Gå til innhold
Hundesonen.no

Dvergschnauzer?


Anemone
 Share

Recommended Posts

Jeg funderer over rasevalg for neste hund (sikkert noen år til, da det ikke blir i Monas levetid). Hittil har jeg vært innom div spaniels, retrievere, husky, collie, mellompuddel ++ ( ja, jeg vet det er et sprik der :ahappy:). I det siste har jeg truffet flere dvergschnauzere på fjellet, og begynner å lure på om det kan være noe for meg.

Jeg er relativt aktiv - driver ikke med hundesport men liker fjellturer/toppturer, joggeturer og skiturer. Jeg ønsker meg en robust hund som kan gå dagevis i fjellet på sommeren, være med på toppturer (av og til krevende sommerstid), være med på skiturer på 2-3 mil (også utenfor oppkjørte spor, men da går vi ikke så langt), og gjerne like å jogge. Husky virker jo da som et relativt trygt valg, men: jeg er skeptisk til hund med veldig mye jakt, siden jeg beveger meg mye i saue/reinbeiteområder. Dessuten har jeg en drøm om toppturer med randoneeski, og da må man jo for det første slippe hunden, og for det andre risikere å skade den med stålkanter. Derfor har jeg begynt å leke med tanken på en relativt liten hund, som kan gå opp på fjellet vinterstid og sitte i sekken under nedkjøringene.

Jeg har fått inntrykk av at dvergschnauzerne er robuste små hunder, som takler mye mosjon, kommer seg greit fram i vanskelig terreng og som har en pels som passer godt til vinterturer (å ta med dekken/jervenhiet til pausene er ikke noe problem, det gjør jeg nå med Mona, men jeg ønsker ikke at hunden skal bli full av snøkladder i pelsen). Vil dere som har erfaring med rasen si dere enige, og tror dere en liten snuser kan passe til mitt bruk?

Turer er imidlertid bare en del av hverdagen, og det viktigste er jo at man har en hund man trives med ellers også. Jeg har nå en veldig mild og rolig hund, og det passer meg på mange måter godt. Men samtidig er hun i mykeste laget, lydredd, ukomfortabel med å være alene og altfor var for mitt humør. Neste gang ønsker jeg meg en hakket tøffere type, uten at jeg vil ha en sinna terrier ;) Kan noen fortelle mer om dvergschnauzerne med tanke på lynne (sta? Strie? Bjeffete? Ressursforvsvar? Lettlærte? Stressede?). Hvor mye pelsstell er det egentlig (jeg liker ikke pelsstell, så der er jeg muligens diskvalifisert)? Andre ting dere som kjenner rasen vil fortelle?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Bare en tanke når jeg leste om skiturer o.l: om du liker dvergen så kan kanskje mellomschanuzer være noe å se på også. Litt mer beinlengde. :) 

Utover det så har jeg ikke mye å legge til, kjent en mellom og han var en hyggelig kar. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sir meg enig med @JeanetteH, ønsker du en hund som skal brukes på skiturer i og utenfor løype kan det hende dvergen blir i det minste laget. Har selv ei lita mellomschnauzer tispe, hun klarer seg helt ok når vi går på til hytta og det ikke er laget skispor. Pelsen klumper seg en del i snø, så et superdekken er et must.

Jeg synes mellomschnauzeren har en perfekt størrelse, ikke for liten og ikke for stor. Allsidig og frisk rase. Lykke til med valg av rase ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Mona skrev:

 

Jeg har fått inntrykk av at dvergschnauzerne er robuste små hunder, som takler mye mosjon, kommer seg greit fram i vanskelig terreng og som har en pels som passer godt til vinterturer (å ta med dekken/jervenhiet til pausene er ikke noe problem, det gjør jeg nå med Mona, men jeg ønsker ikke at hunden skal bli full av snøkladder i pelsen). Vil dere som har erfaring med rasen si dere enige, og tror dere en liten snuser kan passe til mitt bruk?

