Gå til innhold
Hundesonen.no

Dvergschnauzer?


Anemone
 Share

Recommended Posts

Jeg funderer over rasevalg for neste hund (sikkert noen år til, da det ikke blir i Monas levetid). Hittil har jeg vært innom div spaniels, retrievere, husky, collie, mellompuddel ++ ( ja, jeg vet det er et sprik der :ahappy:). I det siste har jeg truffet flere dvergschnauzere på fjellet, og begynner å lure på om det kan være noe for meg.

Jeg er relativt aktiv - driver ikke med hundesport men liker fjellturer/toppturer, joggeturer og skiturer. Jeg ønsker meg en robust hund som kan gå dagevis i fjellet på sommeren, være med på toppturer (av og til krevende sommerstid), være med på skiturer på 2-3 mil (også utenfor oppkjørte spor, men da går vi ikke så langt), og gjerne like å jogge. Husky virker jo da som et relativt trygt valg, men: jeg er skeptisk til hund med veldig mye jakt, siden jeg beveger meg mye i saue/reinbeiteområder. Dessuten har jeg en drøm om toppturer med randoneeski, og da må man jo for det første slippe hunden, og for det andre risikere å skade den med stålkanter. Derfor har jeg begynt å leke med tanken på en relativt liten hund, som kan gå opp på fjellet vinterstid og sitte i sekken under nedkjøringene.

Jeg har fått inntrykk av at dvergschnauzerne er robuste små hunder, som takler mye mosjon, kommer seg greit fram i vanskelig terreng og som har en pels som passer godt til vinterturer (å ta med dekken/jervenhiet til pausene er ikke noe problem, det gjør jeg nå med Mona, men jeg ønsker ikke at hunden skal bli full av snøkladder i pelsen). Vil dere som har erfaring med rasen si dere enige, og tror dere en liten snuser kan passe til mitt bruk?

Turer er imidlertid bare en del av hverdagen, og det viktigste er jo at man har en hund man trives med ellers også. Jeg har nå en veldig mild og rolig hund, og det passer meg på mange måter godt. Men samtidig er hun i mykeste laget, lydredd, ukomfortabel med å være alene og altfor var for mitt humør. Neste gang ønsker jeg meg en hakket tøffere type, uten at jeg vil ha en sinna terrier ;) Kan noen fortelle mer om dvergschnauzerne med tanke på lynne (sta? Strie? Bjeffete? Ressursforvsvar? Lettlærte? Stressede?). Hvor mye pelsstell er det egentlig (jeg liker ikke pelsstell, så der er jeg muligens diskvalifisert)? Andre ting dere som kjenner rasen vil fortelle?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Bare en tanke når jeg leste om skiturer o.l: om du liker dvergen så kan kanskje mellomschanuzer være noe å se på også. Litt mer beinlengde. :) 

Utover det så har jeg ikke mye å legge til, kjent en mellom og han var en hyggelig kar. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sir meg enig med @JeanetteH, ønsker du en hund som skal brukes på skiturer i og utenfor løype kan det hende dvergen blir i det minste laget. Har selv ei lita mellomschnauzer tispe, hun klarer seg helt ok når vi går på til hytta og det ikke er laget skispor. Pelsen klumper seg en del i snø, så et superdekken er et must.

Jeg synes mellomschnauzeren har en perfekt størrelse, ikke for liten og ikke for stor. Allsidig og frisk rase. Lykke til med valg av rase ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Mona skrev:

 

Jeg har fått inntrykk av at dvergschnauzerne er robuste små hunder, som takler mye mosjon, kommer seg greit fram i vanskelig terreng og som har en pels som passer godt til vinterturer (å ta med dekken/jervenhiet til pausene er ikke noe problem, det gjør jeg nå med Mona, men jeg ønsker ikke at hunden skal bli full av snøkladder i pelsen). Vil dere som har erfaring med rasen si dere enige, og tror dere en liten snuser kan passe til mitt bruk?

