Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Sambuar er ein veldig aktiv jegar, og reiser rundt på blant anna rådyr-, elg-, og hjortjakt. Han har frå før av ein stor og stri Elghund hann med eigne meiningar. Han har lenge hatt eit ønske om ein jakthund nr. 2 og har eit tilbud om og få ein tispekvalp (Elghund) på fôr til hausten. 
Eg har ingen andre erfaring med Elghund enn han som er i hus her, og eg er redd ein ny Elghund skal bli like stor, sterk og stri som han. Og med dei samme sterke meiningane. Får gjentatte gangar høre at det er lite sansynleg, då han her er alt for stor i følge rasestandard :P 

Men lurer på korleis Jämthunden er i forhold til Elghund? Då med tanke på jakt, spor (ettersøk), mentalitet og i kvardagen generellt.

Kjønnet blir tispe :) 

Skrevet

Mitt inntrykk er at jämthund er litt heftigere og skarpere. Har ei venninne med en jämtmix, og den har stort jaktinnstinkt, men ikke bare los, også drepe og virkelig jakte på egenhånd. Den er selvsagt ikke representativ som sådan. 

For øvrig jobbet jeg med en kar som tidligere hadde hatt NEG, men som nå hadde gått over til jämt nettopp fordi han mente de var litt heftigere, hvilket han ønsket seg. Han syntes NEG var litt for "koselig" og mer en kombi jakt-/familiehund. 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Maria skrev:

Mitt inntrykk er at jämthund er litt heftigere og skarpere. Har ei venninne med en jämtmix, og den har stort jaktinnstinkt, men ikke bare los, også drepe og virkelig jakte på egenhånd. Den er selvsagt ikke representativ som sådan. 

For øvrig jobbet jeg med en kar som tidligere hadde hatt NEG, men som nå hadde gått over til jämt nettopp fordi han mente de var litt heftigere, hvilket han ønsket seg. Han syntes NEG var litt for "koselig" og mer en kombi jakt-/familiehund. 

Mens jeg kjenner flere jämter som er mer familiehunder enn flere elghunder.. 

Det er to raser man får mye stor variasjon.. 

  • Like 1
Skrevet
4 timer siden, Krutsi skrev:

Mens jeg kjenner flere jämter som er mer familiehunder enn flere elghunder.. 

Det er to raser man får mye stor variasjon.. 

Det er hva jeg også har inntrykket av, du kan få "hva som helst" innenfor begge leirer. Personlig her hjemme blir det elghund som neste, den vi har nå er jamtXelghund, med mer jamt enn elg. Veldig koselig hund, men foretrekker elghund.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har også møtt noen elghunder som ikke nødvendigvis er så supertrivelige, men de fleste jeg har møtt har vært veldig fine, stødige og trivelige hunder. Går godt sammen med barn om familien har det. Jeg opplever de også som noe mindre i størrelse enn en typisk Jämt.

Jaktegenskapene skal jeg ikke uttale meg om da jeg ikke kjenner noen som jakter med jämt.

Skrevet

På et par spesialer har jeg dog opplevd at det var mer bråk blant jämtringen (både generelt og mot andre hunder) enn elghund, men det ekke nødt å bety noe generelt for rasene da..

Skrevet
Men skal du jakte rådyr og gå spor, anbefaler jeg dachs :aww: 

Elgbikkja er godkjent på ettersøk, så er i hovudsak derfor han er med der. Og blir nok det samme med ei evt ny jaktbikkje ?

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Skrevet

 Virker som om man kan få hipp og happ i begge rasene. Jeg har personlig ingenting til overs for de norske elghunder, jeg har ikke møtt så mange koslige der.. Jamthunden derimot virker rett og slett som en happy bompibjørn. En jeg kjenner skaffa seg Jamthund for å slippe det gneldrete gemyttet til Elghunden :) Men såklart Jamthunden er jo litt større og blir da gjerne sterkere, men mye hyggeligere i gemyttet, og ifølge kompisen min så er den mye lettere å dressere også, syns han :)

Men så man får vel rett og slett sjekke foreldredyr og linjer, om de er ålrighte i gemyttet :) 

Skrevet
Jeg har også møtt noen elghunder som ikke nødvendigvis er så supertrivelige, men de fleste jeg har møtt har vært veldig fine, stødige og trivelige hunder. Går godt sammen med barn om familien har det. Jeg opplever de også som noe mindre i størrelse enn en typisk Jämt.