Turer er imidlertid bare en del av hverdagen, og det viktigste er jo at man har en hund man trives med ellers også. Jeg har nå en veldig mild og rolig hund, og det passer meg på mange måter godt. Men samtidig er hun i mykeste laget, lydredd, ukomfortabel med å være alene og altfor var for mitt humør. Neste gang ønsker jeg meg en hakket tøffere type, uten at jeg vil ha en sinna terrier ;) Kan noen fortelle mer om dvergschnauzerne med tanke på lynne (sta? Strie? Bjeffete? Ressursforvsvar? Lettlærte? Stressede?). Hvor mye pelsstell er det egentlig (jeg liker ikke pelsstell, så der er jeg muligens diskvalifisert)? Andre ting dere som kjenner rasen vil fortelle?

 

Ja, de er robuste, kommer seg greit frem i terrenget, har værbestandig pels, og er med på det du skisserer uten problem. Mine er rolige inne, er med på alt av tur, og Audi er med på skiturer med min bror og fruen. Det er noen som ikke helt ser problemet med å bruke lydredde hunder i avl, så der må man være litt mer nøye. De kan ha noe jakt i seg, men om man trener inn en god innkalling fra de er små så er det sjelden et problem. De kan være sta, men ikke den striheten som kjennetegner mange av terrierne. De liker godt å jobbe, har en rå nese, men er kanskje ikke den hunden jeg ville valg om jeg ønsker en hund for pirkearbeid (selv om en del gjør det bra der også, og agility bruker å være populært). Lite stress, mine har ikke ressursforsvar så lenge ikke andre hunder prøver å ta maten mens de spiser, men de lager noe lyd om folk kommer eller hunder passerer utenfor hagen. 

Men ja, de krever pelsstell. De må nappes for å holde pelsen værbestandig, men det trenger ikke ta voldsomt med tid og ressurser om man har en hund med god pels. En halvtime til å rake ut underull i uka, så kommer man langt, og napp den lengste pelsen en gang i måneden så har hunden pels hele året. Har man mye beinhår på seg så kladder de i kram nysnø. De fleste av oss som stiller napper ikke beinhårene, og da blir det noe ull der, og det er i denne at det blir snøballer. Dersom man napper beina og holder dem forholdsvis korte så vil det hjelpe mye. Noen bruker også dress. I oppkjørte løyper er det sjelden et problem, men utenfor blir det verre. (Jeg skal prøve å lage en skidress til Audi, kan rapportere hvordan det går :lol: ). I dyp snø så faller de gjennom, og det er vanskelig å komme seg frem.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stiller meg bak det Line har sagt over. Tror absolutt en dvergschnauzer kan passe til ditt bruk (ville vært nøye med valg av oppdretter), jeg er selv aktiv på tur og har ennå ikke funnet en rute tassen min ikke kan være med på. Med en god oppdragelse er de skikkelig trivelige og robuste hunder. 

Oscar er generelt en uforferdet hund. Han er rolig og trygg, og de er lettlærte hvis du har en god relasjon med hunden. En dvergschnauzer kommer nødvendigvis med et behov for å please eier, og jeg har fått mye igjen for å bruke tid på å bygge opp et godt samarbeid mellom oss. Jeg synes det er noen litt mer sensitive dvergschaunzere i omløp, så velg en skikkelig oppdretter! Gjerne som MH-tester hundene sine og vil ha hunder med trøkk og tæl. 

Jeg holder beinhåra til min korte om vinteren og har lite problemer med snøkladder. Dersom du skal unngå kladder er det viktig å børste ut underull, da det er den som etter min erfaring lager klumper. Du burde nok være forberedt på en del pelsstell (ikke daglig, men et par ganger i mnd. ) Jeg har problemer med å se for meg en liten tass holde følge med deg ned puddersnø på rondaneeski ned fjellsidene altså, så hvis det er veldig viktig burde du oppgradere til en av de større variantene. Du kunne jo evnt. puttet tassen i ryggsekken da!

