Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå har for første gang tispa i huset løpetid når hannhunden er så stor at han bryr seg om det. Han fyller forøvrig 1 år i dag.

Deres beste tips for de neste ukene? Vi har ikke mulighet til å plassere bort en av hundene, men vi har bur og grind og dører, og grei kustus på bikkjene.... Han sutrer (han er generelt sutrete ellers også, men det har bedret seg litt) og har ikke matlyst som vanlig, samtidig som han har lyst til å dilte i hælene på henne (det får han ikke lov til).

Dere som har gjort dette før - hva er lurt, og hva bør vi unngå? Lufter dem ikke på samme sted nå, feks...

Skrevet

Unngå å ha de sammen i det heletatt. Selv den beste oppdretter har opplevd tjuvparring med valper til følge, selvom hundene har vært under oppsyn under hele løpetiden.

Steng av huset i seksjoner, bytt på hvem av dem som er i bur, og bruk tispetruse.

Skrevet

Min erfaring er vel at hannhundene blir mer desperate jo mindre kontroll de har på hvor tispa befinner seg. 

Jeg lar mine to hunder gå sammen så lenge som mulig i løpetida, da har hannhunden kontroll og vet hvor hun er og kan slappe av mer. Nå sist løpetid hadde jeg dem atskilt EI natt (med kompostgrind), ellers lå de på soverommet sammen med meg (jeg våkner veldig lett altså, om hundene skulle begynne med noe sprell). Nå tar jeg høyde for at jeg har en hannhund som er særdeles avslappet mht løpetid selvsagt, men han har vært slik helt siden han opplevde sin første løpetid som ung hund. 

  • Like 4
Skrevet

Tips? Ha øyne i nakken og vær kjapp! Hunder som kjenner hverandre behøver ofte ikke noe 'forspill' og før du får snudd deg, så henger de ihop.. Stol ikke på at de tilsyneltende ikke er så ivrige når du ser på, det kan fort snu seg! Det varierer veldig på hanhunder hvor 'gira' de er under løpetid. Noen er avslappa og bryr seg ikke med mindre tispa er i høyløp, andre er komplett idiot under hele løpet og du når ikke 'inn' uansett hva du sier eller gjør. Jeg har hatt begge deler og på generellt grunnlag vil jeg ikke anbefale noen og ha 'komplette' hanhunder og tisper i samme hus, med mindre du 'må'. 

Jepp, man kan være heldig og ha den avslappa typen men du kan like gjerne få 'idiot'typen, som er på høygir og gir mer eller mindre høylytt utrykk for sin frustrasjon, i tre samfulle uker..

Guest Jonna
Skrevet

Har en kelpie historie som sitter dypt i meg *ler*

Eieren av både hannhund og tispe er erfaren og hadde stål kontroll på hundene sine. Var ute på reise med hundene, hannhunden gjor aldri noe med henne i nærheten. Men den natten ble hun spysyk på hyttetur, med utedo. Hun klarte få på tispen halsbånd og tok henne med seg i bånd, men kom ikke lengre enn ut på trappen og falt sammen i knestående og spydde. Hun snudde seg etter første runden med spy for å se bak seg at tispen og hannhunden hadde heng.... så spydde hun videre :lol: Skal si at den hannhunden var snar med å benytte sjangsen i eieren sitt svake øyeblikk. Det har ikke vært tyvparring før og ikke etter det hos henne. Men hannhunden viste virkelig å benytte ett svakt øyeblikk hos eieren. (ikke noe bedre at det faktisk var halvsøsken parring og kullet ble stort etter en parring :lol: )

Guest Jonna
Skrevet
10 minutter siden, QUEST skrev:

Huff..kan ikke annet enn å si at det var i høyeste grad tragikomisk..! :lol:

Hun ler godt av det enda :lol: 

Skrevet
23 minutter siden, JeanetteH skrev:

