Gå til innhold
Hundesonen.no

kastrering på tispe


Ahkku
 Share

Recommended Posts

Hei

Jeg skal ta å kastre min hund, det er en tispe på snart 4 år. Grunnen er for at hun skal slippe løpetid og at jeg skal ikke bruke henne i avel. Jeg lurer på om det er noen som har gjort det på sin hund? Og om det er noen som har sett forandring etter kastrering på hunden?

Håper På svar?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Jeg skal ta å kastre min hund, det er en tispe på snart 4 år. Grunnen er for at hun skal slippe løpetid og at jeg skal ikke bruke henne i avel. Jeg lurer på om det er noen som har gjort det på sin hund? Og om det er noen som har sett forandring etter kastrering på hunden?

Håper På svar?

 

Har ikke hatt kastrert tispe selv, men har passet flere før og etter kastrasjon. En har det vært tydelig endringer på (hormonproblemer i utgangspunktet) og noen har det ikke vært noe særlig endring på (kastrert på grunn av livmorhalsbetennelse). Felles er at de har fått dårligere pels og legger på seg bare de lukter mat, men den som hadde hormonforstyrrelser er også veldig mye roligere og mer som seg selv før hormonforstyrrelsene.

Sånn i utgangspunktet har ikke veterinærer lov til å kastrere hunder uten medisinsk grunn. Men det vet du sikkert :)

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det vet jeg. 

Min hund har hatt en sykdom som heter Steril Nodulært Pannikulitt. Men har ikke hatt tilbake fall etter operasjonen. Så er en genetisk sykdom så kan ikke ha valper på henne. Men takk for svar?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa mi måtte kastreres etter 1. løpetid pga livmorsbetennelse, hun ble operert da hun var 1år gammel. Nå er hun 3år og det har ikke vært store forandringer. Pelsen hennes er like god, vet mange tisper kan få dårlig pels, mer underull osv. Hun har litt lett for å legge på seg så vi følger litt ekstra med hvordan hold hun er i og veier henne ca 1-2 ganger i måneden. Siden hun var såpass ung når hun ble kastrert, er det vanskelig å si om hun hadde vært annerledes som voksen om hun ikke ble kastrert. Ellers er det veldig individuelt, noen tisper får en del bivirkninger, andre ikke :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok? 

Min søsters hund er en han hund og han ble kastret og ble mer barnslig. Men han ble mer rolig og var ikke så dominant mot andre hunder. Men det er jo forskjellige på hann hunder og hunn hunder. Men min hund leke med en han hund helt av blå hang de fast. Men hun var ferdig med løpetid. Det var ingen valper var hos veterinær. Men etter det har det vært forandring hos henne mot andre hunder. Og siden vi fikk hun har hun vært spesielle, hun er ikke så interessert i folk og dårlig kroppsspråk. Og virke nervøs hun var ikke det før den parringen. 

Takk for svar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min ene tispe(3 år) ble kastrert i mai i år pga. cyster på eggstokkene. Jeg var litt bekymret for å få atferdsendinger i negativ retning, i og med at hun ikke er den tøffeste voffsen i gata. Mer usikkerhet etc. kan også forekomme på tisper som blir kastrert. 

Det gikk heldigvis helt fint. Jeg merker det har tatt toppen av stresset hennes, som da mest sannsynlig også var utløst av hormonforstyrrelser og også smerter før kastrering. Hun hadde også problemer med veldig uregelmessige løpetider og store atferdsendringer i forkant av løpetid. 

Hun har i og for seg ikke blitt roligere av kastrering, utover dette med stress som er noe redusert. Hun har dog blitt enda mer uinteressert i andre hunder etter det og litt mer vimsete av seg på trening. Jeg synes ikke hun har blitt mer matvrak enn hun var før, men når sant skal sies så kunne vel ikke det bli så mye verre enn det var, såh :P 

Jeg ville likevel latt være å kastrere på det grunnlaget du nevner. Det er ikke noe galt med hunden, slik jeg leser det, som tilsier at du bør kastrere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Ahkku skrev:

Hei

Jeg skal ta å kastre min hund, det er en tispe på snart 4 år. Grunnen er for at hun skal slippe løpetid og at jeg skal ikke bruke henne i avel. Jeg lurer på om det er noen som har gjort det på sin hund? Og om det er noen som har sett forandring etter kastrering på hunden?

Håper På svar?

 

Løpetid er helt normalt, og ikke noe hunden har behov for å slippe, med mindre hun blir svært endret i atferd i forbindelse med syklusen. At hun ikke skal brukes i avl er heller ingen grunn til å kastrere :) 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar?

Jeg har råd før meg med min veterinær og tar det derfra. Og før løpetid er hun små hissig og sippete. Og under løpetid spiser hun ikke og nekter å gå tur å gjør fra seg. Og hun stresse veldig mye under løpetid og på grunn av den sykdom og råd føre meg med veterinær min

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...