Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, 

Jeg har en Alaska husky tispe på 3 1/2 år. Til vanlig er hun veldig rolig og ålreit. Hun egger aldri opp til noe når hun treffer andre hunder o.l. og jeg føler meg alltid trygg på at hun fikser opp på egenhånd i f.eks hundepark. Likevel stusser jeg over måten hun leker med en valp på. En god venninne av meg har nettopp skaffet seg en dalmatinervalp, tispe, på 4 mnd. Første gang de møttes gikk det fint. Valpen var høflig, og var ikke utpreget innpåsliten og holdt seg unna når tispa mi fikk nok. De gikk også fint sammen når de var i hagen sammen, helt til de begynte å leke. Leken eskalerte veldig fort og plutselig løp de etter hverandre. Tispa mi løp valpen regelrett ned og det ved flere anledninger. Hun hørte ikke på meg når jeg kalte henne inn heller. Hva betyr dette?? Det var nesten ubehagelig å se på. Valpen ga seg jo heller ikke, og de fortsatte slik helt til vi avbrøt leken(?), noe som skjedde relativt kjapt. 

Vet noen hva dette betyr? Når de roet seg igjen var alt helt OK. 

 

Hilsen litt oppgitt eier... 

Skrevet

Det betyr vel ikke så mye annet enn at hunden din ikke kan gå løs sammen med valper... Ikke alle hunder klarer å tilpasse leken etter valper, og da bør de heller ikke få leke med valper. Ikke ser jeg vel heller at en voksen hund har noe behov for å leke med en liten valp heller?

Skrevet

Noen hunder leker bare veldig voldsomt uten å tilpasse seg andre, da må eierne gå inn å styre :) Det trenger ikke å bety noenting. Mine er fryktelig fysiske i lek og vil helst bryte med alle, men det er svært få av andre raser som vil leke på den måten :P Så da må jeg gå inn og stoppe dem hvis jeg ser at den andre hunden ikke liker det.

Skrevet

Har samme problemet med min tispe, hun er ufin med en yngre hund som hun møtte da den var valp, og hun har fortsatt med denne adferden til nå, og den hunden er nå ett år gammel. Hun løper etter og "bøller" og hører heller ikke på innkalling og jeg må løpe etter henne og få tak i henne for at hun skal slutte. Jeg har begynt å holde henne borte fra den andre hunden og fortelle henne at sånn gjør vi ikke (uten å være  sint eller "korrigere" på noen måte). Når hun har roet seg og ikke fokuserer på den andre hunden, slipper jeg henne, men med båndet hengende etter (i sele) så jeg lett kan få tak i henne igjen. Etter jeg har holdt henne borte slik en eller to ganger pr. tur, så slutter hun. Vi får ikke møtt denne hunden så ofte, så jeg vet ikke enda hvorvidt det jeg gjør endrer adferden hennes. Jeg aner ikke hvorfor hun gjør det heller. Og hun "slost" ikke, hun bare mobber liksom. Virker ikke som den andre hunden tar seg noe nær av det heller, den unngår henne ikke og skal bare leke med henne etterpå.
Hun er også veldig høflig med andre hunder, det er bare denne valpen jeg har sett adferden med, men så kjenner vi ikke andre hunder som er yngre enn henne heller.

Skrevet

Det trenger ikke bety mer enn at det er slik din leker. Det er ikke alle hunder, selv om de er voksne, som skjønner at de skal leke forsiktig med valper. Jeg ville unngått slik lek(ikke ha din løs med mindre du kan kontrollere den), for er man uheldig, kan valpen bli skadet. De er ikke ferdig utviklet motorisk enda, så valpen kan slå seg skikkelig når den blir løpt over. 

Det vil nok gå seg til på sikt når valpen blir eldre og mer stødig på beina ;)

Skrevet

Labradoren min (litt over 1 år gammel) leker slik med den 10 år gamle lundehundtispen min også.. og alle andre hunder hun møter - med mindre de er så dominerende og store at de klarer å sette seg i respekt (da legger hun seg på rygg istedet, åler seg rundt, helt idiot, og sparker de i ansiktet :P ).

Tror det bare koker litt over når de blir veldig glade, og at de da mister det meste av kroppskontrollen. :frantics:  Her er det slutt på leken så fort slikt skjer, og etterhvert som min har blitt eldre har hun heldigvis roet seg noe... 

Skrevet

Noen sliter med å tilpasse seg, men nå er det ikke sånn at alle valper har problemer med sånn lek heller. Mener ikke at dere skal la de holde på, men noen valper egger opp veldig selv å så lenge de ikke gir uttrykk for at det blir ekkelt/skummelt så gjør jo strengt tatt ikke hunden din noe galt heller. Du sier jo selv at valpen heller ikke ga seg. Min siste valp var ganske snar med å bli tøff i leken og da fikk hun gjerne "svar" fra de voksnes lek også, ganske naturlig vil jeg tro. 

Skrevet

Høres ut som mine to. Den eldste på 28kg prøvde og leke slik når den andre var valp. Valpen er og var helt annerledes i lekestil. Nå er valpen 15 mnd og rundt 13 kg - de leker fremdeles ikke sammen. De prøver av og til, men lekestilen deres kræsjet helt.. Om den største prøver seg på jage-løpened leking med den minste, setter den minste seg ned og venter ut til "lekinga" er over. 

Det er så tydelig at lekestilene kræsjer totalt. Hunder er jo individer de og, så det er nå greit nok. :)

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...