Gå til innhold
Hundesonen.no

Dvergschnauzer?


Anemone
 Share

Recommended Posts

Jeg funderer over rasevalg for neste hund (sikkert noen år til, da det ikke blir i Monas levetid). Hittil har jeg vært innom div spaniels, retrievere, husky, collie, mellompuddel ++ ( ja, jeg vet det er et sprik der :ahappy:). I det siste har jeg truffet flere dvergschnauzere på fjellet, og begynner å lure på om det kan være noe for meg.

Jeg er relativt aktiv - driver ikke med hundesport men liker fjellturer/toppturer, joggeturer og skiturer. Jeg ønsker meg en robust hund som kan gå dagevis i fjellet på sommeren, være med på toppturer (av og til krevende sommerstid), være med på skiturer på 2-3 mil (også utenfor oppkjørte spor, men da går vi ikke så langt), og gjerne like å jogge. Husky virker jo da som et relativt trygt valg, men: jeg er skeptisk til hund med veldig mye jakt, siden jeg beveger meg mye i saue/reinbeiteområder. Dessuten har jeg en drøm om toppturer med randoneeski, og da må man jo for det første slippe hunden, og for det andre risikere å skade den med stålkanter. Derfor har jeg begynt å leke med tanken på en relativt liten hund, som kan gå opp på fjellet vinterstid og sitte i sekken under nedkjøringene.

Jeg har fått inntrykk av at dvergschnauzerne er robuste små hunder, som takler mye mosjon, kommer seg greit fram i vanskelig terreng og som har en pels som passer godt til vinterturer (å ta med dekken/jervenhiet til pausene er ikke noe problem, det gjør jeg nå med Mona, men jeg ønsker ikke at hunden skal bli full av snøkladder i pelsen). Vil dere som har erfaring med rasen si dere enige, og tror dere en liten snuser kan passe til mitt bruk?

Turer er imidlertid bare en del av hverdagen, og det viktigste er jo at man har en hund man trives med ellers også. Jeg har nå en veldig mild og rolig hund, og det passer meg på mange måter godt. Men samtidig er hun i mykeste laget, lydredd, ukomfortabel med å være alene og altfor var for mitt humør. Neste gang ønsker jeg meg en hakket tøffere type, uten at jeg vil ha en sinna terrier ;) Kan noen fortelle mer om dvergschnauzerne med tanke på lynne (sta? Strie? Bjeffete? Ressursforvsvar? Lettlærte? Stressede?). Hvor mye pelsstell er det egentlig (jeg liker ikke pelsstell, så der er jeg muligens diskvalifisert)? Andre ting dere som kjenner rasen vil fortelle?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Bare en tanke når jeg leste om skiturer o.l: om du liker dvergen så kan kanskje mellomschanuzer være noe å se på også. Litt mer beinlengde. :) 

Utover det så har jeg ikke mye å legge til, kjent en mellom og han var en hyggelig kar. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sir meg enig med @JeanetteH, ønsker du en hund som skal brukes på skiturer i og utenfor løype kan det hende dvergen blir i det minste laget. Har selv ei lita mellomschnauzer tispe, hun klarer seg helt ok når vi går på til hytta og det ikke er laget skispor. Pelsen klumper seg en del i snø, så et superdekken er et must.

Jeg synes mellomschnauzeren har en perfekt størrelse, ikke for liten og ikke for stor. Allsidig og frisk rase. Lykke til med valg av rase ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Mona skrev:

 

Jeg har fått inntrykk av at dvergschnauzerne er robuste små hunder, som takler mye mosjon, kommer seg greit fram i vanskelig terreng og som har en pels som passer godt til vinterturer (å ta med dekken/jervenhiet til pausene er ikke noe problem, det gjør jeg nå med Mona, men jeg ønsker ikke at hunden skal bli full av snøkladder i pelsen). Vil dere som har erfaring med rasen si dere enige, og tror dere en liten snuser kan passe til mitt bruk?