Jaktegenskapene skal jeg ikke uttale meg om da jeg ikke kjenner noen som jakter med jämt.

Elghund er nok mindre i str enn jamt, ja. Men etter standard vekt på tisper, så veg dei like mykje som elghunden vi har i hus, sidan han er veldig stor for rasen. Ein normal elghund ser ut som ein kvalp i forhold ?

Korleis er jämt når det kjem til lyd? Mitt inntrykk av elghunden er at dei bjeffar. Mykje! Han kan t.d stå og gneldre på naboen som er 150m unna liksom, når han er ute og steller dyra...

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Skrevet
1 time siden, Bellare skrev:

Elghund er nok mindre i str enn jamt, ja. Men etter standard vekt på tisper, så veg dei like mykje som elghunden vi har i hus, sidan han er veldig stor for rasen. Ein normal elghund ser ut som ein kvalp i forhold ?

Korleis er jämt når det kjem til lyd? Mitt inntrykk av elghunden er at dei bjeffar. Mykje! Han kan t.d stå og gneldre på naboen som er 150m unna liksom, når han er ute og steller dyra...

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Om de bjeffer eller ikke er litt om aktivisering osv.. Og det gjelder begge raser.. 

Elghunden til svigerfar er en sånn typisk bondegårdselghund og står nye i hundegården.. Han bjeffer som regel kun hvis det kommer fremmende eller husets folk går og setter seg på brygga uten han.. Ja, og så når det er dårlig vær og han vil inn.. Det vil jeg kalle lite bjeffing mtp at han blir lite aktivisert.. 

Edit: og så bjeffer han helt sinnsykt på meg :lol: for vi har ikke gjort noe annet enn tur og herjing, så forventningene går rett til topps.. Jeg kan ikke stå ubemerket på gårdsplassen for å si det sånn mens han står i hundegården :P han er stille hvis jeg slipper han løs da :P 

Skrevet

Vi har hatt to jamter, enn hann og en tispe. Hannen var rimelig svær, elsket folk og barn, men kunne være stri mot andre hannhunder. Det kan godt være på grunn av at han ble angrepet på kurs når han var ung av en annen hannhund, men det kan jo hende han hadde blitt slik uansett, vanskelig å si. Han fungerte veldig godt på jakt, men det var min far som brukte han til det så detaljer vet jeg ikke. Han var en ordentlig god koseklump som elsket å være med på tur! Generelt lite bjeffing på han annet enn hvis det gikk noe ekstremt spennende forbi. Han døde dessverre av magedreinig når han var 6 år, de er dessverre ganske utsatt for det :( Tispa vi hadde etterpå var verdens beste! Hun var kun god og snill med alt og alle og var med på alt. Sto ute i hundegård om dagene, lite bjeffing annet enn hvis det gikk hester forbi. Fungerte best som båndhund på jakt og jeg vet det ble skutt mange elger for henne. Hun savner jeg hver eneste dag. Søstra mi har også en jamt, den er godkjent ettersøkshund, men roter litt på jakt enda da den er litt ung. Jamter er jo generelt slankere, lengre i kroppen og har lengre ben enn neg. Har også inntrykk av at de bråker mindre, men det kan vel være individuelt. 

  • Like 1
Skrevet
Dere har ikke vurdert svart elghund da? De er en del mindre en de grå, og skal ikke være like pratsomme. 

Han skal ha hund som kan brukast laus på elgjakta, svart elghund brukast helst som båndhund.

Vi møtte på en kar på tur med ei tispe i sta. Ho var griseliten i forhold til han vi har i hus. Veldig grei størrelse om dei ikkje blir stort større enn det ?

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Skrevet
38 minutter siden, Bellare skrev:

Vi møtte på en kar på tur med ei tispe i sta. Ho var griseliten i forhold til han vi har i hus. Veldig grei størrelse om dei ikkje blir stort større enn det ?

Jeg oppfatter de ikke som spesielt store, de vi har hatt i familien har i alle fall vært en helt grei størrelse. Her er vår forrige (hannund), sammen med knapt 6 kilo cavalier. Forøvrig et helt fantastisk gemytt på den hunden, har ble brukt som figuranthund i passeringstrening for småhunder som var redd andre hunder. Han brydde seg ikke for fem flate øre at det stod små fryktaggressive rotter og nibjeffet.

10fqmiq.jpg

 

 

Skrevet
38 minutter siden, Bellare skrev: Vi møtte på en kar på tur med ei tispe i sta. Ho var griseliten i forhold til han vi har i hus. Veldig grei størrelse om dei ikkje blir stort større enn det ?