Har en kelpie historie som sitter dypt i meg *ler*

Eieren av både hannhund og tispe er erfaren og hadde stål kontroll på hundene sine. Var ute på reise med hundene, hannhunden gjor aldri noe med henne i nærheten. Men den natten ble hun spysyk på hyttetur, med utedo. Hun klarte få på tispen halsbånd og tok henne med seg i bånd, men kom ikke lengre enn ut på trappen og falt sammen i knestående og spydde. Hun snudde seg etter første runden med spy for å se bak seg at tispen og hannhunden hadde heng.... så spydde hun videre :lol: Skal si at den hannhunden var snar med å benytte sjangsen i eieren sitt svake øyeblikk. Det har ikke vært tyvparring før og ikke etter det hos henne. Men hannhunden viste virkelig å benytte ett svakt øyeblikk hos eieren. (ikke noe bedre at det faktisk var halvsøsken parring og kullet ble stort etter en parring :lol: )

Ikke værst å klare å få halsbånd på hunden og få henne med seg når hun først må spy da! :P 

  • Like 1
Skrevet

Når jeg har hatt hannhund og løpetispe i hus så har jeg hatt de sammen bortsett fra i stådagene, da har den ene sittet i bur og den andre vært løs, og vice versa.

Guest Jonna
Skrevet
2 timer siden, Wachita skrev:

Ikke værst å klare å få halsbånd på hunden og få henne med seg når hun først må spy da! :P 

Er vel litt samme refleksen som gjør at man rekker som oftest fram til do hjemme :lol: 

Skrevet
Akkurat nå, JeanetteH skrev:

Er vel litt samme refleksen som gjør at man rekker som oftest fram til do hjemme :lol: 

Jeg ser situasjonen for meg, veldig tydelig! ? Er det ikke noen som er flinke til å tegne her inne, som kunne festet hendelsen på papir? :P

Skrevet

Her er det helt motsatt erfaring av Siri sin, det eneste som funket for å få fred i huset og få hannhunden litt ned på jorden var å holde de adskilt hele tiden. Sånn adskilt at de ikke fikk se hverandre en gang. Hadde feks en på soverommet med døren igjen og en på stuen sammen med meg, når jeg skulle bytte plass så måtte en på badet og en på verandaen også flyttet jeg den som skulle på soverommet først, lukket døren og så fikk den som skulle på stua komme inn. Om de så bare passerte hverandre i byttingen så var levenet og stresset i gang igjen i en god stund. Men det var jo en hannhund som ikke taklet løpetid spesielt bra, så for både min og hans del ble det håndtert sånn (hadde ikke mulighet til å sette han bort). Men de gikk sammen så lenge som mulig før jeg begynte å skille dem sånn som dette. 

Ellers er det vell bare å prøve seg frem å se hva som fungerer for dere så lenge dere ikke lar de få ubevoktede øyeblikk sammen. Uhell kan skje raskt, raskere enn man tror ofte, ellers er det jo bare å følge med å lage regler for hundene utifra hva man selv ønsker og skille dem når det evt blir håpløst/slitsomt å følge med. 

Skrevet

Byttet på å ha hannhund og tispe i bur/kompostgrindbinge under stådagene på dagen, mens på natta fikk C og Trym sove på eget rom  :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg hatt samme erfaring som Siri. Så lenge hannene har kontroll på tispa går det ganske greit. Så jeg har hatt dem skilt med en grind eller inne sammen på lydighet, så lenge seg har kunnet fokusere på dem. 

Skrevet

Her har jeg alltid latt de gå sammen til tispa blir for innpåsliten og masete- gjerne ett par dager før de er klare for parring. Da har jeg satt opp bur midt i stuen, å ha guttene i bur funker dårlig- for småtøsene er  så billige at de stiller inntil buret og vifter med dåsa.

Når jentene har havnet i buret- da har gutta tatt seg en velfortjent hvil på sofaen.. puh endelig fred å få.  

Stress i forbindelse med lufting men det anser jeg som helt naturlig - men helt klart det som har funker best her er at de vet hvor de er..

Skrevet

Tusen takk for svar alle sammen!

Han er ganske stressa, sutrer og piper litt... Jeg benyttet sjansen til å klippe ham, så da var han opptatt et par timer.... De har ikke fått hilse på hverandre i dag, den ene har vært i bur og den andre har vært ute og omvendt.... Han klarte ikke å slappe av, holdt på å sovne sittende, så jeg puttet begge i buret nå. De står ved siden av hverandre under trappa (ikke inntil hverandre). Nå purker og sover begge to.

Hadde håpet at det bare skulle være "pes" under stådagene, men i dag er første dag med blod (dvs, mulig jeg så noe i går, men det er jeg usikker på), og han er jo allerede på tuppa :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...