Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

På valpen vi skal hente om en mnd har oppdretter nå funnet et lite navlebrokk. Hun beskriver det som veldig lite, så lite at de ikke har sett det før nå (?). Ingen av søsknene har det og heller ingen valper i tidligere kull med samme komb og det er heller ikke særlig vanlig på rasen, så hun tror det kommer av navlestrengen. Jeg har veldig lite kunnskap om dette, men når jeg googler så ser det jo ikke så farlig ut. Det jeg lurer på er om dette er noe som kan plage valpen når den vokser til evt bli verre med alderen. Vi ønsker jo oss en frisk og rask valp som ikke må flere turer til veterinæren enn strengt nødvendig. Hun har tilbudt oss å trekke oss fra kjøpet evt ta den tispen hun selv egentlig skal ha, men jeg vil jo gjerne først vite om det er noen stor risiko å kjøpe en valp med dette. Så er det noen som har erfaring med/mening om det? Og kan det ha noe å si for forsikringen? Hun skal forøvrig få det sjekket av vet nå til uka. 

Guest Belgerpia
Skrevet

Navlebrokk er IKKE farlig, det er ikke uvanlig med små brokk. Det er skjelden de trenger operasjon/korrigering. De fleste hunder lever helt greit med små navlebrokk hele livet. Ingenting du må ta hensyn til eller noe.

Skrevet

Et lite brokk er ikke farlig. Schäferen min hadde det. De fjerna det da hun ble kastrert, men hun hadde ingen problemer med det fram til da. Så lenge brokket er lite, er det ikke farlig. 

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg kjøpte valp med navlebrokk. Det var litt større,  omtrent som en gammel 5-krone, så det ble fjernet samtidig som vi hd-røntga. Helt uproblematisk. Hadde du vært mindre og lettere å dytte inn hadde vi antagelig ikke operert det bort heller :)

Skrevet

Takk for svar alle! :) fint å høre at det ikke er noe å bekymre seg over. 

11 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Jeg kjøpte valp med navlebrokk. Det var litt større,  omtrent som en gammel 5-krone, så det ble fjernet samtidig som vi hd-røntga. Helt uproblematisk. Hadde du vært mindre og lettere å dytte inn hadde vi antagelig ikke operert det bort heller :)

Fikk du dekt operasjonen av forsikringa da? 

Guest Snusmumrikk
Skrevet
2 timer siden, Melgu skrev:

Takk for svar alle! :) fint å høre at det ikke er noe å bekymre seg over. 

Fikk du dekt operasjonen av forsikringa da? 

Det prøvde jeg ikke en gang. Jeg kan ikke se for meg at en synlig feil ved kjøp (og dermed før forsikringen tegnes) blir dekket av forsikringsselskapet. Men om valpen har så liten brokk at dere ikke har sett det i det hele tatt før den er 7-8 uker, så trenger det neppe å opereres uansett. 

Skrevet

Min Ayla hadde et lite navlebrokk, ca 1 cm. Det ble betegnet som et lite og ubetydelig brokk av både oppdretter og veterinærer. Jeg fikk råd om å gjøre det til en vane å sjekke brokket hver dag, og samtidig massere det lett. Heldigvis, sier jeg, for da hun var 6 mnd, ble det hardt og svart. To dager senere ble hun operert, og det gikk helt fint. Skriver ikke dette for å skremme deg, for det er visstnok veldig sjelden at så små brokk slår seg vrange, men når de først gjør det, kan det stå om livet hvis det ikke blir operert i tide. Derfor gir jeg deg det samme rådet jeg selv fikk, nemlig å gjøre det til en vane å "klå" litt på brokket hver dag. Gjør det f.eks. til en del av kosestunden i sofaen på kvelden, slik jeg gjorde. Da vil du merke problemer i god tid, og få fikset det. Mest sannsynlig vil det aldri oppstå ;)

Agria dekket ikke navlebrokk den gangen for snart 3 år siden, og tror ikke de gjør det nå heller. Vet ikke om andre gjør det, men vil tro de ikke gjør det, da ingen forsikring dekker ting som eksisterer på avtaletidspunktet, slik navlebrokk jo gjør.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...