meg veldig til alt er ferdig og vi kan få hønsene :D

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venter og venter og venter på at portforbudet skal oppheves. Må lage en utegård til et par av andrikkene hvertfall over påske, så damene får litt mindre pes. Ikke fått noen egg her enda, men det er helt greit. :) 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...