Turer er imidlertid bare en del av hverdagen, og det viktigste er jo at man har en hund man trives med ellers også. Jeg har nå en veldig mild og rolig hund, og det passer meg på mange måter godt. Men samtidig er hun i mykeste laget, lydredd, ukomfortabel med å være alene og altfor var for mitt humør. Neste gang ønsker jeg meg en hakket tøffere type, uten at jeg vil ha en sinna terrier ;) Kan noen fortelle mer om dvergschnauzerne med tanke på lynne (sta? Strie? Bjeffete? Ressursforvsvar? Lettlærte? Stressede?). Hvor mye pelsstell er det egentlig (jeg liker ikke pelsstell, så der er jeg muligens diskvalifisert)? Andre ting dere som kjenner rasen vil fortelle?

 

Ja, de er robuste, kommer seg greit frem i terrenget, har værbestandig pels, og er med på det du skisserer uten problem. Mine er rolige inne, er med på alt av tur, og Audi er med på skiturer med min bror og fruen. Det er noen som ikke helt ser problemet med å bruke lydredde hunder i avl, så der må man være litt mer nøye. De kan ha noe jakt i seg, men om man trener inn en god innkalling fra de er små så er det sjelden et problem. De kan være sta, men ikke den striheten som kjennetegner mange av terrierne. De liker godt å jobbe, har en rå nese, men er kanskje ikke den hunden jeg ville valg om jeg ønsker en hund for pirkearbeid (selv om en del gjør det bra der også, og agility bruker å være populært). Lite stress, mine har ikke ressursforsvar så lenge ikke andre hunder prøver å ta maten mens de spiser, men de lager noe lyd om folk kommer eller hunder passerer utenfor hagen. 

Men ja, de krever pelsstell. De må nappes for å holde pelsen værbestandig, men det trenger ikke ta voldsomt med tid og ressurser om man har en hund med god pels. En halvtime til å rake ut underull i uka, så kommer man langt, og napp den lengste pelsen en gang i måneden så har hunden pels hele året. Har man mye beinhår på seg så kladder de i kram nysnø. De fleste av oss som stiller napper ikke beinhårene, og da blir det noe ull der, og det er i denne at det blir snøballer. Dersom man napper beina og holder dem forholdsvis korte så vil det hjelpe mye. Noen bruker også dress. I oppkjørte løyper er det sjelden et problem, men utenfor blir det verre. (Jeg skal prøve å lage en skidress til Audi, kan rapportere hvordan det går :lol: ). I dyp snø så faller de gjennom, og det er vanskelig å komme seg frem.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stiller meg bak det Line har sagt over. Tror absolutt en dvergschnauzer kan passe til ditt bruk (ville vært nøye med valg av oppdretter), jeg er selv aktiv på tur og har ennå ikke funnet en rute tassen min ikke kan være med på. Med en god oppdragelse er de skikkelig trivelige og robuste hunder. 

Oscar er generelt en uforferdet hund. Han er rolig og trygg, og de er lettlærte hvis du har en god relasjon med hunden. En dvergschnauzer kommer nødvendigvis med et behov for å please eier, og jeg har fått mye igjen for å bruke tid på å bygge opp et godt samarbeid mellom oss. Jeg synes det er noen litt mer sensitive dvergschaunzere i omløp, så velg en skikkelig oppdretter! Gjerne som MH-tester hundene sine og vil ha hunder med trøkk og tæl. 

Jeg holder beinhåra til min korte om vinteren og har lite problemer med snøkladder. Dersom du skal unngå kladder er det viktig å børste ut underull, da det er den som etter min erfaring lager klumper. Du burde nok være forberedt på en del pelsstell (ikke daglig, men et par ganger i mnd. ) Jeg har problemer med å se for meg en liten tass holde følge med deg ned puddersnø på rondaneeski ned fjellsidene altså, så hvis det er veldig viktig burde du oppgradere til en av de større variantene. Du kunne jo evnt. puttet tassen i ryggsekken da!