Hvis du vil lese mer om hva jeg finner på med min kan du jo sjekke bloggen

https://lillebartemann.wordpress.com/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :)

2 timer siden, JeanetteH skrev:

Bare en tanke når jeg leste om skiturer o.l: om du liker dvergen så kan kanskje mellomschanuzer være noe å se på også. Litt mer beinlengde. :)

Utover det så har jeg ikke mye å legge til, kjent en mellom og han var en hyggelig kar. 

 

1 time siden, CJA skrev:

Sir meg enig med @JeanetteH, ønsker du en hund som skal brukes på skiturer i og utenfor løype kan det hende dvergen blir i det minste laget. Har selv ei lita mellomschnauzer tispe, hun klarer seg helt ok når vi går på til hytta og det ikke er laget skispor. Pelsen klumper seg en del i snø, så et superdekken er et must.

Jeg synes mellomschnauzeren har en perfekt størrelse, ikke for liten og ikke for stor. Allsidig og frisk rase. Lykke til med valg av rase ?

Jeg har vel tenkt at dvergen blir for liten/kortbeint til mitt bruk, men så har jeg jo i det siste møtt et par dvergschnauzer-eiere som bedyrer at hunden deres er med på milelange skiturer, og ikke trenger oppkjørte spor. Det har overrasket meg, for min hund er større/mer langbeint enn en dvergschnauser og strever med lange turer utenfor løypene. Dere bekrefter vel det jeg selv har tenkt - en hund i mellomstørrelse er et tryggere valg. Men i mellomstørrelse er det mange raser jeg kan tenke meg...

1 time siden, Line skrev:

.*klipp*

I oppkjørte løyper er det sjelden et problem, men utenfor blir det verre. (Jeg skal prøve å lage en skidress til Audi, kan rapportere hvordan det går :lol: ). I dyp snø så faller de gjennom, og det er vanskelig å komme seg frem.

 

Det virker jo som herlige hunder :) Men som sagt over, det du skriver bekrefter vel mitt opprinnelige inntrykk - det er tryggere å velge en mer langbeint rase.

11 minutter siden, Trillian skrev:

*klipp*

Jeg har problemer med å se for meg en liten tass holde følge med deg ned puddersnø på rondaneeski ned fjellsidene altså, så hvis det er veldig viktig burde du oppgradere til en av de større variantene. Du kunne jo evnt. puttet tassen i ryggsekken da!

Hvis du vil lese mer om hva jeg finner på med min kan du jo sjekke bloggen

https://lillebartemann.wordpress.com/

Jeg skal se på bloggen :) Igjen, de virker som flotte hunder. 

Tanken var nettopp å ha hunden i sekken på vei ned - jeg liker ikke tanken på stålkanter, løpende hund og høy fart, så derfor tenker jeg at små hunder som kan sitte i sekken faktisk er ganske praktisk på  Randoneeski. Men "vanlige" turer med fjellski utenfor oppkjørte spor er viktigere enn randonee, så det veier tyngre å få en hund som kan være med på det enn en som er liten nok til å sitte i sekken nedover.

Vanskelig dette! Heldigvis er det en stund til det blir aktuelt. Jeg må vel si at jeg heller mot at en hund i mellomsjiktet vil passe meg bedre, og da er det også mer å velge i. Dvergschnauzere er en av de få mindre rasene som jeg føler er aktuelle, men jeg er mistenker som sagt at de blir for små. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Mona skrev:

Takk for svar :)

 

Jeg har vel tenkt at dvergen blir for liten/kortbeint til mitt bruk, men så har jeg jo i det siste møtt et par dvergschnauzer-eiere som bedyrer at hunden deres er med på milelange skiturer, og ikke trenger oppkjørte spor. Det har overrasket meg, for min hund er større/mer langbeint enn en dvergschnauser og strever med lange turer utenfor løypene. Dere bekrefter vel det jeg selv har tenkt - en hund i mellomstørrelse er et tryggere valg. Men i mellomstørrelse er det mange raser jeg kan tenke meg...