Jeg oppfatter de ikke som spesielt store, de vi har hatt i familien har i alle fall vært en helt grei størrelse. Her er vår forrige (hannund), sammen med knapt 6 kilo cavalier. Forøvrig et helt fantastisk gemytt på den hunden, har ble brukt som figuranthund i passeringstrening for småhunder som var redd andre hunder. Han brydde seg ikke for fem flate øre at det stod små fryktaggressive rotter og nibjeffet.

10fqmiq.jpg

 

 

Han jo har i hus er over gjennomsnittet stor, type 5 ish cm for høg og nærmare 30 kg. Så alle andre blir veldig små i forhold ?

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Skrevet
12 timer siden, Bellare skrev:

Korleis er jämt når det kjem til lyd? Mitt inntrykk av elghunden er at dei bjeffar. Mykje! Han kan t.d stå og gneldre på naboen som er 150m unna liksom, når han er ute og steller dyra...

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

De er jo avlet for å bjeffe!:P Alle elghunder i bygda er pratsomme for å si det sånn. Jeg er heller ikke sånn veldig fan av gemyttet på elghunden, dessverre. Men jeg tror mye av det har med at de som er her kun blir brukt i jakta, og ellers så står de i garden sin hjemme.. 

Skrevet

Søker eg rundt og leser på andre forum, dog nokre år gamle trådar, får eg eit inntrykk av at jämten er meir stabil i lynnet, og er generelt sett ein stor kosebamse som likar alt og alle. Er nok individuelt, men so far so good på alle eg har lest om. Men seinare enn NEG i utviklinga når det kjem til elgjakta og stålos. 
Mens NEG kan vere meir ustabil. Og fleire som har opplevd bikkjer man knapt kan nærme seg etter å ha skutt elg for den. Er vist slik med han her i hus også, etter det eg har skjønt. Kun sambuar som kan nærme seg :P 

Men NEG og Jämt blir vel litt som laks og ørret; nokon føretrekk det eine framfor det andre. 

Personleg syns eg, utan at eg faktisk har møtt ein Jämt irl., at dei er finare utsjånadsmessig. I tillegg til at eg likar bikkjer med litt størrelse på, så sant dei faktisk kan oppføre seg. 

Det positive med ei elghund tispe, er at dei er på ca størrelse med bruningen. Så sant den ikkje brått blir monsterstor, slik som hannhunden her :| Og vi kan dermed få alle tre bikkjene inn i eit stort dobbeltbur, som er veldig greit når vi skal på tur. 
Spørst om ikkje vi endar opp med enda ein NEG.

Skrevet
1 time siden, Bellare skrev:

Søker eg rundt og leser på andre forum, dog nokre år gamle trådar, får eg eit inntrykk av at jämten er meir stabil i lynnet, og er generelt sett ein stor kosebamse som likar alt og alle. Er nok individuelt, men so far so good på alle eg har lest om. Men seinare enn NEG i utviklinga når det kjem til elgjakta og stålos. 
Mens NEG kan vere meir ustabil.

Det stikk motsatt av min erfaring. Nå har vi riktignok bare hatt to NEG (hannhunder), men begge har vært veldig stabile og fine i gemyttet. De jämtenene jeg kjenner er derimot ikke helt gode i toppen, men det er klart det kan skyldes mange faktorer. Kjenner også en blanding mellom jämt og svensk hvit elghund, og det er muligens den herligste hunden jeg har møtt :wub:

Skrevet

Før var gemyttet på NEG ekstremt begge deler, men der har blitt ryddet bra opp i og velger du seriøs oppdretter, så vil jeg nesten anta at du er garantert godt gemytt.. 

  • Like 1
Skrevet

Dere skulle tatt dere en tur til østlandet i august, for da er det jakt- og fiskedagene i Elverum. Er jo Norges største jakthundutstilling, og der kunne dere snakket med folk som har erfaring med disse to rasene, og ikke minst fått et inntrykk av begge rasene :) 

Skrevet
17 minutter siden, Chako skrev:

Dere skulle tatt dere en tur til østlandet i august, for da er det jakt- og fiskedagene i Elverum. Er jo Norges største jakthundutstilling, og der kunne dere snakket med folk som har erfaring med disse to rasene, og ikke minst fått et inntrykk av begge rasene :) 

Ja, det hadde vert gøy! Men dessverre er ferien over for min del, og så er vel det samme helg som sambuar er på bukkejakt :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...