Hvis du vil lese mer om hva jeg finner på med min kan du jo sjekke bloggen

https://lillebartemann.wordpress.com/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :)

2 timer siden, JeanetteH skrev:

Bare en tanke når jeg leste om skiturer o.l: om du liker dvergen så kan kanskje mellomschanuzer være noe å se på også. Litt mer beinlengde. :)

Utover det så har jeg ikke mye å legge til, kjent en mellom og han var en hyggelig kar. 

 

1 time siden, CJA skrev:

Sir meg enig med @JeanetteH, ønsker du en hund som skal brukes på skiturer i og utenfor løype kan det hende dvergen blir i det minste laget. Har selv ei lita mellomschnauzer tispe, hun klarer seg helt ok når vi går på til hytta og det ikke er laget skispor. Pelsen klumper seg en del i snø, så et superdekken er et must.

Jeg synes mellomschnauzeren har en perfekt størrelse, ikke for liten og ikke for stor. Allsidig og frisk rase. Lykke til med valg av rase ?

Jeg har vel tenkt at dvergen blir for liten/kortbeint til mitt bruk, men så har jeg jo i det siste møtt et par dvergschnauzer-eiere som bedyrer at hunden deres er med på milelange skiturer, og ikke trenger oppkjørte spor. Det har overrasket meg, for min hund er større/mer langbeint enn en dvergschnauser og strever med lange turer utenfor løypene. Dere bekrefter vel det jeg selv har tenkt - en hund i mellomstørrelse er et tryggere valg. Men i mellomstørrelse er det mange raser jeg kan tenke meg...

1 time siden, Line skrev:

.*klipp*

I oppkjørte løyper er det sjelden et problem, men utenfor blir det verre. (Jeg skal prøve å lage en skidress til Audi, kan rapportere hvordan det går :lol: ). I dyp snø så faller de gjennom, og det er vanskelig å komme seg frem.

 

Det virker jo som herlige hunder :) Men som sagt over, det du skriver bekrefter vel mitt opprinnelige inntrykk - det er tryggere å velge en mer langbeint rase.

11 minutter siden, Trillian skrev:

*klipp*

Jeg har problemer med å se for meg en liten tass holde følge med deg ned puddersnø på rondaneeski ned fjellsidene altså, så hvis det er veldig viktig burde du oppgradere til en av de større variantene. Du kunne jo evnt. puttet tassen i ryggsekken da!

Hvis du vil lese mer om hva jeg finner på med min kan du jo sjekke bloggen

https://lillebartemann.wordpress.com/

Jeg skal se på bloggen :) Igjen, de virker som flotte hunder. 

Tanken var nettopp å ha hunden i sekken på vei ned - jeg liker ikke tanken på stålkanter, løpende hund og høy fart, så derfor tenker jeg at små hunder som kan sitte i sekken faktisk er ganske praktisk på  Randoneeski. Men "vanlige" turer med fjellski utenfor oppkjørte spor er viktigere enn randonee, så det veier tyngre å få en hund som kan være med på det enn en som er liten nok til å sitte i sekken nedover.

Vanskelig dette! Heldigvis er det en stund til det blir aktuelt. Jeg må vel si at jeg heller mot at en hund i mellomsjiktet vil passe meg bedre, og da er det også mer å velge i. Dvergschnauzere er en av de få mindre rasene som jeg føler er aktuelle, men jeg er mistenker som sagt at de blir for små. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Mona skrev:

Takk for svar :)

 

Jeg har vel tenkt at dvergen blir for liten/kortbeint til mitt bruk, men så har jeg jo i det siste møtt et par dvergschnauzer-eiere som bedyrer at hunden deres er med på milelange skiturer, og ikke trenger oppkjørte spor. Det har overrasket meg, for min hund er større/mer langbeint enn en dvergschnauser og strever med lange turer utenfor løypene. Dere bekrefter vel det jeg selv har tenkt - en hund i mellomstørrelse er et tryggere valg. Men i mellomstørrelse er det mange raser jeg kan tenke meg...