Turer er imidlertid bare en del av hverdagen, og det viktigste er jo at man har en hund man trives med ellers også. Jeg har nå en veldig mild og rolig hund, og det passer meg på mange måter godt. Men samtidig er hun i mykeste laget, lydredd, ukomfortabel med å være alene og altfor var for mitt humør. Neste gang ønsker jeg meg en hakket tøffere type, uten at jeg vil ha en sinna terrier ;) Kan noen fortelle mer om dvergschnauzerne med tanke på lynne (sta? Strie? Bjeffete? Ressursforvsvar? Lettlærte? Stressede?). Hvor mye pelsstell er det egentlig (jeg liker ikke pelsstell, så der er jeg muligens diskvalifisert)? Andre ting dere som kjenner rasen vil fortelle?

 

Ja, de er robuste, kommer seg greit frem i terrenget, har værbestandig pels, og er med på det du skisserer uten problem. Mine er rolige inne, er med på alt av tur, og Audi er med på skiturer med min bror og fruen. Det er noen som ikke helt ser problemet med å bruke lydredde hunder i avl, så der må man være litt mer nøye. De kan ha noe jakt i seg, men om man trener inn en god innkalling fra de er små så er det sjelden et problem. De kan være sta, men ikke den striheten som kjennetegner mange av terrierne. De liker godt å jobbe, har en rå nese, men er kanskje ikke den hunden jeg ville valg om jeg ønsker en hund for pirkearbeid (selv om en del gjør det bra der også, og agility bruker å være populært). Lite stress, mine har ikke ressursforsvar så lenge ikke andre hunder prøver å ta maten mens de spiser, men de lager noe lyd om folk kommer eller hunder passerer utenfor hagen. 

Men ja, de krever pelsstell. De må nappes for å holde pelsen værbestandig, men det trenger ikke ta voldsomt med tid og ressurser om man har en hund med god pels. En halvtime til å rake ut underull i uka, så kommer man langt, og napp den lengste pelsen en gang i måneden så har hunden pels hele året. Har man mye beinhår på seg så kladder de i kram nysnø. De fleste av oss som stiller napper ikke beinhårene, og da blir det noe ull der, og det er i denne at det blir snøballer. Dersom man napper beina og holder dem forholdsvis korte så vil det hjelpe mye. Noen bruker også dress. I oppkjørte løyper er det sjelden et problem, men utenfor blir det verre. (Jeg skal prøve å lage en skidress til Audi, kan rapportere hvordan det går :lol: ). I dyp snø så faller de gjennom, og det er vanskelig å komme seg frem.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stiller meg bak det Line har sagt over. Tror absolutt en dvergschnauzer kan passe til ditt bruk (ville vært nøye med valg av oppdretter), jeg er selv aktiv på tur og har ennå ikke funnet en rute tassen min ikke kan være med på. Med en god oppdragelse er de skikkelig trivelige og robuste hunder. 

Oscar er generelt en uforferdet hund. Han er rolig og trygg, og de er lettlærte hvis du har en god relasjon med hunden. En dvergschnauzer kommer nødvendigvis med et behov for å please eier, og jeg har fått mye igjen for å bruke tid på å bygge opp et godt samarbeid mellom oss. Jeg synes det er noen litt mer sensitive dvergschaunzere i omløp, så velg en skikkelig oppdretter! Gjerne som MH-tester hundene sine og vil ha hunder med trøkk og tæl. 

Jeg holder beinhåra til min korte om vinteren og har lite problemer med snøkladder. Dersom du skal unngå kladder er det viktig å børste ut underull, da det er den som etter min erfaring lager klumper. Du burde nok være forberedt på en del pelsstell (ikke daglig, men et par ganger i mnd. ) Jeg har problemer med å se for meg en liten tass holde følge med deg ned puddersnø på rondaneeski ned fjellsidene altså, så hvis det er veldig viktig burde du oppgradere til en av de større variantene. Du kunne jo evnt. puttet tassen i ryggsekken da!

