Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

På valpen vi skal hente om en mnd har oppdretter nå funnet et lite navlebrokk. Hun beskriver det som veldig lite, så lite at de ikke har sett det før nå (?). Ingen av søsknene har det og heller ingen valper i tidligere kull med samme komb og det er heller ikke særlig vanlig på rasen, så hun tror det kommer av navlestrengen. Jeg har veldig lite kunnskap om dette, men når jeg googler så ser det jo ikke så farlig ut. Det jeg lurer på er om dette er noe som kan plage valpen når den vokser til evt bli verre med alderen. Vi ønsker jo oss en frisk og rask valp som ikke må flere turer til veterinæren enn strengt nødvendig. Hun har tilbudt oss å trekke oss fra kjøpet evt ta den tispen hun selv egentlig skal ha, men jeg vil jo gjerne først vite om det er noen stor risiko å kjøpe en valp med dette. Så er det noen som har erfaring med/mening om det? Og kan det ha noe å si for forsikringen? Hun skal forøvrig få det sjekket av vet nå til uka. 

Guest Belgerpia
Skrevet

Navlebrokk er IKKE farlig, det er ikke uvanlig med små brokk. Det er skjelden de trenger operasjon/korrigering. De fleste hunder lever helt greit med små navlebrokk hele livet. Ingenting du må ta hensyn til eller noe.

Skrevet

Et lite brokk er ikke farlig. Schäferen min hadde det. De fjerna det da hun ble kastrert, men hun hadde ingen problemer med det fram til da. Så lenge brokket er lite, er det ikke farlig. 

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg kjøpte valp med navlebrokk. Det var litt større,  omtrent som en gammel 5-krone, så det ble fjernet samtidig som vi hd-røntga. Helt uproblematisk. Hadde du vært mindre og lettere å dytte inn hadde vi antagelig ikke operert det bort heller :)

Skrevet

Takk for svar alle! :) fint å høre at det ikke er noe å bekymre seg over. 

11 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Jeg kjøpte valp med navlebrokk. Det var litt større,  omtrent som en gammel 5-krone, så det ble fjernet samtidig som vi hd-røntga. Helt uproblematisk. Hadde du vært mindre og lettere å dytte inn hadde vi antagelig ikke operert det bort heller :)

Fikk du dekt operasjonen av forsikringa da? 

Guest Snusmumrikk
Skrevet
2 timer siden, Melgu skrev:

Takk for svar alle! :) fint å høre at det ikke er noe å bekymre seg over. 

Fikk du dekt operasjonen av forsikringa da? 

Det prøvde jeg ikke en gang. Jeg kan ikke se for meg at en synlig feil ved kjøp (og dermed før forsikringen tegnes) blir dekket av forsikringsselskapet. Men om valpen har så liten brokk at dere ikke har sett det i det hele tatt før den er 7-8 uker, så trenger det neppe å opereres uansett. 

Skrevet

Min Ayla hadde et lite navlebrokk, ca 1 cm. Det ble betegnet som et lite og ubetydelig brokk av både oppdretter og veterinærer. Jeg fikk råd om å gjøre det til en vane å sjekke brokket hver dag, og samtidig massere det lett. Heldigvis, sier jeg, for da hun var 6 mnd, ble det hardt og svart. To dager senere ble hun operert, og det gikk helt fint. Skriver ikke dette for å skremme deg, for det er visstnok veldig sjelden at så små brokk slår seg vrange, men når de først gjør det, kan det stå om livet hvis det ikke blir operert i tide. Derfor gir jeg deg det samme rådet jeg selv fikk, nemlig å gjøre det til en vane å "klå" litt på brokket hver dag. Gjør det f.eks. til en del av kosestunden i sofaen på kvelden, slik jeg gjorde. Da vil du merke problemer i god tid, og få fikset det. Mest sannsynlig vil det aldri oppstå ;)

Agria dekket ikke navlebrokk den gangen for snart 3 år siden, og tror ikke de gjør det nå heller. Vet ikke om andre gjør det, men vil tro de ikke gjør det, da ingen forsikring dekker ting som eksisterer på avtaletidspunktet, slik navlebrokk jo gjør.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...