Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Odin har fjernet en kul. Han går rundt med lampeskjerm og fire sting på forbenet, og livet er igrunn middels kjipt (jeg er riktignok ikke helt sikker på hvem av meg og ham som har det verst...). Siden vi kom hjem har Kovu vært helt bananas. Han får ikke bortpå Odin, Odin sier tydelig fra og blir respektert på det. Så Kovu omdirigerer adferden og hopper opp på meg og gubben og jokker. Eller, prøver, han får selvfølgelig ikke lov, men det er slitsomt at han er sånn. Han har tilløp til samme adferd i løpetidsperioder, men jeg har aldri sett ham så ekstrem før, og det er garantert ikke behagelig for ham heller. Han går rundt og klaprer med tennene, sikler, og prøver å hoppe opp på oss hvis han tror det kan gå.

Er det noen som har erfaring med noe lignende, som kan si om det normalt går over av seg selv i løpet av en dag eller så, eller om det er noe vi kan gjøre for å dempe stresset?  Han skal få seg en god tur nå etterpå, trening/mental aktivisering er rimelig utfordrende når han ikke er interessert i noen belønning utover å hoppe på oss...

Skrevet

Er han ikke interissert i noen andre ting om dere tar med han ut alene heller? Ikke at jeg har direkte erfaring, men vil tro det er som mye annet stress at det vil roe seg litt når situasjonen ikke er så ny lengre, deres regler og grenser blir fordøyd og akseptert osv, så lenge dere bare fortsetter å være konsekvent. Litt trim skader sikkert ikke det heller. :) 

Skrevet
44 minutter siden, Malamuten skrev:

Er han ikke interissert i noen andre ting om dere tar med han ut alene heller? Ikke at jeg har direkte erfaring, men vil tro det er som mye annet stress at det vil roe seg litt når situasjonen ikke er så ny lengre, deres regler og grenser blir fordøyd og akseptert osv, så lenge dere bare fortsetter å være konsekvent. Litt trim skader sikkert ikke det heller. :) 

 

8 minutter siden, Krutsi skrev:

Jeg tipper han er usikker pga den andre er syk.. Det vil nok gå seg til..

Det er definitivt pga Odin, enten skaden, eller luktene fra klinikken/operasjonen.

Han var noenlunde ok på tur (alene, Odin er rekonvalesent), og han tar stort sett kommandoer så lenge vi rekker det før han hopper opp. Men han går jo rundt og peser, og tissen er ute så fort han får anledning til å hoppe opp på en av oss (vi blir stadig kjappere...). En ting er jo at det er masete, men det er ikke særlig ok for ham heller, så jeg håper virkelig ikke at det skal vare i mange dagene. Mat er heller ikke interessant, og han er allerede ganske tynn, tipper 34-35 kg nå. Prøver med Vom i morra, som han har vært av pga hundepass.

Skrevet
2 minutter siden, Krutsi skrev:

Det er nok garantert mtp Odin.. Men en del hunder blir usikker når støtten dems blir syk.. 

Ja, som sagt, jeg er ikke i tvil om hvorfor. Bare om hva jeg skal/kan gjøre med det.

Skrevet
4 minutter siden, simira skrev:

Ja, som sagt, jeg er ikke i tvil om hvorfor. Bare om hva jeg skal/kan gjøre med det.

Jeg hadde bare gjort som normalt i hverdagen og bedt han om å gå og legge seg inne.. Så vil det gå over etterhvert :) 

Skrevet

Vask Odin? Venninna mi sin hund tiltet helt pga en hadde vært med løpetisper ol. Vasket hundene og så ble det fred. Skader iallefall ikke å vaske Odin der du kan.

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

Skrevet
10 timer siden, Anette skrev:

Vask Odin? Venninna mi sin hund tiltet helt pga en hadde vært med løpetisper ol. Vasket hundene og så ble det fred. Skader iallefall ikke å vaske Odin der du kan.

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

Godt forslag, selv om jeg ikke vet om jeg tør å styre borti nysydd sår på benet. Men der vasket dyrlegen godt også. Jeg kan jo vaske bort blodet etter kateteret ihvertfall... Takk og lov virker Odin piggere i dag, og Kovu slapper også mer av. Mulig han (dvs begge egentlig) reagerte på restene av narkosen? Ikke godt å si...

Skrevet

Trym har vært rar de gangene jentene har vært hos dyrlegen og har vært i narkose, skal lukte de bak hele tiden og klaprer med tennene. Det går seg alltid til etter en dag eller to :)

  • Like 1
Skrevet
4 timer siden, Stine skrev:

Trym har vært rar de gangene jentene har vært hos dyrlegen og har vært i narkose, skal lukte de bak hele tiden og klaprer med tennene. Det går seg alltid til etter en dag eller to :)

Odin er jo ganske feminin, liten som han er og uten baller. ;)

Definitivt roligere i dag. Husfreden redda! (veldig deilig spesielt ettersom gubben skal ha fest her i dag, så det kommer en del folk).

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...