Hvis du vil lese mer om hva jeg finner på med min kan du jo sjekke bloggen

https://lillebartemann.wordpress.com/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :)

2 timer siden, JeanetteH skrev:

Bare en tanke når jeg leste om skiturer o.l: om du liker dvergen så kan kanskje mellomschanuzer være noe å se på også. Litt mer beinlengde. :)

Utover det så har jeg ikke mye å legge til, kjent en mellom og han var en hyggelig kar. 

 

1 time siden, CJA skrev:

Sir meg enig med @JeanetteH, ønsker du en hund som skal brukes på skiturer i og utenfor løype kan det hende dvergen blir i det minste laget. Har selv ei lita mellomschnauzer tispe, hun klarer seg helt ok når vi går på til hytta og det ikke er laget skispor. Pelsen klumper seg en del i snø, så et superdekken er et must.

Jeg synes mellomschnauzeren har en perfekt størrelse, ikke for liten og ikke for stor. Allsidig og frisk rase. Lykke til med valg av rase ?

Jeg har vel tenkt at dvergen blir for liten/kortbeint til mitt bruk, men så har jeg jo i det siste møtt et par dvergschnauzer-eiere som bedyrer at hunden deres er med på milelange skiturer, og ikke trenger oppkjørte spor. Det har overrasket meg, for min hund er større/mer langbeint enn en dvergschnauser og strever med lange turer utenfor løypene. Dere bekrefter vel det jeg selv har tenkt - en hund i mellomstørrelse er et tryggere valg. Men i mellomstørrelse er det mange raser jeg kan tenke meg...

1 time siden, Line skrev:

.*klipp*

I oppkjørte løyper er det sjelden et problem, men utenfor blir det verre. (Jeg skal prøve å lage en skidress til Audi, kan rapportere hvordan det går :lol: ). I dyp snø så faller de gjennom, og det er vanskelig å komme seg frem.

 

Det virker jo som herlige hunder :) Men som sagt over, det du skriver bekrefter vel mitt opprinnelige inntrykk - det er tryggere å velge en mer langbeint rase.

11 minutter siden, Trillian skrev:

*klipp*

Jeg har problemer med å se for meg en liten tass holde følge med deg ned puddersnø på rondaneeski ned fjellsidene altså, så hvis det er veldig viktig burde du oppgradere til en av de større variantene. Du kunne jo evnt. puttet tassen i ryggsekken da!

Hvis du vil lese mer om hva jeg finner på med min kan du jo sjekke bloggen

https://lillebartemann.wordpress.com/

Jeg skal se på bloggen :) Igjen, de virker som flotte hunder. 

Tanken var nettopp å ha hunden i sekken på vei ned - jeg liker ikke tanken på stålkanter, løpende hund og høy fart, så derfor tenker jeg at små hunder som kan sitte i sekken faktisk er ganske praktisk på  Randoneeski. Men "vanlige" turer med fjellski utenfor oppkjørte spor er viktigere enn randonee, så det veier tyngre å få en hund som kan være med på det enn en som er liten nok til å sitte i sekken nedover.

Vanskelig dette! Heldigvis er det en stund til det blir aktuelt. Jeg må vel si at jeg heller mot at en hund i mellomsjiktet vil passe meg bedre, og da er det også mer å velge i. Dvergschnauzere er en av de få mindre rasene som jeg føler er aktuelle, men jeg er mistenker som sagt at de blir for små. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Mona skrev:

Takk for svar :)

 

Jeg har vel tenkt at dvergen blir for liten/kortbeint til mitt bruk, men så har jeg jo i det siste møtt et par dvergschnauzer-eiere som bedyrer at hunden deres er med på milelange skiturer, og ikke trenger oppkjørte spor. Det har overrasket meg, for min hund er større/mer langbeint enn en dvergschnauser og strever med lange turer utenfor løypene. Dere bekrefter vel det jeg selv har tenkt - en hund i mellomstørrelse er et tryggere valg. Men i mellomstørrelse er det mange raser jeg kan tenke meg...