Cluet er vel at dvergen er såpass lett at den går oppå, med mindre snøen er løs. Men jeg går ikke på ski, så jeg skal ikke påstå hverken det ene eller det andre i så måte. @Trillian er vel mer i marka på vinteren enn meg, så hun vet dette bedre enn meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare si at det ikke bare er lengde på ben som er avgjørende i snø. Jeg har selv en tibetansk terrier som enkelt tar seg frem i snø fordi rasen har brede gode poter som sprer vekta godt. Han synker ikke gjennom før snøen begynner å bli råtten. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel mer snøen som er avgjørende for om man detter gjennom tenker jeg. Oscar kan ofte gå oppå snøen særlig litt isete trøndersnø, men i puddersnø på fjellet detter vel de fleste små hunder gjennom. Han klarer jo å holde følge, hoppene etter, men jeg går ikke så raske skiturer. 

Igjen; kommer liksom an på hvilket nivå/forhold du ser for deg. Jeg vil tippe du stort sett får med deg en dvergschnauzer på tur, men det går kanskje ikke rasende fort i alle forhold. Trenger absolutt ikke oppkjørte løyper, og i de aller fleste tilfeller går det bra; men i meterdyp puddersnø kan det gå litt langsomt ^_^

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går heller ikke så mye på ski med mine dvergschnauzere, men jeg går en del med truger. Hundene mine har ikke problemer med å følge meg i trugesporet, men jeg legger som regel ikke ut på trugetur før snøen har satt seg litt. Ikke fordi hundene ikke vil klare å følge på, men fordi jeg selv synes det blir for tungt - hehe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde aldri turt å ha hund i sekken på randonee tur. Stor sjangs for at den skader seg om man går på tryne. Min (vorsteh) lærte fort å holde seg unna stålkanter. Han er med på topptur uten problem. Ned klarer han ikke holde følge så ingen sjangs for at han kjøres over. De følger jo gjerne sporene våre, så med noen kortere pauser tar han meg igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, alle sammen!

På 17.7.2016 at 2:33 PM, Trillian skrev:

Det er vel mer snøen som er avgjørende for om man detter gjennom tenker jeg. Oscar kan ofte gå oppå snøen særlig litt isete trøndersnø, men i puddersnø på fjellet detter vel de fleste små hunder gjennom. Han klarer jo å holde følge, hoppene etter, men jeg går ikke så raske skiturer. 

Igjen; kommer liksom an på hvilket nivå/forhold du ser for deg. Jeg vil tippe du stort sett får med deg en dvergschnauzer på tur, men det går kanskje ikke rasende fort i alle forhold. Trenger absolutt ikke oppkjørte løyper, og i de aller fleste tilfeller går det bra; men i meterdyp puddersnø kan det gå litt langsomt ^_^

 

Det er vel nettopp snøtypen som er problemet her oppe...min hund kan også gå oppå relativt fast snø, men her er det ofte store snøfall med mye puddersnø. Jeg vil gjerne kunne ha med hunden ut på ski uten at den strever så mye.

På 18.7.2016 at 5:29 PM, Kaja skrev:

Hadde aldri turt å ha hund i sekken på randonee tur. Stor sjangs for at den skader seg om man går på tryne. Min (vorsteh) lærte fort å holde seg unna stålkanter. Han er med på topptur uten problem. Ned klarer han ikke holde følge så ingen sjangs for at han kjøres over. De følger jo gjerne sporene våre, så med noen kortere pauser tar han meg igjen.

Nei, jeg ser absolutt at det der er risikabelt. Nå er det randonee som er minst viktig for meg, lengre turer med vanlige fjellski gjør jeg mye oftere. Etter å ha snakket med andre dvergchnauzer-eiere i nabolaget har jeg vel slått fra meg en så liten hund, det er delte meninger om hvor godt de henger med på tur her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...