Cluet er vel at dvergen er såpass lett at den går oppå, med mindre snøen er løs. Men jeg går ikke på ski, så jeg skal ikke påstå hverken det ene eller det andre i så måte. @Trillian er vel mer i marka på vinteren enn meg, så hun vet dette bedre enn meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare si at det ikke bare er lengde på ben som er avgjørende i snø. Jeg har selv en tibetansk terrier som enkelt tar seg frem i snø fordi rasen har brede gode poter som sprer vekta godt. Han synker ikke gjennom før snøen begynner å bli råtten. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel mer snøen som er avgjørende for om man detter gjennom tenker jeg. Oscar kan ofte gå oppå snøen særlig litt isete trøndersnø, men i puddersnø på fjellet detter vel de fleste små hunder gjennom. Han klarer jo å holde følge, hoppene etter, men jeg går ikke så raske skiturer. 

Igjen; kommer liksom an på hvilket nivå/forhold du ser for deg. Jeg vil tippe du stort sett får med deg en dvergschnauzer på tur, men det går kanskje ikke rasende fort i alle forhold. Trenger absolutt ikke oppkjørte løyper, og i de aller fleste tilfeller går det bra; men i meterdyp puddersnø kan det gå litt langsomt ^_^

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går heller ikke så mye på ski med mine dvergschnauzere, men jeg går en del med truger. Hundene mine har ikke problemer med å følge meg i trugesporet, men jeg legger som regel ikke ut på trugetur før snøen har satt seg litt. Ikke fordi hundene ikke vil klare å følge på, men fordi jeg selv synes det blir for tungt - hehe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde aldri turt å ha hund i sekken på randonee tur. Stor sjangs for at den skader seg om man går på tryne. Min (vorsteh) lærte fort å holde seg unna stålkanter. Han er med på topptur uten problem. Ned klarer han ikke holde følge så ingen sjangs for at han kjøres over. De følger jo gjerne sporene våre, så med noen kortere pauser tar han meg igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, alle sammen!

På 17.7.2016 at 2:33 PM, Trillian skrev:

Det er vel mer snøen som er avgjørende for om man detter gjennom tenker jeg. Oscar kan ofte gå oppå snøen særlig litt isete trøndersnø, men i puddersnø på fjellet detter vel de fleste små hunder gjennom. Han klarer jo å holde følge, hoppene etter, men jeg går ikke så raske skiturer. 

Igjen; kommer liksom an på hvilket nivå/forhold du ser for deg. Jeg vil tippe du stort sett får med deg en dvergschnauzer på tur, men det går kanskje ikke rasende fort i alle forhold. Trenger absolutt ikke oppkjørte løyper, og i de aller fleste tilfeller går det bra; men i meterdyp puddersnø kan det gå litt langsomt ^_^

 

Det er vel nettopp snøtypen som er problemet her oppe...min hund kan også gå oppå relativt fast snø, men her er det ofte store snøfall med mye puddersnø. Jeg vil gjerne kunne ha med hunden ut på ski uten at den strever så mye.

På 18.7.2016 at 5:29 PM, Kaja skrev:

Hadde aldri turt å ha hund i sekken på randonee tur. Stor sjangs for at den skader seg om man går på tryne. Min (vorsteh) lærte fort å holde seg unna stålkanter. Han er med på topptur uten problem. Ned klarer han ikke holde følge så ingen sjangs for at han kjøres over. De følger jo gjerne sporene våre, så med noen kortere pauser tar han meg igjen.

Nei, jeg ser absolutt at det der er risikabelt. Nå er det randonee som er minst viktig for meg, lengre turer med vanlige fjellski gjør jeg mye oftere. Etter å ha snakket med andre dvergchnauzer-eiere i nabolaget har jeg vel slått fra meg en så liten hund, det er delte meninger om hvor godt de henger med på tur her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...