Cluet er vel at dvergen er såpass lett at den går oppå, med mindre snøen er løs. Men jeg går ikke på ski, så jeg skal ikke påstå hverken det ene eller det andre i så måte. @Trillian er vel mer i marka på vinteren enn meg, så hun vet dette bedre enn meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare si at det ikke bare er lengde på ben som er avgjørende i snø. Jeg har selv en tibetansk terrier som enkelt tar seg frem i snø fordi rasen har brede gode poter som sprer vekta godt. Han synker ikke gjennom før snøen begynner å bli råtten. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel mer snøen som er avgjørende for om man detter gjennom tenker jeg. Oscar kan ofte gå oppå snøen særlig litt isete trøndersnø, men i puddersnø på fjellet detter vel de fleste små hunder gjennom. Han klarer jo å holde følge, hoppene etter, men jeg går ikke så raske skiturer. 

Igjen; kommer liksom an på hvilket nivå/forhold du ser for deg. Jeg vil tippe du stort sett får med deg en dvergschnauzer på tur, men det går kanskje ikke rasende fort i alle forhold. Trenger absolutt ikke oppkjørte løyper, og i de aller fleste tilfeller går det bra; men i meterdyp puddersnø kan det gå litt langsomt ^_^

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går heller ikke så mye på ski med mine dvergschnauzere, men jeg går en del med truger. Hundene mine har ikke problemer med å følge meg i trugesporet, men jeg legger som regel ikke ut på trugetur før snøen har satt seg litt. Ikke fordi hundene ikke vil klare å følge på, men fordi jeg selv synes det blir for tungt - hehe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde aldri turt å ha hund i sekken på randonee tur. Stor sjangs for at den skader seg om man går på tryne. Min (vorsteh) lærte fort å holde seg unna stålkanter. Han er med på topptur uten problem. Ned klarer han ikke holde følge så ingen sjangs for at han kjøres over. De følger jo gjerne sporene våre, så med noen kortere pauser tar han meg igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, alle sammen!

På 17.7.2016 at 2:33 PM, Trillian skrev:

Det er vel mer snøen som er avgjørende for om man detter gjennom tenker jeg. Oscar kan ofte gå oppå snøen særlig litt isete trøndersnø, men i puddersnø på fjellet detter vel de fleste små hunder gjennom. Han klarer jo å holde følge, hoppene etter, men jeg går ikke så raske skiturer. 

Igjen; kommer liksom an på hvilket nivå/forhold du ser for deg. Jeg vil tippe du stort sett får med deg en dvergschnauzer på tur, men det går kanskje ikke rasende fort i alle forhold. Trenger absolutt ikke oppkjørte løyper, og i de aller fleste tilfeller går det bra; men i meterdyp puddersnø kan det gå litt langsomt ^_^

 

Det er vel nettopp snøtypen som er problemet her oppe...min hund kan også gå oppå relativt fast snø, men her er det ofte store snøfall med mye puddersnø. Jeg vil gjerne kunne ha med hunden ut på ski uten at den strever så mye.

På 18.7.2016 at 5:29 PM, Kaja skrev:

Hadde aldri turt å ha hund i sekken på randonee tur. Stor sjangs for at den skader seg om man går på tryne. Min (vorsteh) lærte fort å holde seg unna stålkanter. Han er med på topptur uten problem. Ned klarer han ikke holde følge så ingen sjangs for at han kjøres over. De følger jo gjerne sporene våre, så med noen kortere pauser tar han meg igjen.

Nei, jeg ser absolutt at det der er risikabelt. Nå er det randonee som er minst viktig for meg, lengre turer med vanlige fjellski gjør jeg mye oftere. Etter å ha snakket med andre dvergchnauzer-eiere i nabolaget har jeg vel slått fra meg en så liten hund, det er delte meninger om hvor godt de henger med på tur her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...