Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund og tispe med løpetid


Ulrikke
 Share

Recommended Posts

Nå har for første gang tispa i huset løpetid når hannhunden er så stor at han bryr seg om det. Han fyller forøvrig 1 år i dag.

Deres beste tips for de neste ukene? Vi har ikke mulighet til å plassere bort en av hundene, men vi har bur og grind og dører, og grei kustus på bikkjene.... Han sutrer (han er generelt sutrete ellers også, men det har bedret seg litt) og har ikke matlyst som vanlig, samtidig som han har lyst til å dilte i hælene på henne (det får han ikke lov til).

Dere som har gjort dette før - hva er lurt, og hva bør vi unngå? Lufter dem ikke på samme sted nå, feks...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er vel at hannhundene blir mer desperate jo mindre kontroll de har på hvor tispa befinner seg. 

Jeg lar mine to hunder gå sammen så lenge som mulig i løpetida, da har hannhunden kontroll og vet hvor hun er og kan slappe av mer. Nå sist løpetid hadde jeg dem atskilt EI natt (med kompostgrind), ellers lå de på soverommet sammen med meg (jeg våkner veldig lett altså, om hundene skulle begynne med noe sprell). Nå tar jeg høyde for at jeg har en hannhund som er særdeles avslappet mht løpetid selvsagt, men han har vært slik helt siden han opplevde sin første løpetid som ung hund. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tips? Ha øyne i nakken og vær kjapp! Hunder som kjenner hverandre behøver ofte ikke noe 'forspill' og før du får snudd deg, så henger de ihop.. Stol ikke på at de tilsyneltende ikke er så ivrige når du ser på, det kan fort snu seg! Det varierer veldig på hanhunder hvor 'gira' de er under løpetid. Noen er avslappa og bryr seg ikke med mindre tispa er i høyløp, andre er komplett idiot under hele løpet og du når ikke 'inn' uansett hva du sier eller gjør. Jeg har hatt begge deler og på generellt grunnlag vil jeg ikke anbefale noen og ha 'komplette' hanhunder og tisper i samme hus, med mindre du 'må'. 

Jepp, man kan være heldig og ha den avslappa typen men du kan like gjerne få 'idiot'typen, som er på høygir og gir mer eller mindre høylytt utrykk for sin frustrasjon, i tre samfulle uker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Har en kelpie historie som sitter dypt i meg *ler*

Eieren av både hannhund og tispe er erfaren og hadde stål kontroll på hundene sine. Var ute på reise med hundene, hannhunden gjor aldri noe med henne i nærheten. Men den natten ble hun spysyk på hyttetur, med utedo. Hun klarte få på tispen halsbånd og tok henne med seg i bånd, men kom ikke lengre enn ut på trappen og falt sammen i knestående og spydde. Hun snudde seg etter første runden med spy for å se bak seg at tispen og hannhunden hadde heng.... så spydde hun videre :lol: Skal si at den hannhunden var snar med å benytte sjangsen i eieren sitt svake øyeblikk. Det har ikke vært tyvparring før og ikke etter det hos henne. Men hannhunden viste virkelig å benytte ett svakt øyeblikk hos eieren. (ikke noe bedre at det faktisk var halvsøsken parring og kullet ble stort etter en parring :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, JeanetteH skrev:

Har en kelpie historie som sitter dypt i meg *ler*

Eieren av både hannhund og tispe er erfaren og hadde stål kontroll på hundene sine. Var ute på reise med hundene, hannhunden gjor aldri noe med henne i nærheten. Men den natten ble hun spysyk på hyttetur, med utedo. Hun klarte få på tispen halsbånd og tok henne med seg i bånd, men kom ikke lengre enn ut på trappen og falt sammen i knestående og spydde. Hun snudde seg etter første runden med spy for å se bak seg at tispen og hannhunden hadde heng.... så spydde hun videre :lol: Skal si at den hannhunden var snar med å benytte sjangsen i eieren sitt svake øyeblikk. Det har ikke vært tyvparring før og ikke etter det hos henne. Men hannhunden viste virkelig å benytte ett svakt øyeblikk hos eieren. (ikke noe bedre at det faktisk var halvsøsken parring og kullet ble stort etter en parring :lol: )

Ikke værst å klare å få halsbånd på hunden og få henne med seg når hun først må spy da! :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
2 timer siden, Wachita skrev:

Ikke værst å klare å få halsbånd på hunden og få henne med seg når hun først må spy da! :P 

Er vel litt samme refleksen som gjør at man rekker som oftest fram til do hjemme :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det helt motsatt erfaring av Siri sin, det eneste som funket for å få fred i huset og få hannhunden litt ned på jorden var å holde de adskilt hele tiden. Sånn adskilt at de ikke fikk se hverandre en gang. Hadde feks en på soverommet med døren igjen og en på stuen sammen med meg, når jeg skulle bytte plass så måtte en på badet og en på verandaen også flyttet jeg den som skulle på soverommet først, lukket døren og så fikk den som skulle på stua komme inn. Om de så bare passerte hverandre i byttingen så var levenet og stresset i gang igjen i en god stund. Men det var jo en hannhund som ikke taklet løpetid spesielt bra, så for både min og hans del ble det håndtert sånn (hadde ikke mulighet til å sette han bort). Men de gikk sammen så lenge som mulig før jeg begynte å skille dem sånn som dette. 

Ellers er det vell bare å prøve seg frem å se hva som fungerer for dere så lenge dere ikke lar de få ubevoktede øyeblikk sammen. Uhell kan skje raskt, raskere enn man tror ofte, ellers er det jo bare å følge med å lage regler for hundene utifra hva man selv ønsker og skille dem når det evt blir håpløst/slitsomt å følge med. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg hatt samme erfaring som Siri. Så lenge hannene har kontroll på tispa går det ganske greit. Så jeg har hatt dem skilt med en grind eller inne sammen på lydighet, så lenge seg har kunnet fokusere på dem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har jeg alltid latt de gå sammen til tispa blir for innpåsliten og masete- gjerne ett par dager før de er klare for parring. Da har jeg satt opp bur midt i stuen, å ha guttene i bur funker dårlig- for småtøsene er  så billige at de stiller inntil buret og vifter med dåsa.

Når jentene har havnet i buret- da har gutta tatt seg en velfortjent hvil på sofaen.. puh endelig fred å få.  

Stress i forbindelse med lufting men det anser jeg som helt naturlig - men helt klart det som har funker best her er at de vet hvor de er..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar alle sammen!

Han er ganske stressa, sutrer og piper litt... Jeg benyttet sjansen til å klippe ham, så da var han opptatt et par timer.... De har ikke fått hilse på hverandre i dag, den ene har vært i bur og den andre har vært ute og omvendt.... Han klarte ikke å slappe av, holdt på å sovne sittende, så jeg puttet begge i buret nå. De står ved siden av hverandre under trappa (ikke inntil hverandre). Nå purker og sover begge to.

Hadde håpet at det bare skulle være "pes" under stådagene, men i dag er første dag med blod (dvs, mulig jeg så noe i går, men det er jeg usikker på), og han er jo allerede på tuppa :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...